Year: 2021

UiBs studenter ved bioCEED utforsker i felt. Foto: Eivind Senneset, UiB

Det er verdens havdag. Vi er avhengige av et produktivt og bærekraftig hav. Det er et sterkt behov for forskningsbasert kunnskap, klok forvaltning og internasjonalt samarbeid om havet. Havet er ikke lenger uendelig stort.

Arealene i havet og i kystsonen er under press. Konflikter mellom vern og potensielle brukere av hav- og kystareal blir mer vanlig. Når et havareal er interessant for både fiskerinæringen og for utbygging av vindkraft oppstår motsetningsforhold. Diskusjonene om vi skal ha oppdrettsmerder på land eller flytende og flyttbare merder langs kysten er viktige. For hva er egentlig mest bærekraftig av å gjennomføre et varig naturinngrep på land eller drive med klassisk flytende merder med de utfordringene det medfører? Slike spørsmål griper inn i distriktspolitikk, energipolitikk og internasjonale avtaler – for å nevne noe.

Universitetet i Bergen arbeider utfra regionale, nasjonale og globale perspektiv. Vi ser et stort behov for økt kunnskap om bærekraftig bruk av havet.

Beslutningstakere nasjonalt og internasjonalt har behov for forskningsbasert kunnskap om bærekraft og hav. Derfor har UiB etablert en struktur for vitenskapelig rådgivning til beslutningstakere som jobber både i bredden av FNs bærekraftsmål og mer spesifikt med bærekraftsmål 14 – Livet i havet. Gjennom dette arbeidet bygger vi partnerskap, og bruker lokal kunnskap for internasjonalt gjennomslag. Sammen med våre partnere tenker vi nytt for å utdanne en ny generasjon som skal forvalte havet og sikre fornuftig bruk og vern av havet.

Universitetet er tildelt status som knutepunktinstitusjon for bærekraftsmålet om havet (SDG-14). Vår rolle er å inspirere verdens utdanningssektor til å sette bærekraft på agendaen, samt gjennomføre forsknings- og utdanningstiltak for et bærekraftig hav.

Vårt viktigste bidrag ligger i utdanningstilbudet vi gir, og i den solide, autonome forskningen i bredden av fagene. Tverrfaglige perspektiver er avgjørende. Når havet er under press ser vi et økende behov for innsamling, tolkning, forståelse og tilgjengeliggjøring av data. Vi har derfor etablert studieemner rettet mot disse utfordringene tilknyttet de spesifikke bærekraftsmålene.

I august 2021 legger Statsraad Lehmkuhl ut på sin første jordomseiling. Mange studenter får være med på en spektakulær kryssing av Stillehavet, hvor de får studere havets tilknytning til klima, lokalsamfunn, og bærekraftig utvikling. Det faglige innholdet på kurset fokuserer på bærekraft. Det er et tverrfaglig kurs når det gjelder både tema som undervises og hvilke studenter som deltar.

Med samfinansiering fra EU har vi nylig etablert et program der vi vil ansette 37 postdoktorer, som på tvers av fag og sektorer skal utvikle fremtidens europeiske forskere på bærekraftig hav. Slik bygger vi nye forskergenerasjoner på hav og klima i hele bredden av universitetsfagene våre.

Vi ser allerede nå, at våre nye satsinger har fanget interessen til studenter og unge forskere nasjonalt og internasjonalt. – det er stor interesse for våre planlagte havutdanningstilbud.

Én forsknings- og høyere utdanningsinstitusjon i et relativt lite land kan ha stor nasjonal og global betydning. Norge er en havnasjon. Behovet for kunnskap om utfordringene vi står overfor er stort.

Margareth Hagen
Rektor

Nasjonal kunnskapspolitikk er på agendaen i viktige høringer og stortingsmeldinger. Blant de mange temaene i disse finner vi gradsforskriften.

Staten har et aktivt eierskap og forvaltningsskap til universitet- og høyskolesektoren. Det har vi til gangs merket i vår, da stortingsmeldinger og høringer om nasjonal kunnskapspolitikk slippes tett i tett. I mars kom forslaget til ny UH-lov etter at Aune-utvalget hadde levert sin utredning i februar i fjor, og samtidig kom Stortingsmeldingen om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler (Meld. St. 19 (2020-2021)), den såkalte Styringsmeldingen. Blant mange viktige temaer som omhandles i disse dokumentene, finner vi gradsforskriften. Dagens gradsforskrift regulerer hvor enkelte utdanninger skal tilbys (etableringsretten), og den gjelder veterinærstudiet, teologi, medisin, juss og psykologi. Gradsforskriften sørger for et geografisk distribuert utdanningstilbud og nasjonal koordinering av et sett utdanninger. Et flertall i Aune-utvalget ønsket å beholde gradsforskriften som nasjonalt styringsvirkemiddel, mens et mindretall mente at gradsforskriften er uheldig fordi den gir noen institusjoner særrettigheter som ikke er godt begrunnet. I Styringsmeldingen foreslås det nå oppheve gradsforskriften for fagene juss, psykologi og teologi, samtidig varsles det en prosess for dimensjonering av medisinutdanningen.

I høringsrundene og diskusjonene om gradsforskriftens legitimitet går diskusjonslinjene mellom de gamle universitetene og de nye. De nye beskriver gradsforskriften som et monopol og en konserverende kraft som privilegerer de gamle institusjonene. Rektorer, politikere og fagfolk har signert et stort antall leserinnlegg de siste månedene. Universitetet i Stavanger kjemper en politisk kamp for å etablere medisinutdanning, mens juss-studenter har fått stor oppslutning for sin kampanje for å bevare forskriften.

Jeg vet at mange av våre juss-studenter har vært opptatt av opphevingen av gradsforskriften. Kunnskapspolitisk engasjement fra studentene er gledelig og viktig. Jeg håper vi kan få oppleve mer av det fremover. I vårt ferske innspill til Styringsmeldingen fremhever vi rettsvitenskapens begrensede tilgang til eksternfinansiering, og advarer mot at etablering av nye studiesteder ikke fører til omfordeling av studieplasser og ved de utdanningsinstitusjonene som har gradsrettigheter dermed nedprioriteres for å bygge opp nye tilbud.

UiB har i alle høringssvar, muntlige innspill og leserinnlegg fremmet videreføring av gradsforskriften. For oss handler ikke dette om å verne om privilegier og monopol, men om et grunnsyn om nasjonal arbeidsdeling i UH-sektoren, fornuftig ressursbruk og sikring av kvalitet i utdanningene og forskningen. Dette grunnsynet angår ikke bare gradsforskriften. Jeg mener at en viss grad av statlig styring er rettmessig, og særlig når den ivaretar fornuftig ressursbruk og dermed også sikring av høy kvalitet i fagmiljøene. Norge er ikke et stort land. Vi er ikke tjent med at alle institusjoner bygger opp de samme fagmiljøene og de samme studietilbudene. Sektoren må sammen dekke landets behov, jeg ønsker derfor et styringssystem som fremmer kvalitet og ikke kvantitet. Gradsforskriften er en del av denne overordnede ønskede styringspolitikken.

Jeg mener regjeringen, gjennom å oppheve gradsforskriften, foreslår å gi fra seg et viktig nasjonalt verktøy for samfunnsplanlegging. Kvaliteten på master- og doktorgradsutdanningene er avhengig av en base i solide fagmiljøer med aktiv forsknings- og utviklingsproduksjon og en bredde i kompetansen, samt tilstrekkelig antall faglig ansatte og studenter.

Vi skal følge med når Styringsmeldingen skal behandles i Stortinget 18. mai. Uansett hvordan det går, vil UiB fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle våre viktige utdanninger i medisin, juss og psykologi.

Margareth Hagen
Rektor, UiB