Nå er det straks ferie og vi legger bak oss et akademisk år som også har vært preget av mange hendelser som vi har håndtert sammen.

Vi startet i august med nye dekaner og nytt rektorat, og nytt universitetsstyre, men først og fremst med nye studenter. Fadderuken ble fulgt med stor årvåkenhet siden pandemien ikke var over. Den resulterte i mye liv og aktivitet, også på kveldstid, men vi fikk ingen store smitteutbrudd. Velkomstuken var også en skikkelig dugnadsinnsats: For å gjøre vårt for å avverge at smitten skulle spre seg på barene i byen, satte vi opp partytelt på høyden. De første studieukene hadde vi mange hurtigstest-stasjoner på høyden, og vi rapporterte daglige testtall.

September kom med et nytt parlamentarisk flertall, og vi fikk en ny statsråd. Fra Senterpartiet. Det er femti år siden Senterpartiet hadde ministerposten for vår sektor, sist gang det skjedde satt Anton Skulberg ett år 1972-1973, så lenge Korvald-regjeringen varte. 

I oktober feiret vi 75-års-jubileet, som ble en anledning til å tenke gjennom vår rolle som Norges andre, nasjonale universitet. Dessverre var hverken den avgående eller den nye regjeringens statsbudsjettforslag gode for oss, og vi fikk nye kutt, men også fire nye «grønne» vitenskapelige stillinger, som ble fordelt på MN, Jus og HF.
Høsten bød også på åpning av Eitri – vår nye medisinske innovasjonsinkubator, og arbeidet med oppfølging av rapporten UiB FRAM – gjennom mange pilotprosjekter. Det er så bra å erfare at UiB FRAM, som er et unikt prosjekt nasjonalt, blir fulgt opp konkret og reelt på fakultetene.

En ny Covid-variant og nye restriksjoner kom i desember, med ny delvis nedstenging, og usikkerhet. Campus åpnet igjen 1. februar, og senere i måneden ble alle tiltak fjernet.
Jeg tror UiB var den raskeste av universitetene i å vende tilbake til fysisk undervisning. Betimelig nok velger årets Aarebrot-foreleser Lars Fr. H. Svendsen frihet som tema, og i begynnelsen av februar arrangerte vi den femte nasjonale SDG-konferansen, under tittelen «Ways of knowing, modes of living. Dialogues across a Fragmented Earth for the 2030 Agenda».

I februar åpnes karrieresenteret UiB Ferd. UiB er det første universitetet nasjonalt som lager et senter for å støtte og gi råd til de unge forskerne. Det skulle bare mangle, nesten en fjerdedel av UiBs ansatte er i rekrutteringsstillinger.
Vi lanserte også høstens originale nyvinning: nye små studieemner i digital forståelse, kunnskap og kompetanse til alle studenter på alle fagområder.

2022 er Skeivt kulturår: året som markerer at 50 år er gått siden avkriminaliseringen av homofili. UiB feirer med et sterkt program. Først gjennom Christie-konferansen, som i år tematiserte «Skeiv identitet som politisk valuta», så med en imponerende utstilling i Universitetsmuseet hvor hele bredden av fag bidrar (anbefales!). I august vil også Universitetsbiblioteket åpne en utstilling, og UIB blir vertskap for en fagkonferanse om skeiv historie. I Pride-paraden i Bergen var UiB blant de største organisasjonene som var representert, det ble en massiv markering. Nå henger regnbue-flagget igjen på Museplass i solidaritet og sorg over det forferdelige terrorangrepet i Oslo.

Hatlen-utvalget som foreslår endret finansieringsmodell av sektoren, og Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet presenterte sine rapporter i vår. Det ble en mulighet til å tenke gjennom vilkårene for formidling og ytringsfrihet, og finansieringssystemet vårt. Vi har også nylig spilt inn til høringen om nytt forslag til endringer i eksportkontrollforskriften og til opptaksutvalget, som skal gjennomgå kriteriene for opptak til høyere utdanning. Tusen takk for alle bidrag til høringene.

24. februar invaderte Russland Ukraina, og vi innstilte det meste av kunnskapssamarbeidet med Russland. Det ukrainske flagget heises på Museplass. UiB avholdt arrangement om forholdet mellom Russland og Ukraina, Grieg-akademiet arrangerte støttekonsert for Ukraina i aulaen. Verdien av fagene våre i møte med denne nye geopolitiske situasjonen blir tydelig. Russiskfagets og historiefagets nødvendighet blir åpenbare, og også kunnskapsberedskapen som forvaltes av et klassisk breddeuniversitet. Klimakrisen og forsyningskrisen flettes sammen. Verdien av å være et internasjonalt universitet trer også klarere fram. Det internasjonale styrker ikke bare forskningen, det ligger også en dyp kvalitet i å være et internasjonalt fellesskap i Bergen, det gir oss perspektivrikdom og mangfold.
På Museplass hadde vi jevnlige møter med russiske og ukrainske studenter. Det har gjort inntrykk å få bli kjent med de ukrainske studentene fra vi møtte dem da krigen var bare noen dager gammel, til de feiret nasjonaldagen sammen med oss ved å gå fremst i toget, og bar universitetsfanen. Det ble en strålende 17.-mai-feiring.
Våre ukrainske studenter fikk nasjonal oppmerksomhet, og de ble fort en ressurs for UiB. UiB samarbeider med kommunen og har arrangert informasjonsmøter for ukrainske flyktninger. UiB har fått tildelt hele 125 av de nye nasjonale studieplassene til flykninger. Mange ukrainere tar norsk- og engelskkurs allerede i sommer, flere vil bli UiB-studenter i høst. Jeg vil takke varmt alle som har bidratt i møte med denne krisen: internasjonalt senter, studieavdelingen, forskere som har formidlet, kolleger som har stilt på dugnad og studenter som har vist omsorg.

14. mars innvies det nye lektorsenteret som skal være det faglige og administrative møtestedet for lektorutdanningene. Universitetsledelsen inviterer også til flere innspillsmøter om den nye strategien, og vi etablerer en ny nettside om strategiarbeidet, og om de sentrale universitetspolitiske prosessene, for å gjøre det enklere å følge med, spille inn og delta.
Rektoratet har også besøkt alle instituttene og fakultetene i år. Kvaliteten, mangfoldet og styrkene som finnes bredt i alle fagområder imponerer. Det har vært svært lærerikt. Tusen takk for den gode mottakelsen, dialogen og informasjonen vi fikk! Den skal vi bruke godt.

I mai presenterte UiB en av hovedrapportene på UNESCOs World Higher Education konferanse i Barcelona. Rapporten drøfter universitetenes rolle i møte med bærekraftagendaen, og er skrevet under pandemien av en frittstående gruppe av forskere fra hele verden. UiB har sterke miljø som arbeider med kunstig intelligens i hele bredden. I april lanseres initiativet UIB AI, som skal koordinere og synliggjøre AI-relatert forskning og aktivitet ved institusjonen vår.

Lørdag 24. april var det strålende sol og folkefest på Marineholmen, og byen fikk anledning til å møte den store bredden av forskningsmiljøer på Matnat og den marine forskningsmiljøene i byen. UiB og Havforskningsinstituttet benyttet anledningen til å signere en ny samarbeidsavtale som skal styrke den marine kunnskapsutviklingen i Bergen. Samarbeidet er godt i gang med jevnlige møter.

I mai vinner Universitetsmuseet den europeiske prisen «The Portimão Museum Prize for Welcoming, Inclusion and Belonging” og CAMRIA – tverrfaglig forskningssenter på antibiotikaresistens åpnes.

89 studenter gikk om bort på Statsraad Lehmkuhl og startet UiB-kurset SDG200 til sjøs. 59 er fra UiB, og de kommer fra alle fakultetene våre, og fra 40 ulike studieprogram. De skal være om bord i fire måneder, og er slik med på en helt unik reise som vil sette dype spor. Jeg gleder meg til å høre erfaringene fra denne helt unike dannelsesreisen når de er på land igjen.

12. mai kaster Ola Borten Moe styret i Forskningsrådet, og setter inn et interimstyre til å gjennomgå økonomien. Konsekvensene av utfordringene i Forskningsrådet er tunge. Fripro stoppes for året 2023, og andre innsparingstiltak vil ramme UiB. I høst forventer vi at ansvarlige politikere vil sørge for at forskningen ikke skal rammes enda hardere. Det har ikke Norge råd til.

Mens vi ventet på revidert statsbudsjett, meldte statsråd Borten Moe at det ikke blir et medisinsk fakultet i Stavanger. Norge skal holde seg med fire medisinske fakulteter, og dermed kan vi arbeide videre med våre ambisjoner for medisinutdanningen under paraplyen Vestlandslegen, med Stavanger som selvsagt partner. Denne avgjørelsen betyr mye. Årevis med stor usikkerhet og diskusjoner om denne saken har gjort det vanskelig å investere og å planlegge videre.

I begynnelsen av juni feires Holbergprisen 2022 som går til Sheila Jasanoff for hennes forskning innen vitenskap- og teknologistudier. Vi feiret også åtte nye æresdoktorer.

Det er risikabelt å servere slike kavalkader, altfor mye blir utelatt. Jeg håper jeg tilgis for alle de hundrevis av utelatelsene, og for det overordnede perspektivet. Det aller viktigste er selvsagt arbeidet som gjøres hver dag, de tusenvis av forelesninger som er gitt, eksamenene, arbeidsgruppene, formidlingen, kandidatene som er uteksaminert, forskningen, prosjektene og publikasjonene, og tilretteleggingen, samarbeidet, hele limet i det flotte kunnskapssamfunnet vi utgjør. Om en drøy måned skal vi ønske nye studenter velkommen. Fadderuken er døpt om til Velkomstuken, og har et enda bredere fokus enn tidligere.

Vi har all grunn til å glede seg over hvordan vi har arbeidet oss gjennom dette akademiske året.

Takk for innsatsen! Jeg ønsker alle sammen en fantastisk nydelig sommerferie!
Ta fri!  God sommer!