Skip to main content
Rektorbloggen
Rektorbloggen

UiB markerer Skeivt kulturår

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

 

Den 21. april 1972 ble straffelovens paragraf 213 opphevet, og med det var sex mellom menn ikke lenger ansett som kriminelt i det norske rettsvesenet. Dette var en av de store milepælene i den norske LHBT-bevegelsen sin kamp for rettferdighet og likeverd for alle. Denne kampen har vært lang, vanskelig, og urettferdig. Den har inkludert skikkelser som Kim Friele som med inspirerende politisk teft tok kampen om oppheving av paragraf 213 til Stortinget. Den har inkludert modige menn som Henki Hauge Karlsen, som ble den første i norsk offentlighet som stod frem som HIV-positiv etter han ble sparket fra jobben sin grunnet AIDS-frykt. Han tok kampen til Høyesterett og vant der knappe to måneder før han døde.

Kampen rommer også tunge historier om individ som ikke vant frem i sin egen livstid. Norge fikk sitt første studentersamfunn i 1813, og de valgte den lovende studenten Peter Munch Wang som sin første formann. Da det i 1814 kom ut at han var skeiv, måtte han avbryte studiene sine og rømme fra den norske hovedstaden. Med det gikk han inn i en rekke av talenter vi har gått glipp av fordi vi ikke har hatt rom for skeivhet.

I anledning 50-årsjubileumet til avkriminaliseringen av homofili i Norge, feirer vi året 2022 som Skeivt Kulturår, et initiativ fra Skeivt Arkiv, Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet. Universitetet i Bergen er stolte av å delta i denne feiringen, hvor vi løfter frem det skeive for å lære mer om mangfoldet og oss selv. Skeivt kulturår er en feiring og en markering – men det er også så mye mer enn det.

Det handler også om refleksjon. Skeivt kulturår er et år for å lære, lytte, og for å sammen vokse i mangfold. Å lære om skeivhet er viktig av flere årsaker. Det handler om frigjøring og toleranse. Vi ønsker alle å leve i et samfunn hvor menneskeverd er universelt, og hvor ingen diskrimineres. Kun slik kan vi oppleve og forstå det fulle spekteret av kulturelle uttrykk og erfaringer fellesskapet har å by på. Da Peter Munch Wang måtte trekke seg som Studentersamfundet sin første leder, var det åpenbart en urett mot han. Men mer

Historien om skeivhet i majoritetssamfunnet har ofte handlet om ekskludering, fortielse, og tabu. Det er ikke tilfeldig hvem og hva vi kollektivt velger å begrense, regulere og stigmatisere. Normer avslører mye om samfunnets underliggende verdisett. Når skeivhet så konsekvent er blitt regulert gjennom historien, er det åpenbart at en forståelse av både kultur og historie uten et skeivt blikk er mangelfullt.

Det å forstå oss selv gjennom et skeivt blikk er ikke bare av ren akademisk interesse: det er høyst dagsaktuelt.

En av de mest urovekkende utviklingene vi har sett internasjonalt de siste årene er tilbakekomsten av autoritære tendenser. Statsoverhoder og andre appellerer stadig til konformitet, strenge strukturer og utdaterte konvensjoner. Det er ingen tilfeldighet at skeivhet har blitt et brennpunkt i denne nye kulturkrigen.

Dette er synlig over hele verden. I Accra har de stengt et LHBT-senter etter trusler mot de ansatte. I Florida har de innført en såkalt «don’t say gay»-lov i skolesystemet. Og i Ungarn har de fjernet akkrediteringen til mastergraden i kjønnsstudier på the Central European University gjennom et politisk vedtak. Og skyteepisoden på utestedet London i Oslo i sommer er et ferskt minne.

Om vi ønsker å forstå samfunnet rundt oss og den nye kulturkrigen, så går ikke dette uten å forstå skeivhet. Universitetene har et selvsagt ansvar under Skeivt kulturår: kunnskapen vi forvalter former samfunnet. Dette gjør universitetene til samfunnsinstitusjoner. Lover, regler og holdninger preges av kunnskapen som ligger til grunn for dem. Og undertrykkelse kan ikke opprettholdes i lengden uten et legitimerende kunnskapsgrunnlag.

Selv om det er 50 år siden homofili ikke lengere ble regnet som kriminelt, er det kun 40 år siden det ikke lengere ble regnet som en diagnose. Om en kikket i den norske versjonen av diagnoseregisteret ICD-10 ville en frem til 2010 finne både «transvestitt» og «fetisjist» listet opp. Her ser vi at de fagkyndige miljøene snudde senere enn det politiske miljøet. Dette viser viktigheten av de akademiske miljøene i den skeive bevegelsen. Som universitet er det vår rolle å utfordre kunnskapen vi har arvet, og stadig videreutvikle den.

Det er nettopp det vi ønsker å gjøre på Universitetet i Bergen når vi deltar i markeringen av Skeivt kulturår.  Vi vil løfte den skeive kulturen. Vi vil ta det tøffe samtalene. Og vi vil lære mer om hvem vi egentlig er som et samfunn.

Årets Christiekonferanse hadde «skeiv identitet som politisk valuta» som tema, og akademikere og aktivister samlet seg i Universitetsaulaen. Fredag 3. juli åpnet vi utstillingen Skeive kulturår på Universitetsmuseet, og satte med det en av våre fremste formidlingsarenaer til verks for å utforske det skeive. Denne uken arrangeres det internasjonale forskningsseminaret Why Queer History Matters. Her løfter ledende forskere fra hele verden viktige problemstillinger rundt det skeive på tvers av fagdisipliner. Torsdag presenterer Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen utstillingen Decriminalizing History som en markering av mangfold.

Det viktig at det skeive får plass på universitetet, og jeg tror arbeidet med Skeivt kulturår vil sette gode spor også etter året er omme. Universitetet en viktig arena for debatt, samtale og refleksjon. Kvaliteten på denne arenaen heves når vi får med nye stemmer. Derfor håper jeg også at så mange som mulig vil bli med oss på markeringen av Skeivt kulturår gjennom hele året 2022.

For en oppdatert oversikt over hva som skjer kan du holde deg oppdatert på https://www.uib.no/skeivtkulturår

Rektoratet

Håp om et forbedret opptakssystem som styrker mangfold

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Et nasjonalt opptaksutvalg vurderer nå mulige endringer i opptakssystemet til høyere utdanning. Mange er kritiske til alderspoengene, og mener at de bør fjernes. Et godt og rettferdig opptakssystem er grunnleggende viktig for ungdomskullene, for hvordan videregående utdanning fungerer og ikke minst for fremtidens kompetente arbeidstakere.

Et opptakssystem bør være rettferdig, lett forståelig, effektivt, sørge for utvelgelse av riktige kandidater, og det må også legge til rette for et mangfold i studentmassen.

