Skip to main content

Vitenskap og teknologi – i og for samfunnet

Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken.

 

«Innovasjon, innovasjon og innovasjon» sa statsminister Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken. I Europa er han kanskje mest kjent for økonomiske reformer, omtalt som «abenomics», som skal få fart på den japanske verdiskapningen etter at boblen sprakk på 1980-tallet og medførte 20 påfølgende år med høyst moderat økonomisk utvikling. Ett av tiltakene er innovasjonsprogrammet ImPACT. Programmet fokuserer på «disruptive» innovasjoner som kan bidra til radikale endringer, snarere enn på inkrementell innovasjon. Dette er et bevisst strategisk og politisk valg og hvor listen legges høyt og fallhøyden er stor. Da norsk teknologisk forskning ble evaluert av Forskningsrådet for en del år siden ble vi kritisert for det motsatte – å legge listen for lavt, og ikke satse tilstrekkelig på utvikling av radikalt nye teknologier. Her har vi noe å lære av Japan, ikke minst fordi vi har økonomiske muligheter til å legge listen høyt.

Teknologi har i løpet av noen få tiår hatt en transformativ effekt på samfunnet og få er uenig i at teknologi også vil være viktig for å møte de store globale utfordringene. Langsiktighet i forskning og teknologiutvikling er viktig, men evne til å ta moden teknologi i bruk er også avgjørende. Ved åpningen av STS-Forum ble det kjent at det internasjonale klimapanelet, IPPC, avholdt pressekonferanse i Icheon, Korea, og budskapet var alt annet en oppløftene. Langt mer radikale tiltak enn hva som så langt er igangsatt er nødvendig, dersom målsetning om maksimalt 1,5 grad global oppvarming skal innfris. Raskere innfasing av fornybar energi, ny teknologiutvikling, men også politikk og lovreguleringer synes presserende. STS-Forum entes derfor om en uttalelse som fastslår følgende: «Harnessing existing and emerging scientific technological knowledge for new energy solutions will be essential to rapidly reach a Zero Net Emission future.”

Ny teknologi og vitenskapelige oppdagelser gir grunnlag for optimisme, men ikke betingelsesløst. Mulighetene for å modifisere arvematerialet vårt kan bidra til å utradere sykdommer, men kan denne teknologien også misbrukes? Det samme kan sies om den formidable utviklingen innen kunstig intelligens. Digitaliseringen av samfunnet har åpenbare fordeler, men gjør oss også sårbare på nye måter. En viktig del av STS-Forum er da også å diskutere alle sider av ny innsikt og teknologi, og hvordan den best kan komme samfunnet til nytte.

STS-Forum i Kyoto har klare likheter med World Economic Forum i Davos ved at akademikere, politikere og næringslivsledere møtes for å drøfte globale utfordringer. Møteformatet er naturligvis krevende. Det er ikke nødvendigvis slik at styrelederne for Toyota og Huawei, statsråder for økonomisk utvikling og for forskning og utdanning fra Russland og Egypt, og presidenter for ulike vitenskapsakademier og nobelprisvinnere deler samme språk, kultur og utgangspunkt for samtalene. Men her deler de viljen til å drøfte globale utfordringer og de store spørsmålene som forskning kan bidra til å belyse. Og felles er oppfatningen av at forskning og teknologiutvikling skal bidra til samfunnsutvikling og bidra med kunnskap til politikkutvikling.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

VLOG #4 Arven etter Aarebrot – Forskningsformidling

Hvordan kan vi bli enda bedre på formidling av forskning?
Jens Kihl etterlyser i dag i Bergens Tidende at forskningsformidling må bli bedre. Rektor Dag Rune Olsen forteller om tiltakene våre, men ønsker også at flere kommer med forslag til forbedring.
Temaet er spesielt aktuelt i dag, for i kveld holder vi den aller første Aarebrotforelesningen 2018.
Få det med deg på NRK2 kl. 19.55 eller i Aulaen her ved Universitetet i Bergen, og god helg!

Vi hjelper deg å følge med på UiB

Rektor Dag Rune Olsen anbefaler å følge relevante sider på sosial media.
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim

ENGLISH VERSION BELOW THE LINKS

Hei, rektor Dag Rune Olsen her. Hjertelig velkommen til nytt semester hos oss, og vi håper du nå har kommet godt i gang!

Universitetet er stort, og det kan være utfordrende å få oversikt. Men det er lurt å få med seg hva som skjer ved vår campus, hvilke studentarrangement som holdes og hvilke saker som opptar oss. Dette kan du få oversikt over ved å lese overskrifter og saker i nyhetsoppdateringen på din Facebook.

Er du helt ny hos oss, så har du sikkert nok med å følge med på de nye fagene du tar. For at du ikke skal bli for overveldet har vi derfor satt sammen et utvalg av Facebook-sider vi anbefaler å følge.

Plutselig kommer du over noe relevant for dine studier, og kanskje finner du nettopp temaet for din kommende bachelor- eller masteroppgave her!

Sidene er fra universitetet og studentorganisasjoner. Her legges det blant annet ut arrangementer som fester og debatter, nyheter om forskning som påvirker samfunnet, studentsaker og samfunnsdebatter UiB deltar i.

Om du ikke bruker Facebook kan du finne mye av informasjonen ved www.uib.no, vi bruker også Twitter og Instagram.

Lykke til med studiene!

Du kan klikke på linkene under og følge sidene / You can click the links below and follow the pages:

UNIVERSITETET I BERGEN / UNIVERSITY OF BERGEN
https://www.facebook.com/unibergen/

STUDENTPARLAMENTET UiB / THE STUDENT PARLIAMENT AT UiB
https://www.facebook.com/spuib/

INTERNATIONAL STUDENTS UNION OF BERGEN (ISU UiB)
https://www.facebook.com/ISU.UiB/
Especially recommended for international students

REKTORATET / RECTORATE 
https://www.facebook.com/UiBrektoratet/

DITT FAKULTET OG INSTITUTT / YOUR FACULTY AND INSTITUTE

Mange institutt har også egne sider. / Many institutes have their own pages.

STUDVEST
(Studentavis/Student newspaper)
https://www.facebook.com/studvest/

STUDENTERSAMFUNNET / BERGEN STUDENT SOCIETY
(Arrangementet som debatter og fester / Events like debates and parties)
https://www.facebook.com/studentersamfunnet/

SAMMEN
Studentsamskipnaden på Vestlandet / Student Welfare Organization of Western Norway
https://www.facebook.com/sammenbergen/

STUDENTUTVALGET OG FAGUTVALG
 / STUDENT COMMITTEE
Studentutvalg (fakultet) og fagutvalg (institutt) representerer deg som student.

Mange fagutvalg har også egne sider.  / Many student committees also have their own pages.

UiB ALUMNI
(nettverk for tidligere studenter/network of former students)
https://www.facebook.com/UiBAlumni/ 
Poster om tidligere studenter med inspirerende yrkesvalg/Posts about former students with inspiring jobs.

IT UiB
https://www.facebook.com/itavduib/  

UTDANNING I BERGEN / STUDY BERGEN
https://www.facebook.com/utdanningibergen/
https://www.facebook.com/Study-Bergen-53115292988/ 

 

ENGLISH VERSION

Hello, I am rector Dag Rune Olsen and I would like to welcome you all to a new semester here at the University of Bergen (UiB).

The university is big and it can be challenging to get an overview. However, it is a good idea to follow what happens on campus, to know about the student events that take place and to pay attention to the societal matters that interest UiB. An easy way to get an overview is by reading headlines and articles in the news feed on your Facebook.

If you are new at UiB, you are probably busy with getting into different classes and lectures. We do not want to overwhelm you, and therefore we have put together a selection of Facebook-pages we recommend you to follow.

Suddenly you may find something relevant to your studies in your news feed, and maybe you will find inspiration for your bachelor- or master-thesis.

The pages we recommend are from the university and student organizations. Among other things they post about events, such as parties and debates, news about research affecting society, student issues and social debates UiB participate in.

If you do not use Facebook, you can find a lot of information at www.uib.no, we also use Twitter and Instagram.

The best of luck with your studies!

VLOG #3 SFF-suksessen Birkelandsenteret; Dag Rune Olsen intervjuer Nikolai Østgaard

Vlogger om Florida, romforskning, og fremragende forskning i verdensklasse.

Internasjonale vitenskapelige komiteer har evaluert de 13 sentrene for fremragende forskning som startet opp i 2013. Alle sentrene får finansiering i en ny femårsperiode. Av UiBs sentere kommer Birkelandssenteret for romforskning best ut. I en samlet uttalelse fra komiteene omtales SFF-ordningen som en stor suksess med sentre som forsker på internasjonalt toppnivå.

Jeg grep sjansen til en vlog med lederen av Birkelandssenteret, Nikolai Østgaard, som forteller om verdien av grunnforskning og hva som skal til for å drive forskning i verdensklasse.

Skepsis til vitenskap, hvor alvorlig er det?

En påfallende stor gruppe mennesker hevder fortsatt at jorden er flat. Litt underlig er det jo all den tid Pythagoras allerede i det sjette århundret før vår tidsregning førte bevis for at den er rund. Fenomenet flat-earthers kan synes lett kuriøst og ufarlig, men vokser stadig og er uttrykk for en dypere mistillit. Verre er det når kjendiser, som for eksempel Sølje Bergman, advarer sterkt mot å vaksinere barn. Konsekvensene er i verste fall at barn dør av sykdommer som kunne vært unngått. Vaksineskeptikere og flat-earthers har én ting til felles, de bestrider kunnskap tuftet på forskning.

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

NRK artikkelen, «Antiopplysningstida», peker på en interessante fellesnevnere for både vaksineskeptikere og flat-earthers. Mange har høy utdannelse og er vel informerte, men nærer en dyp skepsis og frykt for å bli ført bak lyset av folk med uredelige intensjoner. Slik sett handler dette om konspirasjonsteorier, men mer generelt også om skepsis til det rådende kunnskapssyn og mistillit til eksperter som kunnskapsmonopolister.

Årets vinner av Holbergprisen, prof. Cass Sunstein, har blant annet skrevet om hvordan konspirasjonsteorier har opphav i dels ekstremistiske grupper. I en artikkel foreslår han intet mindre enn statlig kognitiv infiltrering av konspirasjonsteoretiske miljøer som det mest effektive mottiltak. Slik mener han å kunne så tvil om teoriene fra innsiden av miljøene. Han har kanskje rett i at et slikt tiltak vil være effektivt, men samtidig er det også etisk og moralsk forkastelig. I et demokrati har alle rett til selvstendige meninger, uavhengig av hvor irrasjonelle de måtte være.  Statlige forsøk på å korrigere avvikende meninger har derfor ingen plass i demokratiske samfunn. En slik kognitiv infiltrasjon vil kanskje kunne korrigere enkelte grupperingers meninger og holdninger, men har ingen mulighet til å bøte på hovedproblemet: mistillit og fallende tiltro til vitenskap og ekspertise.

Naturligvis skal en ikke forholde seg ukritisk til forskning, snarere må debatt om forskningsresultater og -konklusjoner ønskes velkommen. Forskningens natur er jo nettopp et kritisk blikk på det som oppfattes som etablert kunnskap. Men til forskjell fra konspirasjonsteoretikere og andre vitenskapsskeptikere bygger vår kritiske tilnærming på velprøvd metoder. I hvor stor grad vi som forskere har evnet å formidle betydningen av en vitenskapelig metode i vår kritiske tilnærming til kunnskapsutvikling kan imidlertid sikkert diskuteres.

Selv om kognitiv infiltrasjon sikkert kan appellere til noe, mener jeg fortsatt at åpen og ærlig kunnskapsformidling er best egnet til å spre kunnskap og bygge tillit til forskning. Derfor må også universiteter i større grad enn i dag ta formidlingsoppgaven på alvor. Selv om oppgaven er nedfelt i universitets- og høgskoleloven betyr ikke det nødvendigvis at oppgaven har blitt tillagt tilstrekkelig vekt av oss som institusjonsledere. Vi må i større grad legge til rette for og skape en kultur for formidling. Derfor er det er gledelig at i overkant av 80% av våre ansatte i en ny undersøkelse sier seg helt eller delvis enig i at «alle forskere har ansvar for at forskningen dere formidles på en forståelig måte for allmenheten». Den samme undersøkelsen avdekker imidlertid variasjon og ved ett av våre fakultetet sier nær 1 av 4 seg litt eller helt uenig i dette.  Formidling er en oppgave for den enkelte ansatte, men et ansvar for ledelsen.

Formidling av kunnskap må skje i tett og nær relasjon til mediene. UiB har et godt samarbeid med Bergens Tidende, blant annet gjennom BT Innsikt. Kommunikasjonsmedarbeidere ved UiB bidrar til at våre forskere kommer på trykk i nasjonale medier med nye og spennende forskningsresultater jevnlig. Nettstedet forskning.no er en viktig og felles plattform for forskningsformidling eid av alle universiteter og høgskoler i Norge og som brukes flittig av skoleelever. På den andre siden mangler de store riksmediene forskningsjournalister og forskningsjournalistisk kompetanse, som kan omtale forskningsnyheter kritisk og avstå fra overskrifter som «forskere har løst kreftgåten».

Åpen og inviterende formidling av kunnskap bygger tilliten som forskerne er avhengig av i samfunnet. Statlig kognitiv infiltrasjon vil kanskje korrigere noens irrasjonelle syn og meninger, men vil bryte ned enhver form for tiltro til kunnskapssystemets frie og uavhengige rolle. Nettopp derfor bør universitetene prioritere formidling som en av sine fremste samfunnsoppgaver. I forlengelse av dette tror jeg vi stadig må søke å fornye oss. Det er nok mange måter å gjøre dette på, eksempelvis vil det være svært nyttig om vi fokuserer på å forbedre metodeformidlingen. Er man ikke bevisst på forskerens fremgangsmåte, kan man finne det lettere å så tvil om forskningsresultatet.

 

Dag Rune Olsen

Rektor ved Universitetet i Bergen

EU setter fart i maskinen, men justerer samtidig kursen.

EU-kommisjonen lanserte nylig sitt nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon Europe. EU er beredt til å bruke langt mer midler på området, men er det nok og er innretningen på pengebruken det Europa trenger?

Fra: Factsheet EU funding for Research and Innovation 2021-2027

Horizon Europe har et totalt budsjett på 100 milliarder euro. Det er en økning på 30% fra det inneværende rammeprogrammet. Det må kunne sies å være en frisk politisk prioritering. Likevel er det et godt stykke unna nivået som ble foreslått av en høynivågruppe ledet av Pascal Lamy, tidligere generaldirektør ved Verdens handelsorganisasjon. I sin rapport til EU-kommisjonær Carlos Moedas, foreslo de ambisiøst nok en dobling av budsjettet. En økning på 30% er heller ikke nok til å konkurrere med de massive investeringene Kina foretar innen forskning og innovasjon.

Etter at Horizon Europa ble lansert har en rekke europeiske universitetsnettverk oppfordret kommisjonen og EU-parlamentet til å styrke budsjettene ytterligere, og da i tråd med anbefalingene fra høynivågruppen. For noen uker siden hadde jeg samtaler med representanter fra EUs ITRE-komité som har ansvar for industri, energi og forskning. Representantene, fra ulike politiske fløyer, ga klart uttrykk for at de ville kjempe for en enda mer ambisiøs satsning på forskning. Resultatet får vi når EU-parlamentet har behandlet forslaget og tautrekning mellom ulike politiske prioriteringer skal samles til ett budsjett.

Rammeprogrammet Horizon Europa deles inn i de tre søylene ‘Open Science’, ‘Global Challenges and Industrial Competitiveness’ og ‘Open Innovation’. ‘Open Science’ er den søylen som i all hovedsak finansiere grunnleggende forskning av høy kvalitet og omfatter European Research Council (ERC). ERC får en svak budsjettstyrking og lander på 16,6 milliarder euro. Samtidig lanseres det som nok er kommisjonær Moedas hjertebarn, European Innovation Council (EIC), med et budsjett på 10 milliarder euro. Økte bevilgninger til innovasjon er både forventet og rimelig med de ambisjoner kommisjonen har for forskningsdrevet vekst og velferd i Europa. Spørsmålet er om en slikt dreining tjener formålet. Kollega ved UiO, Svein Stølen, påpeker i et blogginnlegg at nær 1/3 av alle patentene som kan knyttes til EU-finansiering kommer fra ERC- prosjekter. Dersom målet er mer innovasjon, gir det altså mening å styrke ERC.  Hva EIC kan utrette gjenstår å se. I et innspill fra norske universitetsrektorer til EU-kommisjonen understreket vi betydningen av fortsatt solid satsning på grunnleggende forskning av høy internasjonal kvalitet, samt en sunn balanse mellom forskning og innovasjon.  Vi kan vel slå fast at vi bare delvis er hørt!

‘Global Challenges and Industrial Competitiveness’ får den største delen av budsjettet med 52,7 milliarder euro; det overrasker ikke. Prioriterte områder er helse, inkluderende og sikkert samfunn, digitalisering, industri, klima, energi, mobilitet, mat og naturressurser. Dette er områder som passer godt for en rekke forskningsmiljøer ved UiB og som også er i tråd med store deler av vår strategi.

I storsatsinger som dette tydeliggjøres det hvilket enormt samfunnsutviklende potensiale som finnes i forskningsaktiviteten ved UiB. For eksempel tilrettelegger Horizon Europe i større grad for marin forskningsaktivitet ved å gjøre ‘Sea and Oceans’ til et selvstendig område i budsjettet. Dette er en viktig endring som viser at internasjonale fellesskap og stormakter ser verdien av kunnskap om havet for en god samfunnsutvikling. Med våre verdensledende marine forskningsmiljøer ligger vi i forkant, og dette er bare ett eksempel.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen

“En verdensledende marin forskningsklynge” – en felles visjon for nasjonen

«En verdensledende marin forskningsklynge som skal utvikle ny kunnskap om våre havområder, marine ressurser og akvakultur for å realisere potensialet for bærekraftig verdiskapning i de marinrelaterte næringene». Dette er den felles visjon som Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Bergen (UiB) signerte i 2015. Nytt bygg til HI og Fiskeridirektoratet (FD) kan nå bidra til at visjonen realiseres.

Norges avhengighet av havet er betydelig og økende. Det er store forventninger til verdiskapning med utgangspunkt i havet. Bærekraftig marin vekst må baseres på forskning hvor det er kort avstand mellom offentlig forvaltning, forskning og næringsliv. Havmeldingen understreker dette behovet. Forskning er også et av satsingsområdene i regjeringens egen havstrategi, «Ny vekst, stolt historie», hvor nettopp satsning på klynger og samarbeid på tvers av havnæringene og forskningsmiljøer fremheves. HI og UiB sin felles ambisjon fra 2015 om en verdensledende marin forskningsklynge underbygger de nasjonale ambisjonene.

Det fremste virkemiddelet i avtalen fra 2015 er en marin klynge med tettere fysisk og faglig samlokalisering. Den omfatter videre felles våtlaboratorier og ønsket om å trekke med andre institusjoner. Avstand har vist seg å være til hinder for daglig forskningssamarbeid; samlokalisering er et effektivt botemiddel. Laboratorier og infrastruktur er dyrt og må fornyes. Felles laboratorier utnyttelsesgraden, reduserer utgifter og gir tilgang til moderne utstyr. Mangfold av kunnskapsaktører – private og offentlige – bidrar med ulike perspektiver som både beriker og gir bedre løsninger for havnæringene.

Muligheten til å realisere vår felles visjon om en marin forskningsklynge åpnet seg for alvor da statsministeren kunngjorde i Nordnesparken i fjor sommer at regjeringen hadde besluttet nybygg for HI og FD.  Statsbygg har fått i oppdrag å utrede ulike tomtealternativer og så langt er det Marineholmen og Dokken som har fått mest omtale. I tillegg til behovet for bygg for HI og FD peker en utredning i regi av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) på merverdien av nærhet til UiB. Regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter både fra NFD og Kunnskapsdepartementet (hvor UiB hører under) som skal ivareta helheten i prosjektet og foreslå endelig tomtevalg for regjeringen.

Gjennom de siste 30 årene er det skapt et marint kraftsentrum på Marineholmen med potensiale til å bli verdensledende. Marineholmen er allerede Norges største marine klynge med mer enn 2000 arbeidsplasser i 150 virksomheter knyttet til havet. UiB har dessuten nesten 1000 marine studenter og et av de mest komplette marine våtlaboratorier i Norge. De største kompetansebaserte bedriftene er på plass med internasjonale konsern som DNV GL, MSD Animal Health, Pharmaq Analytiq og Vaxxinova. Havbruksnæringen er også sterkt representert: Salmon Group kom i fjor, mens Lerøy Seafood Group og Cargill Aqua Nutrition flytter inn i nybygg i år. De tre næringsklyngene GCE Subsea, NCE Seafood Innovation og NCE Maritime CleanTech har flyttet inn i fellesskap med BTO og innovasjonsmiljøene i Nyskapingsparken. Flere forskningsinstitutter og offentlig tilsyn har etablert seg på Marineholmen de siste årene, som NIVA, NINA, Veterinærinstituttet og Mattilsynet.  Det er denne meget tette kombinasjonen av forskning, utdanning, innovasjon, næring og forvaltning som gjør Marineholmen så enestående.

På Marineholmen er det allerede investert store summer.  Det er bygget laboratorier og kontor for flere milliarder og området har en svært avansert marin infrastruktur. Blant annet henter UiB inn sjøvann fra 100 meters dyp 2,5 km ute i fjorden til de marine laboratoriene.  Sammen med ILAB har UiB bygget et meget kostbart og avansert rensesystem. Den tekniske infrastrukturen har kostet mer enn en halv milliard kroner og har ledig kapasitet, slik at våtlabene kan utvides vesentlig ved behov.

Naturligvis er det mulig å bygge opp og etablere en tilsvarende marin infrastruktur på andre tomter i og rundt Bergen. Spørsmålet er om en milliardinvestering – ut over det som skal til for å gi HI og FD moderne bygg – er rimelig.

Leder av Bergens Arkitektforening Lars Clementsen Pedersen sier i Bergens Tidende den 12. mai at det ikke er tilstrekkelig plass på Marineholmen. Det medfører ikke riktighet og må trolig bero på en misforståelse. Tilgjengelig areal på Marineholmen er rundt 100 000 kvm, mens HI og FD har meldt inn et samlet behov på rundt 31 000 kvm – altså 1/3 av det som er tilgjengelig. Behovet kan øke til ca 43 000 kvm i 2050, viser en utredning utført på oppdrag av NFD. I tillegg til moderne og formålstjenlige bygg for HI og FD vil det altså fortsatt være 60-70 000 kvm tilgjengelig for næringsliv, boliger og utesteder. Ut over å være leder av Bergens Arkitektforening har Pedersen også ledet arbeidet med å utforme «Visjon Dokken», et av de konkurrerende alternativene regjeringen skal vurdere.

Forskningsfartøy er fortsatt det viktigste verktøy marine forskere har til sin disposisjon. Det gjelder forskere både ved HI og UiB og for FD sin aktivitet. Universitetet har et utmerket samarbeid med HI om forskningsfartøy; ikke minst på grunn av et svært kompetent rederikontor som har forvaltet flåten også til beste for UiB.  Funksjonelle kaianlegg er en sentral del av en slik infrastruktur og Dokken-alternativets fremste fortrinn er muligheter for nytt kaianlegg. I en utredning fra 2015 om fremtidig behov for infrastruktur trekker HI frem behovet for nye forskningsfartøy. UiB ble inkludert i dette arbeidet gjennom god og tett dialog og ga fulle støtte til analysen. Denne avdekker imidlertid ikke behov for nye kaianlegg. I forbindelse med behovskartleggingen på oppdrag av NFD er det heller ikke fremkommet ønske om nye eller utvidede kaianlegg. Regjeringen kan likevel selv velge å vurdere om fremtidig kaianlegg skal tillegges vekt ved valg av tomt.

Regjeringen har i sin marine masterplan pekt på Bergens unike potensial for å samle store marine forskningsmiljøer, skape sterke fagmiljøer, effektivt utnytte kostbar marin infrastruktur og skape synergier til næringslivet. Det vil naturlig nok være førende for regjeringens valg av tomt. HI og UiB sin felles visjon fra 2015 – nå med FD på laget – er et utmerket grunnlag for å realisere disse ambisjonene på nasjonens vegne og noe jeg som universitetets rektor føler meg forpliktet til å arbeide for.

 

(Innlegget er republisert og finnes noe forandret i BT 24.05.18 og På Høyden 27.05.18)