Skip to main content

Krisen i Forskningsrådet er over

 

 

Endelig. Regjeringen Støre satte en stopper for krisen i Forskningsrådet.

25. november fikk vi vite at regjeringen vil bevilge 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. Dette vil slette den gjenværende gjelden til Forskningsrådet, og gi rom for å tildele 240 millioner kroner i FRIPRO-midler til unge forskertalent i 2023. Det blir altså ingen kutt i pågående prosjekter, og vi er spesielt glade for at regjeringen kommer unge forskertalent i møte med FRIPRO-midler allerede i 2023. Det er viktig for å ta vare på våre talentfulle forskere tidlig i karrieren.

Som sektor kan vi nå puste lettet ut: Krisen er over.

Den økonomiske krisen i Forskningsrådet, og ikke minst all dramatikken rundt håndteringen av denne krisen, har skapt et svært krevende år for sektoren som nå blir godt å legge bak seg. Det hele startet den 12. mai da Forskningsrådets styre måtte gå av. Et interimsstyre tok dets plass for å sette i gang en ekstern granskning av egen økonomi, og foreslå tiltak for å rydde opp i den økonomiske situasjonen.

Dette ble en stor sak for hele sektoren, og også direkte for oss på UiB. Rundt halvparten av våre eksterne forskningsfinansiering kommer fra Forskningsrådet, og i 2021 utgjorde dette 485 millioner kroner. Nesten halvparten av alle prosjektutbetalingene for koordinatorprosjekt i 2021 var knyttet til FRIPRO. I tillegg til alle prosjektene vi selv koordinerte, var forskere fra UiB partnere ved 307 ytterligere prosjekt.

Spesielt urovekkende var dette for de yngre forskerne våre. På UiB alene har vi 300 årsverk som finansieres av Forskningsrådet, og disse er primært stillinger som knyttes til yngre forskere. 170 av årsverkene er eksempelvis stipendiater, postdoktorer og forskningsassistenter. Slike stillinger er viktige for at yngre forskere skal kunne bygge erfaring og kvalifisere til faste stillinger. Da ville det vært dramatisk dersom FRIPRO ble stoppet et helt år.

Flere år med lave bevilgninger kunne fått alvorlige konsekvenser for Norge som kunnskapsnasjon. Vi risikerte å miste mange yngre forskere, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter ville gå tapt.

Det var derfor å forvente at hele sektoren mobiliserte i denne saken. Vi har hatt mange møter og samtaler med politikere om denne saken. Jeg vet også at mange av våre fagmiljø har brukt mye tid på dette.

Det er derfor svært gledelig å se at regjeringen setter en endelig strek over saken. Gjennom dette grepet løfter regjeringen blikket, ser framover, og gjør det som er rett for kunnskapsnasjonen Norge. Dette er den gode ledelsen vi trengte i sektoren.

Krisen er avverget.

Hjertelig takk!!

10 års samarbeid med Peder Sather Center, UC Berkeley

 

 

Peder Sather Gate er et historisk monument på universitetetsområdet til Berkeley i California. Det samme er Sather Tower. Begge ble donert og reist til minne om den norske filantropen Peder Sather med et stort engasjement for forskning og utdanning.

Den samfunnsengasjerte filantropen Peder Sather var med sine donasjoner og engasjement grunnleggende for etableringen av UC Berkeley i California. Bondesønnen Peder Sæther (1810-1886) emigrerte til Amerika i 1852 og ble en av de viktigste finansielle skikkelser i Amerika på 1800-tallet, og han er utvilsomt den nordmann som har hatt størst betydning for et universitet internasjonalt. I sin tale under markeringen av 10-årsjubileet fremhevet Trond Petersen at Peder Sather kom til California under gullrushet, men han forsto at forskning og tankekraft hadde større betydning for framtiden enn gull.

I 2012 gikk åtte norske universitet sammen med UC Berkeley om å etablere Peder Sather Center for Advanced Studies. Ledervervet går på omgang mellom UiB, UiO og NTNU, og nå er det UiB som innehar lederskapet. Senteret skulle stimulere til økt forskningssamarbeid mellom UC Berkeley og de norske institusjonene.

UiB har lenge hatt et godt samarbeid med det statlige universitetet UC Berkeley, som er et av de høyest rangerte universitetene i verden og særlig sterkt på samfunnsvitenskapelige, juridiske og humanistiske fag. Hvert år reiser mellom 20-30 studenter fra UiB på utveksling til Berkeley. Både Peder Sather Center og studentutvekslingen med Berkeley har kommet på plass takket være Trond Petersen og Liv Duesund. Begge har i lang tid arbeidet utrøttelig for å knytte norske studenter og forskere til Berkeley og vært viktige kontaktpersoner både for forskere og studenter som har vært der på besøk ved dette gode amerikanske universitetet.

Hva går Peder Sather-ordningen ut på? Som medlemsuniversitet betaler vi årlig vår andel av driften for ordningen. I årets budsjett lå det drøyt en million til dette formålet i UiBs budsjett. Hvert år deler Peder Sather Center ut samarbeidsmidler til forskere fra UC Berkeley og Norge i en stor bredde av fagfelt og forskningsområder.

Siden første tildeling har 57 prosjekt med 37 vitenskapelig ansatte fra seks fakultet ved UiB fått midler gjennom Peder Sather Center. Marit Skivenes, Christine Jacobsen, Mohammad Khalil, Inger Måren og Lise Rakner er noen av våre professorer som har fått midler i flere omganger og brukt dette til å bygge opp langvarige samarbeid med UC Berkeley. Mange av de som har hatt opphold ved Berkeley og benyttet denne ordningen har videreutviklet prosjektene og konkurrert sterkt og fått prosjekter gjennom Forskningsrådet og Horisont-programmene i EU. Under feiringen 26. oktober ble flere av de norske prosjektene presentert, blant annet av UiB-professorene Marit Skivenes og Nikolai Østgaard.  Markeringen er tilgjengelig digitalt.

Forkningen vår er internasjonal. Sterke og stabile forskningssamarbeid er viktigere enn noen gang. Midlene fra Peder Sather lyses ut årlig, med frist i begynnelsen av juni. Jeg håper neste utlysning vil føre til mange gode søknader fra hele bredden av UiB.

Planenes plan: den tredje langtidsplanen

 

 

Dette er den tredje Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Den første og den andre tjente oss godt. De ga større forutsigbarhet og langsiktighet i kunnskapspolitikken og finansieringen, med tydelige prioriteringer og opptrappingsplaner – planer som ble fulgt opp i budsjettene, og som det ble rapportert på av regjeringen. Denne planen er annerledes, den fremstår frakoblet fra budsjettet og ligner mer på en forskningsmelding, (slik disse ble fremmet hvert 4. år, før 2014), enn en langtidsplan. Den varsler en annen tid, en tid for innstramminger og for revisjon av forskningspolitikken.

Det er en del godt å si om den nye planen. De tematiske satsingsområdene er fint justert. At kyst kom inn i hav er ikke bare en nyansering, men også en nødvendig prioritering. Det nye området Tillit og fellesskap er godt fundert, og det er bra at Helse har blitt skilt ut som et separat område. Den tematiske satsingen på Samfunnssikkerhet og beredskap er tidslogisk i lys av verdensutviklingen siden 2018. Det er også en forbedring at planen fremstår mer samlet enn tidligere planer: utdanning, infrastruktur, digitalisering og innovasjon er tatt med under de tematiske prioriteringene.

Planen har et sterkt søkelys på å gjøre kompetanse og høyere utdanning tilgjengelig i hele landet. Vi forstår at regjeringen mener alvor med dette når «mangel på kompetanse i deler av landet» listes opp i innledningen sammen med andre utfordringer som krig i Europa, koronapandemien, knapphet og høye energipriser, usikre økonomiske utsikter, klima- og naturkrisen og den demografiske utviklingen.

Men for å sikre en bærekraftig sektor, er det helt nødvendig å sørge for et mangfold av institusjoner. Det er dessverre en svak vektlegging av grunnforskning i planen. En litt tabloid telling viser at næring nevnes 196 ganger, innovasjon 130, grunnforskning 15. Et nasjonalt sunt kunnskapssystem må også ivareta hele bredden av kunnskapsberedskapen, inkludere den internasjonalt sterke forskningen og grunnforskningen.

To store samfunnsoppdrag skal gjennomføres: Bærekraftig fôr og Utenforskap blant barn og unge. Som Lars Holden kommenterte under samtalen vi arrangerte sammen med Khrono på Kulturhuset 20. oktober, er dette ikke rene forskningsoppdrag, men kanskje heller koblingsoppdrag. Her skal mange ulike aktører, frivillige, forskere, offentlige etater, næringsliv, i fellesskap arbeide mot samme gode mål. Det er fint at sektoren skal inviteres inn både til å formulere målet og i design-arbeidet. Samfunnsoppdragene blir enorme «koblingsprosjekter» som fordrer at det høstes fra kunnskapen som finnes. Og det er fint at dette er piloter, og ikke store programsatsinger som rulles ut og som risikerer å dominere virkemiddelapparatet.

Denne tredje langtidsplanen er tydelig politisk. Samtidig fremstår den som en plan om planer. Det er en plan som både er preget av vår tid, og som kjøper seg tid. Den varsler mange nye meldinger og strategier, blant annet en stortingsmelding om forskningssystemet, som skal se de forskningsutøvende sektorene i sammenheng med hverandre og med Forskningsrådet. Jeg er glad for alle signalene om medvirkning fra oss i sektoren.

Planen varsler tøffere økonomiske tider for vår sektor. Ja vel. Men det er tøffe utfordringer som skal løses også, og de løses ikke uten forskning og høyere utdanning. Som regjeringen selv skriver i innledningen til Langtidsplanen: i en utfordrende tid, både nasjonalt og internasjonalt, «så er forskning og høyere utdanning viktigere enn noen gang»

Statsbudsjettet og UiB

 

Forrige uke skrev jeg om forventningene til statsbudsjettet og nå kom en slags fasit i form av et budsjettforslag som mange har beskrevet som bedre enn fryktet. Kanskje forteller det om de lave forventningene og uroen før statsbudsjettet ble lagt frem.

La oss ta lyspunktene først.

Situasjonen i Forskningsrådet er blitt noe enklere når det i utgangspunktet ikke skal foretas nye kutt, Forskningsrådet har fått fullmakter til å omdisponere og neste Fripro-utlysning skyves frem i tid. Likevel er det fortsatt stor usikkerhet med hensyn til hvordan tildelingsnivået vil bli i årene som kommer. For oss blir det viktig, særlig i lys av den varslede Stortingsmeldingen om forskningssystemet, at virkemiddelene som støtter opp om den langsiktige grunnforskningen styrkes.

Det er også svært positivt at regjeringen bruker lenger tid på å utrede fremtidig finansieringsmodell. Det tar jeg som et uttrykk for at de har vært lydhør for våre påpekninger om en nødvendig balanse mellom forskning og utdanning i finansieringsmodellen.

Dessverre er det lite annet i budsjettet som peker i rett retning for UiB. For oss er det svært overraskende at regjeringen går mye lenger enn Grimstad-utvalgets forslag i å tildele studieplasser i medisin til Tromsø. Vi forstår at sektoren også skal være en del av regjeringens Nord-Norge-satsing, men ekspertutvalget har regnet annerledes, og vi trenger nye studieplasser for å realisere Vestlandslegen. Vi forventer at regjeringen snart sikrer studieplasser i medisin også til Vestlandet, der det er kapasitet og en faglig plan for å håndtere disse studieplassene.

Det er også svært skuffende at regjeringen ikke heller denne gangen finner rom for å prioritere et nøkternt og viktig byggeprosjekt som Griegkademiet, som i motsetning til andre prosjekt i sektoren holder kostnadsrammene. Det har nå gått ti år siden UiB fikk et bygg over statsbudsjettet, i form av odontologi-bygget. Mens det ble funnet rom til alle andre prioriterte Statsbygg-prosjekt, vil våre musikkstudenter fortsatt vil ha de dårligste arbeidsforholdene i landet. UiB har ventet i 50 år på et nytt musikkbygg, vi har forskuttert midler til forprosjektering av bygget og vi har lojalt kuttet i arealene for å holde opprinnelig kostnadsramme. Regjeringen er opptatt av at sektoren må vise nøkternhet og moderasjon med nybygg, men da er det underlig at UiBs nøkternhet ikke belønnes. På Statsbudsjettet for 2023 ville en bevilgning på 20 millioner kroner sikret oppstart. UiB vil arbeide aktivt for å finne et politisk grunnlag for at Griegakademiet kan bli en del av et budsjettforlik. Et nybygg for Griegakademiet må på plass.

ABE-kuttet (avbyråkratisering og effektivisering) som regjeringen lovet å fjerne i Hurdalsplattformen ble erstattet med et rammekutt. Studieplasser tildelt under korona, med unntak av medisin, ble fjernet og skal gå inn i en komplisert finansieringsmodell der det nå også innføres betaling for utenlandsstudenter utenfor EØS.

Så inneholder også statsbudsjettet «skjulte» kutt i form av en lønns- og priskompensasjon som trolig er 1% lavere enn det SSB fremskriver som forventet nivå for 2023. Når UiB likevel i kroner ender på et nullbudsjett er det fordi vi igjen har gode uttelling på den resultatbaserte delen av budsjettet.

I de neste månedene vil universitetsledelsen arbeide med de universitetspolitiske sakene vi mener ikke er løst i dette budsjettforslaget. Men vi må også internt forberede oss på konsekvensene av et dårlig budsjett. I den interne budsjettfordelingen er målet mitt fortsatt å skjerme kjernevirksomheten i størst mulig grad gjennom å redusere øremerkede avsetninger. Men de enormt høye energikostnadene, som også rammer skjevt i sektoren, gjør at vi dessverre må innstille oss på et strammere budsjett neste år. Vårt budsjettforslag legges fram i universitetsstyremøtet 27 oktober. Det blir en øvelse i prioriteringer, vi må sortere og arbeide dedikert, men aldri miste kvaliteten av syne.

 

 

 

 

Nå kommer fasiten på regjeringens forskningsambisjoner

6. oktober er den viktigste dagen i universitets- og høyskolesektoren på lang tid. Da vil vi se hvordan Støres regjering vil realisere Hurdalsplattformens ambisjon om å «styrkje norsk forsking, både i offentleg regi og i næringslivet». Da presenteres et statsbudsjett preget av krig og kriser og trolig en ny langtidsplan for forskning og utdanning. Samtidig er det kommet politiske signaler om gjennomgang av forskningssystemet i lys av situasjonen i Forskningsrådet, og det er forventet at det vil komme forslag til endringer i finansieringssystemet for sektoren.

Dette er en sjelden mulighet for regjeringen til å vise en langsiktig retning for forsknings- og utdanningspolitikken.

Indikatorrapporten 2021 (Nifu) viser at andelen grunnforskning er synkende i Norge. I seg selv er dette sterkt bekymringsfullt og årsaken til at UiB i sitt innspill til Langtidsplanen for forskning og utdanning signaliserte behovet for en tydelig satsing på og vern om den grunnleggende forskningen.

Vår statsråd skriver at veien videre nå «handler om å prioritere offentlige midler innenfor de rammene vi har i dag. Ytterligere vekst må utløses gjennom større satsing fra næringslivet.» (Khrono 15. august). Det er ikke den strategien Finland har valgt. De skal også øke den private andelen, men samtidig presiserer den finske regjeringen at de skal øke den offentlige andelen til 1,33%. Dette betyr en årlig økning I den offentlige delen av det finske statsbudsjettet på 260 millioner euro. Den finske statsministeren Sanna Marin presiserer at planen for å investere i forskning vil være “at the heart of Finland’s economic policy in the years to come. It also requires us to prioritize these investments”.

Den finske regjeringen viser altså en helt annen vilje til å satse på forskning også i krisetider. Dette perspektivet bør vi forvente også reflekteres i høstens budsjettforhandlinger, men ikke minst innretning på langtidsplan for forskning og utdanning og de strukturelle endringer som måtte komme i finansiering- og forskningssystem.

Regjeringen har mulighet til å legge til rette for en tydelig satsing på den grunnleggende og framragende forskningen som bærebjelken i en sterk kunnskapssektor. Den er også grunnleggende for Norges konkurranseevne, innovasjonskraft og for en demokratisk og bærekraftig fremtid. Grunnforskning krever langsiktige horisonter og stabil finansiering, vekstmuligheter og handlefrihet.

Like fullt ble SFF som virkemiddel kuttet både i antall sentre og nivå på tildeling i denne runden. «Utvalget ønsker å uttrykke at reduksjonen i den økonomiske rammen er uheldig. Reduksjonen vil potensielt kunne ha stor innvirkning på norsk forskning», skriver det bevilgende SFF-utvalget i sin vedtaksprotokoll. Vi ser alvorlige faresignaler i en gradvis utarming av den langsiktige og grunnleggende forskningen der kutt i Forskningsrådet, eventuelle endringer i finansieringssystemet og en langtidsplan uten solid satsing på grunnforskning i sum kan svekke kunnskapsnasjonen.  Jeg er sikker på at Støres regjering ønsker at Norge også i fremtiden skal være en internasjonalt sterk forskningsnasjon.

Derfor er det svært mye som står på spill 6. oktober. Det vi trenger nå er ambisiøse politikere som skjønner at kunnskapspolitikk ikke kan frikobles fra den økonomiske politikken. Som søker et tverrpolitisk grunnlag og tar både økonomiske og strukturelle grep som gjør at universitetene kan satse på langsiktig og grunnleggende forskning og kunnskapsnasjonen Norge rustet for å møte behov for omstilling i samfunnet og fremtidige kriser.

UiB markerer Skeivt kulturår

 

Den 21. april 1972 ble straffelovens paragraf 213 opphevet, og med det var sex mellom menn ikke lenger ansett som kriminelt i det norske rettsvesenet. Dette var en av de store milepælene i den norske LHBT-bevegelsen sin kamp for rettferdighet og likeverd for alle. Denne kampen har vært lang, vanskelig, og urettferdig. Den har inkludert skikkelser som Kim Friele som med inspirerende politisk teft tok kampen om oppheving av paragraf 213 til Stortinget. Den har inkludert modige menn som Henki Hauge Karlsen, som ble den første i norsk offentlighet som stod frem som HIV-positiv etter han ble sparket fra jobben sin grunnet AIDS-frykt. Han tok kampen til Høyesterett og vant der knappe to måneder før han døde.

Kampen rommer også tunge historier om individ som ikke vant frem i sin egen livstid. Norge fikk sitt første studentersamfunn i 1813, og de valgte den lovende studenten Peter Munch Wang som sin første formann. Da det i 1814 kom ut at han var skeiv, måtte han avbryte studiene sine og rømme fra den norske hovedstaden. Med det gikk han inn i en rekke av talenter vi har gått glipp av fordi vi ikke har hatt rom for skeivhet.

I anledning 50-årsjubileumet til avkriminaliseringen av homofili i Norge, feirer vi året 2022 som Skeivt Kulturår, et initiativ fra Skeivt Arkiv, Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet. Universitetet i Bergen er stolte av å delta i denne feiringen, hvor vi løfter frem det skeive for å lære mer om mangfoldet og oss selv. Skeivt kulturår er en feiring og en markering – men det er også så mye mer enn det.

Det handler også om refleksjon. Skeivt kulturår er et år for å lære, lytte, og for å sammen vokse i mangfold. Å lære om skeivhet er viktig av flere årsaker. Det handler om frigjøring og toleranse. Vi ønsker alle å leve i et samfunn hvor menneskeverd er universelt, og hvor ingen diskrimineres. Kun slik kan vi oppleve og forstå det fulle spekteret av kulturelle uttrykk og erfaringer fellesskapet har å by på. Da Peter Munch Wang måtte trekke seg som Studentersamfundet sin første leder, var det åpenbart en urett mot han. Men mer

Historien om skeivhet i majoritetssamfunnet har ofte handlet om ekskludering, fortielse, og tabu. Det er ikke tilfeldig hvem og hva vi kollektivt velger å begrense, regulere og stigmatisere. Normer avslører mye om samfunnets underliggende verdisett. Når skeivhet så konsekvent er blitt regulert gjennom historien, er det åpenbart at en forståelse av både kultur og historie uten et skeivt blikk er mangelfullt.

Det å forstå oss selv gjennom et skeivt blikk er ikke bare av ren akademisk interesse: det er høyst dagsaktuelt.

En av de mest urovekkende utviklingene vi har sett internasjonalt de siste årene er tilbakekomsten av autoritære tendenser. Statsoverhoder og andre appellerer stadig til konformitet, strenge strukturer og utdaterte konvensjoner. Det er ingen tilfeldighet at skeivhet har blitt et brennpunkt i denne nye kulturkrigen.

Dette er synlig over hele verden. I Accra har de stengt et LHBT-senter etter trusler mot de ansatte. I Florida har de innført en såkalt «don’t say gay»-lov i skolesystemet. Og i Ungarn har de fjernet akkrediteringen til mastergraden i kjønnsstudier på the Central European University gjennom et politisk vedtak. Og skyteepisoden på utestedet London i Oslo i sommer er et ferskt minne.

Om vi ønsker å forstå samfunnet rundt oss og den nye kulturkrigen, så går ikke dette uten å forstå skeivhet. Universitetene har et selvsagt ansvar under Skeivt kulturår: kunnskapen vi forvalter former samfunnet. Dette gjør universitetene til samfunnsinstitusjoner. Lover, regler og holdninger preges av kunnskapen som ligger til grunn for dem. Og undertrykkelse kan ikke opprettholdes i lengden uten et legitimerende kunnskapsgrunnlag.

Selv om det er 50 år siden homofili ikke lengere ble regnet som kriminelt, er det kun 40 år siden det ikke lengere ble regnet som en diagnose. Om en kikket i den norske versjonen av diagnoseregisteret ICD-10 ville en frem til 2010 finne både «transvestitt» og «fetisjist» listet opp. Her ser vi at de fagkyndige miljøene snudde senere enn det politiske miljøet. Dette viser viktigheten av de akademiske miljøene i den skeive bevegelsen. Som universitet er det vår rolle å utfordre kunnskapen vi har arvet, og stadig videreutvikle den.

Det er nettopp det vi ønsker å gjøre på Universitetet i Bergen når vi deltar i markeringen av Skeivt kulturår.  Vi vil løfte den skeive kulturen. Vi vil ta det tøffe samtalene. Og vi vil lære mer om hvem vi egentlig er som et samfunn.

Årets Christiekonferanse hadde «skeiv identitet som politisk valuta» som tema, og akademikere og aktivister samlet seg i Universitetsaulaen. Fredag 3. juli åpnet vi utstillingen Skeive kulturår på Universitetsmuseet, og satte med det en av våre fremste formidlingsarenaer til verks for å utforske det skeive. Denne uken arrangeres det internasjonale forskningsseminaret Why Queer History Matters. Her løfter ledende forskere fra hele verden viktige problemstillinger rundt det skeive på tvers av fagdisipliner. Torsdag presenterer Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen utstillingen Decriminalizing History som en markering av mangfold.