Karakterer fra videregående er kjernen i dagens opptakssystem, og slik bør det være. Det er en sammenheng mellom teoretiske ferdigheter og kunnskap og mestring av universitetsstudier. I tillegg til karakteruttellingen, kommer ekstrapoeng man kan sanke ved å velge realfag og fremmedspråk i videregående skole, poeng for folkehøyskole, militær- eller siviltjeneste, fagskole og høyere utdanning. Og så får man alderspoeng, i inntil fire år.

Opptaksutvalget skal levere sitt forslag i desember 2022, og har bedt om innspill.

Dagens system har flere utfordringer, og er selvsagt sterkt førende for adferden til ungdomskullene og de som søker seg inn til høyere utdanning i form av karakterpress og  strategisk poengsamling. Det er ikke nødvendigvis den klokeste bruken av samfunnsressurser eller av ungdomsårene å bruke årevis på å forbedre karakterer fra videregående, for å justere desimalene i poengsummen. Disse årene kunne heller ha vært brukt på bredere arbeidserfaringer og ny kunnskap. Samtidig er det viktig å holde muligheten åpne for elever som av ulike grunner ikke lykkes på videregående skole. Ikke alle modnes like raskt. Noen blomstrer litt senere. Ikke alle hverken bør eller kan bestemme seg for yrkesvalg som 17-åringer. Min generasjon hadde en annen inngang inn i høyere utdanning.

Dagens system skaper inflasjon i karakterene. Ambisiøse elever sanker taktisk flest mulig poeng på videregående for å kunne ha mange muligheter åpne. Det er rasjonelt og forståelig. Det betyr at de med høyest karaktersnitt ofte søker profesjonsutdanningene med høye krav. Kommer de ikke inn på førstevalget psykologi, går de gjerne til juss eller andre studieretninger hvor peongkravet er høyt. Det er skapt en kultur for å kassere inn poengene man har gjennom studievalg.

Samtidig er det slik at fire er en god karakter. Mange gode universitetsutdanninger og yrkesliv ligger åpne for ambisiøs ungdom som ikke bare har seksere. Det ligger et stort ansvar hos studierådgiverne i å synliggjøre de mange mulighetene som finnes i det brede spekteret av universitetsutdanninger.

Dagens opptakssystem er finstemt. Følgekonsekvensene av å fjerne ett element må vurderes. Fjerner vi alle alderspoengene uten å fjerne karaktervektingen, risikerer vi at karakterpresset øker, og det enorme karakterforbedringsregimet og bisnissen vil blomstre vilt videre. Private gymnaser tilbyr karaktergaranti for stive priser. Det koster mye å ta opp igjen karakterer, elever fra ressurssterke hjem har fordeler i skolesystemet, og disse fordelene forsterkes når mange av elevene må ut på et privat og ressurskrevende marked for å forbedre karakterene.

Om man kun fjerner alderspoengene, risikerer vi at de andre faktorene i opptakssystemet vektes opp.  Resultatet kan derfor bli en enda mindre mangfoldig studentmasse. Endringer i opptakssystemet bør legge til rette for å kunne utdanne kandidater som i større grad enn i dag representerer mangfoldet i det norske samfunnet. Det handler om kjønn, økonomi, etnisk bakgrunn og også alder.

Jeg er enig i at det bør kuttes i alderspoengene. Å redusere alderspoengene fra for eksempel fire til to år vil gi en dempende effekt. Jeg håper utvalget også vurderer å oppjustere poengene for et års høyere utdanning som i et kompetanseperspektiv kan være like fornuftig bruk av egne ressurser som å ta opp igjen fag fra videregående skole. Det ville gi større faglig bredde og ballast til studentene.

Rektoratet

EN SLAGS AKADEMISK ÅRSKAVALKADE

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Nå er det straks ferie og vi legger bak oss et akademisk år som også har vært preget av mange hendelser som vi har håndtert sammen.

Vi startet i august med nye dekaner og nytt rektorat, og nytt universitetsstyre, men først og fremst med nye studenter. Fadderuken ble fulgt med stor årvåkenhet siden pandemien ikke var over. Den resulterte i mye liv og aktivitet, også på kveldstid, men vi fikk ingen store smitteutbrudd. Velkomstuken var også en skikkelig dugnadsinnsats: For å gjøre vårt for å avverge at smitten skulle spre seg på barene i byen, satte vi opp partytelt på høyden. De første studieukene hadde vi mange hurtigstest-stasjoner på høyden, og vi rapporterte daglige testtall.

September kom med et nytt parlamentarisk flertall, og vi fikk en ny statsråd. Fra Senterpartiet. Det er femti år siden Senterpartiet hadde ministerposten for vår sektor, sist gang det skjedde satt Anton Skulberg ett år 1972-1973, så lenge Korvald-regjeringen varte. 

I oktober feiret vi 75-års-jubileet, som ble en anledning til å tenke gjennom vår rolle som Norges andre, nasjonale universitet. Dessverre var hverken den avgående eller den nye regjeringens statsbudsjettforslag gode for oss, og vi fikk nye kutt, men også fire nye «grønne» vitenskapelige stillinger, som ble fordelt på MN, Jus og HF.
Høsten bød også på åpning av Eitri – vår nye medisinske innovasjonsinkubator, og arbeidet med oppfølging av rapporten UiB FRAM – gjennom mange pilotprosjekter. Det er så bra å erfare at UiB FRAM, som er et unikt prosjekt nasjonalt, blir fulgt opp konkret og reelt på fakultetene.

En ny Covid-variant og nye restriksjoner kom i desember, med ny delvis nedstenging, og usikkerhet. Campus åpnet igjen 1. februar, og senere i måneden ble alle tiltak fjernet.
Jeg tror UiB var den raskeste av universitetene i å vende tilbake til fysisk undervisning. Betimelig nok velger årets Aarebrot-foreleser Lars Fr. H. Svendsen frihet som tema, og i begynnelsen av februar arrangerte vi den femte nasjonale SDG-konferansen, under tittelen «Ways of knowing, modes of living. Dialogues across a Fragmented Earth for the 2030 Agenda».

I februar åpnes karrieresenteret UiB Ferd. UiB er det første universitetet nasjonalt som lager et senter for å støtte og gi råd til de unge forskerne. Det skulle bare mangle, nesten en fjerdedel av UiBs ansatte er i rekrutteringsstillinger.
Vi lanserte også høstens originale nyvinning: nye små studieemner i digital forståelse, kunnskap og kompetanse til alle studenter på alle fagområder.

