Skip to main content

von der Leyen nominerer ny kommisjonær for innovasjon og utdanning…og forskning

Carlos Moedas taler til de nordiske universitetene – samtidig som Ursula von der Leyens nye kommisjonærer annonseres.
Foto: Dag Rune Olsen

EU-kommisjonens påtroppende leder Ursula von der Leien presenterte tirsdag denne uken sine nye kommisjonærer på en pressekonferanse i Brussel. Mens denne pågikk holdt avgående kommisjonær for forskning og innovasjon, Carlos Moedas, tale til nordiske universitetsleder. Forventningen til hans arvtaker har vært høye og ryktene om hvem som skulle overta rollen tilsvarende mange. Det skal sies at det skapte en del usikkerhet og undring blant de nordiske universitetsrektorene da det viste seg at ingen av de nye, foreslåtte kommisjonærene hadde fått «forskning» med i sin tittel. Var dette et illevarslende signal fra kommisjonens påtroppende leder?

Mariya Gabriel blir ny kommisjonær for Innovasjon og Ungdom. I tillegg har hun også ansvar for forskning. Kommisjonsleder von der Leyen skriver i sitt oppdragsbrev til den nye kommisjonæren at hun innen forskning, utdanning og innovasjon skal blant annet:

  • Ferdigstille EUs neste forskningsprogram, Horisont Europa, og implementere programmet.
  • Sikre disruptiv forskning og nyskapende innovasjon.
  • Sørge for at forskning, politikkutforming og økonomiske prioriteringer går hånd i hånd.
  • Tredoble Erasmus Pluss-programmet i det kommende budsjettet.
  • Arbeide for eksellens og samarbeid innen nyskapningen «European Universities».
  • Utarbeide en handlingsplan for digitalisering i utdanning.
  • Se til bedre utnyttelse av EUs utvekslingsprogrammer.

EUs viktigste instrument i å utvikle forskning i Europa er rammeprogrammene. At von der Leyen pålegger sin nye kommisjonær å sette fart i utarbeidelsen av det nye rammeprogrammet «Horisont Europa», er en tydelig forpliktelse til fortsatt satsning på forskning. Noe annet ville for øvrig vært eksepsjonelt. Det interessante i Gabriels oppdrag er de klare ambisjonene og forventningene til nyskapningen «European Universities», hvor Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen er med i hver sin allianse. Universitetet i Oslo planlegger en søknad for neste fase av dette programmet. Også NTNU ser på mulighetene for deltakelse i slik allianse. For oss som inngår i et slikt forpliktende samarbeid om utdanning og med ambisjoner om tettere integrasjon, er dette gode signaler.

Når von der Leyen samler forskning, utdanning og innovasjon under en og samme kommisjonær så bidrar det til at barrierene mellom forskning og utdanning bygges ned. Det er en god ting for universiteter som er av den oppfatning at solid forskning også skal underbygge utdanning av høy kvalitet. Kommisjonær Gabriel vil imidlertid også få andre oppgaver. Faren er at forskning vil få mindre oppmerksomhet enn under Carlos Moedas.

De nye kommisjonærene og deres porteføljer ble annonsert midt under Carlos Moedas tale til de nordiske universitetsrektorene. Han fikk naturligvis spørsmål om dette var en endring i prioritering i forhold til den nå avtroppende kommisjonen. Profesjonelt nok avstod han fra å kommentere von der Leyens prioriteringer og inndeling av porteføljer. Men han var krystallklar på at med Gabriel som kommisjonær for både forskning og utdanning får vi både en erfaren og dedikert politiker med stor gjennomslagskraft.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Universitetsnettverk sikrer utvekslingsstudenter fra BREXIT

Foto: Colourbox.com

BREXIT påvirker også norske studenter som vurderer å dra på utenlandsopphold. Statsråd Iselin Nybø gjorde dette tydelig i sin advarsel mot å søke seg til Storbritannia, ettersom usikkerheten er stor for Erasmus-programmet.

UiB er medlemmer i universitetsnettverket Coimbra Group. Vi stiller oss bak deres nylige uttalelse om å mobilisere utvekslingsnettverket for å vedlikeholde student- og ansattmobilitet med Storbritannia hvis Erasmus svikter. Gjennom våre veletablerte universitetsnettverk jobber vi for å vedlikeholde kunnskapsflyten på tvers av landegrenser.