Det viktig at det skeive får plass på universitetet, og jeg tror arbeidet med Skeivt kulturår vil sette gode spor også etter året er omme. Universitetet en viktig arena for debatt, samtale og refleksjon. Kvaliteten på denne arenaen heves når vi får med nye stemmer. Derfor håper jeg også at så mange som mulig vil bli med oss på markeringen av Skeivt kulturår gjennom hele året 2022.

For en oppdatert oversikt over hva som skjer kan du holde deg oppdatert på https://www.uib.no/skeivtkulturår

Håp om et forbedret opptakssystem som styrker mangfold

Et nasjonalt opptaksutvalg vurderer nå mulige endringer i opptakssystemet til høyere utdanning. Mange er kritiske til alderspoengene, og mener at de bør fjernes. Et godt og rettferdig opptakssystem er grunnleggende viktig for ungdomskullene, for hvordan videregående utdanning fungerer og ikke minst for fremtidens kompetente arbeidstakere.

Et opptakssystem bør være rettferdig, lett forståelig, effektivt, sørge for utvelgelse av riktige kandidater, og det må også legge til rette for et mangfold i studentmassen.

Karakterer fra videregående er kjernen i dagens opptakssystem, og slik bør det være. Det er en sammenheng mellom teoretiske ferdigheter og kunnskap og mestring av universitetsstudier. I tillegg til karakteruttellingen, kommer ekstrapoeng man kan sanke ved å velge realfag og fremmedspråk i videregående skole, poeng for folkehøyskole, militær- eller siviltjeneste, fagskole og høyere utdanning. Og så får man alderspoeng, i inntil fire år.

Opptaksutvalget skal levere sitt forslag i desember 2022, og har bedt om innspill.

Dagens system har flere utfordringer, og er selvsagt sterkt førende for adferden til ungdomskullene og de som søker seg inn til høyere utdanning i form av karakterpress og  strategisk poengsamling. Det er ikke nødvendigvis den klokeste bruken av samfunnsressurser eller av ungdomsårene å bruke årevis på å forbedre karakterer fra videregående, for å justere desimalene i poengsummen. Disse årene kunne heller ha vært brukt på bredere arbeidserfaringer og ny kunnskap. Samtidig er det viktig å holde muligheten åpne for elever som av ulike grunner ikke lykkes på videregående skole. Ikke alle modnes like raskt. Noen blomstrer litt senere. Ikke alle hverken bør eller kan bestemme seg for yrkesvalg som 17-åringer. Min generasjon hadde en annen inngang inn i høyere utdanning.

Dagens system skaper inflasjon i karakterene. Ambisiøse elever sanker taktisk flest mulig poeng på videregående for å kunne ha mange muligheter åpne. Det er rasjonelt og forståelig. Det betyr at de med høyest karaktersnitt ofte søker profesjonsutdanningene med høye krav. Kommer de ikke inn på førstevalget psykologi, går de gjerne til juss eller andre studieretninger hvor peongkravet er høyt. Det er skapt en kultur for å kassere inn poengene man har gjennom studievalg.

Samtidig er det slik at fire er en god karakter. Mange gode universitetsutdanninger og yrkesliv ligger åpne for ambisiøs ungdom som ikke bare har seksere. Det ligger et stort ansvar hos studierådgiverne i å synliggjøre de mange mulighetene som finnes i det brede spekteret av universitetsutdanninger.

Dagens opptakssystem er finstemt. Følgekonsekvensene av å fjerne ett element må vurderes. Fjerner vi alle alderspoengene uten å fjerne karaktervektingen, risikerer vi at karakterpresset øker, og det enorme karakterforbedringsregimet og bisnissen vil blomstre vilt videre. Private gymnaser tilbyr karaktergaranti for stive priser. Det koster mye å ta opp igjen karakterer, elever fra ressurssterke hjem har fordeler i skolesystemet, og disse fordelene forsterkes når mange av elevene må ut på et privat og ressurskrevende marked for å forbedre karakterene.

Om man kun fjerner alderspoengene, risikerer vi at de andre faktorene i opptakssystemet vektes opp.  Resultatet kan derfor bli en enda mindre mangfoldig studentmasse. Endringer i opptakssystemet bør legge til rette for å kunne utdanne kandidater som i større grad enn i dag representerer mangfoldet i det norske samfunnet. Det handler om kjønn, økonomi, etnisk bakgrunn og også alder.

Jeg er enig i at det bør kuttes i alderspoengene. Å redusere alderspoengene fra for eksempel fire til to år vil gi en dempende effekt. Jeg håper utvalget også vurderer å oppjustere poengene for et års høyere utdanning som i et kompetanseperspektiv kan være like fornuftig bruk av egne ressurser som å ta opp igjen fag fra videregående skole. Det ville gi større faglig bredde og ballast til studentene.

EN SLAGS AKADEMISK ÅRSKAVALKADE

Nå er det straks ferie og vi legger bak oss et akademisk år som også har vært preget av mange hendelser som vi har håndtert sammen.

Vi startet i august med nye dekaner og nytt rektorat, og nytt universitetsstyre, men først og fremst med nye studenter. Fadderuken ble fulgt med stor årvåkenhet siden pandemien ikke var over. Den resulterte i mye liv og aktivitet, også på kveldstid, men vi fikk ingen store smitteutbrudd. Velkomstuken var også en skikkelig dugnadsinnsats: For å gjøre vårt for å avverge at smitten skulle spre seg på barene i byen, satte vi opp partytelt på høyden. De første studieukene hadde vi mange hurtigstest-stasjoner på høyden, og vi rapporterte daglige testtall.

September kom med et nytt parlamentarisk flertall, og vi fikk en ny statsråd. Fra Senterpartiet. Det er femti år siden Senterpartiet hadde ministerposten for vår sektor, sist gang det skjedde satt Anton Skulberg ett år 1972-1973, så lenge Korvald-regjeringen varte. 

I oktober feiret vi 75-års-jubileet, som ble en anledning til å tenke gjennom vår rolle som Norges andre, nasjonale universitet. Dessverre var hverken den avgående eller den nye regjeringens statsbudsjettforslag gode for oss, og vi fikk nye kutt, men også fire nye «grønne» vitenskapelige stillinger, som ble fordelt på MN, Jus og HF.
Høsten bød også på åpning av Eitri – vår nye medisinske innovasjonsinkubator, og arbeidet med oppfølging av rapporten UiB FRAM – gjennom mange pilotprosjekter. Det er så bra å erfare at UiB FRAM, som er et unikt prosjekt nasjonalt, blir fulgt opp konkret og reelt på fakultetene.

En ny Covid-variant og nye restriksjoner kom i desember, med ny delvis nedstenging, og usikkerhet. Campus åpnet igjen 1. februar, og senere i måneden ble alle tiltak fjernet.
Jeg tror UiB var den raskeste av universitetene i å vende tilbake til fysisk undervisning. Betimelig nok velger årets Aarebrot-foreleser Lars Fr. H. Svendsen frihet som tema, og i begynnelsen av februar arrangerte vi den femte nasjonale SDG-konferansen, under tittelen «Ways of knowing, modes of living. Dialogues across a Fragmented Earth for the 2030 Agenda».

I februar åpnes karrieresenteret UiB Ferd. UiB er det første universitetet nasjonalt som lager et senter for å støtte og gi råd til de unge forskerne. Det skulle bare mangle, nesten en fjerdedel av UiBs ansatte er i rekrutteringsstillinger.
Vi lanserte også høstens originale nyvinning: nye små studieemner i digital forståelse, kunnskap og kompetanse til alle studenter på alle fagområder.

2022 er Skeivt kulturår: året som markerer at 50 år er gått siden avkriminaliseringen av homofili. UiB feirer med et sterkt program. Først gjennom Christie-konferansen, som i år tematiserte «Skeiv identitet som politisk valuta», så med en imponerende utstilling i Universitetsmuseet hvor hele bredden av fag bidrar (anbefales!). I august vil også Universitetsbiblioteket åpne en utstilling, og UIB blir vertskap for en fagkonferanse om skeiv historie. I Pride-paraden i Bergen var UiB blant de største organisasjonene som var representert, det ble en massiv markering. Nå henger regnbue-flagget igjen på Museplass i solidaritet og sorg over det forferdelige terrorangrepet i Oslo.

Hatlen-utvalget som foreslår endret finansieringsmodell av sektoren, og Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet presenterte sine rapporter i vår. Det ble en mulighet til å tenke gjennom vilkårene for formidling og ytringsfrihet, og finansieringssystemet vårt. Vi har også nylig spilt inn til høringen om nytt forslag til endringer i eksportkontrollforskriften og til opptaksutvalget, som skal gjennomgå kriteriene for opptak til høyere utdanning. Tusen takk for alle bidrag til høringene.

24. februar invaderte Russland Ukraina, og vi innstilte det meste av kunnskapssamarbeidet med Russland. Det ukrainske flagget heises på Museplass. UiB avholdt arrangement om forholdet mellom Russland og Ukraina, Grieg-akademiet arrangerte støttekonsert for Ukraina i aulaen. Verdien av fagene våre i møte med denne nye geopolitiske situasjonen blir tydelig. Russiskfagets og historiefagets nødvendighet blir åpenbare, og også kunnskapsberedskapen som forvaltes av et klassisk breddeuniversitet. Klimakrisen og forsyningskrisen flettes sammen. Verdien av å være et internasjonalt universitet trer også klarere fram. Det internasjonale styrker ikke bare forskningen, det ligger også en dyp kvalitet i å være et internasjonalt fellesskap i Bergen, det gir oss perspektivrikdom og mangfold.
På Museplass hadde vi jevnlige møter med russiske og ukrainske studenter. Det har gjort inntrykk å få bli kjent med de ukrainske studentene fra vi møtte dem da krigen var bare noen dager gammel, til de feiret nasjonaldagen sammen med oss ved å gå fremst i toget, og bar universitetsfanen. Det ble en strålende 17.-mai-feiring.
Våre ukrainske studenter fikk nasjonal oppmerksomhet, og de ble fort en ressurs for UiB. UiB samarbeider med kommunen og har arrangert informasjonsmøter for ukrainske flyktninger. UiB har fått tildelt hele 125 av de nye nasjonale studieplassene til flykninger. Mange ukrainere tar norsk- og engelskkurs allerede i sommer, flere vil bli UiB-studenter i høst. Jeg vil takke varmt alle som har bidratt i møte med denne krisen: internasjonalt senter, studieavdelingen, forskere som har formidlet, kolleger som har stilt på dugnad og studenter som har vist omsorg.

14. mars innvies det nye lektorsenteret som skal være det faglige og administrative møtestedet for lektorutdanningene. Universitetsledelsen inviterer også til flere innspillsmøter om den nye strategien, og vi etablerer en ny nettside om strategiarbeidet, og om de sentrale universitetspolitiske prosessene, for å gjøre det enklere å følge med, spille inn og delta.
Rektoratet har også besøkt alle instituttene og fakultetene i år. Kvaliteten, mangfoldet og styrkene som finnes bredt i alle fagområder imponerer. Det har vært svært lærerikt. Tusen takk for den gode mottakelsen, dialogen og informasjonen vi fikk! Den skal vi bruke godt.

