I 2021 skapte en studie fra UiB og Norce stor internasjonal oppmerksomhet. Den viste at å ha en fastlege som kjenner deg, er langt viktigere for helsen vår enn vi har trodd. Pasienter med stabil fastlege i mer enn 10-15 år, kan ha 25 prosent lavere dødsrisiko sammenlignet med de som har hatt samme fastlege i ett år eller kortere. God kjennskap til legen din reduserer også behovet for sykehusinnleggelse. Det er ingen grunn til å tro at studien er mindre valid i 2023.
Samtidig utdanner Norge alt for få leger til å fylle fastlegeordningen, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. På Vestlandet er situasjonen alarmerende. Nesten daglig blir det rapportert om rekrutteringsvansker i kommunene. En revisjonsrapport gjennomført i Bergen i fjor, viste at tre av fire fastleger har vurdert å slutte. Nye leger som er villige til å ta over listene er mangelvare. Nå er det ingen ledige plasser på noen lister i Bergen, skriver kommentator Gerd Margrete Tjeldflåt i BT 30. januar, om situasjonen i Norges nest største by som tross alt kommer bedre ut av fastlegekrisen enn de fleste kommunene i landet.
Situasjonen for tidligere Sogn og Fjordane illustrerer godt omfanget av krisen. Her var det høsten 2022 16 ledige fastlegestillinger. Det var få eller ingen søkere til utlyste stillinger, og vel 10 000 innbyggere manglet fastlege der. Den store legemangelen gjør at helsevesenet er utrygge på om en greier å opprettholde et helsetilbud av god kvalitet i framtiden.
Nødløsningene har vært å prøve å få tak i vikarer eller å fordele pasientene på andre allerede pressete leger. Eller å lage «vikarstafetter» med kostbare utenlandske spesialister gjennom rekrutteringsbyrå. Resultatet blir en vond spiral der de som holder oppe tjenestene blir mer slitne og må leve med at få ressurser blir brukt til å lappe på et system som ikke fungerer så godt som det kunne.
Det er en langsiktig og god løsning på problemet: Stortinget har vedtatt ei satsing på flere desentraliserte studieplasser til legeutdanninga. Det overordnede målet er at en i framtiden skal utdanne 80 prosent av egne leger i eget land, mot bare 50 prosent i dag. UiB har kommet stortingsvedtaket i møte med å lage en modell for desentralisert for utdanning av leger på Vestlandet. Vi har en regjering som er opptatt av å etablere desentraliserte utdanningstilbud. En sentral del av modellen er at de siste tre årene av medisinutdanninga skal gjennomføres i Stavanger, Haugesund og Førde, i tillegg til Bergen. Studiemodellen vår står klar til bruk. UiB sender et «pilotkull» til Stavanger allerede nå til høsten, men Vestlandslegen har kapasitet til cirka 100 nye studenter per år. Nå trenger UiB finansiering av disse nye studieplassene. Både det nasjonale Grimstad-utvalget og et eget utvalg satt ned av regjeringen har tallfestet hva som skal til av opptrapping og fordeling av nye studieplasser for å møte «rekrutteringskrisen». Regjeringas Statsbudsjett for 2023 tok ikke høyde for disse planene, men valgte overraskende å bevilge så mange som 30 nye studieplasser til UiT, og ingen til Vestlandet. I mellomtiden blir fastlegekrisen på Vestlandet større. Jeg håper nå at det er Vestlandets tur, og at det blir bevilget midler til nye studieplasser i revidert statsbudsjett i mai slik at «Vestlandslegen» kan bli en realitet.