Skip to main content
Rektorbloggen
Rektorbloggen

Frihet og ansvar

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

For noen uker siden fikk universitetene resultatet fra Riksrevisjonen sin rapport om forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren. Den konkluderer med at institusjonene ikke gjør nok for å sikre at forskningen skjer i henhold til forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler. Riksrevisjonen slår fast at forskningsinstitusjonene ikke har etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning får tilstrekkelig opplæring i etikk. Videre konkluderer de at institusjonene ikke har gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert.

På UiB er vi i gang med arbeidet med å styrke det systematiske arbeidet med forskningsetikken. Kulturen som vi antar sitter i veggene, strekker ikke alltid til. Vi trenger også rammer og rutiner. Riksrevisjonens rapport satte søkelys på systemnivået, på institusjonens ansvar. Men det er også et individuelt ansvar.

Det samme gjelder for forskningsfriheten.

Faglig frihet og forskningsetikk henger sammen. Slik kommer det også fram i Universitets- og høyskoleloven § 1-5: Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

Forskningsfriheten sikres på ulike nivå i forskningslandskapet. De ulike nivåene på universitetet bør aktivt reflektere over sitt arbeid for å sørge for forskningsfriheten. Det er ikke nok å omtale akademisk frihet som et ideal. Det er et område som det må arbeides systematisk med. De bevilgende myndighetene, institusjonene, fagmiljøene og den individuelle forsker har alle plikt til å sørge for den. Ingen kan fraskrive seg ansvaret.

Både på individuelt og på institusjonelt nivå er det viktig å skille mellom friheten til å handle selv på den ene siden, og friheten som virkelig, reelt handlingsrom. Stabile rammer for universitetene og langsiktige fagmiljøer er vesentlig for akademisk frihet.

Den akademiske friheten henger tett sammen med de ulike fagmiljøenes normer. Det er forskernes og fagmiljøenes ansvar å bruke den. Forskningsfrihet er ikke bare et privilegium, men også en plikt. Den individuelle forsker har en plikt til å respektere forskningens og vitenskapens normer og kvalitet, og god vitenskapelig praksis. Og det er en plikt å formidle.

UH-loven er nettopp revidert. Aune-utvalget, som sto for revisjonen, drøfter rammene for akademisk frihet i sin utredning, og legger der vekt på forholdet til institusjonen, sanksjoner fra myndigheter, åpen forskning, midlertidighet og konsekvensene av et mer polarisert debattklima. Det er særlig dette siste området som nå er tatt videre i Kierulf-utvalget som skal se på akademisk ytringsfrihet. Institusjonenes ansvar ligger i å legge til rette for den, og respektere den. Den akademiske ytringsfriheten er presset av at samfunnets ytringsklima har blitt tøffere, men den kan også være presset internt blant oss av ulike former for interne gruppekulturer, tendenser til faglig konservativisme og institusjonelle belønningsmekanismer. Og den kan utfordres av en offentlig debattkultur som har lite rom for grundighet og lange tekster.

Som rektor er det mitt ansvar å beskytte den akademiske ytringsfriheten og legge til rette for gode formidlingsarenaer. Det er vår plikt å informere om hva forskningsfrihet er, hva den betyr for demokratiet og for kunnskapsutviklingen. Den akademiske friheten er også grunnleggende for hva undervisning og danning på et universitet er. Derfor bør også studentene våre minnes på denne, og få merke stoltheten over å beskytte og være med på å utvikle den videre.

Rektoratet

Skuffelsens budsjett

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

 

Forslag til statsbudsjett for 2022 som ble lagt frem 12. oktober og den nye regjeringens tilleggsproposisjon som kom noen uker senere representerer i sum tidenes dårligste budsjett for vår sektor. Denne uken behandlet universitetsstyret UiBs budsjett for 2022.  Selv om stortingsbehandlingen gjenstår før endelig fordeling, kan vi allerede nå konkludere med at budsjettkuttene er vanskelige for oss.

