Skip to main content

Neste steg – en slående konsertserie

Glad i forskning? Liker du også storslått musikk?

Universitetet i Bergen, Bergen Filharmoniske Orkester og Bjerknessenteret lanserer sammen en konsertserie som virkelig blir enestående. Temaene er verdensrommet, havet, klima og mennesket – tittelen på serien er passende nok: Neste steg. Gjennom forskning og kunst utforsker vi vår utvikling frem til i dag og videre inn i fremtiden!
 
Ta en titt på nettsiden her.
 
 
Vel møtt!
Dag Rune Olsen

Ja, visst tilhører jeg eliten!

…«men både je og Salomon kom nakne tel vår jord», synger Bjarne Brøndbo fra kulturkirken Jakob over (lineær)radio mens jeg svinger støvsugeren i heimen. Der og da ble jeg inspirert til å skive et lite blogginnlegg om elite i Norge (og å legge fra meg støvsugeren for en stakket stund).

Ja, jeg betrakter meg som en del av den norske eliten. Ikke den økonomiske rett nok, men like fullt. I rollen som rektor skjer det at jeg deltar på slottsmiddager og jeg tar imot representanter for kongehuset årlig. Utenlandske statsoverhoder og deres ambassadører til Norge får jeg også gleden av å møte. NHOs årsmiddag er en arena for å mingle og spise middag med den økonomiske eliten i samfunnet og pleie nettverk. Og statsråder, statssekretærer og stortingspolitikere skjer det titt og ofte at jeg sender tekstmeldinger til.  Dette og mer til tyder på at jeg i kraft av min rolle tilhører eliten i samfunnet. Men langt viktigere enn dette: jeg leder en av de største og viktigste forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge med et betydelig ansvar for å skaffe samfunnet den kunnskap det trenger. Med en så sentral rolle som en slik institusjon har, skulle det bare mangle om ikke jeg – i kraft av å være rektor – tilhører samfunnseliten.

Klassekampen har tidligere hatt en serie om den norske eliten. Og ikke før det første innlegget stod på trykk rykket flere samfunnstopper ut og betakket seg for å bli påklistret merkelappen samfunnselite. «Begrep som passer best på andre», skriver postdoktor Marte Mangset i Aftenposten om elitens syn på seg selv. Det blir nær parodisk når representanter for det politiske lederskapet i landet og som også har hatt sete ved kongens bord hvor de største og viktigste beslutningene for land og folk fattes, vil ha seg frabedt å bli omtalt som samfunnselite.  Det står ikke til troendes og minner om usunn populisme. Å tilhøre samfunnets elite er ikke illegitimt.

Det som derimot er hyklersk er å fornekte sin elitetilhørighet, i det man skåler på slottet.

Spørsmålet er hvordan eliten i et samfunn oppstår, hvordan den forvalter sitt ansvar og hvordan den kan stilles til rette overfor samfunnet.

Over meg, mens jeg skriver, henger et bilde av to karer og en bensinpumpe. Bildet fikk jeg av min tidligere prorektor, professor Anne Lise Fimreite. Bildet er en god hjelp til å huske hvor en kommer fra. Vi har nemlig det til felles at begge var oppvokst på bensinstasjoner. Med en oppvekst på en bensinstasjon, med forfedre som arbeidet i gruver, som den første i familien med høyere utdannelse og med etternavn Olsen er det lite som peker i retning av samfunnselite. Men så er jeg altså oppvokst i Norge. Derfor har det vært mulig for meg å få høyere utdannelse og en karriere som har brakt meg inn i den rollen jeg har i dag, uten å tilhøre en familie som allerede var godt forankret i samfunnets elite. På vegne av den institusjonen jeg leder er jeg stolt over å tilhøre samfunnseliten; jeg er takknemlig overfor et samfunn som har gjort det mulig.

I kulturkirken Jakob har Bjarne Brøndbo sunget siste tone av Alf Prøysenes vise om Jørgen Hattemaker, blogginnlegget er ferdig skrevet og jeg gjenopptar de mer huslige sysler.

Rector Dag Rune Olsen’s opening speech, ViSmedia’s conference «Visual transparency in the media» 2019

 

In recent years, we have seen the tip of the ice-berg in regards to the potential of machines and computing programs.

Artificial intelligence or machine learning is changing the landscape.

 

As our societies become ever more complex structures. There comes a demand for understanding, controlling and processing data. Whether it is personal or public.

Handling these growing masses of data can sometimes seem quite mundane.

But effective management is important for the flow of everyday tasks as well as for our safety.

In our digital age we increasingly depend on data-management through our advancements in artificial intelligence or machine learning.
This can make data-operations better, safer, smoother and more reliant.

 

A.I. has many practical purposes for society, but it is also immensely important for us scientists and researchers.
With the computing power and creative use of A.I. we can open many closed doors.

However, as with many modern advances, there are risks and challenges.
While these vary greatly, all show that one thing is required: responsibility.

This will of course be a red thread for today’s conference. After all, with a rising societal complexity – the work of media becomes ever more challenging.

 

I recently saw a TED-talk which also raised questions about risks of our faith in algorithms and big data. The talk was given by mathematician Cathy O’Neil, and she has a fascinating take on algorithms.

She calls them «weapons of math destruction.»

The reason is mainly because algorithms too often are not transparent and understandable.

The complexity of algorithms can be used to mask what they do.
Especially for us who are not computer-experts.

Indeed this can be highly problematic as the algorithms we live with become ever more important and influence us more than before.

 

But what happens when even the experts struggle with understanding advanced algorithms and A.I.?

In September 2017 a controversial study was released. The topic drew much attention, as the researcher had experimented with an A.I. that could guess people’s sexual orientation based on pictures.

The A.I. used an enormous amount of data gathered from online dating profiles to learn itself how to guess accurately.

On average it could guess correct sexual orientation just below 90% of the time. Humans tend to be right about 60 % of the time.

Naturally, the topic led to heated political and ethical debates about the value this kind of research.

However, in regards to A.I. there was another very interesting aspect to discuss.

You see, the researcher could not tell how the A.I.’s neural network was so accurate in its conclusions.

What did the A.I. see that we humans cannot? The researcher could not tell us, as he did not figure it out himself. Therefore we don’t know what the machine learning process had taught itself.[1]

 

This presents a problem and challenge for us, because in a society we depend on our ability to explain.
We demand that all decisions and the rationale behind them can be described and clarified.

What then happens if we rely on knowledge from A.I. in our decision making?
Well, some researchers work on A.I. which explains other A.I., but issues like this will continue to rise.

If we are to be responsible we must meet the need for transparency, and for explaining.

If not, we risk not understanding our own work and the complexity of A.I..
This could challenge our direction towards open research, media and even our open democracy.

 

As academics we follow some basic and highly important principles.

With the principle of verifiable science being chief among them.

We must be able to verify and recreate a scientific theory in order to prove that it carries merit.

To do this our research and science must be transparent.
One must be able to see and understand how an experiment has been carried out, and what logic lies behind a conclusion.

We operate in this way to reach qualified research-based knowledge.

 

The same principles are closely connected to the basics of a democracy.

Policy decisions should be explainable and open for the public to understand.

So what happens when our societies become so complex that we can’t comprehend parts of them?
Does it diminish our ability to participate in a wide democratic debate?

 

Enter, the media and today’s topic of the ViSmedia Conference.

Conveying knowledge through new outlets and visuals is certainly challenged.

Of course there are issues of fake news and alternative facts. But our technological advances only add layers to these challenges.

This is shown by today’s speakers.
Researchers and journalists from five countries will contribute new perspectives on transparency.

I think the fact that we discuss their topics, as well as my mentioned examples, illustrate the need for Responsible Research and Innovation.

The European Union states that it implies that societal actors work together during the whole research and innovation process in order to better align both the process and its outcomes with the values, needs and expectations of society.

With that in mind, this conference is a very important contribution, as it is built on the principles of Responsible Research and Innovation.

It is free, open to all, and I know that earlier conferences has connected students, people in the media and researchers.

It is also a meeting place for cross-disciplinarity, which is of high importance.
If we intend to really meet the challenges of our time, they cannot be met by knowledge from individual disciplines alone.

We need to see each other, share and work together across our own academic boundaries.

I know that many, especially students, have benefited from earlier conferences and I hope you will find this one to be even more beneficial.

With this, I wish you all an enlightening conference and thank you for your attention.