I mai presenterte UiB en av hovedrapportene på UNESCOs World Higher Education konferanse i Barcelona. Rapporten drøfter universitetenes rolle i møte med bærekraftagendaen, og er skrevet under pandemien av en frittstående gruppe av forskere fra hele verden. UiB har sterke miljø som arbeider med kunstig intelligens i hele bredden. I april lanseres initiativet UIB AI, som skal koordinere og synliggjøre AI-relatert forskning og aktivitet ved institusjonen vår.

Lørdag 24. april var det strålende sol og folkefest på Marineholmen, og byen fikk anledning til å møte den store bredden av forskningsmiljøer på Matnat og den marine forskningsmiljøene i byen. UiB og Havforskningsinstituttet benyttet anledningen til å signere en ny samarbeidsavtale som skal styrke den marine kunnskapsutviklingen i Bergen. Samarbeidet er godt i gang med jevnlige møter.

I mai vinner Universitetsmuseet den europeiske prisen «The Portimão Museum Prize for Welcoming, Inclusion and Belonging” og CAMRIA – tverrfaglig forskningssenter på antibiotikaresistens åpnes.

89 studenter gikk om bort på Statsraad Lehmkuhl og startet UiB-kurset SDG200 til sjøs. 59 er fra UiB, og de kommer fra alle fakultetene våre, og fra 40 ulike studieprogram. De skal være om bord i fire måneder, og er slik med på en helt unik reise som vil sette dype spor. Jeg gleder meg til å høre erfaringene fra denne helt unike dannelsesreisen når de er på land igjen.

12. mai kaster Ola Borten Moe styret i Forskningsrådet, og setter inn et interimstyre til å gjennomgå økonomien. Konsekvensene av utfordringene i Forskningsrådet er tunge. Fripro stoppes for året 2023, og andre innsparingstiltak vil ramme UiB. I høst forventer vi at ansvarlige politikere vil sørge for at forskningen ikke skal rammes enda hardere. Det har ikke Norge råd til.

Mens vi ventet på revidert statsbudsjett, meldte statsråd Borten Moe at det ikke blir et medisinsk fakultet i Stavanger. Norge skal holde seg med fire medisinske fakulteter, og dermed kan vi arbeide videre med våre ambisjoner for medisinutdanningen under paraplyen Vestlandslegen, med Stavanger som selvsagt partner. Denne avgjørelsen betyr mye. Årevis med stor usikkerhet og diskusjoner om denne saken har gjort det vanskelig å investere og å planlegge videre.

I begynnelsen av juni feires Holbergprisen 2022 som går til Sheila Jasanoff for hennes forskning innen vitenskap- og teknologistudier. Vi feiret også åtte nye æresdoktorer.

Det er risikabelt å servere slike kavalkader, altfor mye blir utelatt. Jeg håper jeg tilgis for alle de hundrevis av utelatelsene, og for det overordnede perspektivet. Det aller viktigste er selvsagt arbeidet som gjøres hver dag, de tusenvis av forelesninger som er gitt, eksamenene, arbeidsgruppene, formidlingen, kandidatene som er uteksaminert, forskningen, prosjektene og publikasjonene, og tilretteleggingen, samarbeidet, hele limet i det flotte kunnskapssamfunnet vi utgjør. Om en drøy måned skal vi ønske nye studenter velkommen. Fadderuken er døpt om til Velkomstuken, og har et enda bredere fokus enn tidligere.

Vi har all grunn til å glede seg over hvordan vi har arbeidet oss gjennom dette akademiske året.

Takk for innsatsen! Jeg ønsker alle sammen en fantastisk nydelig sommerferie!
Ta fri!  God sommer!

Framtidens geofag

Teksten er skrevet sammen med professor Atle Rotevatn, instituttleder, Institutt for geovitenskap.

Under ytringsfrihetsdebatten i regi av Khrono 31. mars, da diskusjonen sveipet innom akademisk autonomi, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at Universitetet i Bergen hadde bestemt seg for å ikke lenger utdanne petroleumsgeologer.

Vi griper anledningen til å orientere litt om utdanningstilbudet ved Institutt for geovitenskap og UiB, som forsyner både energifeltet, samfunn og næringsliv med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk.

Geofagene har en lang historie ved UiB, og de har vært i konstant utvikling. Universitetet skal levere kompetanse til et samfunn der utfordringene og de kollektive kunnskapsbehovene er i stadig endring. På 1970-tallet, da oljealderen kom til landet, bygget UiB opp fagfeltene sedimentologi og strukturgeologi, i et faglandskap som ellers var preget av forskning og undervisning på det harde fjellet som utgjorde Norges fastlandsgeologi.

Denne tiden var en storstilt industriell omstilling, som også ga endrede behov for arbeidskraft, kompetanse og utdanning. UiB hadde også et fortrinn innen geofysikk, med et ledende seismologi- og geofysikkmiljø siden etableringen av jordskjelvstasjonen og den første seismografen ved Bergens Museum i 1905.

UiB påtok seg en stor del av ansvaret for at samfunnet skulle klare å møte de nye utfordringene, og i tiårene som har gått siden den gang har UiB utdannet eksperter innen geologi og geofysikk som har vært instrumentelle for utviklingen til norsk olje og gassindustri i 50 år.

I dagens situasjon står vi overfor en ny omstilling, og klimaendringene har gjort det nødvendig for hele samfunnet å tenke nytt, selvsagt gjelder det også utdanningsfeltet og i forskningen. Likevel ligger mange ting fast. Våre tilbud gir stadig en bred og solid utdanning innen geologi og geofysikk, og utstyrer kandidatene for en lang karriere i et samfunn i omstilling.

Omstillingen de siste årene har skapt en økende etterspørsel etter geofaglig kompetanse i et stadig bredere arbeidsmarked. Økt satsing på fornybar energi og karbonlagring, økt behov for kompetanse innen kartlegging og sikring mot geofarer og naturkatastrofer i et klima i endring, økt behov for utvinning av mineralressurser i det grønne skiftet, og økt fokus på avrenningsproblematikk og miljøgeologi, er alle faktorer som har bidratt til endringer i kompetansebehov og arbeidsmarkedet våre kandidater går til.