I forkant av den nye regjeringens tilleggsproposisjon var det grunn til å ha forventinger til reduksjon i ABE-kuttene som Solberg-regjeringen innførte og mer satsing på grunnleggende forskning, slik Hurdalsplattformen omtaler, men i stedet ble ABE-kuttet videreført og vi fikk nye øremerkede kutt for sektoren som heller ikke samsvarer med en bebudet tillitsreform fra den nye regjeringen.

Den største negative effekten i budsjettet er likevel pensjonskuttet som gir UiB en brutto budsjettreduksjon på 132,7 millioner kroner for UiB. Denne er vanskelig for oss å håndtere fordi hverken omlegging av praksis eller merkostnaden ble varslet i forkant av budsjettfremleggelsen. I statsbudsjettet ble dette presentert som «budsjettnøytralt».

Endringen fremlegges altså som et budsjettnøytralt kutt, men for UiB vil dette ha realøkonomiske konsekvenser. Innsparingen blir mindre i 2022 fordi ny pensjonspremie inneholder en variabel sats som vil bli tilleggsfakturert gjennom året. Denne satsen er så langt ukjent, men UiB antar at den negative budsjetteffekten er 60-70 millioner kroner. I tillegg er BOA-aktivitet tatt med i beregningsgrunnlaget. Pensjon på BOA er finansiert av eksterne bidragsyterne, ikke av UiB. Å kutte UiBs grunnbevilgning fordi bidragsytere får lavere kostnad når de finansierer stillinger ved UiB er urimelig.

I tilleggsproposisjonen som kom i forrige uke vises det til at Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på konsekvensene av pensjonskuttet, men resultatet får vi dessverre først i revidert budsjett i mai 2022. Det er svært positivt at regjeringen vil se på modellen, men det betyr at alle enheter ved UiB nå får en tøff oppgave med å innarbeide regjeringens pensjonskutt i budsjett for 2022 og en ekstra usikkerhet i økonomien.

Gitt dette vanskelige kuttet er det samtidig fint minne om at takket være innsatsen fra fagmiljøene, så gjør UiB det veldig godt på resultatinntektene på utdanning og forskning, Dette bidrar til å styrke inntektene på den andre siden, slik at konsnekvensene dempes.

På Museplass var vi forberedt på at 2022 kom til å bli et tøft budsjettår. Rektoratet gikk til valg på å styrke handlingsrommet til fakultetene. Det er et langsiktig mål for oss at sentrale avsetninger skal innrettes slik at de forsterker og støtter opp om fakultetene og fagmiljøene. I noen uker i høst gikk vi gjennom alle sentrale avsetninger med det resultat at omfordeling til prioriterte formål (tidligere kalt omfordeling til strategiformål) ble reduseres til 0,75 %. Dette en nedgang på 0,25 prosentpoeng etter at faglig ledelse har justert ned utgiftene i det tidligere strategibudsjettet. Nytt av året er også at Administrasjonen og IT belastes på lik linje med fakultetene. Vi hadde ønsket å kunne redusere strategikuttet mer, men dette viser en retning for hvordan universitetet i årene fremover skal disponere ressurser.

Det sentrale budsjettet til UiB for 2022 legger også opp til stor grad av konsolidering i påvente av at pågående gjennomgang av satsingsområder, SDG-arbeidet, utgående handlingsplaner og at ny strategiprosess for UiB skal starte i løpet av 2022. Likevel har vi innenfor funnet plass til flere prioriterte felt:

  • Vi har nesten 1000 lektorstudenter. UiB skal levere en faglig sterk lektorutdanning og etablering av et eget Lektorsenter er en viktig del av neste års satsing.
  • De vitenskapelige ansatte har lange dager. Stillingene er kombinerte, det skal gå like mye tid til forskning som til undervisning. UiB har gjennomført et arbeid med mål om å identifisere avgjørende betingelser for høy faglig kvalitet – UiB FRAM. Universitetsledelsen vil sammen med dekanene, og med støtte fra administrasjonen i 2022 innrette et oppfølgingsprosjekt hvor man går dypere inn i dette temaet og ser nærmere på hvilke barrierer og muligheter det er for å sikre forskningstid. I tillegg vil arbeidet med karriereutvikling og forskningsledelse sees i sammenheng med funnene i UiB FRAM-rapporten og følges opp som en del av dette arbeidet.
  • Høsten 2021 er det startet et utredningsarbeid med sikte på å etablere kurstilbud i bredden av universitetets disipliner med vekt på digital kompetanse, kunnskap og forståelse. Målet er å tilby mindre kurs i digital kompetanse, kunnskap og ferdigheter for alle studenter. Det er satt av budsjettmidler til at minst 7 spesialiserte emner skal starte opp høsten 2022 og være tilgjengelig for alle studenter og for ansatte.
  • Digitalisering i dag er tett tilknyttet metoder innen kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. Vi vil styrke de overordnede strategiske mulighetene for oppbygging og synliggjøring av fagfeltet kunstig intelligens og styrke det tverrfaglige potensialet.
  • De sterkeste universitetene internasjonalt er breddeuniversiteter. UiBs humaniorastrategi skal bidra til å utvikle og synliggjøre UiBs kvaliteter innenfor de humanistiske fagene og posisjonere universitetet strategisk gjennom sterk forskning.
  • Satsing på bygg og areal tilpasset forsknings- og undervisningsformål er avgjørende for oss. UiB har to prosjekter som vil kreve bidrag fra statsbudsjettet. Prosjektet Nygårdshøyden Sør omfatter rehabilitering av Realfagsbygget og Fysikkbygget, og etableringen av et nybygg. Begge de eksisterende byggene har overskredet levetiden og må totalrenoveres for å huse laboratorier og forskningsinfrastruktur. Etablering av et nytt og spesialtilpasset musikkbygg for Fakultet for kunst, musikk og design skal sikre en ledende arena for musikkutdanning, og tverrkunstnerisk forskning. Griegakademiet er i dag lokalisert i Nygård skole som ikke er egnet til undervisning og instituttets faglige aktivitet.
  • UiB har over flere år også arbeidet systematisk med å utvikle administrasjonen for å arbeide tettere på kjernevirksomheten og bedre kunne støtte opp under og bidra til å realisere universitetets ambisjoner. Oppfølging av UiB Fram vil ha særlig prioritet i administrasjonen i 2022.

Årets budsjett fra gammel og ny regjering er svært skuffende. Det er et paradoks når vi kjenner kunnskapsberedskapen breddeuniversiteter som UiB representerer.

Samtidig nedsatte Solberg-regjeringen på oppløpssiden et finansieringsutvalg som skal se på finansieringsmodellen i vår sektor og dette arbeidet kan også kan gi stor grunn til bekymring for budsjettrammene for UiB i årene som kommer. Som rektor har jeg vært kritisk både til mandatet og sammensetning av utvalget fordi det i altfor liten grad reflekterer behovet for mangfold og arbeidsdeling i sektoren. Med forslaget til statsbudsjett og tilleggsproposisjon som foreløpig fasit vil jeg som rektor fortsette å argumentere tydelig for at en arbeidsdeling mellom institusjoner med svært ulikt oppdrag og innretning også må ivaretas i budsjettprioriteringer i årene som kommer. Desentraliserte studiesteder eller midler til fleksibel læring vil ikke være kjerneaktiviteter for UiB. Vi skal argumentere sterkt for at det i større grad prioriteres budsjettmidler til den grunnleggende forskningen og den forskningsbaserte utdanningen, til solide og varige fagmiljøer.

Rektoratet,

UiB er et internasjonalt universitet – om rekruttering og språk

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

De siste ukene har vi hatt en diskusjon om den internasjonale rekrutteringen til universitetene som har fått en god del oppmerksomhet. Jeg mener dette er en legitim debatt, men den fortjener en nyansert tilnæring. Antall internasjonalt rekrutterte varierer mellom institusjonene i Norge. De sterke forskningsintensive universitetene rekrutterer mest internasjonalt. Dette er naturlig. Det er også naturlig at profesjonsutdanningene rekrutterer mer nasjonalt enn allmennfakultetene.

UiB er et internasjonalt universitet. De siste årene har andelen internasjonalt rekrutterte vokst. Jeg mener at det er viktig med en klok balanse mellom nasjonalt rekrutterte og internasjonalt rekrutterte. For å få dette til, bør man følge med på årgangene, ved de ulike fagmiljøene, og ikke bare se fordelingen på et institutt og et fakultet samlet.

