Skip to main content

Korona-høsten og forskningen

aula uib

– Det blir viktig i høst at vi er bevisste på pandemiens langvarige følger for forskningen og at vi alle arbeider for å gjøre skadene så lite omfattende som mulig, skriver prorektor Margareth Hagen. Foto/ill.: Thor Brødreskift / UiB

Våren 2020 ble en påkjenning, og det var ikke til å unngå at de mange koronarestriksjonene gikk ut over forskningen. Laboratorier ble stengt, konferanser, arbeidsseminarer og reiser ble avlyst, og mange måtte prioritere omlegging av undervisning fremfor pågående forskning.

Når Byrådet i Bergen på ny har gitt oss beskjed om å holde ekstra avstand over en 10 dagers periode, forstår vi at dette ikke er over, og at vi nok må gjenta slike tiltak utover høsten og våren 2021. Også dette blir et annerledes semester, med digitale plattformer og sporadiske fysiske møter, og med forventninger til oss om stor fleksibilitet.

Situasjonen nå skiller seg vesentlig fra situasjonen i mars, da hele UH-sektoren stengte ned. Campus er i dag ikke stengt, og det er full tilgang til UiBs lokaler for alle som trenger dem. Vi skal ikke stenge laboratorier, og vi skal ikke gå i full isolasjon. Samtidig blir det tydelig for oss alle at vi ikke kan regne med stabile arbeidsforhold på campus dette semesteret heller. Vi har vennet oss til å ta faglige møter digitalt og at planer og avtaler kontinuerlig flyttes på. Det er en helt annen forskerhverdag enn den vi kjente til i fjor høst, men samtidig har vi lært mye.

Det blir viktig i høst at vi er bevisste på de langvarige følgene for forskningen og at vi alle arbeider for å gjøre skadene så lite omfattende som mulig. Mange av konsekvensene av tapt forskningstid oppdages ikke umiddelbart, men gjerne flere år senere.

Utfordringene som forskningen møter, varierer mellom fagmiljøene og mellom stillingskategoriene. Igjen er det fare for at de yngre og de som sitter i rekrutteringsstillinger, og de som sitter med kontrakter som er i ferd med å ebbe ut, rammes hardest. Jeg oppfordrer alle til å vise særlig fleksibilitet i tilretteleggelsen for denne gruppen.

Doktorgradsutdanningene er grunnleggende viktig for forskningsmiljøene, for å sikre god rekruttering og for forskningen på hele UiB (phd-ene er involverte i 30 % av publikasjonene våre). Vi risikerer også at yngre forskere med små barn vil få en mer krevende arbeidssituasjon om de må bruke hjemmekontor. Det er også viktig å tenke gjennom at de yngre forskerne denne perioden vil miste dyrebare anledninger til å reise og danne internasjonale forskernettverk.

Vi håper så mange seminarer som mulig ikke utsettes, men flyttes til digitale plattformer med gode samhandlingsmuligheter.

Vi har mye å vinne på å holde ambisjonene oppe fram mot de neste søknadsfristene og i samarbeidet med forskerkollegaer. Mange miljøer arbeider nå med søknader til Sentre for fremragende forskning, og mange planlegger arbeider mot den nye NFR-fristen i februar. I samarbeid med fakultetene vil vi nå legge til rette for ekstra støtte til disse prosessene.

UiB vil også å vise stor fleksibilitet om noen ønsker å søke professoropprykk i desember i stedet for 15. september. De krevende månedene vi har lagt bak oss, kan ha forsinket mange som ønsket å søke opprykk i september.

Men det aller viktigste for å sikre forskningen er skjerming av tid til forskning og et fungerende arbeidsfellesskap.

Koronakrisen har virkelig løftet frem forskningens internasjonale natur, og har vist hvor nødvendig det er at vi samarbeider, internasjonalt, og på tvers av fagene.

Det foregår solid medisinsk forskning på korona ved UiB. Samtidig gjennomlever vi et enormt sammensatt samfunnseksperiment. Konsekvensene av pandemien vil påvirke oss på en dyp og grunnleggende måte de neste årene: økonomien, kulturen, arbeidet med bærekraft, helse, arbeidslivet, utdanningssystemet, for å nevne noe.

Allerede forskes det bredt på samfunnseffektene av korona. At forskningen ikke blir skadelidende, er derfor ikke bare viktig for oss som universitet, men for hele samfunnet. Vi vil jo behøve sterk forskning for å forstå og tolke disse endringene, og for å bistå med å komme dem i møte.

 

Med vennlig hilsen

Margareth Hagen, prorektor

Friends of the ERC: Signatures delivered and the road ahead

This week rector Dag Rune Olsen delivered the 16 000 signatures from the Friends of the ERC campaign to EU’s ambassador to Norway, Thierry Béchet.

The opportunity arose for a talk about the ambassador’s perspectives on the future of European research. Take a look below! You can also check out the updated video summarizing the whole Friends of the ERC campaign.

 

 

Friends of the ERC Press Conference – Rector Dag Rune Olsen’s speech

Rector Dag Rune Olsen during the digital press conference for Friends of the ERC.

Dear all,

as clearly demonstrated by the two previous panelists in this press conference, ERC is a true success-story and an extremely efficient funding mechanism for high quality, curiosity- and creativity-driven research of vital importance for knowledge-based societies. There is no doubt that the ERC is a major reason for Europe´s increasing strength in research. However, its budgets are challenged. If we fail to strengthen or even secure funding for the ERC in Horizon Europe, the next European framework program for Research and Innovation, Europe’s share of the global production of knowledge will diminish. This will also have serious, long term consequences for European innovation and industrial leadership. Thus, ERC is vital to Europe.

Even though Norway is not a member of the EU, we are full members of EU’s research and innovation program. And; it’s is fair to say that the ERC has had profound impact on the research quality and the careers of young scholars in Norway, as well.

Yes, the success of the ERC is widely acknowledged, but the financial challenges still lacked a voice in Europe. That is why the University of Bergen launched the “Friends of ERC”-campaign, I’m proud to say.

In an open letter, leading scientists and university leaders call upon the EU Presidents von der Leyen, Michel and Sassoli as well as Heads of States and Governments in Europe to secure funding for the ERC in the next long-term EU budget.  The petition letter is now signed by more than 16.000 scholar, 14 Nobel laurates and laureates of other prestigious awards, former and present leaders and members of ERC Scientific Council, more than 50 leading European universities, as well as university networks, organizations and foundation. We are proud that also leading EU parliamentarians and former Director-General of DG Research and Innovation of the EU Commission have signed the petition.

With this open petition letter, we urge the EU to protect the funding of the European Research Council in the long-term budget of the EU.

Finally, I’d like to mention that there will be a session together with the newly founded Association of ERC Grantees at the European Commission’s R&I Days on September 24.

Thank you!

Hets og trakassering av studentene våre er forkastelig!

Denne uken er eksemplene mange på en forferdelig ukultur hvor våre studenter hetses, trakasseres og mottar til dels truende budskap i sosiale medier, kommentarfelt eller i personlige meldinger. Dette skjer i forbindelse med fadderuken hvor frivillige studenter har stilt opp, gitt av sin tid og virkelig lagt inn et enormt arbeid for å lage en god og smittevernsvennlig mottakelse for sine nye medstudenter. Ja, det har forekommet brudd på smittevern, men vi vet også at disse frivillige studentene har gjort solid jobb for å motvirke dette. Uansett hva man mener om fadderuken så er hets og trakassering kun ødeleggende og aldri konstruktivt.

Jeg finner hets og trakassering totalt uakseptabelt. Det er en giftig ukultur som kan medføre at færre stiller opp frivillig, at folk blir redde og at vi mister mye av det samholdet som gjør vårt universitet, vår by og vårt land til et hyggelig samfunn å bo i. Til alle dere som vurderer hets eller trakasserende ytringer rettet mot fadderaktivitetene til våre studenter, send heller konkret kritikk eller klare budskap til oss i ledelsen av Universitetet i Bergen.

Fra og med onsdag gjennomføres ikke arrangement i regi av fadderstyrene ved UiB, selv om helsemyndigheter og Bergen kommune mener at arrangementene var gjennomført i ordnede former, egnet til å ivareta både smittevern- og sporing. Vi stoppet fadderarrangementene på grunn av det presset mange studenter opplevde blant annet fra media og sosiale medier samtidig som de skulle gjennomføre trygge og gode arrangement. Dette er et press vi ikke vil utsette våre studenter for, selv om de frivillig har tatt på seg den rollen.

Mediedekningen i begynnelsen av fadderuken har bidratt til dette presset. Vi som har vært til stede i Nygårdsparken og i byen har sett mange eksempler på dyktige faddergrupper fra UiB, men som ikke kom frem på TV-skjermen. Medienes søkelys på fadderuken er legitimt, men kan fyre oppunder nettroll, hatsk stemning i kommentarfelt og gjør studentene våre til en ufortjent skyteskive.

Vårt fokus er alltid å ta godt vare på studentene. Derfor aksepterer jeg heller ikke hets eller trakassering av faddere gjennom kommentarfelt eller i sosiale medier. Dette er unge menneske som jobber frivillig for at nye studenter skal få en god velkomst og et sosialt studieliv i Bergen. Takk til alle dere som faktisk bidrar til nettopp det!

Hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Pandemi og folks kunnskapstørste

Foto/ill.: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Vi ser at usikre tider krever sikker kunnskap. Universitetet i Bergens bidrag til Store norske leksikon leses mer enn noen gang.

Pandemien har virkelig utfordret vår kunnskap. På den ene siden har den stimulert til et informasjonskaos med økte mengder falske nyheter og konspirasjonsteorier. På den annen side så ser vi heldigvis at folk søker etter pålitelig kunnskap. Det siste er svært gledelig å se ettersom det underbygger tallene fra en nylig undersøkelse utført på vegne av Forskningsrådet. Undersøkelsen finner at ni av ti nordmenn har stor tillit til forskning. Ved UiB er vi opptatt av at vår kunnskap skal ut i samfunnet, og når UiBs leksikonartikler nå leses som aldri før er det svært gledelige nyheter.

Til sammen er UiBs artikler i Store norske leksikon lest 5,8 millioner ganger det siste året. Det er en 19 prosents økning fra i fjor. Med tanke på den siste tidens debatt om arbeidslivsrelevans og studier i humaniora er det også svært interessant å se på hva som er lest mest. De mest populære UiB-artiklene kommer nemlig særlig fra fagmiljøene i religionsvitenskap, historie, språk- og litteraturvitenskap og filosofi. Riktignok brukes Store norske leksikon av mange skoleelever og studenter, men jeg tror likevel at populariteten i disse artiklene viser hvor viktig disse fagene er for oss. Folk verdsetter kunnskap om mennesket, kultur og samfunn, og da skulle man jo også tro at det gjelder folk i de fleste jobber.

Når informasjon på et generelt nivå har blitt lett tilgjengelig, men også svært varierende i kvalitet, da er steder som Store norske leksikon utrolig viktig. Derfor vil jeg rette en takk til redaksjonen der som er grunnstammen for helt avgjørende kunnskapsformidling. Og ikke minst en stor takk til alle ved UiB som har rollen som fagansvarlige eller som bidrar til artikkelskriving. Dette arbeidet er enormt viktig for samfunnet vårt, og det er dere som leverer den nødvendige og høye kvaliteten.

Jeg har tidligere kunnet skryte av den positive trenden vi har med lesertallene i Store norske leksikon. Dette skal vi fortsette med. Derfor vil målsetningen fremover være å øke dette ytterligere.

Dag Rune Olsen
Rektor

Digitale Regnbuedager i jubileumsår

I fjor gikk vi i tog, stolte bak parolen «Mangfold som former samfunnet». I år feirer vi digitalt. Foto/ill.: UiB

I år blir det ikke noe av den velkjente Pride-paraden her i Bergen, men heldigvis vil Regnbuedagene avholdes digitalt – for vi har to jubileer å feire. I 2020 fyller Norges skeive bevegelse 70 år og den bergenske bevegelsen 50 år. Kanskje skulle vi helst ha feiret et mye høyere tall for jubileumsårene, men så ser vi også hvor mye bevegelsene har fått til på så kort tid.

For nå tar vi nesten for gitt at de første sommerdagene er synonymt med regnbueflagg, glitter og kjærlighetsord i gatene. Men det har absolutt ikke alltid vært tilfellet. For ikke så fryktelig mange år siden, var det en fjern tanke for skeive aktivister å marsjere i gatene. For at vi skal forstå hvor langt vi er kommet er det også viktig å skjønne hvordan vi har kommet hit.

Mellom fest og feiring er historien til dagens skeive bevegelse fylt med harde og mørke realiteter. Fra intervjuer utført av Skeivt arkiv kan vi f.eks. høre Janne Krogstad fortelle om hvordan man i de første togene som gikk i Oslo kunne bli spyttet på og møtt med stygge blikk og skjellsord. Eller vi kan lytte til fortellingen til Kaltham Alexander Lie om stigmaet ved å komme ut av skapet som innvandrer og hvilke konsekvenser det kan ha for familielivet. Så når vi feirer jubileum i år bør vi minnes ekstra de som for 70 år siden startet arbeidet til den norske homobevegelsen. En bevegelse som ofte foregikk i skjul, og selv det nøytrale navnet Det norske forbundet av 1948 måtte ha dekknavnet Foreningen for by og bygd på postgirokontoen sin. Sex mellom menn var forbudt ved lov i Norge fram til 1972, og det å få fjernet denne paragrafen var bevegelsens første store kampsak.

Siden den gang har bevegelsen vokst – og kampen deres har resultert i mange seiere. Diskrimineringsvern, kjønnsnøytralt ekteskap i stat og kirke, retten til å skifte juridisk kjønn, og en generelt stor og voksende aksept i samfunnet er blant de mange seirene vi feirer med Pride. Dessuten har homobevegelsen utviklet seg til å bli den skeive bevegelsen som inkluderer et langt større mangfold nå enn den gang. Her ved Universitetet i Bergen feirer vi denne utviklingen med parolen «Mangfold som former samfunnet», som vi alle hadde gått under om paraden skulle vært holdt i år også. Parolen er en omskrivning av mantraet vårt; «Kunnskap som former samfunnet», for som vi ser av den skeive historien er aksept og feiring av mangfold helt sentralt for et samfunn som fungerer.

Regnbuedagene i Bergen, og Pride i større forstand, er en feiring av endring, verdien av empati og resultatene av hardt arbeid og mot. For å forstå dette trengs kunnskap og hukommelse. Gjennom Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen får vi formidlet store mengder av nettopp denne kunnskapen. Arkiver forvalter samfunnets minner, og forskningsarbeidet som skjer ved arkivene våre er dypest sett med på å hjelpe oss å forstå oss selv og samfunnene våre.

I flere land i Europa og verden ser vi sterke krefter som motarbeider f.eks. kjønnsforskningsmiljøer og forskning på samfunnsminoriteter. Dette er farlige holdninger og tendenser som undergraver søken etter kunnskap. Vi må ha kunnskap om samfunnets mangfold om vi skal kunne ha best mulig grunnlag for å fatte gode og kloke avgjørelser, ikke bare politisk, men også i hverdagen. Derfor er det også så viktig at vi hegner om forskningsarbeidet tilknyttet Skeivt arkiv, samt andre fagmiljøer, som utforsker både skeiv historie og andre deler av samfunnshistorien vår som er lite gransket.

Regnbuedagene feires heldigvis i år i digitalt format. Og ved Universitetet i Bergen hever vi stolt ordene: «Mangfold som former samfunnet», nå som sommeren står for dør.

Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen

Åpningen av Festspillene i Bergen var storslått selv i digitalt format, og som en del av konserten ble Nystemten sunget frem i en nydelig sammensatt video. Også rektor Dag Rune Olsen bidro med sang sammen med mange fra styret for Festspillene i Bergen. I den anledning var de så heldige at vår egen Hilde Haraldsen Sveen, en av våre fremste sangpedagoger, kunne gi styret litt undervisning i skjønnsang.

Bli med på litt moro bak kulissene! Og ta en titt på åpningskonsert og resten av det flotte programmet til Festspillene i år: https://www.fib.no/program/

Ledelse er å lytte – også i politikken

«Micromanagers tell. Leaders ask»
– Jo Miller

Jeg har vært leder i en stor kompetanseinstitusjon, som Universitetet i Bergen er, lenge nok til å innse at ledelse gjennom detaljstyring hverken er mulig eller nyttig. Ledelse handler i stor grad om å sette retning, rekruttere de beste fagfolkene og deretter gi dem ro, støtte og oppmuntring til å løse arbeidsoppgavene. Erfaring tilsier at det gir det klart beste resultatet for virksomheten og den enkelte arbeidstaker. Føler du som leder at du trenger å lede gjennom detaljstyring snarere enn ved å lede helheten, så kan det jo være fordi retning og mål er uklart eller kommunikasjon innad ikke er god nok. Kall det overadministrering, micromanagement eller detaljstyring – det er uansett ikke en god idé.

Forrige uke ble et flertall på Stortinget, bestående av alliansen Arbeiderparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, enig om å be regjeringen legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. «Relevant arbeide etter endt studie» skal inngå som «incentiver/faktorer i forslag til nytt finansieringssystem».  Av flere gode grunner har alliansens forslag møtt motbør. «Å belønne universiteter og høgskoler økonomiske etter hvor mange studenter som får relevant jobb, er sikkert godt ment. Men det kan også være et uttrykk for et snevert og instrumentelt kunnskapssyn», skrev Oddrun Samdal og jeg i Khrono.

Et annet argument at å låse seg til en konkret faktor er uklokt av Stortinget. Det er liten tvil om at politikerne både kan og skal sette krav til og mål for høyere utdanning – de skal sette kunnskapspolitisk retning. Noe ganske annet er å vedta – uten utredning av mulige konsekvenser og alternativer, slik Utredningsforskriften pålegger – en så konkret faktor som studenter med «relevant arbeide etter endt studie» i finansieringssystemet. Dette er styring i det små og ikke i det store. Dersom målet er å sikre nok sykepleiere til helsesektoren i Norge, lærere i skoleverket, teknologer til norsk industri, så finnes det naturligvis en rekke ulike virkemidler. Og disse skal belyses i en melding til Stortinget neste år om nettopp styring av høyere utdanning.

Vedtaksforslaget kommer i forbindelse med en høring om Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019-2020). Og som Andreas Trohjell, nåværende leder av Studentparlamentet ved UiB og påtroppende leder av NSO, påpeker på Twitter: «vi kan ikke vedta slikt midt i høringsprosesser. Det kommer en ny lov og en styringsmelding, la oss diskutere saken med sektoren før den vedtas!»

Andreas Trohjell forstår verdien av å diskutere saken med sektoren. Hva tenker arbeidslivet er den beste måten å sikre kompetanse nå og i fremtiden? Og departementet har sikkert velfunderte oppfatninger av hvordan et offentlig finansieringssystem av høyere utdanning kan se ut og hvilke faktorer som bør inngå. Å lytte er ingen dum ide i forkant av beslutninger. Det er ledelse.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

8.mai 2020: jeg retter ryggen og setter en binders i jakkeslaget

Foto/ill.: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Selv de minste symboler ble kraftfulle under krigen. Den ellers så unnselige og hverdagslige bindersen var en av disse. Den bøyde ståltråden som vanligvis brukes for å holde papirer sammen, ble selve symbolet på samhold og motstand mot okkupantene. Den ble båret med stolthet på jakkeslaget og slått ned på av okkupantene.

Samhold er kanskje det som gjør oss til en nasjon. I hvert fall i krisetider, slik som under krigen. Men i det siste har også en annen ubuden gjest frarøvet oss deler av vår tilvante frihet. I solidaritet og samhold med eldre og syke i samfunnet som er særskilt utsatt for alvorlig sykdom har vi isolert oss i håp om at pandemien må gi tapt, må kapitulere. Det har vært krevende. Ikke minst har mange unge og våre egne studenter følt sosial isolasjon som tyngende. Dette erkjente da også statsråd Bent Høie i sin tale til ungdommen tidligere i mai. Igjen er det gjennom samholdet vi viser oss som en nasjon.