2022 er Skeivt kulturår: året som markerer at 50 år er gått siden avkriminaliseringen av homofili. UiB feirer med et sterkt program. Først gjennom Christie-konferansen, som i år tematiserte «Skeiv identitet som politisk valuta», så med en imponerende utstilling i Universitetsmuseet hvor hele bredden av fag bidrar (anbefales!). I august vil også Universitetsbiblioteket åpne en utstilling, og UIB blir vertskap for en fagkonferanse om skeiv historie. I Pride-paraden i Bergen var UiB blant de største organisasjonene som var representert, det ble en massiv markering. Nå henger regnbue-flagget igjen på Museplass i solidaritet og sorg over det forferdelige terrorangrepet i Oslo.

Hatlen-utvalget som foreslår endret finansieringsmodell av sektoren, og Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet presenterte sine rapporter i vår. Det ble en mulighet til å tenke gjennom vilkårene for formidling og ytringsfrihet, og finansieringssystemet vårt. Vi har også nylig spilt inn til høringen om nytt forslag til endringer i eksportkontrollforskriften og til opptaksutvalget, som skal gjennomgå kriteriene for opptak til høyere utdanning. Tusen takk for alle bidrag til høringene.

24. februar invaderte Russland Ukraina, og vi innstilte det meste av kunnskapssamarbeidet med Russland. Det ukrainske flagget heises på Museplass. UiB avholdt arrangement om forholdet mellom Russland og Ukraina, Grieg-akademiet arrangerte støttekonsert for Ukraina i aulaen. Verdien av fagene våre i møte med denne nye geopolitiske situasjonen blir tydelig. Russiskfagets og historiefagets nødvendighet blir åpenbare, og også kunnskapsberedskapen som forvaltes av et klassisk breddeuniversitet. Klimakrisen og forsyningskrisen flettes sammen. Verdien av å være et internasjonalt universitet trer også klarere fram. Det internasjonale styrker ikke bare forskningen, det ligger også en dyp kvalitet i å være et internasjonalt fellesskap i Bergen, det gir oss perspektivrikdom og mangfold.
På Museplass hadde vi jevnlige møter med russiske og ukrainske studenter. Det har gjort inntrykk å få bli kjent med de ukrainske studentene fra vi møtte dem da krigen var bare noen dager gammel, til de feiret nasjonaldagen sammen med oss ved å gå fremst i toget, og bar universitetsfanen. Det ble en strålende 17.-mai-feiring.
Våre ukrainske studenter fikk nasjonal oppmerksomhet, og de ble fort en ressurs for UiB. UiB samarbeider med kommunen og har arrangert informasjonsmøter for ukrainske flyktninger. UiB har fått tildelt hele 125 av de nye nasjonale studieplassene til flykninger. Mange ukrainere tar norsk- og engelskkurs allerede i sommer, flere vil bli UiB-studenter i høst. Jeg vil takke varmt alle som har bidratt i møte med denne krisen: internasjonalt senter, studieavdelingen, forskere som har formidlet, kolleger som har stilt på dugnad og studenter som har vist omsorg.

14. mars innvies det nye lektorsenteret som skal være det faglige og administrative møtestedet for lektorutdanningene. Universitetsledelsen inviterer også til flere innspillsmøter om den nye strategien, og vi etablerer en ny nettside om strategiarbeidet, og om de sentrale universitetspolitiske prosessene, for å gjøre det enklere å følge med, spille inn og delta.
Rektoratet har også besøkt alle instituttene og fakultetene i år. Kvaliteten, mangfoldet og styrkene som finnes bredt i alle fagområder imponerer. Det har vært svært lærerikt. Tusen takk for den gode mottakelsen, dialogen og informasjonen vi fikk! Den skal vi bruke godt.

I mai presenterte UiB en av hovedrapportene på UNESCOs World Higher Education konferanse i Barcelona. Rapporten drøfter universitetenes rolle i møte med bærekraftagendaen, og er skrevet under pandemien av en frittstående gruppe av forskere fra hele verden. UiB har sterke miljø som arbeider med kunstig intelligens i hele bredden. I april lanseres initiativet UIB AI, som skal koordinere og synliggjøre AI-relatert forskning og aktivitet ved institusjonen vår.

Lørdag 24. april var det strålende sol og folkefest på Marineholmen, og byen fikk anledning til å møte den store bredden av forskningsmiljøer på Matnat og den marine forskningsmiljøene i byen. UiB og Havforskningsinstituttet benyttet anledningen til å signere en ny samarbeidsavtale som skal styrke den marine kunnskapsutviklingen i Bergen. Samarbeidet er godt i gang med jevnlige møter.

I mai vinner Universitetsmuseet den europeiske prisen «The Portimão Museum Prize for Welcoming, Inclusion and Belonging” og CAMRIA – tverrfaglig forskningssenter på antibiotikaresistens åpnes.

89 studenter gikk om bort på Statsraad Lehmkuhl og startet UiB-kurset SDG200 til sjøs. 59 er fra UiB, og de kommer fra alle fakultetene våre, og fra 40 ulike studieprogram. De skal være om bord i fire måneder, og er slik med på en helt unik reise som vil sette dype spor. Jeg gleder meg til å høre erfaringene fra denne helt unike dannelsesreisen når de er på land igjen.

12. mai kaster Ola Borten Moe styret i Forskningsrådet, og setter inn et interimstyre til å gjennomgå økonomien. Konsekvensene av utfordringene i Forskningsrådet er tunge. Fripro stoppes for året 2023, og andre innsparingstiltak vil ramme UiB. I høst forventer vi at ansvarlige politikere vil sørge for at forskningen ikke skal rammes enda hardere. Det har ikke Norge råd til.

Mens vi ventet på revidert statsbudsjett, meldte statsråd Borten Moe at det ikke blir et medisinsk fakultet i Stavanger. Norge skal holde seg med fire medisinske fakulteter, og dermed kan vi arbeide videre med våre ambisjoner for medisinutdanningen under paraplyen Vestlandslegen, med Stavanger som selvsagt partner. Denne avgjørelsen betyr mye. Årevis med stor usikkerhet og diskusjoner om denne saken har gjort det vanskelig å investere og å planlegge videre.

I begynnelsen av juni feires Holbergprisen 2022 som går til Sheila Jasanoff for hennes forskning innen vitenskap- og teknologistudier. Vi feiret også åtte nye æresdoktorer.

Det er risikabelt å servere slike kavalkader, altfor mye blir utelatt. Jeg håper jeg tilgis for alle de hundrevis av utelatelsene, og for det overordnede perspektivet. Det aller viktigste er selvsagt arbeidet som gjøres hver dag, de tusenvis av forelesninger som er gitt, eksamenene, arbeidsgruppene, formidlingen, kandidatene som er uteksaminert, forskningen, prosjektene og publikasjonene, og tilretteleggingen, samarbeidet, hele limet i det flotte kunnskapssamfunnet vi utgjør. Om en drøy måned skal vi ønske nye studenter velkommen. Fadderuken er døpt om til Velkomstuken, og har et enda bredere fokus enn tidligere.