Ved UIB er tallene høye på hele institusjonen for postdoktorer, doktorgradsstipendiater og forskere, mens det er særlig de allmennfakultetene (MN, HF og SV) som har høye internasjonale tall blant de fast vitenskapelige ansatte.

De vitenskapelige stillingene lyses ut bredt og internasjonalt, og det er stor konkurranse om de faste akademiske stillingene. En sterk forskningsbakgrunn veier tungt ved ansettelsene. Ingen blir ansatt uten å kunne dokumentere og demonstrere evner og kompetanse innen utdanning og formidling, men uten den sterke forskningen som ligger til grunn for undervisningen og formidlingen, er det ikke mulig å nå opp i konkurransen. Det er slik det må være for vår type institusjon. De internasjonalt rekrutterte har konkurrert hardt om stillingen de har fått, de styrker fagene og arbeidsfellesskapene med nye perspektiver, nye metoder og nye arbeidsformer.

Gode fagmiljø er stabile, de har en kjerne av kontinuitetsbærere, de forsker og underviser godt, de formidler og de har god samfunnskontakt. Vi er ikke alle kinderegg, men et godt fagmiljø bør samlet ha disse komponentene. I fagmiljøer med en høy prosentandel internasjonalt rekrutterte, mener jeg det er legitimt å lyse ut stillinger hvor norskkunnskaper vektlegges. Men jeg tror ikke at det finnes en bestemt prosentandel internasjonale som er gyldig for alle fagmiljøer. Fagmiljøene og fakultetene bør selv vurdere når det er naturlig å etterspørre norskkunnskaper som en del av søkerkompetansen og arbeide strukturert for å sikre en god balanse mellom internasjonalt og nasjonalt rekrutterte.

UIB fremmer parallellspråklighet. Det innebærer at norsk er hovedspråk, samtidig som det tilrettelegges for språklig mangfold.  Men selv om forskningen teller tyngst ved ansettelser, skal stillingen fylles av undervisning og formidling. UiBs retningslinjer sier at undervisning på bachelor-nivå skal skje på norsk. Slik sikrer vi at norsk som fagspråk holdes ved like, og det er en lovpålagt oppgave. Studentene skal kunne beherske faget de undervises i på sitt eget språk, og slik bruke det i samfunnet og i arbeidslivet. Våre språkpolitiske retningslinjer sier at internasjonalt ansatte skal beherske norsk på B2-nivå innen tre år. Språkkravet presiseres i kunngjøringstekstene våre, og bør også være et tema i ansettelsesprosessene. Her kan institusjonen helt sikkert gjøre enda mer for å sikre tilfredsstillende norskopplæring.

Norsk språk er viktig for å ta del i alle sider ved universitetsarbeidet: møter, komiteer, styrer og råd, debatter, rådgivning, formidling, og ikke minst deltagelse i nasjonale utvalg og ekspertgrupper. Faglig ledelse på universitetene skjer i åremålsstillinger. Internasjonalt rekrutterte skal også innta lederstillinger, og delta i ledergrupper, bidra til strategisk arbeid lokalt og nasjonalt.

Det er krevende å lære et språk skikkelig. Korrekt grammatikk er ikke nok. Det tar tid å forstå et samfunn nok til å kunne kontekstualisere og relatere fagkunnskapen til et norsk samfunnsliv og arbeidsliv. Universitetsansatte bør kjenne samfunnet de er en del av. På samme måte som universitetsansatte ved et internasjonalt forskningsuniversitet bør kjenne internasjonale forhold for å forstå den norske samfunnsutviklingen i et internasjonalt perspektiv.

Jeg vet at fagmiljøene på UiB har et bevisst forhold til språkbruk. Det jobbes systematisk med dette og gjøres godt arbeid på instituttene for å bistå de internasjonalt rekrutterte. Det aller viktigste er at de slår rot og blir værende.