 

[The live performance of the speech given at the conference on the 26th of March, 2019, differs somewhat from the script]

 

[1] https://www.nytimes.com/2017/11/21/magazine/can-ai-be-taught-to-explain-itself.html

Universitetsnettverk sikrer utvekslingsstudenter fra BREXIT

Foto: Colourbox.com

BREXIT påvirker også norske studenter som vurderer å dra på utenlandsopphold. Statsråd Iselin Nybø gjorde dette tydelig i sin advarsel mot å søke seg til Storbritannia, ettersom usikkerheten er stor for Erasmus-programmet.

UiB er medlemmer i universitetsnettverket Coimbra Group. Vi stiller oss bak deres nylige uttalelse om å mobilisere utvekslingsnettverket for å vedlikeholde student- og ansattmobilitet med Storbritannia hvis Erasmus svikter. Gjennom våre veletablerte universitetsnettverk jobber vi for å vedlikeholde kunnskapsflyten på tvers av landegrenser.

Les uttalelsen her: Coimbra Group Statement on BREXIT

Digitalisering ved universitetet og i samfunnet

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Regjeringen understreker behovet for å løfte norsk digitalisering med sin nyeste ministerpost. Digitale omveltninger er gjennomgripende for absolutt alle deler av samfunnet. Vi står nå i en hverdag hvor alle må forholde seg til dette. Det være seg i en privat, så vel som i en arbeidskontekst.

Digitalisering er også noe vi som universitet må takle på mange arenaer. Behovet for dyktige teknologer er naturligvis stort om man skal kunne å videreutvikle og lage nye nødvendige samfunnstjenester. Forskningsrådet har gjennom flere evalueringer vurdert vårt Institutt for informatikk som Norges beste IT-miljø. Kunnskapen som forvaltes ved informatikk er uunnværlig i møte med omfattende digitaliseringsarbeid. Men det er også stor grunn til å se på hvordan man integrerer digitalisering i disipliner for studenter som ikke skal utvikle selve programvaren, og i den administrative styringen av universitetet. Her har vi ved Universitetet i Bergen svært mye spennende arbeid, både pågående og i emningen. For eksempel ble vi trukket frem på den ledende digitaliseringskonferansen, Gartner Symposium/ITxpo 2018, i Barcelona. Der fikk DigUiB-programmet vårt ros for det gode arbeidet med digitalisering av eksamener. Gartner-analytiker Jan-Martin Lowendahl kalte det: «A real digital assessment journey».

Digitaliseringsarbeidet vårt er essensielt for å underbygge våre overordnede mål om høy studiekvalitet, aktiv læring og fremragende forsking. Vi ser altså stadig etter måter digitaliserte arbeidsalternativ kan hjelpe oss å jobbe for den beste kvaliteten. Denne måten å arbeide på er nøkkelen til suksess. Nå som vi står midt i en digitalisert kulturendring og en helt ny samfunnsutvikling må forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner fylle rollen som innovative og ledende. Vi har tross alt spisskompetansen og bredden som må til for en god digitaliseringssynergi.

Skal man i samfunnet, som ved et universitet, skape hensiktsmessige digitaliserende løft, så må man arbeide på tvers og se helheten i det man ønsker å digitalisere. Derfor blir det også spennende å samarbeide med Nikolai Astrup fremover i hans rolle som ny digitaliseringsminister.

Dag Rune Olsen
Rektor

Rektors julehilsen – Rector’s season’s greetings

Kjære studenter, medarbeidere og alumner.

(For english: https://www.uib.no/en/foremployees/123036/christmas-greetings-students-staff-and-uib-alumni)

Vi er ved enden av nok et rikholdig år.

I 2018 har vi virkelig markert oss internasjonalt. UiB er tilstede på mange arenaer, og det er tydelig at vår kompetanse påvirker verden.

En av disse forbindelsene har fått ekstra medieoppmerksomhet i år, nemlig våre forsknings- og utvekslingssamarbeid med kinesiske miljøer. Vi ønsker den kritiske debatten velkommen, samtidig er jeg godt fornøyd med vår økte kontakt og de enorme mulighetene dette medfører for å utvikle gode forsknings- og utvekslingssamarbeid.

UiB har også figurert i media i mange andre saker, men én var langt synligere enn resten. I høst leste vi om våre arkeologer ved Centre for Early Human Behaviour (SapeinCE), og deres banebrytende funn. De fant en stein med verdens eldste tegning, og nyheten spredte seg verden over. I fjor ble prof. Christoffer Henshilwood og hans team ved senteret tildelt status som senter for fremragende forskning. Årets funn illustrerer svært godt hvordan våre fremragende forskere utvider kunnskaps- og forskningshorisonten.

UiB er først ute på flere områder, og i år var vi det første universitetet som lanserte en humaniorastrategi. Denne følger opp Stortingsmeldingen om humaniora. De siste internasjonale rankingene viser at våre humanioraforskere faktisk ligger på sjetteplass i hele verden for mest sitert forskning. Da skulle det bare mangle at vi er frempå i vårt strategiske arbeid.

At vårt strategiske arbeid bærer frukt ble vi vitne til i Barcelona. Der holdes konferansen Gartner Symposium/ITxpo for mer enn 7000 europeiske IT-topper og andre europeiske ledere. Og UiB ble trukket frem som et eksempel på hvordan man kan nærme seg en full digitalisering av eksamener. En fjær i hatten for digitaliseringsstrategien vår, DigUiB-programmet, og for alle som har jobbet for å innføre dette.

Vårt grundige digitaliseringsarbeid er òg synlig i årets mange viktige tildelinger til UiB-prosjekter. For eksempel fikk vi nå helt på tampen av året gledelig beskjed om to av fire innvilgede søknader til DIKUs prosjekter for digitalisering.

Også andre markante lanseringer fra fjoråret er i full sving i år. Vårt nyeste fakultet for kunst, musikk og design, er et godt eksempel på dette. I år ble UiB det første norske universitetet med ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi ser også at mange spennende tverrfaglige samarbeid er i emning. For eksempel arbeides det mellom designere og medisinere, blant annet for å møte helseutfordringer som demens.

Medieklyngen vår, Media City Bergen, er et annet godt eksempel på synergier som har fortsatt fra etableringen i fjor. Medieklyngen får mye ros, og internasjonalt ser man til Bergen. I år har vi også åpnet et nytt senter for gravejournalistikk, som jeg er spent på å høre mer fra i fremtiden.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen oppsummerte kunnskapsklyngene våre på en fin måte, da han sa: «Dere har her i Bergen vist frem hvordan vi skal gjøre det som land.» Det er bare å fortsette å se mot vest, for vi vil vise dette i årene som kommer også.

Beveger vi oss enda lengre vest, nærmere bestemt over dammen og til Florida, kunne man være vitne til et lysende eksempel på UiBs forskning. Lyset kom naturligvis fra SpaceX rakettmotorene som var på vei opp i rommet, med UiB-forskning om bord. Birkelandssenteret ved UiB har utviklet instrumentet som skal måle atmosfæriske gammaglimt fra lyn, en del av ASIM-prosjektet. Nok et eksempel på strålende resultater fra arbeidet hos våre miljøer for fremragende forskning.

Men året har ikke bare vært gladsaker, for i høst mottok vi også den verst tenkelige beskjeden for et universitet. Det var med stor sorg at vi mottok meldingen om den tragiske bilulykken i Sør-Afrika som kostet en av våre studenter livet. Våre varmeste tanker går til de pårørende.

Dere studenter er det viktigste vi har, og det er av stor betydning for oss at dere har det bra ved UiB. I år kom Studentenes helse, og trivselsundersøkelse. Den viste dessverre at mange studenter i Norge opplever ensomhet. Men den viste også at de aller fleste studentene er svært tilfredse med studiebyen Bergen og med universitetet. På dette gode grunnlaget må vi må vi jobbe videre for å inkludere hverandre og møte utfordringer som ensomhet.

Også fikk vi nylig melding fra Helsedirektoratet om at vi får midler til arbeid med mentorordning ved bruk av seminarledere og viderekomne studenter. Dette er et samarbeid med studentsamskipnaden, og det kommer til å bli et viktig bidrag for studentene våre.

2018 har vært et strålende år for samarbeid med våre studenter. Vi har hatt stor nytte av studentdemokratiets innspill og vurderinger. Også ser vi at studentene våre er å finne i kulissene for mange av de spennende arrangementene her i byen. For eksempel står UiBs studenter bak konferanse-suksessene «Vi må snakke om fremtiden» og «Bergen International Student Conference». Klima- og samfunnsdebatten står stadig på agendaen.

At studentene er opptatt av klima og samfunn har vært tydelig også på andre arenaer. For de var viktige for vår første nasjonale bærekraftkonferanse. Denne har vært noe av det aller mest betydelige for UiB i år. Vi har dessuten tatt rollen som nasjonalt ledende universitet for bærekraft i vår sektor. Mange fikk nok også med seg at UiB er blitt offisielt knutepunkt for bærekraftsmål 14 (SDG14), Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonen United Nations Academic Impact. Det er bare 16 andre universitet i verden som har fått slike roller, og vi er svært kry over våre havmiljøer.

Året har inneholdt mange ulike hendelser. Enten de har vært positive eller negative er dette noe vi takler sammen. Studenter og ansatte. Sammen forvalter vi en kunnskap definert av sin kvalitet. Det er med denne at vi utdanner, forsker, utvikler og skaper. Slik oppfyller vi også vårt samfunnsmandat, og dette vil jeg takke dere alle for. I år som alle tidligere år.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle god jul, og et godt nytt år!

Dag Rune Olsen
Rektor

Det internasjonale UiB og klimanøytralitet

Studentpolitiker Stian Skarheim Magelssen utfordred UiBs mål om klimanøytralitet under Bærekraftkonferansen tidligere i år.
Foto: Eivind Senneset, UiB

Jeg lovte under årets bærekraftskonferansen av UiB skulle bli klimanøytrale innen 2030, istedenfor det vedtatte målet om 2050. Vi har nedsatt en gruppe som jobber med dette. De har en svært utfordrende oppgave, blant annet på grunn av vår gamle bygningsmasse. Men det skal vi greie. En annen utfordring er derimot den store reiseaktiviteten ved UiB, hvor jeg selv står for en betydelig del. På Høyden har regnet ut at mitt eget klimaavtrykk er fire ganger så stort som gjennomsnittet i Norge. Selv om reiseaktiviteten min er høy, så er dette en utfordring for hele institusjonen. UiB er et internasjonalt orientert universitet, og vi reiser mye for å være tilstede i utlandet. Klimaavtrykket til vår institusjon er med andre ord stort. Derfor lurer jeg på hvordan vi best kan håndtere dette. Gruppen som jobber med en plan for UiBs klimanøytralitet, skal presentere en sak for universitetsstyret. I denne legges ambisjonsnivået høyt. Vi kan oppnå klimanøytralitet allerede innen 2020, men bare ved kjøp av klimakvoter. Det viktige da er at kvotekjøpene må føre til reelle utslippskutt andre steder, hvis ikke blir det bare kjøp av god samvittighet. Hva tenker du om klimakvoter som virkemiddel for klimanøytralitet?

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

Store norske leksikon blir stadig viktigere

I dag ble vi invitert til Store norske leksikons (SNL) julemarkering. SNL bidrar til en helt unik kvalitetssikret kunnskapsformidling. Tidligere har man bare kunne drømme om en slik tilgang på kunnskap, og i tider med både «fake news» og «alternative facts» blir SNL stadig viktigere. I så måte er det gledelig å kunne gratulerer med rekorden på 2,4 millioner unike brukere.

Rektor Dag Rune Olsen grep dessuten sjansen til et lite intervjue med redaktør og UiB-alumn Stig Arild Pettersen.

Vi vil også anbefale å lese Stig Arilds blogg om betydningen av SNL i en tid hvor det står dårlig til med svært mange andre lands leksika: https://lillenorske.no/2018/03/the-encyclopedias-strike-back/ SNL har fått rosende oppmerksomhet fra Europaparlamentet og Universitetet i Bergen er ekstra stolte som medeiere.

Vi tilbyr gratis utdanning, men det er langt fra gratis å være student

Det er ikke mange røde vikingskip igjen av studielånet etter husleia er betalt.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Politisk kommentator i Dagbladet, Ola Magnussen Rydje skrev forrige uke om den «forbanna salderingsposten». Han vet hva han snakker om, Rydje, som tidligere leder av interesseorganisasjonen for «salderingsposten» – Norsk Studentorganisasjon (NSO).  Grunnen til forbannelsen og at arge studenter planlegger å ta til gatene den 29. november er regjeringens forslag om å endre grunnlaget for konvertering av utdanningsstøtten fra lån til stipend. Inntil 40% av utdanningsstøtten kan i dag omgjøres til stipend ved avsluttet utdanning. Regjeringen foreslår at 15% av dette først konverteres ved oppnådd grad.  Studenter som avslutter sine studier, men uten å fullføre en grad vil da stå igjen med en større låneandel enn i dag.

Omleggingen er tenkt å motivere flere til å fullføre og avslutte studiene med en oppnådd grad. Du skal lete lenge etter universitetsledere som ikke gir sin tilslutning til ambisjonene om redusert frafall, økt gjennomføring og avlegging av grader, og helst på normert tid. Spørsmålet er likevel om nye økonomiske insentiver er virkemiddelet vi lenge har lett etter. Prorektor og økonomiprofessor Linda Nøstbakken ved NHH sier til Dagens Næringsliv  at hun tror økonomisk insentiv vil virke. Universitets- og høgskolerådet har derimot tatt studentenes siden i saken.

I Norge er det rimelig tverrpolitisk enighet om at høyere utdanning skal være gratis tilgjengelig for alle og at institusjonene derfor ikke kan ta skolepenger. Utdanning av befolkningen er en investering med svært god og høy avkastning og en forutsetning for blant annet statsministerens uttalte ambisjon om en kunnskapsbasert økonomi. Selv om vi ikke har skolepenger i Norge, betyr det på ingen måte at det er gratis å studere. Boutgifter på 50-60 000,- i året er ikke uvanlig for dagens studenter. Leier du på boligmarkedet i Bergen er gjennomsnittet for ett-roms nærmere 71 000,- og i Oslo ligger det like under 98 000,-. Da jeg selv studerte på 80-tallet nøt jeg godt av en sentralt beliggende hybelleilighet til en tidel av dagens årlige kostnader. Selv om studielånet har vokst noenlunde i tråd med konsumprisindeksen, er realiteten at studenter har langt mindre penger å kjøpe for når det meste går til husleie.

For hvert studieår løper kostandene og selv med dagens konverteringsordning skal altså minst 60% tilbakebetales. Og det gjerne samtidig som du tar opp ditt første boliglån, og muligens stifter du familie som heller ikke akkurat er gratis. Det koster å studere i Norge, selv uten skolepenger, og det er allerede solide økonomiske insentiver for å fullføre på normert tid med en grad på innerlomma. Det billigste lånet er tross alt det du ikke tar.

Det finnes alt mer enn bare økonomiske insentiver for at studenter skal avslutte med en avlagt grad. Med Kristin Clemet kom kvalitetsreformen med tettere oppfølging av studentene, mer organisert undervisning og fastere studieløp mot bachelor- og mastergrader. Reformen møtte motstand i akademia. Paradoksalt nok har vi fortsatt å spisse og snevre våre bachelor- og masterstudier langt utover det daværende statsråd Clemet nok hadde sett for seg. Resultatet av vår egen politikk er mindre valgfrihet og fleksibilitet. For studenter som er usikre på om språk, filosofi, økonomi eller informatikk er det rette, kan dette bety flere kurs som ikke lar seg innpasse i et strengt programmert studieløp mot en grad. At det virker demotiverende er lett å forstå. Frafall blir i verste fall resultatet. Også arbeidsmarkedet etterspør flerfaglig kompetanse hos studentene våre. Ønsker man innovasjon er det mer ettertraktet med en sammensatt arbeidsgruppe, hvor arbeidstakerne har variert bakgrunn. Vi må våge å spørre oss selv om vi ikke har laget så rigide studieløp at det verken tjener arbeidslivet eller den enkelte student sine interesser.

Rydje mimrer, på tross av sine unge alder, tilbake til studentopprøret i 1993 med slagordet «Hernes må fjernes!». Studentene fikk gjennomslag for økt stipendandel, men som Rydje påpeker så gikk det jevnt over nedover etterpå. Kanskje er det derfor Studentparlamentet ved UiT ikke planlegger å ta til gatene i «Nordens Paris», men snarere ønsker seg dialog med myndighetene.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB