Category: Margareth Hagen

Universitetet i Bergen er 75 år, og vi feirer tre kvart århundre med forskning og utdanning.

Men universitets røtter strekker seg nesten 200 år tilbake i tid. Det går en rød tråd fra skjelettene i Hvalsalen på Universitetsmuseet fra 1825, via Fridtjof Nansens banebrytende studier av slimålens nerveceller til dagens fremragende geobiologiske dypvannsforskning.

Det går også en tydelig linje fra Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen til fremragende forskning på kreftmarkører via banebrytende hjerneforskning til intervensjonsstudier på mødre- og barnehelse i Afrika og Asia. Fra Bergensskolen i meteorologi til dagens Bjerknessenter for klimaforskning. Fra Stein Rokkans verdenskjente studier av politiske prosesser til dagens demokrati- og rettsstatsforskning. Fra 1800-tallets fremvekst av unike samlinger og ordbøker til dagens middelalderstudier og arkeologi.

Grunnsteinen til Universitetet i Bergen ble lagt ned av Kong Haakon VII 25. oktober 1946, men vedtaket i Stortinget ble fattet 9. april 1946. Det er vanskelig å ikke merke seg det symbolske i denne datoen. Med kunnskap skulle Norge reise seg etter krigen, og Universitetet i Bergen var et viktig redskap i gjenoppbygningen.

Det nye Universitetet i Bergen ble etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Som nasjonens andre universitet, ble UiB et moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om lange embetsstudier. I 1970 ble fakultetene for odontologi og samfunnsvitenskap til, og i 1980 jus og psykologi. I 2017 fikk vi et fakultet for kunst, musikk og design.

Ett av de fremste politiske argumentene for å opprette et nytt universitet i Bergen var at det fantes sterke forskningsmiljø i byen, men også at høyere utdanning skulle spres i nasjonen. Universitetet i Bergen skulle tjene samfunnet omkring. Vi har fortsatt en viktig nasjonal og regional rolle i å utvikle hele Vestlandet til den sterkeste kunnskapsregionen i landet.

I dag kan vi med stolthet si at vi er et sterkt og internasjonalt breddeuniversitet. Ved UiB forskes det på grunnleggende spørsmål om universets opprinnelse, menneskehetens historie og jordens fremtid. Sammen skaper vi nye innsikter for å møte utfordringene samfunnet står overfor og for en fremtid vi ikke kjenner.

Våre nesten 20.000 studenter undervises av aktive forskere og blir slik formet inn i en tradisjon for kritisk og selvstendig tenkning, samtidig som de tar med seg pålitelig og oppdatert kunnskap ut i samfunnet og inn i arbeidslivet. Å studere ved et universitet handler ikke bare om å ta eksamener, men også om å bli selvstendige og ansvarlig deltakende borgere.

Universitetet i Bergen har campus midt i byen. Det preger både universitetet, og det preger Bergen. Tusenvis av ungdommer flytter til Bergen og tilbringer viktige ungdomsår her. De formes av studiene, med de formes også av byen. Og de gjør Bergen til en ung og internasjonal by.

Forvaltning og videreutvikling av en bred vifte av fagdisipliner gir samfunnet et solid fundament for nye ideer og løsninger, og en beredskap for å stå rustet til å møte kommende utfordringer. Kunnskapen har samtidig en egenverdi. Å søke kunnskap og større forståelse er en grunnleggende menneskelig kvalitet. Kunnskap gir mening og livskvalitet. Respekt for kunnskap og for autonom sannhetssøken kjennetegner et godt og demokratisk samfunn. Det er vesentlig å bevare forskningens uavhengighet.

Norge og verden står ovenfor store utfordringer de kommende tiårene. Naturmangfoldet er truet, og vi har et felles ansvar for å endre vårt klimaavtrykk. UiB har verdensledende miljøer innenfor klimaforskning, og denne kunnskapen skal vi bruke for å legge til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling. Vi møter også store utfordringer på andre områder som UiBs fagmiljøer arbeider med. Problemer knyttet til utvikling av og trussel mot demokratiet, helse, sosial ulikhet, et fragmentert og uoversiktlig informasjonssamfunn, migrasjon og demografi.

Digitaliseringen, kunstig intelligens og informasjonsteknologien griper dypt inn i arbeidslivet, samfunnslivet og også i individets private liv. UiB skal med utgangspunkt i sterke fagmiljø i bredden av våre disipliner fokusere i enda større grad på digitaliseringens potensiale, utfordringer og konsekvenser.

Det går også en rød tråd fra stortingsvedtaket i 1946 til dagens storting og til UiB. Respekten for åpen og kunnskapsbasert argumentasjon, universitetsdemokratiet og den rike studentkulturen bidrar til et demokratisk samfunn.

Det ligger en faglig, demokratisk, nasjonal og vestlandsk tyngde i UiB.

Samfunnsrollen til universitetene er omfattende og dyptgripende. Gjennom utdanning, uavhengig forskning og kunnskapsformidling har universitetet en demokratisk nøkkelrolle som aldri har vært viktigere. Derfor handler dette jubileet ikke bare om å feire UiBs historie, men også om å minne oss alle på hvilken viktig rolle universitetene og kunnskapen har i formingen av samfunnet vårt.

Kjære alle sammen!

Christie-statuen står midt på Muséplassen, foran museet som han grunnla i 1825, og som skulle bli et viktig grunnlag for etableringen av Universitetet i Bergen. Wilhelm Frimann Koren Christie var en av fem bergensere som dro til Eidsvoll våren 1814 og som bidro til at vi fikk Grunnloven vi feirer i dag.

Grunnloven vår har internasjonale røtter. Den var blant annet inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og den franske grunnloven fra 1791. Begge slo fast grunnleggende rettigheter og fungerte som inspirasjonskilder for andre lands og folks kamp for selvstendighet og selvbestemmelse.