Fredsvåren 1945 synger den da så kjente og folkekjære artisten Lalla Carlsen «Norge i rødt, hvitt og blått» fra revyscenen Chat Noir i Oslo. Sangen var forsøkt opprørt tidligere, men den tyske okkupasjonsmaktens sensur forbød den. Ikke så rart kanskje, siden sagen hyller fred og frihet. Men i maidagene kunne gleden, kjærligheten til landet og takknemmeligheten overfor de som kjempet slippes løs. Men aller mest sentralt i sangteksten står håpet for fremtiden og ungdommen. Sangteksten ikler ungdommen flaggets farger: rødt, hvitt og blått, som et symbol på fremtidshåp for nasjon og ungdom:

«Med en lyseblå tiltro til landet
Står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.»

I krig, strid og konflikt er det ofte de unge som lider tap. Unge må bøte med livet i kamp, generasjoner går tapt i økonomiske kriser og politisk vanstyre, liv settes på vent når unge hindres tilgang til utdanning av kunnskapsfiendtlige regimer. Også under andre katastrofer og kriser prøves ungdommen. Nettopp derfor gir vi vår hyllest til ungdommen og retter en takk til dem og deres «tiltro til landet». I det ligger også i dag vårt fremtidshåp.

Fra scenen den maidagen da freden inntok landet synges Lalla Carlsen «La det runge fra gaten og torget!» I år kommer ikke det til å skje. Friheten til det har koronapandemien fratatt oss. Men det betyr ikke at vi ikke kan uttrykke vår glede. Bindersen er på plass på jakkeslaget og fra balkongen stemmer jeg i med Lalla Carlsen:

«Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!»     

Stem fordi det virkelig betyr noe!

Når koronarestriksjonene tillater det skal studentrepresentantene på ny innta kontorene i Studentsenteret. Det er du som student som velger hvem som skal sitte der!
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Universitetet i Bergen er det universitetet i Norge med best valgoppslutning under studentvalgene. La oss fortsette med å være det!

Det er vår, og nok en gang ser vi at mange dyktige kandidater stiller til valg for å representere studentenes interesse. For oss i universitetsledelsen er det en glede å følge med på valget fremover når det skal velges representanter til Universitetsstyret og Studentparlamentet.

Noen ganger kan det være lett å tenke at man bare er student en liten del av livet, og at det da ikke er så mye vits i å stemme ved studentvalg. Her vil vi si at din stemme har påvirkning både på kort og lang sikt. Den får umiddelbart ringvirkninger for deg og dine medstudenter ut fra studentpolitikken som initieres og også for de studentene som kommer etter deg. I et større perspektiv har din stemme ringvirkninger for hvordan samfunnet vil utvikle seg da lokalpolitikken ved UiB samspiller med Norsk studentorganisasjon og deres samhandling med nasjonale aktører.

For hvert år er det om lag 300 000 studenter i Norge, og det er 18 500 studenter ved Universitetet i Bergen. Dette er studenter som skal ut i samfunnet og som tar med seg erfaringene fra utdanningen videre i livet. Alle formes de av fagene de har tatt, så vel som av den sosiale opplevelsen i studietida, og av utdanningens undervisning og vurderingsformer. Studentene som nå stiller til valg for å representere den store massen UiB-studenter har altså mye å si, fordi de påvirker og former forutsetningene for en god studietid.

Synes du som studentvelger at det er utfordrende å sette seg inn i studentrepresentantenes kjernesaker, så har Studvest skrevet fint om hvordan studentdemokratiet fungerer, om kjernesakene til de studentdemokratiske listene som stiller til valg i Studentparlamentet og om kandidatene som stiller til valg til Universitetsstyret. Ta en kikk på hvilke saker og representanter du foretrekker at representerer deg.

Vi vil rette en stor takk til alle som stiller til valg og til alle som stemmer. Den innsatsen dere legger ned er helt avgjørende for oss ansatte, som har enorm nytte av å spille ball med studentrepresentantene for at vi skal kunne legge til rette for et best mulig studietilbud og læringsmiljø for studentene. Godt valg og vi gleder oss til streamen med valgresultatene torsdag 30. april!

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB