Skip to main content

Det internasjonale UiB og klimanøytralitet

Studentpolitiker Stian Skarheim Magelssen utfordred UiBs mål om klimanøytralitet under Bærekraftkonferansen tidligere i år.
Foto: Eivind Senneset, UiB

Jeg lovte under årets bærekraftskonferansen av UiB skulle bli klimanøytrale innen 2030, istedenfor det vedtatte målet om 2050. Vi har nedsatt en gruppe som jobber med dette. De har en svært utfordrende oppgave, blant annet på grunn av vår gamle bygningsmasse. Men det skal vi greie. En annen utfordring er derimot den store reiseaktiviteten ved UiB, hvor jeg selv står for en betydelig del. På Høyden har regnet ut at mitt eget klimaavtrykk er fire ganger så stort som gjennomsnittet i Norge. Selv om reiseaktiviteten min er høy, så er dette en utfordring for hele institusjonen. UiB er et internasjonalt orientert universitet, og vi reiser mye for å være tilstede i utlandet. Klimaavtrykket til vår institusjon er med andre ord stort. Derfor lurer jeg på hvordan vi best kan håndtere dette. Gruppen som jobber med en plan for UiBs klimanøytralitet, skal presentere en sak for universitetsstyret. I denne legges ambisjonsnivået høyt. Vi kan oppnå klimanøytralitet allerede innen 2020, men bare ved kjøp av klimakvoter. Det viktige da er at kvotekjøpene må føre til reelle utslippskutt andre steder, hvis ikke blir det bare kjøp av god samvittighet. Hva tenker du om klimakvoter som virkemiddel for klimanøytralitet?

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

Store norske leksikon blir stadig viktigere

I dag ble vi invitert til Store norske leksikons (SNL) julemarkering. SNL bidrar til en helt unik kvalitetssikret kunnskapsformidling. Tidligere har man bare kunne drømme om en slik tilgang på kunnskap, og i tider med både «fake news» og «alternative facts» blir SNL stadig viktigere. I så måte er det gledelig å kunne gratulerer med rekorden på 2,4 millioner unike brukere.

Rektor Dag Rune Olsen grep dessuten sjansen til et lite intervjue med redaktør og UiB-alumn Stig Arild Pettersen.

Vi vil også anbefale å lese Stig Arilds blogg om betydningen av SNL i en tid hvor det står dårlig til med svært mange andre lands leksika: https://lillenorske.no/2018/03/the-encyclopedias-strike-back/ SNL har fått rosende oppmerksomhet fra Europaparlamentet og Universitetet i Bergen er ekstra stolte som medeiere.

Vi tilbyr gratis utdanning, men det er langt fra gratis å være student

Det er ikke mange røde vikingskip igjen av studielånet etter husleia er betalt.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Politisk kommentator i Dagbladet, Ola Magnussen Rydje skrev forrige uke om den «forbanna salderingsposten». Han vet hva han snakker om, Rydje, som tidligere leder av interesseorganisasjonen for «salderingsposten» – Norsk Studentorganisasjon (NSO).  Grunnen til forbannelsen og at arge studenter planlegger å ta til gatene den 29. november er regjeringens forslag om å endre grunnlaget for konvertering av utdanningsstøtten fra lån til stipend. Inntil 40% av utdanningsstøtten kan i dag omgjøres til stipend ved avsluttet utdanning. Regjeringen foreslår at 15% av dette først konverteres ved oppnådd grad.  Studenter som avslutter sine studier, men uten å fullføre en grad vil da stå igjen med en større låneandel enn i dag.

Omleggingen er tenkt å motivere flere til å fullføre og avslutte studiene med en oppnådd grad. Du skal lete lenge etter universitetsledere som ikke gir sin tilslutning til ambisjonene om redusert frafall, økt gjennomføring og avlegging av grader, og helst på normert tid. Spørsmålet er likevel om nye økonomiske insentiver er virkemiddelet vi lenge har lett etter. Prorektor og økonomiprofessor Linda Nøstbakken ved NHH sier til Dagens Næringsliv  at hun tror økonomisk insentiv vil virke. Universitets- og høgskolerådet har derimot tatt studentenes siden i saken.

I Norge er det rimelig tverrpolitisk enighet om at høyere utdanning skal være gratis tilgjengelig for alle og at institusjonene derfor ikke kan ta skolepenger. Utdanning av befolkningen er en investering med svært god og høy avkastning og en forutsetning for blant annet statsministerens uttalte ambisjon om en kunnskapsbasert økonomi. Selv om vi ikke har skolepenger i Norge, betyr det på ingen måte at det er gratis å studere. Boutgifter på 50-60 000,- i året er ikke uvanlig for dagens studenter. Leier du på boligmarkedet i Bergen er gjennomsnittet for ett-roms nærmere 71 000,- og i Oslo ligger det like under 98 000,-. Da jeg selv studerte på 80-tallet nøt jeg godt av en sentralt beliggende hybelleilighet til en tidel av dagens årlige kostnader. Selv om studielånet har vokst noenlunde i tråd med konsumprisindeksen, er realiteten at studenter har langt mindre penger å kjøpe for når det meste går til husleie.

For hvert studieår løper kostandene og selv med dagens konverteringsordning skal altså minst 60% tilbakebetales. Og det gjerne samtidig som du tar opp ditt første boliglån, og muligens stifter du familie som heller ikke akkurat er gratis. Det koster å studere i Norge, selv uten skolepenger, og det er allerede solide økonomiske insentiver for å fullføre på normert tid med en grad på innerlomma. Det billigste lånet er tross alt det du ikke tar.

Det finnes alt mer enn bare økonomiske insentiver for at studenter skal avslutte med en avlagt grad. Med Kristin Clemet kom kvalitetsreformen med tettere oppfølging av studentene, mer organisert undervisning og fastere studieløp mot bachelor- og mastergrader. Reformen møtte motstand i akademia. Paradoksalt nok har vi fortsatt å spisse og snevre våre bachelor- og masterstudier langt utover det daværende statsråd Clemet nok hadde sett for seg. Resultatet av vår egen politikk er mindre valgfrihet og fleksibilitet. For studenter som er usikre på om språk, filosofi, økonomi eller informatikk er det rette, kan dette bety flere kurs som ikke lar seg innpasse i et strengt programmert studieløp mot en grad. At det virker demotiverende er lett å forstå. Frafall blir i verste fall resultatet. Også arbeidsmarkedet etterspør flerfaglig kompetanse hos studentene våre. Ønsker man innovasjon er det mer ettertraktet med en sammensatt arbeidsgruppe, hvor arbeidstakerne har variert bakgrunn. Vi må våge å spørre oss selv om vi ikke har laget så rigide studieløp at det verken tjener arbeidslivet eller den enkelte student sine interesser.

Rydje mimrer, på tross av sine unge alder, tilbake til studentopprøret i 1993 med slagordet «Hernes må fjernes!». Studentene fikk gjennomslag for økt stipendandel, men som Rydje påpeker så gikk det jevnt over nedover etterpå. Kanskje er det derfor Studentparlamentet ved UiT ikke planlegger å ta til gatene i «Nordens Paris», men snarere ønsker seg dialog med myndighetene.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

Vitenskap og teknologi – i og for samfunnet

Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken.

 

«Innovasjon, innovasjon og innovasjon» sa statsminister Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken. I Europa er han kanskje mest kjent for økonomiske reformer, omtalt som «abenomics», som skal få fart på den japanske verdiskapningen etter at boblen sprakk på 1980-tallet og medførte 20 påfølgende år med høyst moderat økonomisk utvikling. Ett av tiltakene er innovasjonsprogrammet ImPACT. Programmet fokuserer på «disruptive» innovasjoner som kan bidra til radikale endringer, snarere enn på inkrementell innovasjon. Dette er et bevisst strategisk og politisk valg og hvor listen legges høyt og fallhøyden er stor. Da norsk teknologisk forskning ble evaluert av Forskningsrådet for en del år siden ble vi kritisert for det motsatte – å legge listen for lavt, og ikke satse tilstrekkelig på utvikling av radikalt nye teknologier. Her har vi noe å lære av Japan, ikke minst fordi vi har økonomiske muligheter til å legge listen høyt.

Teknologi har i løpet av noen få tiår hatt en transformativ effekt på samfunnet og få er uenig i at teknologi også vil være viktig for å møte de store globale utfordringene. Langsiktighet i forskning og teknologiutvikling er viktig, men evne til å ta moden teknologi i bruk er også avgjørende. Ved åpningen av STS-Forum ble det kjent at det internasjonale klimapanelet, IPPC, avholdt pressekonferanse i Icheon, Korea, og budskapet var alt annet en oppløftene. Langt mer radikale tiltak enn hva som så langt er igangsatt er nødvendig, dersom målsetning om maksimalt 1,5 grad global oppvarming skal innfris. Raskere innfasing av fornybar energi, ny teknologiutvikling, men også politikk og lovreguleringer synes presserende. STS-Forum entes derfor om en uttalelse som fastslår følgende: «Harnessing existing and emerging scientific technological knowledge for new energy solutions will be essential to rapidly reach a Zero Net Emission future.”

Ny teknologi og vitenskapelige oppdagelser gir grunnlag for optimisme, men ikke betingelsesløst. Mulighetene for å modifisere arvematerialet vårt kan bidra til å utradere sykdommer, men kan denne teknologien også misbrukes? Det samme kan sies om den formidable utviklingen innen kunstig intelligens. Digitaliseringen av samfunnet har åpenbare fordeler, men gjør oss også sårbare på nye måter. En viktig del av STS-Forum er da også å diskutere alle sider av ny innsikt og teknologi, og hvordan den best kan komme samfunnet til nytte.

STS-Forum i Kyoto har klare likheter med World Economic Forum i Davos ved at akademikere, politikere og næringslivsledere møtes for å drøfte globale utfordringer. Møteformatet er naturligvis krevende. Det er ikke nødvendigvis slik at styrelederne for Toyota og Huawei, statsråder for økonomisk utvikling og for forskning og utdanning fra Russland og Egypt, og presidenter for ulike vitenskapsakademier og nobelprisvinnere deler samme språk, kultur og utgangspunkt for samtalene. Men her deler de viljen til å drøfte globale utfordringer og de store spørsmålene som forskning kan bidra til å belyse. Og felles er oppfatningen av at forskning og teknologiutvikling skal bidra til samfunnsutvikling og bidra med kunnskap til politikkutvikling.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

VLOG #4 Arven etter Aarebrot – Forskningsformidling

Hvordan kan vi bli enda bedre på formidling av forskning?
Jens Kihl etterlyser i dag i Bergens Tidende at forskningsformidling må bli bedre. Rektor Dag Rune Olsen forteller om tiltakene våre, men ønsker også at flere kommer med forslag til forbedring.
Temaet er spesielt aktuelt i dag, for i kveld holder vi den aller første Aarebrotforelesningen 2018.
Få det med deg på NRK2 kl. 19.55 eller i Aulaen her ved Universitetet i Bergen, og god helg!

Vi hjelper deg å følge med på UiB

Rektor Dag Rune Olsen anbefaler å følge relevante sider på sosial media.
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim

ENGLISH VERSION BELOW THE LINKS

Hei, rektor Dag Rune Olsen her. Hjertelig velkommen til nytt semester hos oss, og vi håper du nå har kommet godt i gang!

Universitetet er stort, og det kan være utfordrende å få oversikt. Men det er lurt å få med seg hva som skjer ved vår campus, hvilke studentarrangement som holdes og hvilke saker som opptar oss. Dette kan du få oversikt over ved å lese overskrifter og saker i nyhetsoppdateringen på din Facebook.

Er du helt ny hos oss, så har du sikkert nok med å følge med på de nye fagene du tar. For at du ikke skal bli for overveldet har vi derfor satt sammen et utvalg av Facebook-sider vi anbefaler å følge.

Plutselig kommer du over noe relevant for dine studier, og kanskje finner du nettopp temaet for din kommende bachelor- eller masteroppgave her!

Sidene er fra universitetet og studentorganisasjoner. Her legges det blant annet ut arrangementer som fester og debatter, nyheter om forskning som påvirker samfunnet, studentsaker og samfunnsdebatter UiB deltar i.

Om du ikke bruker Facebook kan du finne mye av informasjonen ved www.uib.no, vi bruker også Twitter og Instagram.

Lykke til med studiene!

Du kan klikke på linkene under og følge sidene / You can click the links below and follow the pages:

UNIVERSITETET I BERGEN / UNIVERSITY OF BERGEN
https://www.facebook.com/unibergen/

STUDENTPARLAMENTET UiB / THE STUDENT PARLIAMENT AT UiB
https://www.facebook.com/spuib/

INTERNATIONAL STUDENTS UNION OF BERGEN (ISU UiB)
https://www.facebook.com/ISU.UiB/
Especially recommended for international students

REKTORATET / RECTORATE 
https://www.facebook.com/UiBrektoratet/

DITT FAKULTET OG INSTITUTT / YOUR FACULTY AND INSTITUTE

Mange institutt har også egne sider. / Many institutes have their own pages.

STUDVEST
(Studentavis/Student newspaper)
https://www.facebook.com/studvest/

STUDENTERSAMFUNNET / BERGEN STUDENT SOCIETY
(Arrangementet som debatter og fester / Events like debates and parties)
https://www.facebook.com/studentersamfunnet/

SAMMEN
Studentsamskipnaden på Vestlandet / Student Welfare Organization of Western Norway
https://www.facebook.com/sammenbergen/

STUDENTUTVALGET OG FAGUTVALG
 / STUDENT COMMITTEE
Studentutvalg (fakultet) og fagutvalg (institutt) representerer deg som student.

Mange fagutvalg har også egne sider.  / Many student committees also have their own pages.

UiB ALUMNI
(nettverk for tidligere studenter/network of former students)
https://www.facebook.com/UiBAlumni/ 
Poster om tidligere studenter med inspirerende yrkesvalg/Posts about former students with inspiring jobs.

IT UiB
https://www.facebook.com/itavduib/  

UTDANNING I BERGEN / STUDY BERGEN
https://www.facebook.com/utdanningibergen/
https://www.facebook.com/Study-Bergen-53115292988/ 

 

ENGLISH VERSION

Hello, I am rector Dag Rune Olsen and I would like to welcome you all to a new semester here at the University of Bergen (UiB).

The university is big and it can be challenging to get an overview. However, it is a good idea to follow what happens on campus, to know about the student events that take place and to pay attention to the societal matters that interest UiB. An easy way to get an overview is by reading headlines and articles in the news feed on your Facebook.

If you are new at UiB, you are probably busy with getting into different classes and lectures. We do not want to overwhelm you, and therefore we have put together a selection of Facebook-pages we recommend you to follow.

Suddenly you may find something relevant to your studies in your news feed, and maybe you will find inspiration for your bachelor- or master-thesis.

The pages we recommend are from the university and student organizations. Among other things they post about events, such as parties and debates, news about research affecting society, student issues and social debates UiB participate in.

If you do not use Facebook, you can find a lot of information at www.uib.no, we also use Twitter and Instagram.

The best of luck with your studies!

VLOG #3 SFF-suksessen Birkelandsenteret; Dag Rune Olsen intervjuer Nikolai Østgaard

Vlogger om Florida, romforskning, og fremragende forskning i verdensklasse.

Internasjonale vitenskapelige komiteer har evaluert de 13 sentrene for fremragende forskning som startet opp i 2013. Alle sentrene får finansiering i en ny femårsperiode. Av UiBs sentere kommer Birkelandssenteret for romforskning best ut. I en samlet uttalelse fra komiteene omtales SFF-ordningen som en stor suksess med sentre som forsker på internasjonalt toppnivå.

Jeg grep sjansen til en vlog med lederen av Birkelandssenteret, Nikolai Østgaard, som forteller om verdien av grunnforskning og hva som skal til for å drive forskning i verdensklasse.