Skip to main content

Gradsforskriftens verdi

Nasjonal kunnskapspolitikk er på agendaen i viktige høringer og stortingsmeldinger. Blant de mange temaene i disse finner vi gradsforskriften.

Staten har et aktivt eierskap og forvaltningsskap til universitet- og høyskolesektoren. Det har vi til gangs merket i vår, da stortingsmeldinger og høringer om nasjonal kunnskapspolitikk slippes tett i tett. I mars kom forslaget til ny UH-lov etter at Aune-utvalget hadde levert sin utredning i februar i fjor, og samtidig kom Stortingsmeldingen om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler (Meld. St. 19 (2020-2021)), den såkalte Styringsmeldingen. Blant mange viktige temaer som omhandles i disse dokumentene, finner vi gradsforskriften. Dagens gradsforskrift regulerer hvor enkelte utdanninger skal tilbys (etableringsretten), og den gjelder veterinærstudiet, teologi, medisin, juss og psykologi. Gradsforskriften sørger for et geografisk distribuert utdanningstilbud og nasjonal koordinering av et sett utdanninger. Et flertall i Aune-utvalget ønsket å beholde gradsforskriften som nasjonalt styringsvirkemiddel, mens et mindretall mente at gradsforskriften er uheldig fordi den gir noen institusjoner særrettigheter som ikke er godt begrunnet. I Styringsmeldingen foreslås det nå oppheve gradsforskriften for fagene juss, psykologi og teologi, samtidig varsles det en prosess for dimensjonering av medisinutdanningen.

I høringsrundene og diskusjonene om gradsforskriftens legitimitet går diskusjonslinjene mellom de gamle universitetene og de nye. De nye beskriver gradsforskriften som et monopol og en konserverende kraft som privilegerer de gamle institusjonene. Rektorer, politikere og fagfolk har signert et stort antall leserinnlegg de siste månedene. Universitetet i Stavanger kjemper en politisk kamp for å etablere medisinutdanning, mens juss-studenter har fått stor oppslutning for sin kampanje for å bevare forskriften.

Jeg vet at mange av våre juss-studenter har vært opptatt av opphevingen av gradsforskriften. Kunnskapspolitisk engasjement fra studentene er gledelig og viktig. Jeg håper vi kan få oppleve mer av det fremover. I vårt ferske innspill til Styringsmeldingen fremhever vi rettsvitenskapens begrensede tilgang til eksternfinansiering, og advarer mot at etablering av nye studiesteder ikke fører til omfordeling av studieplasser og ved de utdanningsinstitusjonene som har gradsrettigheter dermed nedprioriteres for å bygge opp nye tilbud.

UiB har i alle høringssvar, muntlige innspill og leserinnlegg fremmet videreføring av gradsforskriften. For oss handler ikke dette om å verne om privilegier og monopol, men om et grunnsyn om nasjonal arbeidsdeling i UH-sektoren, fornuftig ressursbruk og sikring av kvalitet i utdanningene og forskningen. Dette grunnsynet angår ikke bare gradsforskriften. Jeg mener at en viss grad av statlig styring er rettmessig, og særlig når den ivaretar fornuftig ressursbruk og dermed også sikring av høy kvalitet i fagmiljøene. Norge er ikke et stort land. Vi er ikke tjent med at alle institusjoner bygger opp de samme fagmiljøene og de samme studietilbudene. Sektoren må sammen dekke landets behov, jeg ønsker derfor et styringssystem som fremmer kvalitet og ikke kvantitet. Gradsforskriften er en del av denne overordnede ønskede styringspolitikken.

Jeg mener regjeringen, gjennom å oppheve gradsforskriften, foreslår å gi fra seg et viktig nasjonalt verktøy for samfunnsplanlegging. Kvaliteten på master- og doktorgradsutdanningene er avhengig av en base i solide fagmiljøer med aktiv forsknings- og utviklingsproduksjon og en bredde i kompetansen, samt tilstrekkelig antall faglig ansatte og studenter.

Vi skal følge med når Styringsmeldingen skal behandles i Stortinget 18. mai. Uansett hvordan det går, vil UiB fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle våre viktige utdanninger i medisin, juss og psykologi.

Margareth Hagen
Rektor, UiB

Gratulerer med dagen, Universitetet i Bergen fyller 75 år! 

75 år med tanker. Foto/ill.: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Kjære studenter, kjære kolleger, kjære Bergens og Norges befolkning. Gratulerer med dagen alle sammen! 

I dag markerer vi en viktig dato for UiB og for kunnskapsutviklingen i landet vårt. For i dag er det 75 år siden Stortinget vedtok å etablere Universitetet i Bergen. 

Det skjedde den 9. april i 1946. Vi ble da Norges andre universitet. Og med det ser vi også det som var en tydelig ambisjon om en ny retning for samfunnet i etterkrigstiden. 

«Vi står i dag foran det historiske øyeblikk da Stortinget skal fatte beslutning om opprettelsen av et nytt universitet i vårt land. […]» «Etter seiren i den andre verdenskrigen for demokrati og sosialisme er veien atter fri for fremskrittets ånd og linje i Europa. […]» «Reisingen av et universitet i Bergen er det første utslag i vårt land av denne nye tidsånd.» 

Slik vektla herr Friis, ordfører for universitets- og fagskolekomitéen, betydningen av opprettelsen av et nytt universitet i Bergen da han talte for Stortinget den 9. april 1946. 

Man ønsket å bygge en fremtid hvor forskningsbasert kunnskap, kritisk tenking og bedre tilgjengelighet til høyere utdanning skulle være sentralt. Og siden da har vi ved UiB gitt dette viktige bidraget til samfunnsutviklingen. 

I 1946 var innstillingen fra universitets- og fagskolekomitéen, som ble fremlagt Stortinget, at universitetet skulle ha tre fakulteter og de mente at det nok holdt med rundt 800 til 1000 studenter. 

Siden da har vi vokst betydelig. Nå har UiB om lag 19 000 studenter, 4000 ansatte, syv fakulteter og Universitetsmuseet. Enormt mye har skjedd her på 75 årVi har vist oss som et definerende, internasjonalt og forskningstungt universitet. Og dette skal vi feire i år.  

Fra nå av og gjennom høstsemesteret vil vi holde en rekke arrangementer og aktiviteter i anledning universitetsjubileet. Jeg gleder meg spesielt til jubileumsuken som vil foregå fra 25. til 31. Oktober. 

I dag markerer vi med et historisk tilbakeblikk som passer godt på en dag som dette. Professor Anders Johansen tar oss med gjennom Universitetet i Bergens historie, og jeg håper dere alle vil finne dette lærerikt. Det er stor verdi i å forstå utviklingen som har ført oss hit vi er i dag.  

 

Margareth Hagen
Rektor ved Universitetet i Bergen