Les uttalelsen her: Coimbra Group Statement on BREXIT

Rektors julehilsen – Rector’s season’s greetings

Kjære studenter, medarbeidere og alumner.

(For english: https://www.uib.no/en/foremployees/123036/christmas-greetings-students-staff-and-uib-alumni)

Vi er ved enden av nok et rikholdig år.

I 2018 har vi virkelig markert oss internasjonalt. UiB er tilstede på mange arenaer, og det er tydelig at vår kompetanse påvirker verden.

En av disse forbindelsene har fått ekstra medieoppmerksomhet i år, nemlig våre forsknings- og utvekslingssamarbeid med kinesiske miljøer. Vi ønsker den kritiske debatten velkommen, samtidig er jeg godt fornøyd med vår økte kontakt og de enorme mulighetene dette medfører for å utvikle gode forsknings- og utvekslingssamarbeid.

UiB har også figurert i media i mange andre saker, men én var langt synligere enn resten. I høst leste vi om våre arkeologer ved Centre for Early Human Behaviour (SapeinCE), og deres banebrytende funn. De fant en stein med verdens eldste tegning, og nyheten spredte seg verden over. I fjor ble prof. Christoffer Henshilwood og hans team ved senteret tildelt status som senter for fremragende forskning. Årets funn illustrerer svært godt hvordan våre fremragende forskere utvider kunnskaps- og forskningshorisonten.

UiB er først ute på flere områder, og i år var vi det første universitetet som lanserte en humaniorastrategi. Denne følger opp Stortingsmeldingen om humaniora. De siste internasjonale rankingene viser at våre humanioraforskere faktisk ligger på sjetteplass i hele verden for mest sitert forskning. Da skulle det bare mangle at vi er frempå i vårt strategiske arbeid.

At vårt strategiske arbeid bærer frukt ble vi vitne til i Barcelona. Der holdes konferansen Gartner Symposium/ITxpo for mer enn 7000 europeiske IT-topper og andre europeiske ledere. Og UiB ble trukket frem som et eksempel på hvordan man kan nærme seg en full digitalisering av eksamener. En fjær i hatten for digitaliseringsstrategien vår, DigUiB-programmet, og for alle som har jobbet for å innføre dette.

Vårt grundige digitaliseringsarbeid er òg synlig i årets mange viktige tildelinger til UiB-prosjekter. For eksempel fikk vi nå helt på tampen av året gledelig beskjed om to av fire innvilgede søknader til DIKUs prosjekter for digitalisering.

Også andre markante lanseringer fra fjoråret er i full sving i år. Vårt nyeste fakultet for kunst, musikk og design, er et godt eksempel på dette. I år ble UiB det første norske universitetet med ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi ser også at mange spennende tverrfaglige samarbeid er i emning. For eksempel arbeides det mellom designere og medisinere, blant annet for å møte helseutfordringer som demens.

Medieklyngen vår, Media City Bergen, er et annet godt eksempel på synergier som har fortsatt fra etableringen i fjor. Medieklyngen får mye ros, og internasjonalt ser man til Bergen. I år har vi også åpnet et nytt senter for gravejournalistikk, som jeg er spent på å høre mer fra i fremtiden.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen oppsummerte kunnskapsklyngene våre på en fin måte, da han sa: «Dere har her i Bergen vist frem hvordan vi skal gjøre det som land.» Det er bare å fortsette å se mot vest, for vi vil vise dette i årene som kommer også.

Beveger vi oss enda lengre vest, nærmere bestemt over dammen og til Florida, kunne man være vitne til et lysende eksempel på UiBs forskning. Lyset kom naturligvis fra SpaceX rakettmotorene som var på vei opp i rommet, med UiB-forskning om bord. Birkelandssenteret ved UiB har utviklet instrumentet som skal måle atmosfæriske gammaglimt fra lyn, en del av ASIM-prosjektet. Nok et eksempel på strålende resultater fra arbeidet hos våre miljøer for fremragende forskning.

Men året har ikke bare vært gladsaker, for i høst mottok vi også den verst tenkelige beskjeden for et universitet. Det var med stor sorg at vi mottok meldingen om den tragiske bilulykken i Sør-Afrika som kostet en av våre studenter livet. Våre varmeste tanker går til de pårørende.

Dere studenter er det viktigste vi har, og det er av stor betydning for oss at dere har det bra ved UiB. I år kom Studentenes helse, og trivselsundersøkelse. Den viste dessverre at mange studenter i Norge opplever ensomhet. Men den viste også at de aller fleste studentene er svært tilfredse med studiebyen Bergen og med universitetet. På dette gode grunnlaget må vi må vi jobbe videre for å inkludere hverandre og møte utfordringer som ensomhet.

Også fikk vi nylig melding fra Helsedirektoratet om at vi får midler til arbeid med mentorordning ved bruk av seminarledere og viderekomne studenter. Dette er et samarbeid med studentsamskipnaden, og det kommer til å bli et viktig bidrag for studentene våre.

2018 har vært et strålende år for samarbeid med våre studenter. Vi har hatt stor nytte av studentdemokratiets innspill og vurderinger. Også ser vi at studentene våre er å finne i kulissene for mange av de spennende arrangementene her i byen. For eksempel står UiBs studenter bak konferanse-suksessene «Vi må snakke om fremtiden» og «Bergen International Student Conference». Klima- og samfunnsdebatten står stadig på agendaen.

At studentene er opptatt av klima og samfunn har vært tydelig også på andre arenaer. For de var viktige for vår første nasjonale bærekraftkonferanse. Denne har vært noe av det aller mest betydelige for UiB i år. Vi har dessuten tatt rollen som nasjonalt ledende universitet for bærekraft i vår sektor. Mange fikk nok også med seg at UiB er blitt offisielt knutepunkt for bærekraftsmål 14 (SDG14), Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonen United Nations Academic Impact. Det er bare 16 andre universitet i verden som har fått slike roller, og vi er svært kry over våre havmiljøer.

Året har inneholdt mange ulike hendelser. Enten de har vært positive eller negative er dette noe vi takler sammen. Studenter og ansatte. Sammen forvalter vi en kunnskap definert av sin kvalitet. Det er med denne at vi utdanner, forsker, utvikler og skaper. Slik oppfyller vi også vårt samfunnsmandat, og dette vil jeg takke dere alle for. I år som alle tidligere år.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle god jul, og et godt nytt år!

Dag Rune Olsen
Rektor

Store norske leksikon blir stadig viktigere

I dag ble vi invitert til Store norske leksikons (SNL) julemarkering. SNL bidrar til en helt unik kvalitetssikret kunnskapsformidling. Tidligere har man bare kunne drømme om en slik tilgang på kunnskap, og i tider med både «fake news» og «alternative facts» blir SNL stadig viktigere. I så måte er det gledelig å kunne gratulerer med rekorden på 2,4 millioner unike brukere.

Rektor Dag Rune Olsen grep dessuten sjansen til et lite intervjue med redaktør og UiB-alumn Stig Arild Pettersen.

Vi vil også anbefale å lese Stig Arilds blogg om betydningen av SNL i en tid hvor det står dårlig til med svært mange andre lands leksika: https://lillenorske.no/2018/03/the-encyclopedias-strike-back/ SNL har fått rosende oppmerksomhet fra Europaparlamentet og Universitetet i Bergen er ekstra stolte som medeiere.

Vi tilbyr gratis utdanning, men det er langt fra gratis å være student

Det er ikke mange røde vikingskip igjen av studielånet etter husleia er betalt.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Politisk kommentator i Dagbladet, Ola Magnussen Rydje skrev forrige uke om den «forbanna salderingsposten». Han vet hva han snakker om, Rydje, som tidligere leder av interesseorganisasjonen for «salderingsposten» – Norsk Studentorganisasjon (NSO).  Grunnen til forbannelsen og at arge studenter planlegger å ta til gatene den 29. november er regjeringens forslag om å endre grunnlaget for konvertering av utdanningsstøtten fra lån til stipend. Inntil 40% av utdanningsstøtten kan i dag omgjøres til stipend ved avsluttet utdanning. Regjeringen foreslår at 15% av dette først konverteres ved oppnådd grad.  Studenter som avslutter sine studier, men uten å fullføre en grad vil da stå igjen med en større låneandel enn i dag.

Omleggingen er tenkt å motivere flere til å fullføre og avslutte studiene med en oppnådd grad. Du skal lete lenge etter universitetsledere som ikke gir sin tilslutning til ambisjonene om redusert frafall, økt gjennomføring og avlegging av grader, og helst på normert tid. Spørsmålet er likevel om nye økonomiske insentiver er virkemiddelet vi lenge har lett etter. Prorektor og økonomiprofessor Linda Nøstbakken ved NHH sier til Dagens Næringsliv  at hun tror økonomisk insentiv vil virke. Universitets- og høgskolerådet har derimot tatt studentenes siden i saken.

I Norge er det rimelig tverrpolitisk enighet om at høyere utdanning skal være gratis tilgjengelig for alle og at institusjonene derfor ikke kan ta skolepenger. Utdanning av befolkningen er en investering med svært god og høy avkastning og en forutsetning for blant annet statsministerens uttalte ambisjon om en kunnskapsbasert økonomi. Selv om vi ikke har skolepenger i Norge, betyr det på ingen måte at det er gratis å studere. Boutgifter på 50-60 000,- i året er ikke uvanlig for dagens studenter. Leier du på boligmarkedet i Bergen er gjennomsnittet for ett-roms nærmere 71 000,- og i Oslo ligger det like under 98 000,-. Da jeg selv studerte på 80-tallet nøt jeg godt av en sentralt beliggende hybelleilighet til en tidel av dagens årlige kostnader. Selv om studielånet har vokst noenlunde i tråd med konsumprisindeksen, er realiteten at studenter har langt mindre penger å kjøpe for når det meste går til husleie.

For hvert studieår løper kostandene og selv med dagens konverteringsordning skal altså minst 60% tilbakebetales. Og det gjerne samtidig som du tar opp ditt første boliglån, og muligens stifter du familie som heller ikke akkurat er gratis. Det koster å studere i Norge, selv uten skolepenger, og det er allerede solide økonomiske insentiver for å fullføre på normert tid med en grad på innerlomma. Det billigste lånet er tross alt det du ikke tar.

Det finnes alt mer enn bare økonomiske insentiver for at studenter skal avslutte med en avlagt grad. Med Kristin Clemet kom kvalitetsreformen med tettere oppfølging av studentene, mer organisert undervisning og fastere studieløp mot bachelor- og mastergrader. Reformen møtte motstand i akademia. Paradoksalt nok har vi fortsatt å spisse og snevre våre bachelor- og masterstudier langt utover det daværende statsråd Clemet nok hadde sett for seg. Resultatet av vår egen politikk er mindre valgfrihet og fleksibilitet. For studenter som er usikre på om språk, filosofi, økonomi eller informatikk er det rette, kan dette bety flere kurs som ikke lar seg innpasse i et strengt programmert studieløp mot en grad. At det virker demotiverende er lett å forstå. Frafall blir i verste fall resultatet. Også arbeidsmarkedet etterspør flerfaglig kompetanse hos studentene våre. Ønsker man innovasjon er det mer ettertraktet med en sammensatt arbeidsgruppe, hvor arbeidstakerne har variert bakgrunn. Vi må våge å spørre oss selv om vi ikke har laget så rigide studieløp at det verken tjener arbeidslivet eller den enkelte student sine interesser.

Rydje mimrer, på tross av sine unge alder, tilbake til studentopprøret i 1993 med slagordet «Hernes må fjernes!». Studentene fikk gjennomslag for økt stipendandel, men som Rydje påpeker så gikk det jevnt over nedover etterpå. Kanskje er det derfor Studentparlamentet ved UiT ikke planlegger å ta til gatene i «Nordens Paris», men snarere ønsker seg dialog med myndighetene.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

VLOG #4 Arven etter Aarebrot – Forskningsformidling

Hvordan kan vi bli enda bedre på formidling av forskning?
Jens Kihl etterlyser i dag i Bergens Tidende at forskningsformidling må bli bedre. Rektor Dag Rune Olsen forteller om tiltakene våre, men ønsker også at flere kommer med forslag til forbedring.
Temaet er spesielt aktuelt i dag, for i kveld holder vi den aller første Aarebrotforelesningen 2018.
Få det med deg på NRK2 kl. 19.55 eller i Aulaen her ved Universitetet i Bergen, og god helg!