En annen side ved denne debatten handler om nasjonal rekruttering til forskeryrket. Selv om norske universiteter er under press med hensyn til både ressurser og arbeidsbelastning, så er betingelsene for unge stipendiater og postdoktorer fortsatt blant de beste i verden. Og utlandet er som kjent stort, større enn Norge. Det gjør at vi får et veldig sterkt internasjonalt rekrutteringsgrunnlag på dette nivået. Det kan derfor være tungt for unge forskere med utdanning og bakgrunn fra Norge å konkurrere om stillingene. Samtidig er vi stolt av utdanningen vi gir, og søkere med bakgrunn og utdanning fra Norge bør ha veldig gode forutsetninger til å nå opp i den internasjonale konkurransen. Dette er viktig å formidle til dem. Det er også viktig at universitetet forblir et attraktivt sted å arbeide for forskertalenter med utdanning og bakgrunn fra Norge.

Jeg tror vi bør ta grep for å styrke nasjonal rekruttering til forskerkarrierer. Skal vi klare å bygge kontinuitet og sterke fagfelleskap over tid må det være en kjerne av forskere som kjenner Norge og det norske språket godt og som har et langsiktig perspektiv på sitt virke ved UiB. I et globalt arbeidsmarked med knallhard akademisk konkurranse må også de fremste talentene fra Norge gis rammebetingelser og et karriereløp som gjør at de blir værende i akademia.

Dette handler ikke om å være for eller mot internasjonal rekruttering, men om å finne den balansen som gjør at vi både kan beholde den tydelige internasjonale profilen og samtidig ta på alvor at universitetene fortsatt skal være en av bærebjelkene i det norske samfunnslivet.

Rektoratet

FORSKNINGSKUTT SVEKKER NORGE

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

 

Fellesløftet er viktig for de radikale kunnskapsprangene.

I forslaget til statsbudsjett foreslås det å finansiere opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning gjennom omdisponering av midlene til Forskningsrådet. Med dette blir bevilgingene til Forskningsrådet kuttet kraftig. Det er svært uheldig.

Forskningsrådet er en sentral aktør for utviklingen av norsk forskning, og som sikrer kvalitetsutvikling og kompetansebygging på nye områder. En svekkelse av Forskningsrådet er også en svekkelse av universitetenes og høyskolenes forskningsevne.

Svekkelsen har fått umiddelbare konsekvenser for tildelingen til Fellesløftet. Fellesløft for tverrfaglig forskning er et eksempel på viktige prosjekter som står i fare for ikke å bli realisert på grunn av kuttet. Det foreligger nå 39 tverrfaglige prosjekter som er vurdert av internasjonale fageksperter til å være av svært høy internasjonal kvalitet. Prosjektene er fordelt på en rekke forskjellige forskningsinstitusjoner. Institusjonene og Forskningsrådet ønsker å finansiere disse prosjektene, men prosjektene kan kun realiseres dersom Forskningsrådets finansierer sin del.

Universitetene, forskningsinstituttene og Forskningsrådet inngikk i 2019 en avtale om å få til et fellesløft for satsing på nyskapende, tverrfaglig forskning. Satsingen skulle ha en samlet budsjettramme på 1 milliard kroner over seks år og fellesløftet innebærer at Forskningsrådet og institusjonene går inn med 500 millioner hver. Dette er det fjerde fellesløftet i rekken og som tidligere fellesløft er forutsetningen at Forskningsrådets del finansieres gjennom budsjettvekst. Dette er det første fellesløftet rettet spesifikt mot tverrfaglig forskning.

Fellesløft IV er en unik mulighet for å få til et krafttak for tverrfaglighet i norsk forskning. Tverrfaglig og fri forskning blir stadig viktigere for kunnskapsutviklingen, og tverrfaglighet er essensiell for å skape banebrytende forskningsresultater.

Morgendagens samfunnsutfordringer fordrer radikale kunnskapssprang. Derfor er slike prosjekter også svært viktige for å skape grunnlag for å møte komplekse utfordringer framover. Flere internasjonale rapporter peker på behovet for å stimulere til tverrfaglighet gjennom økt samarbeid mellom fag og på tvers av samfunnets sektorer for å få til en nødvendig omstilling av samfunnet. En viktig dimensjon med prosjektene i Fellesløft IV er at de vil sette norske forskere i stand til å hevde seg internasjonalt, særlig i Horizon Europe og kanskje spesielt de prestisjefylte ERC.

