Skip to main content

Framtidens geofag

Teksten er skrevet sammen med professor Atle Rotevatn, instituttleder, Institutt for geovitenskap.

Under ytringsfrihetsdebatten i regi av Khrono 31. mars, da diskusjonen sveipet innom akademisk autonomi, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at Universitetet i Bergen hadde bestemt seg for å ikke lenger utdanne petroleumsgeologer.

Vi griper anledningen til å orientere litt om utdanningstilbudet ved Institutt for geovitenskap og UiB, som forsyner både energifeltet, samfunn og næringsliv med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk.

Geofagene har en lang historie ved UiB, og de har vært i konstant utvikling. Universitetet skal levere kompetanse til et samfunn der utfordringene og de kollektive kunnskapsbehovene er i stadig endring. På 1970-tallet, da oljealderen kom til landet, bygget UiB opp fagfeltene sedimentologi og strukturgeologi, i et faglandskap som ellers var preget av forskning og undervisning på det harde fjellet som utgjorde Norges fastlandsgeologi.

Denne tiden var en storstilt industriell omstilling, som også ga endrede behov for arbeidskraft, kompetanse og utdanning. UiB hadde også et fortrinn innen geofysikk, med et ledende seismologi- og geofysikkmiljø siden etableringen av jordskjelvstasjonen og den første seismografen ved Bergens Museum i 1905.

UiB påtok seg en stor del av ansvaret for at samfunnet skulle klare å møte de nye utfordringene, og i tiårene som har gått siden den gang har UiB utdannet eksperter innen geologi og geofysikk som har vært instrumentelle for utviklingen til norsk olje og gassindustri i 50 år.

I dagens situasjon står vi overfor en ny omstilling, og klimaendringene har gjort det nødvendig for hele samfunnet å tenke nytt, selvsagt gjelder det også utdanningsfeltet og i forskningen. Likevel ligger mange ting fast. Våre tilbud gir stadig en bred og solid utdanning innen geologi og geofysikk, og utstyrer kandidatene for en lang karriere i et samfunn i omstilling.

Omstillingen de siste årene har skapt en økende etterspørsel etter geofaglig kompetanse i et stadig bredere arbeidsmarked. Økt satsing på fornybar energi og karbonlagring, økt behov for kompetanse innen kartlegging og sikring mot geofarer og naturkatastrofer i et klima i endring, økt behov for utvinning av mineralressurser i det grønne skiftet, og økt fokus på avrenningsproblematikk og miljøgeologi, er alle faktorer som har bidratt til endringer i kompetansebehov og arbeidsmarkedet våre kandidater går til.

Geovitenskapelige utdanninger er en hjørnestein i det norske samfunnet, og en grunnpilar for Norges industrielle aktiviteter innen energi og naturressurser, og for vår beredskap mot endringer innen klima, miljø og naturfarer.

Som et ledd i vårt kontinuerlige utviklingsarbeid, er Institutt for geovitenskap vertsinstitutt for Norges eneste geofaglige Senter for Fremragende UtdanningCentre for Integrated Earth Science Education (iEarth). iEarth er et nasjonalt utdanningskonsortium som søker å revolusjonere utdanning i geovitenskapene, med fem hovedområder: energi, miljø, klima, ressurser og geofarer.

Flere av våre forskningsmiljøer opererer i den internasjonale forskningsfronten. Det gjelder også innenfor geofaglige områder som er relevante for energifeltet, der UiB har ledende miljøer innen eksempelvis forståelsen av sedimentære bassenger, sedimentologi og strukturgeologi.

Dette er grunnleggende geofaglige disipliner, men som er av stor anvendt betydning for eksempel innen lagring av CO2 eller hydrogen, utvinning av geotermal energi, og fundamentering av infrastruktur for grønn energi som havvind, i tillegg til å være sentrale fagområder for petroleumsnæringen.

Det er jo ikke slik at vi har én geologi for olje og gass, og én for fornybar og karbonlagring. Det er den samme geologien i undergrunnen, de samme fysiske lovene og i stor grad de samme prosessene som skal forstås uavhengig om man vil utvinne olje eller lagre CO2 eller hydrogen.

Vårt oppdrag står fast – å tilby en forskningsbasert og bred utdanning innen geofagene som utstyrer våre kandidater til et arbeidsliv i kontinuerlig utvikling.

Fortsatt utdanner vi kandidater med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk som behøves i olje og gassindustrien, og som også utstyrer dem til å være med å skape den helt nødvendig store omstillingen de neste tiårene.

Det er industrien som må levere energiomstillingen med sin industrielle, økonomiske og teknologiske muskelkraft, myndighetene må legge til rette med politikk og insentiver, så skal vi levere solid fagkunnskap og frie forskningsmiljø både for behovene vi har i dag og de vi vil ha i morgen.

Dette er en lett omarbeidet versjon av teksten som ble publisert i Khrono. 7. april 2022.

UiB er godt forberedt på å ta imot ukrainske studenter

Norge forbereder seg på å ta imot mange tusen flyktninger fra Ukraina. Blant disse er det også mange unge studenter som ønsker å fortsette utdannelsen sin. Universitetet i Bergen gjør seg klar til å ta dem imot. Det er vårt samfunnsoppdrag, og vårt verdigrunnlag. Kunnskap har ingen grenser.

Kunnskapsdepartementet har meldt at de tildeler 1000 ferske studieplasser til utdanningsinstitusjonene, for fire år. UiB har meldt at vi ønsker minst 200 av disse plassene. De fleste studieemnene vi tilbyr på engelsk er på masternivå, men vi har også noen bachelor-emner på engelsk. I sommer vil det tilrettelegges for spesialtilbud til flyktninger som ønsker å komme raskt i gang med studiene. Det planlegges også nye kurs i norsk språk, kultur og samfunn for flyktninger som ønsker å starte studier på UiB. Disse vil tilbys både på sommeren og høsten.

UiB har god dialog med Bergen kommune om tiltak for tilrettelegging og integrering. De nye studentene skal bosettes, og det krever en god samordning med Sammen. Ukraina er blant Europas høyest utdannede befolkninger med godt over en million universitetsstudenter. UiB fått mange henvendelser fra ukrainsk ungdom som undersøker mulighetene for å kunne studere hos oss. Det er vanskelig å anslå hvor mange ukrainske studenter vi vil ha blant oss til høsten.

Bildene og rapportene fra Ukraina forferder oss daglig. I hele Europa stiller universitetene opp for å ta imot ukrainske studenter. UiB er godt skodd til å ta imot. Jeg vil takke alle kollegaene som gang på gang viser en formidabel evne til å snu seg rundt, solidarisk, når det behøves. Mange av UiBs ansatte gjør en stor formidlingsinnsats. UiB har kunnskapsberedskapen, og de humanistiske verdiene, historiekunnskapen og vi har den akademiske friheten.

Jeg har hatt flere møter og samtaler med våre ukrainske studenter. Jeg merker at deres tilstedeværelse på campus og denne sjokkerende krigen har gjort oss mer bevisst vår felles europeiske historie. Krigen har også fremkalt minner fra andre verdenskrig og vår egen okkupasjonshistorie. Vi har også studenter som har egne eller familiens flyktninghistorier, fra andre og ferskere konflikter og kriser, med seg i bagasjen. Bokhandlerne selger metervis av bøker om Ukraina og Russland, mediene leverer daglig analyser og artikler om den nære, urolige, øst-europeiske historien, og om blodige frihetskamper. Jeg har selv en liten bunke. Mot slutten av den kritikerroste Anarchy in UKR skriver ukraineren Serhij Zjadans om friheten:

Hva er det jeg vil frem til? Fra nå av er vi alle nødt til å snakke om viktige ting. Det vil si om abstrakte ting. Om ære og verdighet, om minne og solidaritet, om mot og storsinnethet. Og særlig om friheten. Og det er ønskelig at vi i den forbindelse ikke glemmer ansvarligheten. Tradisjonelt er det slik at det meste som blir sagt av oss, ikke blir hørt av noen som helst. Men skulle dette være et påskudd for ikke å ønske å si noe? Jeg er ikke så sikker på det. For vi snakker ikke så mye utfra en følelse av frihet som utfra en følelse for ansvar. Om ikke annet, så for dem som virkelig lytter.