Grunnloven la grunnlaget for vår nasjonale selvstendighet, og for det gode og frie landet vi også feirer i dag med ytringsfrihet, trosfrihet og allmenn stemmerett. Dette er rettigheter og verdier vi holder høyt – og som vi tar for gitt i et demokrati.

I dag feirer vi verdiene nasjonen vår er bygget på.

2021 er et spesielt år for oss ved Universitetet i Bergen. Vi feirer at det er 75 år siden universitetet ble opprettet og siden Bergen ble en universitetsby, og UiB ble en «ny verdifull åndskilde for vårt land», som den første UIB-rektor Bjørn Trumpy skrev.  I sin tale ved åpningen oppfordret han studenter og ansatte til å «Stå i den kjempende humanismens første rekke». Det er jo et perspektiv som sjelden har vært viktigere.

Gjennom 75 år har UiB utdannet, forsket og utfordret. Gjennom kunnskapsutvikling bidrar vi til å styrke demokratiet i Norge. I dag er Universitetet i Bergen et internasjonalt universitet, et nasjonalt universitet, og vi er Vestlandets universitet.

17. mai er uløselig knyttet til Grunnloven. Grunnloven har kanskje aldri vært viktigere enn nå det siste året. Rundt i Europa ser vi at flere land går i en mer autoritær retning. Ofte er grunnlovsendringer ett av virkemidlene for å styrke posisjonen til den sittende regjeringen. I Norge fikk grunnloven et styrket menneskerettighetsvern i forbindelse med 200 årsjubileet.

På universitetet har vi sterke miljøer både innen politisk tenkning og i rettsvitenskap. Forskning på demokrati og rettsstat er nødvendig både for å forstå samtiden og å utvikle mekanismer for fremtiden. Det store utfordringene vi står overfor, kan aldri nås uten både politiske og rettslige virkemidler, som får en legitimitet og oppslutning i samfunnet. Grunnloven kan aldri løse klimautfordringene eller andre grunnleggende samfunnsspørsmål, men setter rammeverket som de må løses innenfor.

Samtidig er Grunnloven en tekst de færreste av oss leser, og hadde vi spurt omkring oss tror jeg få ville visst hva som sto i Grunnloven. Jeg tror også flere ville være overrasket over hva Grunnloven inneholder. Det er mange detaljregler om kongemakten som virker gammeldagse og på enkelte områder også gir et feil bilde av dagens styreform. Hvordan kan en så lite lest tekst likevel være styrende for et moderne samfunn?  Jeg tror at det først og fremst handler om tillit mellom oss, mellom medborgere og mellom de styrende og de styrte. Skal vi opprettholde et fungerende demokrati, må vi bevare tilliten mellom oss.

Tilliten styrkes av erfaringen av tilhørighet og fellesskap. Sammen har vi gjennomlevd en vanskelig tid. Nok en gang opplever vi en annerledes og mer dempet 17. mai-feiring. Vi savner den fantastiske feiringen bare Bergen kan by på. Jeg håper at alle sammen har funnet en fin måte å markere dagen på.

I år har vi særlig mye å være stolte og takknemlige over.

Gratulerer med dagen!

75 år med tanker. Foto/ill.: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Kjære studenter, kjære kolleger, kjære Bergens og Norges befolkning. Gratulerer med dagen alle sammen! 

I dag markerer vi en viktig dato for UiB og for kunnskapsutviklingen i landet vårt. For i dag er det 75 år siden Stortinget vedtok å etablere Universitetet i Bergen. 

Det skjedde den 9. april i 1946. Vi ble da Norges andre universitet. Og med det ser vi også det som var en tydelig ambisjon om en ny retning for samfunnet i etterkrigstiden. 

«Vi står i dag foran det historiske øyeblikk da Stortinget skal fatte beslutning om opprettelsen av et nytt universitet i vårt land. […]» «Etter seiren i den andre verdenskrigen for demokrati og sosialisme er veien atter fri for fremskrittets ånd og linje i Europa. […]» «Reisingen av et universitet i Bergen er det første utslag i vårt land av denne nye tidsånd.» 

Slik vektla herr Friis, ordfører for universitets- og fagskolekomitéen, betydningen av opprettelsen av et nytt universitet i Bergen da han talte for Stortinget den 9. april 1946. 

Man ønsket å bygge en fremtid hvor forskningsbasert kunnskap, kritisk tenking og bedre tilgjengelighet til høyere utdanning skulle være sentralt. Og siden da har vi ved UiB gitt dette viktige bidraget til samfunnsutviklingen. 

I 1946 var innstillingen fra universitets- og fagskolekomitéen, som ble fremlagt Stortinget, at universitetet skulle ha tre fakulteter og de mente at det nok holdt med rundt 800 til 1000 studenter. 

Siden da har vi vokst betydelig. Nå har UiB om lag 19 000 studenter, 4000 ansatte, syv fakulteter og Universitetsmuseet. Enormt mye har skjedd her på 75 år. Vi har vist oss som et definerende, internasjonalt og forskningstungt universitet. Og dette skal vi feire i år.  

Fra nå av og gjennom høstsemesteret vil vi holde en rekke arrangementer og aktiviteter i anledning universitetsjubileet. Jeg gleder meg spesielt til jubileumsuken som vil foregå fra 25. til 31. Oktober. 

I dag markerer vi med et historisk tilbakeblikk som passer godt på en dag som dette. Professor Anders Johansen tar oss med gjennom Universitetet i Bergens historie, og jeg håper dere alle vil finne dette lærerikt. Det er stor verdi i å forstå utviklingen som har ført oss hit vi er i dag.  

Margareth Hagen
Rektor ved Universitetet i Bergen