Skip to main content

Takk for samarbeidet Oddrun Samdal og Robert Bjerknes

Viserektor Oddrun Samdal og viserektor Robert Bjerknes. Foto/ill.: Eivind Senneset

Oddrun Samdal og Robert Bjerknes går nå ut av ledelsen av UiB.

Robert har sittet i over 7 år og Oddrun hele 8 år som viserektor. Det er lenge. Det er ganske mye som står igjen etter disse to, det som står her under er på langt nær utfyllende.

Robert har sittet som viserektor siden 2014. Han har arbeidet med de «unge universitetsområdene» – med innovasjonen, klyngene og satsingsområdene. Og med byggene og infrastrukturene. Vi snakker ofte om endringstakten i sektoren – og den har virkelig manifestert seg på Roberts områder.

Robert har gjort et viktig arbeid med å følge opp satsingene. Han har etablert en systematisk tenkning rundt infrastrukturarbeidet på UiB i hele bredden av fagmiljøene, og løftet tenkningen rundt. Innovasjon. Han har vært sentral i arbeidet med å etablere en masterplan for areal og å følge opp de viktigeste byggeprosjektene. Han var også sentral i Alrek helseklynge som leder av styringsgruppen og han har gjennom styrearbeid vært viktig for etableringen av NORCE. Robert sitt arbeid har vært preget av systematisk og langsiktig arbeid med stor gjennomslagskraft. Robert er systematisk, analytisk og stødig.

Oddrun har vært UiBs utdanningsminister i 8 år. Utrolig mye har skjedd på den tiden. Vi hadde ca 14000 studenter da hun begynte, nå er vi nesten 19 tusen. Utdanning har fått et mye sterkere fokus disse årene. Oddrun har loset UiB gjennom store endringsprosesser på en slik måte at du har fått organisasjonen med deg. Heving av verdien og statusen av god undervisning står igjen etter henne. Det samme gjelder sentrene for fremragende undervisning, kvalifiseringsordning for fremragende undervisere, godt forankret på fakultetene. Oddrun har vært viktig i arbeidet med DigUiB, og UiB læringslab, styrket Uped, og arbeidet også med krevende og viktige saker som lektorutdanningen.

Oddrun har vært opptatt av å lytte til fakultetene. Mens andre institusjoner har gjennomført sentrale løsninger, som ikke alltid har oppslutning i fagmiljøene, har du støttet fakultetsvise ordninger, og fremmet lokale utviklingsprosesser.

Du er ryddig, omsorgsfull og behagelig som møteleder og lar deg veldig sjelden vippe av pinnen. Det er en styrke i tider som våre da det ofte står en del på spill og det jages rundt oss.

Jeg har satt stor pris på samarbeidet med dere begge to.

Takk for samholdet, takk for enorm innsats, og tusen takk for skiftet Oddrun og Robert!

 

Margareth Hagen
Rektor

Kunnskap for bærekraftig havforvaltning

UiBs studenter ved bioCEED utforsker i felt. Foto: Eivind Senneset, UiB

Det er verdens havdag. Vi er avhengige av et produktivt og bærekraftig hav. Det er et sterkt behov for forskningsbasert kunnskap, klok forvaltning og internasjonalt samarbeid om havet. Havet er ikke lenger uendelig stort.

Arealene i havet og i kystsonen er under press. Konflikter mellom vern og potensielle brukere av hav- og kystareal blir mer vanlig. Når et havareal er interessant for både fiskerinæringen og for utbygging av vindkraft oppstår motsetningsforhold. Diskusjonene om vi skal ha oppdrettsmerder på land eller flytende og flyttbare merder langs kysten er viktige. For hva er egentlig mest bærekraftig av å gjennomføre et varig naturinngrep på land eller drive med klassisk flytende merder med de utfordringene det medfører? Slike spørsmål griper inn i distriktspolitikk, energipolitikk og internasjonale avtaler – for å nevne noe.

Universitetet i Bergen arbeider utfra regionale, nasjonale og globale perspektiv. Vi ser et stort behov for økt kunnskap om bærekraftig bruk av havet.

Beslutningstakere nasjonalt og internasjonalt har behov for forskningsbasert kunnskap om bærekraft og hav. Derfor har UiB etablert en struktur for vitenskapelig rådgivning til beslutningstakere som jobber både i bredden av FNs bærekraftsmål og mer spesifikt med bærekraftsmål 14 – Livet i havet. Gjennom dette arbeidet bygger vi partnerskap, og bruker lokal kunnskap for internasjonalt gjennomslag. Sammen med våre partnere tenker vi nytt for å utdanne en ny generasjon som skal forvalte havet og sikre fornuftig bruk og vern av havet.

Universitetet er tildelt status som knutepunktinstitusjon for bærekraftsmålet om havet (SDG-14). Vår rolle er å inspirere verdens utdanningssektor til å sette bærekraft på agendaen, samt gjennomføre forsknings- og utdanningstiltak for et bærekraftig hav.

Vårt viktigste bidrag ligger i utdanningstilbudet vi gir, og i den solide, autonome forskningen i bredden av fagene. Tverrfaglige perspektiver er avgjørende. Når havet er under press ser vi et økende behov for innsamling, tolkning, forståelse og tilgjengeliggjøring av data. Vi har derfor etablert studieemner rettet mot disse utfordringene tilknyttet de spesifikke bærekraftsmålene.

I august 2021 legger Statsraad Lehmkuhl ut på sin første jordomseiling. Mange studenter får være med på en spektakulær kryssing av Stillehavet, hvor de får studere havets tilknytning til klima, lokalsamfunn, og bærekraftig utvikling. Det faglige innholdet på kurset fokuserer på bærekraft. Det er et tverrfaglig kurs når det gjelder både tema som undervises og hvilke studenter som deltar.

Med samfinansiering fra EU har vi nylig etablert et program der vi vil ansette 37 postdoktorer, som på tvers av fag og sektorer skal utvikle fremtidens europeiske forskere på bærekraftig hav. Slik bygger vi nye forskergenerasjoner på hav og klima i hele bredden av universitetsfagene våre.

Vi ser allerede nå, at våre nye satsinger har fanget interessen til studenter og unge forskere nasjonalt og internasjonalt. – det er stor interesse for våre planlagte havutdanningstilbud.

Én forsknings- og høyere utdanningsinstitusjon i et relativt lite land kan ha stor nasjonal og global betydning. Norge er en havnasjon. Behovet for kunnskap om utfordringene vi står overfor er stort.

Margareth Hagen
Rektor

Gradsforskriftens verdi

Nasjonal kunnskapspolitikk er på agendaen i viktige høringer og stortingsmeldinger. Blant de mange temaene i disse finner vi gradsforskriften.

Staten har et aktivt eierskap og forvaltningsskap til universitet- og høyskolesektoren. Det har vi til gangs merket i vår, da stortingsmeldinger og høringer om nasjonal kunnskapspolitikk slippes tett i tett. I mars kom forslaget til ny UH-lov etter at Aune-utvalget hadde levert sin utredning i februar i fjor, og samtidig kom Stortingsmeldingen om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler (Meld. St. 19 (2020-2021)), den såkalte Styringsmeldingen. Blant mange viktige temaer som omhandles i disse dokumentene, finner vi gradsforskriften. Dagens gradsforskrift regulerer hvor enkelte utdanninger skal tilbys (etableringsretten), og den gjelder veterinærstudiet, teologi, medisin, juss og psykologi. Gradsforskriften sørger for et geografisk distribuert utdanningstilbud og nasjonal koordinering av et sett utdanninger. Et flertall i Aune-utvalget ønsket å beholde gradsforskriften som nasjonalt styringsvirkemiddel, mens et mindretall mente at gradsforskriften er uheldig fordi den gir noen institusjoner særrettigheter som ikke er godt begrunnet. I Styringsmeldingen foreslås det nå oppheve gradsforskriften for fagene juss, psykologi og teologi, samtidig varsles det en prosess for dimensjonering av medisinutdanningen.

I høringsrundene og diskusjonene om gradsforskriftens legitimitet går diskusjonslinjene mellom de gamle universitetene og de nye. De nye beskriver gradsforskriften som et monopol og en konserverende kraft som privilegerer de gamle institusjonene. Rektorer, politikere og fagfolk har signert et stort antall leserinnlegg de siste månedene. Universitetet i Stavanger kjemper en politisk kamp for å etablere medisinutdanning, mens juss-studenter har fått stor oppslutning for sin kampanje for å bevare forskriften.

Jeg vet at mange av våre juss-studenter har vært opptatt av opphevingen av gradsforskriften. Kunnskapspolitisk engasjement fra studentene er gledelig og viktig. Jeg håper vi kan få oppleve mer av det fremover. I vårt ferske innspill til Styringsmeldingen fremhever vi rettsvitenskapens begrensede tilgang til eksternfinansiering, og advarer mot at etablering av nye studiesteder ikke fører til omfordeling av studieplasser og ved de utdanningsinstitusjonene som har gradsrettigheter dermed nedprioriteres for å bygge opp nye tilbud.

UiB har i alle høringssvar, muntlige innspill og leserinnlegg fremmet videreføring av gradsforskriften. For oss handler ikke dette om å verne om privilegier og monopol, men om et grunnsyn om nasjonal arbeidsdeling i UH-sektoren, fornuftig ressursbruk og sikring av kvalitet i utdanningene og forskningen. Dette grunnsynet angår ikke bare gradsforskriften. Jeg mener at en viss grad av statlig styring er rettmessig, og særlig når den ivaretar fornuftig ressursbruk og dermed også sikring av høy kvalitet i fagmiljøene. Norge er ikke et stort land. Vi er ikke tjent med at alle institusjoner bygger opp de samme fagmiljøene og de samme studietilbudene. Sektoren må sammen dekke landets behov, jeg ønsker derfor et styringssystem som fremmer kvalitet og ikke kvantitet. Gradsforskriften er en del av denne overordnede ønskede styringspolitikken.

Jeg mener regjeringen, gjennom å oppheve gradsforskriften, foreslår å gi fra seg et viktig nasjonalt verktøy for samfunnsplanlegging. Kvaliteten på master- og doktorgradsutdanningene er avhengig av en base i solide fagmiljøer med aktiv forsknings- og utviklingsproduksjon og en bredde i kompetansen, samt tilstrekkelig antall faglig ansatte og studenter.

Vi skal følge med når Styringsmeldingen skal behandles i Stortinget 18. mai. Uansett hvordan det går, vil UiB fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle våre viktige utdanninger i medisin, juss og psykologi.

Margareth Hagen
Rektor, UiB

Gratulerer med dagen, Universitetet i Bergen fyller 75 år! 

75 år med tanker. Foto/ill.: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Kjære studenter, kjære kolleger, kjære Bergens og Norges befolkning. Gratulerer med dagen alle sammen! 

I dag markerer vi en viktig dato for UiB og for kunnskapsutviklingen i landet vårt. For i dag er det 75 år siden Stortinget vedtok å etablere Universitetet i Bergen. 

Det skjedde den 9. april i 1946. Vi ble da Norges andre universitet. Og med det ser vi også det som var en tydelig ambisjon om en ny retning for samfunnet i etterkrigstiden. 

«Vi står i dag foran det historiske øyeblikk da Stortinget skal fatte beslutning om opprettelsen av et nytt universitet i vårt land. […]» «Etter seiren i den andre verdenskrigen for demokrati og sosialisme er veien atter fri for fremskrittets ånd og linje i Europa. […]» «Reisingen av et universitet i Bergen er det første utslag i vårt land av denne nye tidsånd.» 

Slik vektla herr Friis, ordfører for universitets- og fagskolekomitéen, betydningen av opprettelsen av et nytt universitet i Bergen da han talte for Stortinget den 9. april 1946. 

Man ønsket å bygge en fremtid hvor forskningsbasert kunnskap, kritisk tenking og bedre tilgjengelighet til høyere utdanning skulle være sentralt. Og siden da har vi ved UiB gitt dette viktige bidraget til samfunnsutviklingen. 

I 1946 var innstillingen fra universitets- og fagskolekomitéen, som ble fremlagt Stortinget, at universitetet skulle ha tre fakulteter og de mente at det nok holdt med rundt 800 til 1000 studenter. 

Siden da har vi vokst betydelig. Nå har UiB om lag 19 000 studenter, 4000 ansatte, syv fakulteter og Universitetsmuseet. Enormt mye har skjedd her på 75 årVi har vist oss som et definerende, internasjonalt og forskningstungt universitet. Og dette skal vi feire i år.  

Fra nå av og gjennom høstsemesteret vil vi holde en rekke arrangementer og aktiviteter i anledning universitetsjubileet. Jeg gleder meg spesielt til jubileumsuken som vil foregå fra 25. til 31. Oktober. 

I dag markerer vi med et historisk tilbakeblikk som passer godt på en dag som dette. Professor Anders Johansen tar oss med gjennom Universitetet i Bergens historie, og jeg håper dere alle vil finne dette lærerikt. Det er stor verdi i å forstå utviklingen som har ført oss hit vi er i dag.  

 

Margareth Hagen
Rektor ved Universitetet i Bergen 

Rektoratet står samlet

Som dere alle kjenner til, har Dag Rune Olsen valgt å gå av som rektor ved UiB med umiddelbar virkning ettersom han skal over i ny rektorjobb ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Den gjeldende rektorperioden varer ut juli 2021, og inntil da vil Margareth Hagen gå inn som fungerende rektor. Vi som er gjenværende i rektoratet ved Universitetet i Bergen står samlet, og vil fortsette vårt arbeid for UiB ut valgperioden og dermed sørge for at Vestlandets største forsknings- og utdanningsinstitusjon har en stabil valgt ledelse.

Universitetsdirektøren har kalt inn til ekstraordinært møte i universitetsstyret torsdag 7. januar der det formelt foreslås at Margareth Hagen blir rektor frem til 1. august 2021. Der blir det også foreslått at Annelin Eriksen trår inn i rollen som rektors stedfortreder. Det er en innstilling et samlet rektorat stiller seg bak.

Våren 2021 byr på en rekke utfordrende oppgaver for universitetsledelsen. Vi starter nå et nytt semester der undervisningen blir digital de første ukene, før vi forhåpentligvis i løpet av vinteren kan slippe mer opp på tiltak og restriksjoner.

Vi ser også frem til å samarbeide om en rekke prosesser og nasjonale saker, slik som arbeidet med arbeidslivsrelevans og sluttføringen av arbeidet med UH-loven.

I løpet av mars skal det velges nytt rektorat ved Universitetet i Bergen. Som dere vet, er flere av oss i rektoratet på valg, og stiller til valg mot hverandre. Til tross for dette, er det viktig for oss å presisere at vi vil fortsette samarbeidet vårt i rektoratet, og ser frem til å lede organisasjonen sammen de neste månedene.

Margareth Hagen,
fungerende rektor

Annelin Eriksen,
viserektor for globale relasjoner

Robert Bjerknes,
viserektor for tverrfaglig virksomhet og store satsinger

Oddrun Samdal,
viserektor for utdanning

[Innlegget ble først publisert i På høyden mandag 4. januar 2021 – 11:59 ]