Vi har all grunn til å glede seg over hvordan vi har arbeidet oss gjennom dette akademiske året.

Takk for innsatsen! Jeg ønsker alle sammen en fantastisk nydelig sommerferie!
Ta fri!  God sommer!

Rektoratet

Framtidens geofag

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Teksten er skrevet sammen med professor Atle Rotevatn, instituttleder, Institutt for geovitenskap.

Under ytringsfrihetsdebatten i regi av Khrono 31. mars, da diskusjonen sveipet innom akademisk autonomi, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at Universitetet i Bergen hadde bestemt seg for å ikke lenger utdanne petroleumsgeologer.

Vi griper anledningen til å orientere litt om utdanningstilbudet ved Institutt for geovitenskap og UiB, som forsyner både energifeltet, samfunn og næringsliv med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk.

Geofagene har en lang historie ved UiB, og de har vært i konstant utvikling. Universitetet skal levere kompetanse til et samfunn der utfordringene og de kollektive kunnskapsbehovene er i stadig endring. På 1970-tallet, da oljealderen kom til landet, bygget UiB opp fagfeltene sedimentologi og strukturgeologi, i et faglandskap som ellers var preget av forskning og undervisning på det harde fjellet som utgjorde Norges fastlandsgeologi.

Denne tiden var en storstilt industriell omstilling, som også ga endrede behov for arbeidskraft, kompetanse og utdanning. UiB hadde også et fortrinn innen geofysikk, med et ledende seismologi- og geofysikkmiljø siden etableringen av jordskjelvstasjonen og den første seismografen ved Bergens Museum i 1905.

UiB påtok seg en stor del av ansvaret for at samfunnet skulle klare å møte de nye utfordringene, og i tiårene som har gått siden den gang har UiB utdannet eksperter innen geologi og geofysikk som har vært instrumentelle for utviklingen til norsk olje og gassindustri i 50 år.

I dagens situasjon står vi overfor en ny omstilling, og klimaendringene har gjort det nødvendig for hele samfunnet å tenke nytt, selvsagt gjelder det også utdanningsfeltet og i forskningen. Likevel ligger mange ting fast. Våre tilbud gir stadig en bred og solid utdanning innen geologi og geofysikk, og utstyrer kandidatene for en lang karriere i et samfunn i omstilling.

Omstillingen de siste årene har skapt en økende etterspørsel etter geofaglig kompetanse i et stadig bredere arbeidsmarked. Økt satsing på fornybar energi og karbonlagring, økt behov for kompetanse innen kartlegging og sikring mot geofarer og naturkatastrofer i et klima i endring, økt behov for utvinning av mineralressurser i det grønne skiftet, og økt fokus på avrenningsproblematikk og miljøgeologi, er alle faktorer som har bidratt til endringer i kompetansebehov og arbeidsmarkedet våre kandidater går til.

Geovitenskapelige utdanninger er en hjørnestein i det norske samfunnet, og en grunnpilar for Norges industrielle aktiviteter innen energi og naturressurser, og for vår beredskap mot endringer innen klima, miljø og naturfarer.

Som et ledd i vårt kontinuerlige utviklingsarbeid, er Institutt for geovitenskap vertsinstitutt for Norges eneste geofaglige Senter for Fremragende Utdanning: Centre for Integrated Earth Science Education (iEarth). iEarth er et nasjonalt utdanningskonsortium som søker å revolusjonere utdanning i geovitenskapene, med fem hovedområder: energi, miljø, klima, ressurser og geofarer.

Flere av våre forskningsmiljøer opererer i den internasjonale forskningsfronten. Det gjelder også innenfor geofaglige områder som er relevante for energifeltet, der UiB har ledende miljøer innen eksempelvis forståelsen av sedimentære bassenger, sedimentologi og strukturgeologi.

Dette er grunnleggende geofaglige disipliner, men som er av stor anvendt betydning for eksempel innen lagring av CO2 eller hydrogen, utvinning av geotermal energi, og fundamentering av infrastruktur for grønn energi som havvind, i tillegg til å være sentrale fagområder for petroleumsnæringen.

Det er jo ikke slik at vi har én geologi for olje og gass, og én for fornybar og karbonlagring. Det er den samme geologien i undergrunnen, de samme fysiske lovene og i stor grad de samme prosessene som skal forstås uavhengig om man vil utvinne olje eller lagre CO2 eller hydrogen.

Vårt oppdrag står fast – å tilby en forskningsbasert og bred utdanning innen geofagene som utstyrer våre kandidater til et arbeidsliv i kontinuerlig utvikling.

Fortsatt utdanner vi kandidater med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk som behøves i olje og gassindustrien, og som også utstyrer dem til å være med å skape den helt nødvendig store omstillingen de neste tiårene.

Det er industrien som må levere energiomstillingen med sin industrielle, økonomiske og teknologiske muskelkraft, myndighetene må legge til rette med politikk og insentiver, så skal vi levere solid fagkunnskap og frie forskningsmiljø både for behovene vi har i dag og de vi vil ha i morgen.

Dette er en lett omarbeidet versjon av teksten som ble publisert i Khrono. 7. april 2022.

Rektoratet, , ,

UiB er godt forberedt på å ta imot ukrainske studenter

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Norge forbereder seg på å ta imot mange tusen flyktninger fra Ukraina. Blant disse er det også mange unge studenter som ønsker å fortsette utdannelsen sin. Universitetet i Bergen gjør seg klar til å ta dem imot. Det er vårt samfunnsoppdrag, og vårt verdigrunnlag. Kunnskap har ingen grenser.

Kunnskapsdepartementet har meldt at de tildeler 1000 ferske studieplasser til utdanningsinstitusjonene, for fire år. UiB har meldt at vi ønsker minst 200 av disse plassene. De fleste studieemnene vi tilbyr på engelsk er på masternivå, men vi har også noen bachelor-emner på engelsk. I sommer vil det tilrettelegges for spesialtilbud til flyktninger som ønsker å komme raskt i gang med studiene. Det planlegges også nye kurs i norsk språk, kultur og samfunn for flyktninger som ønsker å starte studier på UiB. Disse vil tilbys både på sommeren og høsten.

UiB har god dialog med Bergen kommune om tiltak for tilrettelegging og integrering. De nye studentene skal bosettes, og det krever en god samordning med Sammen. Ukraina er blant Europas høyest utdannede befolkninger med godt over en million universitetsstudenter. UiB fått mange henvendelser fra ukrainsk ungdom som undersøker mulighetene for å kunne studere hos oss. Det er vanskelig å anslå hvor mange ukrainske studenter vi vil ha blant oss til høsten.

Bildene og rapportene fra Ukraina forferder oss daglig. I hele Europa stiller universitetene opp for å ta imot ukrainske studenter. UiB er godt skodd til å ta imot. Jeg vil takke alle kollegaene som gang på gang viser en formidabel evne til å snu seg rundt, solidarisk, når det behøves. Mange av UiBs ansatte gjør en stor formidlingsinnsats. UiB har kunnskapsberedskapen, og de humanistiske verdiene, historiekunnskapen og vi har den akademiske friheten.

Jeg har hatt flere møter og samtaler med våre ukrainske studenter. Jeg merker at deres tilstedeværelse på campus og denne sjokkerende krigen har gjort oss mer bevisst vår felles europeiske historie. Krigen har også fremkalt minner fra andre verdenskrig og vår egen okkupasjonshistorie. Vi har også studenter som har egne eller familiens flyktninghistorier, fra andre og ferskere konflikter og kriser, med seg i bagasjen. Bokhandlerne selger metervis av bøker om Ukraina og Russland, mediene leverer daglig analyser og artikler om den nære, urolige, øst-europeiske historien, og om blodige frihetskamper. Jeg har selv en liten bunke. Mot slutten av den kritikerroste Anarchy in UKR skriver ukraineren Serhij Zjadans om friheten:

Hva er det jeg vil frem til? Fra nå av er vi alle nødt til å snakke om viktige ting. Det vil si om abstrakte ting. Om ære og verdighet, om minne og solidaritet, om mot og storsinnethet. Og særlig om friheten. Og det er ønskelig at vi i den forbindelse ikke glemmer ansvarligheten. Tradisjonelt er det slik at det meste som blir sagt av oss, ikke blir hørt av noen som helst. Men skulle dette være et påskudd for ikke å ønske å si noe? Jeg er ikke så sikker på det. For vi snakker ikke så mye utfra en følelse av frihet som utfra en følelse for ansvar. Om ikke annet, så for dem som virkelig lytter.

Rektoratet

Arbeidet med ny UiB-strategi starter nå. Velkommen til innspillsmøte fredag 25. mars

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

 

UiBs nye strategi skal ikke skapes på Muséplass. Den skal skapes av og med UiBs ansatte og studenter, fra Haukeland til Dragefjellet. 

Vi har startet grunnlagsarbeidet med en ny strategi, et arbeid som skal pågå gjennom hele året, og som skal ende opp med et vedtak i universitetsstyret tidlig i 2023. Vår nåværende strategi «Kunnskap som former samfunnet» har vært et styringsdokument med ambisiøse mål for virksomheten vår, og den har gitt rammer for utviklingen av unviersitetet.
De siste årene har det norske universitets- og høgskolelandskapet endret seg: Fusjoner har gitt oss nye universiteter, og flere høyskoler arbeider mot universitetsstatus. Forventninger som stilles til universitetenes endrer seg i tråd med tiden og politikken vi lever i.
I tiåret som har gått har UiB blitt større, målt antall ansatte og studenter, og vi har blitt et yngre og enda mer internasjonalt universitet. Men vi har med oss en historie som både gir oss tilhørighet og trygghet. Det er en historie om diskusjon og meningsmangfold, et givende samspill med omverdenen, fri forskning og et ubendig forsvar av kunnskapens egenverdi. Universitetet er en samfunnsinstitusjon med et helt særegent oppdrag.
De grunnleggende verdiene skal være førende i vår nye strategi. Vi vil fortsatt røkte rommet for universitetspolitisk dialog og medvirkning. Vi vil fortsatt sikre trygg faglig ledelse og demokratisk innflytelse. Vi skal videreutvikle samhandlingen med andre aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er et nasjonalt og et internasjonalt universitet, og slik har vi også stor regional betydning.

Studentene som kommer til UiB, skal øves i kritisk tenkning og tilbys førsteklasses utdanning i en stor bredde av disipliner og fagområder.
Når den nåværende strategiperioden utløper, gir dette oss en mulighet til å reflektere i fellesskap rundt hva vi står for, hvilken rolle UiB skal spille og hvilke ambisjoner vi har.

Strategiarbeidet skal være kunnskapsbasert og analytisk. I løpet av våren besøker universitetsledelsen alle UiBs institutter for å få en dypere forståelse av fagmiljøenes behov. Rektoratet ønsker i kommende periode særlig å legge til rette for gode rammer for den faglige kjernevirksomheten.

Dette handler ikke bare om UiB sine interesser. UiB er et nasjonalt universitet. Hvis Norge skal lykkes som kunnskapsnasjon trenger vi noen universitet som kan levere høy internasjonal kvalitet i bredden av våre disipliner og representere en nasjonal kunnskapsberedskap. Klimakrisen, pandemien og nå krigen i Ukraina er en sterk påminnelse om hvilken kritisk viktig samfunnsrolle de forskninggsintensive breddeuniversitetene forvalter. 

I arbeidet med ny strategi ønsker vi innspill fra organisasjonen. Vi vil legge opp til en åpen prosess hvor det er gode muligheter til å gi innspill.
Første anledning blir på det åpne innspillsmøtet i auditorium 1 på Dragefjellet fredag 25. mars kl. 1215-1500.

Møtet er åpent for alle UiBs ansatte og studenter – jeg håper å se dere der.

Rektoratet

Vi står sammen med folket i Ukraina

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

 

Bildene og de nyhetsmeldingene som når oss i disse dager, er fryktelige. Mange uskyldige menneskeliv går tapt og mange andre blir drevet på flukt. Vi har også sett at universiteter blir truffet av rakettangrep – en manifestasjon av Russlands brudd på folkeretten og et direkte angrep på sivile. UiB slutter seg til regjeringen i å fordømme Russlands krigshandlinger på det sterkeste, og vi fordømmer Hviterusslands støtte til aggresjonen.

Russlands invasjon av Ukraina er sjokkerende brutal. For oss som et internasjonalt universitet er det umulig å være likegyldig. Vår solidaritet med det ukrainske folk er absolutt. Mer enn noen gang behøves den kunnskapsberedskapen et sterkt breddeuniversitet som Universitetet i Bergen besitter. Og som universitet har vi et spesielt ansvar for våre akademikerkollegaer og studenter i andre land, som enten drives på flukt eller trues på livet.

Denne uken har jeg hatt møter med ukrainske kolleger og studenter ­– og med våre russiske kolleger. Snart skal jeg også møte våre russiske studenter. Det er møter som gjør inntrykk. De får støtte gjennom bedriftshelsetjenesten, Sammen og Det internasjonale senteret. Det er vanskelig for oss som ikke har erfart det, å sette seg inn i hvordan det føles å være ung og frykte for familie og venner i hjemlandet, og ikke å vite når du kan reise tilbake, og til hva. Den samme uroen erfarer våre ukrainske kolleger, som også har slekt og venner under angrep. Tidlig i konflikten understreket vi at vår fordømmelse er rettet mot makthaverne og Putin, og ikke mot det russiske folk. Vi har mange russiske kolleger som har det vanskelig nå. Jeg ber alle om å være støttende i den vanskelige situasjonen de står i. Tusenvis av russiske forskere har signert et protestbrev mot krigen. Vi bør også følge med på den vanskelige situasjonen våre forskerkolleger i Russland nå står i.

Jeg vil takke alle kolleger som har delt sin kunnskap om Russland, folkerett og Ukraina disse dagene. De gjør en formidabel innsats. Flere bidro på temamøtet om Ukraina denne uken, og daglig bidrar de med kunnskapen sin i mediene. Vi kommer til å trenge dem mer i tiden som kommer.

UiB har opprettet en egen informasjonsside om krigen i Ukraina som oppdateres fortløpende. Den kommende tiden vil vi fortsette å vise vår støtte til Ukraina åpent og gjennom handlinger. UiB vil sende brev til samtlige russiske universiteter vi har samarbeid med, og informere om sanksjonene og oppfordre til å respektere akademisk frihet og ta avstand fra krigen. Som universitet bør vi forberede oss på å kunne ta imot ukrainske studenter og forskere i nær framtid. Vi vil bruke Scholars at Risk-programmet, og lignende program for å støtte forskere som behøver beskyttelse. Vi slutter oss til opprop mot krigen fra UHR og internasjonale nettverk. Fredag vedtok regjeringen å innføre sanksjoner og suspendering av forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland og Hviterussland. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-fryser-forsknings-og-utdanningssamarbeidet-med-russland/id2903021/ EU har startet sanksjoner mot russiske forskningsprosjekter. Også Forskningsrådet har suspendert avtaler med Russland. Samtidig understreker regjeringen at ikke all kontakt skal opphøre, og at alt forsker-til-forsker-samarbeid over landegrensene ikke må opphøre. Vi arbeider med en gjennomgang av våre avtaler og samarbeidet vårt, og skal drøfte konsekvensene av sanksjonene.

Det flagges med Ukrainas flagg på Museplass. Vi flagger for verdiene vi tror på, frihet og demokrati, og for Ukraina.

Rektoratet

UiB åpner karrieresenter for yngre forskere

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Forskeryrket er spennende og givende. Det som velger en slik karriere, brenner for faget. Men de fortjener også forutsigbarhet og gode rammer.

Oppmerksomheten som de siste årene har blitt rettet mot mulighetene og utfordringene knyttet til forskerkarrieren har vært viktig og betimelig.  Det gjelder også for UiB.

Ved vårt universitet er det nå ansatt ca. 700 doktorgradsstudenter, ca. 250 postdoktorer. I tillegg til disse rekrutteringsstillingene, teller vi i overkant av 200 forskere. En stor andel av disse står foran et spennende, men samtidig krevende karriereløp. De skal ta karrierevalg som har betydning for oss som kunnskapsinstitusjon, for fagfeltene de representerer, men ikke minst for dem selv. Skal de satse på en karriere i akademia, eller skal de velge et yrkesliv utenfor i privat eller offentlig sektor, eller i mange større organisasjonene som etterspør forskerkompetanse? Hva behøves for å lykkes i veien fram? Hva kan vi som institusjon bidra med? Det er et ansvar vi har som arbeidsgivere, men det er også et etisk imperativ for universitetet å forvalte den verdifulle kunnskapen til beste for samfunnet.

Det er en stor og internasjonal konkurranse om stillingene ved Universitetet i Bergen. Vårt ansvar for å arbeide for gode vilkår for de yngre forskerne blir understreket i årets tildelingsbrev fra regjeringen. Der presiseres det: Det er avgjørende å rekruttere, beholde og videreutvikle forskertalentene for å få mest mulig ut av ressursene vi investerer i høyere utdanning og forskning. Det må finnes forutsigbare rammer som gir gode muligheter for videre karriereutvikling. Regjeringen forventer at institusjonene arbeider målrettet for å sikre at prinsippene for karriereveiledning følges opp lokalt, at hele stillingsstrukturen benyttes ved tilsetting, og at postdoktorstillingen brukes i henhold til formålet. Videre understreker tildelingsbrevet at det må arbeide for bedre kjønnsbalanse og for å øke interessen for en forskerkarriere blant studenter ved norske institusjoner.

Kunnskapsdepartementet leverte i 2021 en Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, med tydelige anbefalinger for videre arbeid for å støtte opp om forskerkarrierene, og slik også sikre nasjonen sterk og fersk kunnskap. Året før, i 2020, siden vedtok vårt universitetsstyre en karrierepolitikk for yngre forskere ved UiB.  Et viktig kunnskapsgrunnlag finnes også i NIFUs Kartlegging av postdoktorstillingen, fra 2020.

Vi er godt kjent med at pandemien har vært krevende for doktorgradskandidatene og postdoktorene. Å arbeide innenfor tidsbegrensede rammer, å måtte omkalfatre planer på grunn av restriksjonene, de har hatt begrenset kontakt med det akademiske arbeidsmiljøet og samtidig skulle ta valg for videre karriere, har vært utfordrende for mange. Jeg er glad for at UiB er den første institusjonene nasjonalt som garanterte phd-stipendiatene to måneders tillegg i tiden utelukkende på grunn av pandemien.

Jeg er også glad for at UiB er den første institusjonen som etablerer et dedikert karrieresenter for yngre forskere, som en oppfølging av vår politikk for yngre forskere.

Karrieresenteret for yngre forskere – UiB Ferd, åpner 15. februar. Karrieresenteret skal støtte yngre forskere gjennom å tilby karrieresamtaler, kurs i akademiske og overførbare ferdigheter og tilby en nettportal med informasjon om relevant opplæring tilgjengelig på tvers av UiB.  Åpningsmarkeringen kan følges digitalt kl. 11-11:30 på denne lenken:

https://www.uib.no/ferd/151200/åpning-av-uib-ferd-karrieresenter

Det er mange som har bidratt med kompetanse til denne nyetableringen. Jeg oppfordrer sterkt de yngre forskerne til å bruke den. Et slikt nytt og viktig tilbud er avhengig av erfaring, tilbakemeldinger og etterspørsel for å utvikle seg videre.

God Ferd!

 

 

Rektoratet, , , ,

GODT NYTT ÅR!

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

2021 er straks historie.

Også dette året har pandemien preget oss. Vi har vent oss til beredskapsmeldingene, uforutsigbarheten, nye justeringer i tiltak og at planer må endres. Vi har blitt supertrente i å håndtere pandemien, og har fått en konstant, topptrigget fleksibilitet. Men selv om det kanskje er enklere på det praktiske plan nå, krever pandemien fortsatt enormt mye av mange. Samholdet, omstillingsevnen og den lange, seige innsatsen under pandemien vil i lang tid bli stående som eksempel på kvaliteten og lojaliteten til kjerneoppgavene som finnes på UiB. Den har vært en maraton i samhold og kreativt kvalitetsarbeid.

2021 sluttet slik vi startet det, med restriksjoner. Arrangementer, markeringer, julebord og konferanser ble avlyst eller utsatt. Slik var ikke høsten. Det var fantastisk å få studentene tilbake på campus i august, til velkomstseremonier, fadderuke med yrende liv, og også den helt nye Høyden-festivalen. I et par uker rapporterte UiB daglig til pressen de siste tallene fra selvtestingsstasjonene på campus. Det gikk bra. UIB fikk ingen store, ukontrollerte smitteutbrudd. I høst ble det undervist og arbeidet tilnærmet normalt.

Vi vet ikke hvordan neste semester blir, men campus blir åpen fra første arbeidsdag etter nyttår, og vi planlegger slik at det er mulig å gå over til fysisk undervisning så snart myndighetene tillater det. Å studere flere år på et stort breddeuniversitet som ligger midt i Norges fineste by, handler om mye mer enn pensum og digitale forelesninger: det handler om samtaler, nye venner, også faglig søken og nysgjerrighet på andre fagområder, studentlivet i byen og i studentforeningene. Det akademiske samfunnet trenger de fysiske møtene, konferansene, kaffekoppene, tilfeldige treff, og kreativt kritiske diskusjoner utenfor rammene de digitale møtene setter.

Men! ­– til tross for disse utfordringene går det veldig bra med UiB. I år fikk vi ansette flere studentmedarbeidere enn noen gang. Ved å være læringsassistent og hjelpe medstudenter med oppgaver, laboratorieaktivitet og ferdighetstrening, ved å lede seminargrupper og kollokviegrupper, får en student bedre læring selv. Ved å være mentor for medstudenter og jobbe med informasjonsarbeid, får en student bedre verktøy og står selv sterkere, og de får en sterkere CV. Studentmedarbeiderne og mentorene styrker UiB. Vi vil videreutvikle dette tiltaket.

De neste årene vil vi kunne høste av det digitale kompetanseløftet under pandemien. Det vil tjene klimaet, gjøre oss mer effektive, med varierte, smartere og fleksible arbeidsformer.

Studieprogresjonen har aldri vært bedre enn i 2021, tallet på disputaser er jevnt høyt, og vi har ennå ikke sett at forskningsproduksjonen har blitt svekket. Årets søknadstall viste at UiB er et svært attraktivt studiested, som også evner å fornye seg. Tre helt ferske studietilbud ­– ITØK, Lektorprogrammet i sosiologi og Kunstig intelligens – var på topp ti listen av det mest populære programmene i år.

I juni fikk vi vite at 7 av UiBs SFF-søknader er videre til neste runde. Flere av disse er tverrfaglige og har sterk medvirkning fra andre fakulteter. Vi må fortsatt vente noen måneder før vi får det endelige resultatet, men det er oppløftende at vi hevder oss så godt. Det leveres kontinuerlig forskningsresultater av høy kvalitet i bredden av fagmiljøene. I sommer kom rapporten og resultatene fra UiB FRAM, undersøkelsen av rammene for forskning ved UiB. Den viste at det fleste vitenskapelig ansatte erfarer at de har gode betingelser for å forske.

2021 var også et sterkt år for forskningsformidlingen, og for tilliten til forskning. I august lettet Statsraad Lehmkuhl anker for jordomseilingen One Ocean, som skal formidle kunnskap om havets tilstand med sterkt medvirkende UiB-forskere og studenter. De medisinske fagmiljøene som har arbeidet med pandemien har formidlet kontinuerlig, ikke bare de sikre forskningsresultatene, men også følgeforskningen, usikkerheten og metodikken. Den juridiske kompetansen har vært verdifull i den offentlige debatten om myndighetenes bruk av verktøy, filosofimiljøene har gitt etiske bidrag, og historikerne har minnet oss om at pandemier har skjedd før, listen kunne ha vært enda lenger. Det samme kan også sies om klimaforskernes nødvendige allestedsnærvær, (særlig etter COP26), de samfunnsfaglige miljøene som formidlet rundt Stortingsvalget, og et veldig bredt spekter av aktuelle og evigaktuelle temaer. Rett før jul kom nyheten om at en av våre instituttledere figurerer på en svært eksklusiv liste over verdens mest innflytelsesrike akademikere i sitt fagfelt. Og ofte er det UiB-forskerne selv som setter dagsorden, gjennom formidling av egen forskning. 2021 var også året da den akademiske ytringsfriheten har fått nasjonal oppmerksomhet. Et mangfold av frie og sterke meningsbrytninger skal kjennetegne Universitetet i Bergen.

2021 var også et valgår, både ved UiB og for Stortinget. I høst fikk UiB et nytt universitetsstyre, nye dekaner og fakultetsstyrer, og nytt rektorat. Robert Rastad tiltrådte som universitetsdirektør i januar. Rektorvalgkampen forløp over to hektiske måneder i vår, med mange digitale møter, og aktiv debatt om retningsvalg. Til tross for restriksjonene under pandemien, ble valgdeltakelsen god.

I valgplattformen vår fremhevet vi kjerneoppgavene. Vi ønsker å styrke kvaliteten i utdanningstilbudet og forskningen og fremme fagmiljøenes behov. Dette preget budsjettarbeidet. I høst har vi søkt å få oversikt over inngåtte budsjettmessige forpliktelser, og over iverksatte handlingsplaner. Vi ønsket å gi fakultetene et større handlingsrom, og kuttet derfor i sentrale strategiavsetninger og handlingsplanbudsjetter. Dessverre spilte ikke Statsbudsjettet på lag med oss, og UiB må samlet håndtere store kutt i budsjettet. Vi har ikke gitt opp håpet om at den misforståtte pensjonskuttet rettes opp, slik at vi kan få lettelser i det reviderte statsbudsjettet i mai.

I det siste styremøtet før sommeren ble organiseringen av lektorutdanningen vedtatt. UiB har nesten 1000 aktive lektorstudenter. UiBs lektorutdanning, som er tett koblet til disiplinfagene, gir en faglig styrke, men har medført et krevende logistisk puslespill. Vedtaket om en ny organisasjonsform, og et lektorsenter, vil styrke og gi en tydeligere UiB-profil til denne utdanningen.

I oktober feiret UiB 75 år. Kong Harald V kom, og gjestene som fylte Aulaen på jubileumsmarkeringen vitnet om UiBs betydning nasjonalt og regionalt. Jubileet ga oss anledning til å reflektere rundt institusjonens røtter, å se disse i samtidens lys og se framover. UiB er Vestlandets vitenskapelige og kulturelle nav – det er et enormt ansvar og en stolt arv å skjøtte for oss som arbeider her.

UiB er et nyskapende universitet. I november ble helseinkubatoren Eitri åpnet. Det er et samarbeid med VIS og Helse Bergen, og rommer 2450 kvadratmeter som skal fylles med studenter, forskere, industri og investorer fra Bergensregionen. 2021 var også oppstarten til det ambisiøse arealutviklingsprosjektet Nygårdshøyden Sør. Det inkluderer rehabilitering av Realfagbygget til et moderne og flerfaglig laboratoriebygg, og et moderne nybygg som skal bli et tyngdepunkt for UiBs IKT- og innovasjonsmiljøer. Den sørlige delen av Nygårdshøyden ligger strategisk mellom medieklyngen på Nedre Nygård og fag- og innovasjonsmiljøene på Marineholmen. Å bygge slik at byen inviteres og integreres tettere på de sterke realfagmiljøene, vil styrke kunnskapsbyen og fagenes innovasjonskraft.

I desember kom resultatene etter den nasjonale infrastrukturutlysningen. Den nasjonale infrastrukturen for bioinformatikk ELIXIR var blant søknadene som fikk verdifull støtte, det samme gjaldt mange andre infrastrukturer som våre fagmiljøer er en del av.

God infrastruktur handler ikke bare om apparater, men også om samlinger og registerdata. I 2021 ble Universitetsmuseet kåret til Årets Museum, fordi «det gjennom sin innovative og dristige formidling ønsker kommende generasjoner velkomne uten å bryte båndene til historien og tradisjonene». Det er en virkelig en velfortjent utmerkelse til signalbygget som har blitt en møte- og formidlingsarena for alle fagmiljøene på UiB.

UiB er en meningsfull arbeidsplass, og det er mye av den gode faglige aktiviteten som aldri blir feiret eller får de store overskriftene, men som likefullt har samfunnsmessig betydning i et langsiktig perspektiv og som gjør universitetet til en så viktig og grunnleggende samfunnsinstitusjon. Å forvalte kunnskapen, forske og sørge for utdanning til tusenvis av åpne, kreative og smarte studenter, er et stort ansvar vi forvalter i fellesskap.

Kanskje har ingen forstått UiBs historie mer mesterlig enn Erlend O. Nødtvedt i sin ode til UiBs 75 år, denne «gullgraverlandsby i nærheten av kunnskapens gullåre et sted i Det ville vesten», «UiB burde være obligatorisk».

Tusen takk til hver og en av dere for den enorme innsatsen dere legger ned. Takk for det gamle året. Jeg gleder meg til arbeidsuker ladet med mening, nye prosjekter og kunnskap i 2022.

Godt nytt år!

 

Rektoratet

Danske tilstander

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Hurdalsplattformen er bare noen uker gammel, og Ola Borten Moe er fortsatt en fersk minister. De har begge tatt opp prosesser fra forrige regjering, men med sin nye rød-grønne fortolkning. Det handler blant annet om livslang læring, og om tilgjengelige utdanninger. Høsten har også vært preget av diskusjoner rundt utvalget som skal revidere hvordan universitetene og høyskolene finansieres, akademisk ytringsfrihet og røktingen av norsk språk på universitetene. Det er lett å kjenne igjen Senterpartiets verdier i mye av dette, men også Arbeiderpartiet har fremhevet mer desentralisert utdanning i sitt partiprogram, med regionale studiesentre som skal tilgjengeliggjøre utdanning der folk bor. Reetableringen av Nesna som studiested er bare en del av dette.Nå venter vi på fortsettelsen.

Men kanskje er ikke debatten i Norge så unik. I Danmark har desentraliseringen av høyere utdanning vært gjenstand for en stor og omdiskutert reform i år. I sommer vedtok den danske regjering en udflydningsaftale, som omtales som et «voldsomt eksperiment» av kritikerne, og som har store konsekvenser universitetene i storbyene.  Disse må avgi studieplasser til lærestedene i distriktene, for å flytte studier ut av de største byene og slik sørge for at regionene styrkes. De store danske universitetene presenterer nå planer for hvilke studieplasser de skal avgi og som skal kuttes, opp til 10 %. For breddeuniversitetene som årelates er dette tøft, og kritikken har også vært sterk. Mange hevder at utdanningene i distriktene blir mindre attraktive, at de vil streve med å skape en høy faglig kvalitet og at demografien ikke er hensyntatt. Planen opererer med et regionalt taksameter og en 2030-målsetning om høyere opptak utenfor storbyene. Det er særlig velferd- og helsesektoren som skal sikres et mer desentralisert utdanningstilbud, og det er stort sett profesjonsutdannelser som skal etableres i distriktene. De danske universitetene har arbeidet intenst med denne regionaliseringsplanen i høst for å planlegge både nedskjæring og utflytting av egne studieplasser.

Danmark er ikke Norge. Universitetene i Norge er mange og de er spredt, og finansieringen av sektoren er også annerledes. Men den danske reformen vitner likevel om en politisk trend og vilje som handler om tilgjengelighet og behov for å sikre utdanningstilbud og livskraftige regioner.

Universitetene har fått mye politisk reform-oppmerksomhet de siste årene. For noen år siden var hele sektoren vår gjennom en strukturreform (2015-2016). Mange universiteter og høyskoler ble sammenslått. NTNU ble Norges største universitet, takket være innfasing av Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. UiB gjorde et bevisst valg den gang da. Vi var blant de få universitetene som valgte å ikke søke fusjon med andre, men heller bevare og styrke egenarten som et sterkt forskningsuniversitet med disiplinutdanninger i bredden. Når vi fusjonerte med KHiB (Bergen Kunsthøgskole), så var det fordi denne institusjonen styrket faglig bredde og kvalitet i vår kunstfaglige miljø.

Det blir viktig å følge regjeringens arbeid for desentralisert utdanning. Vi skal bidra på vårt vis, også med livslang læring. Men vi har lært mye av covid, og i sitt arbeid med tilgjengeliggjøring av utdanningene, synes jeg regjeringen underkommuniserer betydningen av digitalisering. Men først og fremst skal vi være god der vi er gode. Klok arbeidsdeling og samarbeid med andre institusjoner blir viktigere enn før. Vi heier på HVL som med sine fem campuser fyller en viktig regional rolle på Vestlandet. Norge trenger et mangfoldig utdanningstilbud. Alle skal ikke gjøre det samme og fylle det samme samfunnsoppdraget.

Rektoratet