Geovitenskapelige utdanninger er en hjørnestein i det norske samfunnet, og en grunnpilar for Norges industrielle aktiviteter innen energi og naturressurser, og for vår beredskap mot endringer innen klima, miljø og naturfarer.

Som et ledd i vårt kontinuerlige utviklingsarbeid, er Institutt for geovitenskap vertsinstitutt for Norges eneste geofaglige Senter for Fremragende UtdanningCentre for Integrated Earth Science Education (iEarth). iEarth er et nasjonalt utdanningskonsortium som søker å revolusjonere utdanning i geovitenskapene, med fem hovedområder: energi, miljø, klima, ressurser og geofarer.

Flere av våre forskningsmiljøer opererer i den internasjonale forskningsfronten. Det gjelder også innenfor geofaglige områder som er relevante for energifeltet, der UiB har ledende miljøer innen eksempelvis forståelsen av sedimentære bassenger, sedimentologi og strukturgeologi.

Dette er grunnleggende geofaglige disipliner, men som er av stor anvendt betydning for eksempel innen lagring av CO2 eller hydrogen, utvinning av geotermal energi, og fundamentering av infrastruktur for grønn energi som havvind, i tillegg til å være sentrale fagområder for petroleumsnæringen.

Det er jo ikke slik at vi har én geologi for olje og gass, og én for fornybar og karbonlagring. Det er den samme geologien i undergrunnen, de samme fysiske lovene og i stor grad de samme prosessene som skal forstås uavhengig om man vil utvinne olje eller lagre CO2 eller hydrogen.

Vårt oppdrag står fast – å tilby en forskningsbasert og bred utdanning innen geofagene som utstyrer våre kandidater til et arbeidsliv i kontinuerlig utvikling.

Fortsatt utdanner vi kandidater med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk som behøves i olje og gassindustrien, og som også utstyrer dem til å være med å skape den helt nødvendig store omstillingen de neste tiårene.

Det er industrien som må levere energiomstillingen med sin industrielle, økonomiske og teknologiske muskelkraft, myndighetene må legge til rette med politikk og insentiver, så skal vi levere solid fagkunnskap og frie forskningsmiljø både for behovene vi har i dag og de vi vil ha i morgen.

Dette er en lett omarbeidet versjon av teksten som ble publisert i Khrono. 7. april 2022.

UiB er godt forberedt på å ta imot ukrainske studenter

Norge forbereder seg på å ta imot mange tusen flyktninger fra Ukraina. Blant disse er det også mange unge studenter som ønsker å fortsette utdannelsen sin. Universitetet i Bergen gjør seg klar til å ta dem imot. Det er vårt samfunnsoppdrag, og vårt verdigrunnlag. Kunnskap har ingen grenser.

Kunnskapsdepartementet har meldt at de tildeler 1000 ferske studieplasser til utdanningsinstitusjonene, for fire år. UiB har meldt at vi ønsker minst 200 av disse plassene. De fleste studieemnene vi tilbyr på engelsk er på masternivå, men vi har også noen bachelor-emner på engelsk. I sommer vil det tilrettelegges for spesialtilbud til flyktninger som ønsker å komme raskt i gang med studiene. Det planlegges også nye kurs i norsk språk, kultur og samfunn for flyktninger som ønsker å starte studier på UiB. Disse vil tilbys både på sommeren og høsten.

UiB har god dialog med Bergen kommune om tiltak for tilrettelegging og integrering. De nye studentene skal bosettes, og det krever en god samordning med Sammen. Ukraina er blant Europas høyest utdannede befolkninger med godt over en million universitetsstudenter. UiB fått mange henvendelser fra ukrainsk ungdom som undersøker mulighetene for å kunne studere hos oss. Det er vanskelig å anslå hvor mange ukrainske studenter vi vil ha blant oss til høsten.

Bildene og rapportene fra Ukraina forferder oss daglig. I hele Europa stiller universitetene opp for å ta imot ukrainske studenter. UiB er godt skodd til å ta imot. Jeg vil takke alle kollegaene som gang på gang viser en formidabel evne til å snu seg rundt, solidarisk, når det behøves. Mange av UiBs ansatte gjør en stor formidlingsinnsats. UiB har kunnskapsberedskapen, og de humanistiske verdiene, historiekunnskapen og vi har den akademiske friheten.

Jeg har hatt flere møter og samtaler med våre ukrainske studenter. Jeg merker at deres tilstedeværelse på campus og denne sjokkerende krigen har gjort oss mer bevisst vår felles europeiske historie. Krigen har også fremkalt minner fra andre verdenskrig og vår egen okkupasjonshistorie. Vi har også studenter som har egne eller familiens flyktninghistorier, fra andre og ferskere konflikter og kriser, med seg i bagasjen. Bokhandlerne selger metervis av bøker om Ukraina og Russland, mediene leverer daglig analyser og artikler om den nære, urolige, øst-europeiske historien, og om blodige frihetskamper. Jeg har selv en liten bunke. Mot slutten av den kritikerroste Anarchy in UKR skriver ukraineren Serhij Zjadans om friheten:

Hva er det jeg vil frem til? Fra nå av er vi alle nødt til å snakke om viktige ting. Det vil si om abstrakte ting. Om ære og verdighet, om minne og solidaritet, om mot og storsinnethet. Og særlig om friheten. Og det er ønskelig at vi i den forbindelse ikke glemmer ansvarligheten. Tradisjonelt er det slik at det meste som blir sagt av oss, ikke blir hørt av noen som helst. Men skulle dette være et påskudd for ikke å ønske å si noe? Jeg er ikke så sikker på det. For vi snakker ikke så mye utfra en følelse av frihet som utfra en følelse for ansvar. Om ikke annet, så for dem som virkelig lytter.