Fellesløftet handler om å løfte sammen. Jeg vil sterkt oppfordre til at Forskningsrådet tilføres midler som vil gjøre realiseringen av disse 39 prosjektene mulig.

 

 

Rektoratet

Det er Holbergpris-uke i Bergen

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Holbergprisvinnerne Martha C. Nussbaum (foto: Robert Tolchin) og Griselda Pollock (foto: University of Leeds)

«Jeg tilstaaer, at jeg udi mit Morale er noget selsom; men jeg underkaster mine Tanker andres Correction:…», skrev Ludvik Holberg i sin fortale til «læserne» av essayene i Moralske tanker fra 1744.

Her skriver Holberg reflektert og fritt over «paradoxe» ideer som bryter med alminnelige forestillinger. Sentrale inspirasjonskilder var den engelske franskmannen Michel de Montaigne (1533–1592) og antikk litteratur. I disse essayene formidler han vår humanistiske kultur- og kunnskapshistorie på en måte som har gjort at verkene hans har blitt stående gjennom århundrene. Holbergprisen er en feiring av den frie, grunnleggende og originale forskningen som korrigerer, og som samtaler med samtid og fortid.

Holbergprisen er en av de aller viktigste prisene i akademia internasjonalt. Den ble opprettet av Stortinget, administreres av UiB på vegne av Kunnskapsdepartementet, og deles ut årlig for særlig betydningsfullt vitenskapelig arbeid innenfor fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. For disse fagfeltene finnes det et fåtall priser i denne størrelsesorden.

Det kler Universitetet i Bergen svært godt å forvalte denne prestisjefylte prisen, som omfavner mange av de viktigste fagfeltene vi forvalter ved universitetet vårt. Prisen gir internasjonal oppmerksomhet til vinnerne og til forskningen og fagfeltene de representerer, og den fremmer den nysgjerrighetsdrevne, frie, og også individuelle forskningen. Gjennom et solid og kompromissløst arbeid fra dens styre og sekretariat har Holbergprisen fått en synlig posisjon blant de fremste internasjonale akademiske prisene.

I år deles prisen ut for 17. og 18. gang. På grunn av pandemien markeres fjorårets vinner, den britiske kunsthistorikeren og kulturanalytikeren Griselda Pollock og årets vinner, den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum, samtidig.

Til Holbergprisen ligger også Nils Klim-prisen som tildeles yngre forskere fra/i Norden. Fjorårets prisvinner er den danske teologen Frederik Poulsen, som fikk prisen for sin fremragende forskning på Det gamle testamentet. Mens årets vinner er den finsk-russiske Daria Gritsenko som forsker i skjæringsfeltene mellom teknologi, bærekraft og humaniora. 

Denne uken feirer vi også Holbergprisen for skolen: en unik, nasjonal forskningstevling for elever i videregående skoler. Å styrke den unge interessen for fagene Holbergprisen dekker er vesentlig for et demokratisk samfunn. Hvert år presenteres imponerende oppgaver fra finalistene. Årets vinnere kommer fra Amalie Skram videregående, med forskningsprosjektet «Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen».

Årets Holbergvinner Martha C Nussbaum har en mangfoldig produksjon i mange kunnskapsfelt. Hun har omtales ofte som «allmennhetens filosof». Arbeidene hennes omfatter antikkens filosofi, litteraturstudier, emosjonenes rolle i samfunnslivet og kunsten, politisk filosofi, dyrerettigheter, kjønnsstudier, rettsvitenskap og aldring. Spørsmålet om verdighet, og hva det innebærer for vår tenkning, samfunnet og politikken, er en rød tråd i skriftene hennes.

Over ti år har gått siden Nussbaum utga den korte boken som ble et internasjonalt referansepunkt for diskusjonen om de humanistiske fagenes plass i utdanningssystemet: Not for Profit. Why Democracy Needs the Humanities (2010). Boken preget også vår nasjonale debatt om humaniora, som førte til at vi fikk en stortingsmelding om humaniora i 2017.  Her understreker årets vinner av Holbergprisen det som er selvsagt, men som vi likevel ofte må minne om. Utdanning og forskning handler om langt mer enn økonomisk vekst. Det handler om å forme gode samfunnsborgere, et godt samfunn, gode liv, og om å utvikle og hegne om kritisk tenkning og empati, evnen til å sette seg i en annens sted. Dette er kjernen i fagene som omfattes av Holbergprisen – men de angår hele viften av universitetsfag.

Margareth Hagen, Rektoratet

Grunnlovsdagen 2021

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Kjære alle sammen!

Christie-statuen står midt på Muséplassen, foran museet som han grunnla i 1825, og som skulle bli et viktig grunnlag for etableringen av Universitetet i Bergen. Wilhelm Frimann Koren Christie var en av fem bergensere som dro til Eidsvoll våren 1814 og som bidro til at vi fikk Grunnloven vi feirer i dag.

Grunnloven vår har internasjonale røtter. Den var blant annet inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og den franske grunnloven fra 1791. Begge slo fast grunnleggende rettigheter og fungerte som inspirasjonskilder for andre lands og folks kamp for selvstendighet og selvbestemmelse.

Grunnloven la grunnlaget for vår nasjonale selvstendighet, og for det gode og frie landet vi også feirer i dag med ytringsfrihet, trosfrihet og allmenn stemmerett. Dette er rettigheter og verdier vi holder høyt – og som vi tar for gitt i et demokrati.

I dag feirer vi verdiene nasjonen vår er bygget på.

2021 er et spesielt år for oss ved Universitetet i Bergen. Vi feirer at det er 75 år siden universitetet ble opprettet og siden Bergen ble en universitetsby, og UiB ble en «ny verdifull åndskilde for vårt land», som den første UIB-rektor Bjørn Trumpy skrev.  I sin tale ved åpningen oppfordret han studenter og ansatte til å «Stå i den kjempende humanismens første rekke». Det er jo et perspektiv som sjelden har vært viktigere.

Gjennom 75 år har UiB utdannet, forsket og utfordret. Gjennom kunnskapsutvikling bidrar vi til å styrke demokratiet i Norge. I dag er Universitetet i Bergen et internasjonalt universitet, et nasjonalt universitet, og vi er Vestlandets universitet.

17. mai er uløselig knyttet til Grunnloven. Grunnloven har kanskje aldri vært viktigere enn nå det siste året. Rundt i Europa ser vi at flere land går i en mer autoritær retning. Ofte er grunnlovsendringer ett av virkemidlene for å styrke posisjonen til den sittende regjeringen. I Norge fikk grunnloven et styrket menneskerettighetsvern i forbindelse med 200 årsjubileet.

På universitetet har vi sterke miljøer både innen politisk tenkning og i rettsvitenskap. Forskning på demokrati og rettsstat er nødvendig både for å forstå samtiden og å utvikle mekanismer for fremtiden. Det store utfordringene vi står overfor, kan aldri nås uten både politiske og rettslige virkemidler, som får en legitimitet og oppslutning i samfunnet. Grunnloven kan aldri løse klimautfordringene eller andre grunnleggende samfunnsspørsmål, men setter rammeverket som de må løses innenfor.

Samtidig er Grunnloven en tekst de færreste av oss leser, og hadde vi spurt omkring oss tror jeg få ville visst hva som sto i Grunnloven. Jeg tror også flere ville være overrasket over hva Grunnloven inneholder. Det er mange detaljregler om kongemakten som virker gammeldagse og på enkelte områder også gir et feil bilde av dagens styreform. Hvordan kan en så lite lest tekst likevel være styrende for et moderne samfunn?  Jeg tror at det først og fremst handler om tillit mellom oss, mellom medborgere og mellom de styrende og de styrte. Skal vi opprettholde et fungerende demokrati, må vi bevare tilliten mellom oss.

Tilliten styrkes av erfaringen av tilhørighet og fellesskap. Sammen har vi gjennomlevd en vanskelig tid. Nok en gang opplever vi en annerledes og mer dempet 17. mai-feiring. Vi savner den fantastiske feiringen bare Bergen kan by på. Jeg håper at alle sammen har funnet en fin måte å markere dagen på.

I år har vi særlig mye å være stolte og takknemlige over.

Gratulerer med dagen!

Margareth Hagen, Taler