Skip to main content
Rektorbloggen
Rektorbloggen

GODT NYTT ÅR!

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

2021 er straks historie.

Også dette året har pandemien preget oss. Vi har vent oss til beredskapsmeldingene, uforutsigbarheten, nye justeringer i tiltak og at planer må endres. Vi har blitt supertrente i å håndtere pandemien, og har fått en konstant, topptrigget fleksibilitet. Men selv om det kanskje er enklere på det praktiske plan nå, krever pandemien fortsatt enormt mye av mange. Samholdet, omstillingsevnen og den lange, seige innsatsen under pandemien vil i lang tid bli stående som eksempel på kvaliteten og lojaliteten til kjerneoppgavene som finnes på UiB. Den har vært en maraton i samhold og kreativt kvalitetsarbeid.

2021 sluttet slik vi startet det, med restriksjoner. Arrangementer, markeringer, julebord og konferanser ble avlyst eller utsatt. Slik var ikke høsten. Det var fantastisk å få studentene tilbake på campus i august, til velkomstseremonier, fadderuke med yrende liv, og også den helt nye Høyden-festivalen. I et par uker rapporterte UiB daglig til pressen de siste tallene fra selvtestingsstasjonene på campus. Det gikk bra. UIB fikk ingen store, ukontrollerte smitteutbrudd. I høst ble det undervist og arbeidet tilnærmet normalt.

Vi vet ikke hvordan neste semester blir, men campus blir åpen fra første arbeidsdag etter nyttår, og vi planlegger slik at det er mulig å gå over til fysisk undervisning så snart myndighetene tillater det. Å studere flere år på et stort breddeuniversitet som ligger midt i Norges fineste by, handler om mye mer enn pensum og digitale forelesninger: det handler om samtaler, nye venner, også faglig søken og nysgjerrighet på andre fagområder, studentlivet i byen og i studentforeningene. Det akademiske samfunnet trenger de fysiske møtene, konferansene, kaffekoppene, tilfeldige treff, og kreativt kritiske diskusjoner utenfor rammene de digitale møtene setter.

Men! ­– til tross for disse utfordringene går det veldig bra med UiB. I år fikk vi ansette flere studentmedarbeidere enn noen gang. Ved å være læringsassistent og hjelpe medstudenter med oppgaver, laboratorieaktivitet og ferdighetstrening, ved å lede seminargrupper og kollokviegrupper, får en student bedre læring selv. Ved å være mentor for medstudenter og jobbe med informasjonsarbeid, får en student bedre verktøy og står selv sterkere, og de får en sterkere CV. Studentmedarbeiderne og mentorene styrker UiB. Vi vil videreutvikle dette tiltaket.

De neste årene vil vi kunne høste av det digitale kompetanseløftet under pandemien. Det vil tjene klimaet, gjøre oss mer effektive, med varierte, smartere og fleksible arbeidsformer.

Studieprogresjonen har aldri vært bedre enn i 2021, tallet på disputaser er jevnt høyt, og vi har ennå ikke sett at forskningsproduksjonen har blitt svekket. Årets søknadstall viste at UiB er et svært attraktivt studiested, som også evner å fornye seg. Tre helt ferske studietilbud ­– ITØK, Lektorprogrammet i sosiologi og Kunstig intelligens – var på topp ti listen av det mest populære programmene i år.

I juni fikk vi vite at 7 av UiBs SFF-søknader er videre til neste runde. Flere av disse er tverrfaglige og har sterk medvirkning fra andre fakulteter. Vi må fortsatt vente noen måneder før vi får det endelige resultatet, men det er oppløftende at vi hevder oss så godt. Det leveres kontinuerlig forskningsresultater av høy kvalitet i bredden av fagmiljøene. I sommer kom rapporten og resultatene fra UiB FRAM, undersøkelsen av rammene for forskning ved UiB. Den viste at det fleste vitenskapelig ansatte erfarer at de har gode betingelser for å forske.

2021 var også et sterkt år for forskningsformidlingen, og for tilliten til forskning. I august lettet Statsraad Lehmkuhl anker for jordomseilingen One Ocean, som skal formidle kunnskap om havets tilstand med sterkt medvirkende UiB-forskere og studenter. De medisinske fagmiljøene som har arbeidet med pandemien har formidlet kontinuerlig, ikke bare de sikre forskningsresultatene, men også følgeforskningen, usikkerheten og metodikken. Den juridiske kompetansen har vært verdifull i den offentlige debatten om myndighetenes bruk av verktøy, filosofimiljøene har gitt etiske bidrag, og historikerne har minnet oss om at pandemier har skjedd før, listen kunne ha vært enda lenger. Det samme kan også sies om klimaforskernes nødvendige allestedsnærvær, (særlig etter COP26), de samfunnsfaglige miljøene som formidlet rundt Stortingsvalget, og et veldig bredt spekter av aktuelle og evigaktuelle temaer. Rett før jul kom nyheten om at en av våre instituttledere figurerer på en svært eksklusiv liste over verdens mest innflytelsesrike akademikere i sitt fagfelt. Og ofte er det UiB-forskerne selv som setter dagsorden, gjennom formidling av egen forskning. 2021 var også året da den akademiske ytringsfriheten har fått nasjonal oppmerksomhet. Et mangfold av frie og sterke meningsbrytninger skal kjennetegne Universitetet i Bergen.

2021 var også et valgår, både ved UiB og for Stortinget. I høst fikk UiB et nytt universitetsstyre, nye dekaner og fakultetsstyrer, og nytt rektorat. Robert Rastad tiltrådte som universitetsdirektør i januar. Rektorvalgkampen forløp over to hektiske måneder i vår, med mange digitale møter, og aktiv debatt om retningsvalg. Til tross for restriksjonene under pandemien, ble valgdeltakelsen god.

I valgplattformen vår fremhevet vi kjerneoppgavene. Vi ønsker å styrke kvaliteten i utdanningstilbudet og forskningen og fremme fagmiljøenes behov. Dette preget budsjettarbeidet. I høst har vi søkt å få oversikt over inngåtte budsjettmessige forpliktelser, og over iverksatte handlingsplaner. Vi ønsket å gi fakultetene et større handlingsrom, og kuttet derfor i sentrale strategiavsetninger og handlingsplanbudsjetter. Dessverre spilte ikke Statsbudsjettet på lag med oss, og UiB må samlet håndtere store kutt i budsjettet. Vi har ikke gitt opp håpet om at den misforståtte pensjonskuttet rettes opp, slik at vi kan få lettelser i det reviderte statsbudsjettet i mai.

I det siste styremøtet før sommeren ble organiseringen av lektorutdanningen vedtatt. UiB har nesten 1000 aktive lektorstudenter. UiBs lektorutdanning, som er tett koblet til disiplinfagene, gir en faglig styrke, men har medført et krevende logistisk puslespill. Vedtaket om en ny organisasjonsform, og et lektorsenter, vil styrke og gi en tydeligere UiB-profil til denne utdanningen.

I oktober feiret UiB 75 år. Kong Harald V kom, og gjestene som fylte Aulaen på jubileumsmarkeringen vitnet om UiBs betydning nasjonalt og regionalt. Jubileet ga oss anledning til å reflektere rundt institusjonens røtter, å se disse i samtidens lys og se framover. UiB er Vestlandets vitenskapelige og kulturelle nav – det er et enormt ansvar og en stolt arv å skjøtte for oss som arbeider her.

UiB er et nyskapende universitet. I november ble helseinkubatoren Eitri åpnet. Det er et samarbeid med VIS og Helse Bergen, og rommer 2450 kvadratmeter som skal fylles med studenter, forskere, industri og investorer fra Bergensregionen. 2021 var også oppstarten til det ambisiøse arealutviklingsprosjektet Nygårdshøyden Sør. Det inkluderer rehabilitering av Realfagbygget til et moderne og flerfaglig laboratoriebygg, og et moderne nybygg som skal bli et tyngdepunkt for UiBs IKT- og innovasjonsmiljøer. Den sørlige delen av Nygårdshøyden ligger strategisk mellom medieklyngen på Nedre Nygård og fag- og innovasjonsmiljøene på Marineholmen. Å bygge slik at byen inviteres og integreres tettere på de sterke realfagmiljøene, vil styrke kunnskapsbyen og fagenes innovasjonskraft.

I desember kom resultatene etter den nasjonale infrastrukturutlysningen. Den nasjonale infrastrukturen for bioinformatikk ELIXIR var blant søknadene som fikk verdifull støtte, det samme gjaldt mange andre infrastrukturer som våre fagmiljøer er en del av.

God infrastruktur handler ikke bare om apparater, men også om samlinger og registerdata. I 2021 ble Universitetsmuseet kåret til Årets Museum, fordi «det gjennom sin innovative og dristige formidling ønsker kommende generasjoner velkomne uten å bryte båndene til historien og tradisjonene». Det er en virkelig en velfortjent utmerkelse til signalbygget som har blitt en møte- og formidlingsarena for alle fagmiljøene på UiB.

UiB er en meningsfull arbeidsplass, og det er mye av den gode faglige aktiviteten som aldri blir feiret eller får de store overskriftene, men som likefullt har samfunnsmessig betydning i et langsiktig perspektiv og som gjør universitetet til en så viktig og grunnleggende samfunnsinstitusjon. Å forvalte kunnskapen, forske og sørge for utdanning til tusenvis av åpne, kreative og smarte studenter, er et stort ansvar vi forvalter i fellesskap.

Kanskje har ingen forstått UiBs historie mer mesterlig enn Erlend O. Nødtvedt i sin ode til UiBs 75 år, denne «gullgraverlandsby i nærheten av kunnskapens gullåre et sted i Det ville vesten», «UiB burde være obligatorisk».

Tusen takk til hver og en av dere for den enorme innsatsen dere legger ned. Takk for det gamle året. Jeg gleder meg til arbeidsuker ladet med mening, nye prosjekter og kunnskap i 2022.

Godt nytt år!

 

Rektoratet

Danske tilstander

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Hurdalsplattformen er bare noen uker gammel, og Ola Borten Moe er fortsatt en fersk minister. De har begge tatt opp prosesser fra forrige regjering, men med sin nye rød-grønne fortolkning. Det handler blant annet om livslang læring, og om tilgjengelige utdanninger. Høsten har også vært preget av diskusjoner rundt utvalget som skal revidere hvordan universitetene og høyskolene finansieres, akademisk ytringsfrihet og røktingen av norsk språk på universitetene. Det er lett å kjenne igjen Senterpartiets verdier i mye av dette, men også Arbeiderpartiet har fremhevet mer desentralisert utdanning i sitt partiprogram, med regionale studiesentre som skal tilgjengeliggjøre utdanning der folk bor. Reetableringen av Nesna som studiested er bare en del av dette.Nå venter vi på fortsettelsen.

Men kanskje er ikke debatten i Norge så unik. I Danmark har desentraliseringen av høyere utdanning vært gjenstand for en stor og omdiskutert reform i år. I sommer vedtok den danske regjering en udflydningsaftale, som omtales som et «voldsomt eksperiment» av kritikerne, og som har store konsekvenser universitetene i storbyene.  Disse må avgi studieplasser til lærestedene i distriktene, for å flytte studier ut av de største byene og slik sørge for at regionene styrkes. De store danske universitetene presenterer nå planer for hvilke studieplasser de skal avgi og som skal kuttes, opp til 10 %. For breddeuniversitetene som årelates er dette tøft, og kritikken har også vært sterk. Mange hevder at utdanningene i distriktene blir mindre attraktive, at de vil streve med å skape en høy faglig kvalitet og at demografien ikke er hensyntatt. Planen opererer med et regionalt taksameter og en 2030-målsetning om høyere opptak utenfor storbyene. Det er særlig velferd- og helsesektoren som skal sikres et mer desentralisert utdanningstilbud, og det er stort sett profesjonsutdannelser som skal etableres i distriktene. De danske universitetene har arbeidet intenst med denne regionaliseringsplanen i høst for å planlegge både nedskjæring og utflytting av egne studieplasser.

Danmark er ikke Norge. Universitetene i Norge er mange og de er spredt, og finansieringen av sektoren er også annerledes. Men den danske reformen vitner likevel om en politisk trend og vilje som handler om tilgjengelighet og behov for å sikre utdanningstilbud og livskraftige regioner.

Universitetene har fått mye politisk reform-oppmerksomhet de siste årene. For noen år siden var hele sektoren vår gjennom en strukturreform (2015-2016). Mange universiteter og høyskoler ble sammenslått. NTNU ble Norges største universitet, takket være innfasing av Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. UiB gjorde et bevisst valg den gang da. Vi var blant de få universitetene som valgte å ikke søke fusjon med andre, men heller bevare og styrke egenarten som et sterkt forskningsuniversitet med disiplinutdanninger i bredden. Når vi fusjonerte med KHiB (Bergen Kunsthøgskole), så var det fordi denne institusjonen styrket faglig bredde og kvalitet i vår kunstfaglige miljø.

Det blir viktig å følge regjeringens arbeid for desentralisert utdanning. Vi skal bidra på vårt vis, også med livslang læring. Men vi har lært mye av covid, og i sitt arbeid med tilgjengeliggjøring av utdanningene, synes jeg regjeringen underkommuniserer betydningen av digitalisering. Men først og fremst skal vi være god der vi er gode. Klok arbeidsdeling og samarbeid med andre institusjoner blir viktigere enn før. Vi heier på HVL som med sine fem campuser fyller en viktig regional rolle på Vestlandet. Norge trenger et mangfoldig utdanningstilbud. Alle skal ikke gjøre det samme og fylle det samme samfunnsoppdraget.

Rektoratet

Frihet og ansvar

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

For noen uker siden fikk universitetene resultatet fra Riksrevisjonen sin rapport om forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren. Den konkluderer med at institusjonene ikke gjør nok for å sikre at forskningen skjer i henhold til forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler. Riksrevisjonen slår fast at forskningsinstitusjonene ikke har etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning får tilstrekkelig opplæring i etikk. Videre konkluderer de at institusjonene ikke har gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert.

På UiB er vi i gang med arbeidet med å styrke det systematiske arbeidet med forskningsetikken. Kulturen som vi antar sitter i veggene, strekker ikke alltid til. Vi trenger også rammer og rutiner. Riksrevisjonens rapport satte søkelys på systemnivået, på institusjonens ansvar. Men det er også et individuelt ansvar.

Det samme gjelder for forskningsfriheten.

Faglig frihet og forskningsetikk henger sammen. Slik kommer det også fram i Universitets- og høyskoleloven § 1-5: Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

Forskningsfriheten sikres på ulike nivå i forskningslandskapet. De ulike nivåene på universitetet bør aktivt reflektere over sitt arbeid for å sørge for forskningsfriheten. Det er ikke nok å omtale akademisk frihet som et ideal. Det er et område som det må arbeides systematisk med. De bevilgende myndighetene, institusjonene, fagmiljøene og den individuelle forsker har alle plikt til å sørge for den. Ingen kan fraskrive seg ansvaret.

Både på individuelt og på institusjonelt nivå er det viktig å skille mellom friheten til å handle selv på den ene siden, og friheten som virkelig, reelt handlingsrom. Stabile rammer for universitetene og langsiktige fagmiljøer er vesentlig for akademisk frihet.

Den akademiske friheten henger tett sammen med de ulike fagmiljøenes normer. Det er forskernes og fagmiljøenes ansvar å bruke den. Forskningsfrihet er ikke bare et privilegium, men også en plikt. Den individuelle forsker har en plikt til å respektere forskningens og vitenskapens normer og kvalitet, og god vitenskapelig praksis. Og det er en plikt å formidle.

UH-loven er nettopp revidert. Aune-utvalget, som sto for revisjonen, drøfter rammene for akademisk frihet i sin utredning, og legger der vekt på forholdet til institusjonen, sanksjoner fra myndigheter, åpen forskning, midlertidighet og konsekvensene av et mer polarisert debattklima. Det er særlig dette siste området som nå er tatt videre i Kierulf-utvalget som skal se på akademisk ytringsfrihet. Institusjonenes ansvar ligger i å legge til rette for den, og respektere den. Den akademiske ytringsfriheten er presset av at samfunnets ytringsklima har blitt tøffere, men den kan også være presset internt blant oss av ulike former for interne gruppekulturer, tendenser til faglig konservativisme og institusjonelle belønningsmekanismer. Og den kan utfordres av en offentlig debattkultur som har lite rom for grundighet og lange tekster.

Som rektor er det mitt ansvar å beskytte den akademiske ytringsfriheten og legge til rette for gode formidlingsarenaer. Det er vår plikt å informere om hva forskningsfrihet er, hva den betyr for demokratiet og for kunnskapsutviklingen. Den akademiske friheten er også grunnleggende for hva undervisning og danning på et universitet er. Derfor bør også studentene våre minnes på denne, og få merke stoltheten over å beskytte og være med på å utvikle den videre.

Rektoratet

Skuffelsens budsjett

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

 

Forslag til statsbudsjett for 2022 som ble lagt frem 12. oktober og den nye regjeringens tilleggsproposisjon som kom noen uker senere representerer i sum tidenes dårligste budsjett for vår sektor. Denne uken behandlet universitetsstyret UiBs budsjett for 2022.  Selv om stortingsbehandlingen gjenstår før endelig fordeling, kan vi allerede nå konkludere med at budsjettkuttene er vanskelige for oss.

I forkant av den nye regjeringens tilleggsproposisjon var det grunn til å ha forventinger til reduksjon i ABE-kuttene som Solberg-regjeringen innførte og mer satsing på grunnleggende forskning, slik Hurdalsplattformen omtaler, men i stedet ble ABE-kuttet videreført og vi fikk nye øremerkede kutt for sektoren som heller ikke samsvarer med en bebudet tillitsreform fra den nye regjeringen.

Den største negative effekten i budsjettet er likevel pensjonskuttet som gir UiB en brutto budsjettreduksjon på 132,7 millioner kroner for UiB. Denne er vanskelig for oss å håndtere fordi hverken omlegging av praksis eller merkostnaden ble varslet i forkant av budsjettfremleggelsen. I statsbudsjettet ble dette presentert som «budsjettnøytralt».

Endringen fremlegges altså som et budsjettnøytralt kutt, men for UiB vil dette ha realøkonomiske konsekvenser. Innsparingen blir mindre i 2022 fordi ny pensjonspremie inneholder en variabel sats som vil bli tilleggsfakturert gjennom året. Denne satsen er så langt ukjent, men UiB antar at den negative budsjetteffekten er 60-70 millioner kroner. I tillegg er BOA-aktivitet tatt med i beregningsgrunnlaget. Pensjon på BOA er finansiert av eksterne bidragsyterne, ikke av UiB. Å kutte UiBs grunnbevilgning fordi bidragsytere får lavere kostnad når de finansierer stillinger ved UiB er urimelig.

I tilleggsproposisjonen som kom i forrige uke vises det til at Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på konsekvensene av pensjonskuttet, men resultatet får vi dessverre først i revidert budsjett i mai 2022. Det er svært positivt at regjeringen vil se på modellen, men det betyr at alle enheter ved UiB nå får en tøff oppgave med å innarbeide regjeringens pensjonskutt i budsjett for 2022 og en ekstra usikkerhet i økonomien.

Gitt dette vanskelige kuttet er det samtidig fint minne om at takket være innsatsen fra fagmiljøene, så gjør UiB det veldig godt på resultatinntektene på utdanning og forskning, Dette bidrar til å styrke inntektene på den andre siden, slik at konsnekvensene dempes.

På Museplass var vi forberedt på at 2022 kom til å bli et tøft budsjettår. Rektoratet gikk til valg på å styrke handlingsrommet til fakultetene. Det er et langsiktig mål for oss at sentrale avsetninger skal innrettes slik at de forsterker og støtter opp om fakultetene og fagmiljøene. I noen uker i høst gikk vi gjennom alle sentrale avsetninger med det resultat at omfordeling til prioriterte formål (tidligere kalt omfordeling til strategiformål) ble reduseres til 0,75 %. Dette en nedgang på 0,25 prosentpoeng etter at faglig ledelse har justert ned utgiftene i det tidligere strategibudsjettet. Nytt av året er også at Administrasjonen og IT belastes på lik linje med fakultetene. Vi hadde ønsket å kunne redusere strategikuttet mer, men dette viser en retning for hvordan universitetet i årene fremover skal disponere ressurser.

Det sentrale budsjettet til UiB for 2022 legger også opp til stor grad av konsolidering i påvente av at pågående gjennomgang av satsingsområder, SDG-arbeidet, utgående handlingsplaner og at ny strategiprosess for UiB skal starte i løpet av 2022. Likevel har vi innenfor funnet plass til flere prioriterte felt:

  • Vi har nesten 1000 lektorstudenter. UiB skal levere en faglig sterk lektorutdanning og etablering av et eget Lektorsenter er en viktig del av neste års satsing.
  • De vitenskapelige ansatte har lange dager. Stillingene er kombinerte, det skal gå like mye tid til forskning som til undervisning. UiB har gjennomført et arbeid med mål om å identifisere avgjørende betingelser for høy faglig kvalitet – UiB FRAM. Universitetsledelsen vil sammen med dekanene, og med støtte fra administrasjonen i 2022 innrette et oppfølgingsprosjekt hvor man går dypere inn i dette temaet og ser nærmere på hvilke barrierer og muligheter det er for å sikre forskningstid. I tillegg vil arbeidet med karriereutvikling og forskningsledelse sees i sammenheng med funnene i UiB FRAM-rapporten og følges opp som en del av dette arbeidet.
  • Høsten 2021 er det startet et utredningsarbeid med sikte på å etablere kurstilbud i bredden av universitetets disipliner med vekt på digital kompetanse, kunnskap og forståelse. Målet er å tilby mindre kurs i digital kompetanse, kunnskap og ferdigheter for alle studenter. Det er satt av budsjettmidler til at minst 7 spesialiserte emner skal starte opp høsten 2022 og være tilgjengelig for alle studenter og for ansatte.
  • Digitalisering i dag er tett tilknyttet metoder innen kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. Vi vil styrke de overordnede strategiske mulighetene for oppbygging og synliggjøring av fagfeltet kunstig intelligens og styrke det tverrfaglige potensialet.
  • De sterkeste universitetene internasjonalt er breddeuniversiteter. UiBs humaniorastrategi skal bidra til å utvikle og synliggjøre UiBs kvaliteter innenfor de humanistiske fagene og posisjonere universitetet strategisk gjennom sterk forskning.
  • Satsing på bygg og areal tilpasset forsknings- og undervisningsformål er avgjørende for oss. UiB har to prosjekter som vil kreve bidrag fra statsbudsjettet. Prosjektet Nygårdshøyden Sør omfatter rehabilitering av Realfagsbygget og Fysikkbygget, og etableringen av et nybygg. Begge de eksisterende byggene har overskredet levetiden og må totalrenoveres for å huse laboratorier og forskningsinfrastruktur. Etablering av et nytt og spesialtilpasset musikkbygg for Fakultet for kunst, musikk og design skal sikre en ledende arena for musikkutdanning, og tverrkunstnerisk forskning. Griegakademiet er i dag lokalisert i Nygård skole som ikke er egnet til undervisning og instituttets faglige aktivitet.
  • UiB har over flere år også arbeidet systematisk med å utvikle administrasjonen for å arbeide tettere på kjernevirksomheten og bedre kunne støtte opp under og bidra til å realisere universitetets ambisjoner. Oppfølging av UiB Fram vil ha særlig prioritet i administrasjonen i 2022.

Årets budsjett fra gammel og ny regjering er svært skuffende. Det er et paradoks når vi kjenner kunnskapsberedskapen breddeuniversiteter som UiB representerer.

Samtidig nedsatte Solberg-regjeringen på oppløpssiden et finansieringsutvalg som skal se på finansieringsmodellen i vår sektor og dette arbeidet kan også kan gi stor grunn til bekymring for budsjettrammene for UiB i årene som kommer. Som rektor har jeg vært kritisk både til mandatet og sammensetning av utvalget fordi det i altfor liten grad reflekterer behovet for mangfold og arbeidsdeling i sektoren. Med forslaget til statsbudsjett og tilleggsproposisjon som foreløpig fasit vil jeg som rektor fortsette å argumentere tydelig for at en arbeidsdeling mellom institusjoner med svært ulikt oppdrag og innretning også må ivaretas i budsjettprioriteringer i årene som kommer. Desentraliserte studiesteder eller midler til fleksibel læring vil ikke være kjerneaktiviteter for UiB. Vi skal argumentere sterkt for at det i større grad prioriteres budsjettmidler til den grunnleggende forskningen og den forskningsbaserte utdanningen, til solide og varige fagmiljøer.

Rektoratet,

UiB er et internasjonalt universitet – om rekruttering og språk

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

De siste ukene har vi hatt en diskusjon om den internasjonale rekrutteringen til universitetene som har fått en god del oppmerksomhet. Jeg mener dette er en legitim debatt, men den fortjener en nyansert tilnæring. Antall internasjonalt rekrutterte varierer mellom institusjonene i Norge. De sterke forskningsintensive universitetene rekrutterer mest internasjonalt. Dette er naturlig. Det er også naturlig at profesjonsutdanningene rekrutterer mer nasjonalt enn allmennfakultetene.

UiB er et internasjonalt universitet. De siste årene har andelen internasjonalt rekrutterte vokst. Jeg mener at det er viktig med en klok balanse mellom nasjonalt rekrutterte og internasjonalt rekrutterte. For å få dette til, bør man følge med på årgangene, ved de ulike fagmiljøene, og ikke bare se fordelingen på et institutt og et fakultet samlet.

Ved UIB er tallene høye på hele institusjonen for postdoktorer, doktorgradsstipendiater og forskere, mens det er særlig de allmennfakultetene (MN, HF og SV) som har høye internasjonale tall blant de fast vitenskapelige ansatte.

De vitenskapelige stillingene lyses ut bredt og internasjonalt, og det er stor konkurranse om de faste akademiske stillingene. En sterk forskningsbakgrunn veier tungt ved ansettelsene. Ingen blir ansatt uten å kunne dokumentere og demonstrere evner og kompetanse innen utdanning og formidling, men uten den sterke forskningen som ligger til grunn for undervisningen og formidlingen, er det ikke mulig å nå opp i konkurransen. Det er slik det må være for vår type institusjon. De internasjonalt rekrutterte har konkurrert hardt om stillingen de har fått, de styrker fagene og arbeidsfellesskapene med nye perspektiver, nye metoder og nye arbeidsformer.

Gode fagmiljø er stabile, de har en kjerne av kontinuitetsbærere, de forsker og underviser godt, de formidler og de har god samfunnskontakt. Vi er ikke alle kinderegg, men et godt fagmiljø bør samlet ha disse komponentene. I fagmiljøer med en høy prosentandel internasjonalt rekrutterte, mener jeg det er legitimt å lyse ut stillinger hvor norskkunnskaper vektlegges. Men jeg tror ikke at det finnes en bestemt prosentandel internasjonale som er gyldig for alle fagmiljøer. Fagmiljøene og fakultetene bør selv vurdere når det er naturlig å etterspørre norskkunnskaper som en del av søkerkompetansen og arbeide strukturert for å sikre en god balanse mellom internasjonalt og nasjonalt rekrutterte.

UIB fremmer parallellspråklighet. Det innebærer at norsk er hovedspråk, samtidig som det tilrettelegges for språklig mangfold.  Men selv om forskningen teller tyngst ved ansettelser, skal stillingen fylles av undervisning og formidling. UiBs retningslinjer sier at undervisning på bachelor-nivå skal skje på norsk. Slik sikrer vi at norsk som fagspråk holdes ved like, og det er en lovpålagt oppgave. Studentene skal kunne beherske faget de undervises i på sitt eget språk, og slik bruke det i samfunnet og i arbeidslivet. Våre språkpolitiske retningslinjer sier at internasjonalt ansatte skal beherske norsk på B2-nivå innen tre år. Språkkravet presiseres i kunngjøringstekstene våre, og bør også være et tema i ansettelsesprosessene. Her kan institusjonen helt sikkert gjøre enda mer for å sikre tilfredsstillende norskopplæring.

Norsk språk er viktig for å ta del i alle sider ved universitetsarbeidet: møter, komiteer, styrer og råd, debatter, rådgivning, formidling, og ikke minst deltagelse i nasjonale utvalg og ekspertgrupper. Faglig ledelse på universitetene skjer i åremålsstillinger. Internasjonalt rekrutterte skal også innta lederstillinger, og delta i ledergrupper, bidra til strategisk arbeid lokalt og nasjonalt.

Det er krevende å lære et språk skikkelig. Korrekt grammatikk er ikke nok. Det tar tid å forstå et samfunn nok til å kunne kontekstualisere og relatere fagkunnskapen til et norsk samfunnsliv og arbeidsliv. Universitetsansatte bør kjenne samfunnet de er en del av. På samme måte som universitetsansatte ved et internasjonalt forskningsuniversitet bør kjenne internasjonale forhold for å forstå den norske samfunnsutviklingen i et internasjonalt perspektiv.

Jeg vet at fagmiljøene på UiB har et bevisst forhold til språkbruk. Det jobbes systematisk med dette og gjøres godt arbeid på instituttene for å bistå de internasjonalt rekrutterte. Det aller viktigste er at de slår rot og blir værende.

En annen side ved denne debatten handler om nasjonal rekruttering til forskeryrket. Selv om norske universiteter er under press med hensyn til både ressurser og arbeidsbelastning, så er betingelsene for unge stipendiater og postdoktorer fortsatt blant de beste i verden. Og utlandet er som kjent stort, større enn Norge. Det gjør at vi får et veldig sterkt internasjonalt rekrutteringsgrunnlag på dette nivået. Det kan derfor være tungt for unge forskere med utdanning og bakgrunn fra Norge å konkurrere om stillingene. Samtidig er vi stolt av utdanningen vi gir, og søkere med bakgrunn og utdanning fra Norge bør ha veldig gode forutsetninger til å nå opp i den internasjonale konkurransen. Dette er viktig å formidle til dem. Det er også viktig at universitetet forblir et attraktivt sted å arbeide for forskertalenter med utdanning og bakgrunn fra Norge.

Jeg tror vi bør ta grep for å styrke nasjonal rekruttering til forskerkarrierer. Skal vi klare å bygge kontinuitet og sterke fagfelleskap over tid må det være en kjerne av forskere som kjenner Norge og det norske språket godt og som har et langsiktig perspektiv på sitt virke ved UiB. I et globalt arbeidsmarked med knallhard akademisk konkurranse må også de fremste talentene fra Norge gis rammebetingelser og et karriereløp som gjør at de blir værende i akademia.

Dette handler ikke om å være for eller mot internasjonal rekruttering, men om å finne den balansen som gjør at vi både kan beholde den tydelige internasjonale profilen og samtidig ta på alvor at universitetene fortsatt skal være en av bærebjelkene i det norske samfunnslivet.

Rektoratet

Store Norske Leksikons første 10 år

Skrevet av ibe031
Legg igjen en kommentar

I år er det 105 år siden Norge fikk sitt første nasjonalleksikon med Aschehougs Illustrert norsk konversationsleksikon. Samtidig markerer Store Norske Leksikon 10 år.

De siste ukene har forskningsnorge blitt kritisert for å ikke ta formidlingen på alvor, og heller ikke publisere på norsk. SNL er et svar på begge disse utfordringene.

Det er Norges største kunnskapsformidlingsplattform. SNL har nå 4600 forfattere, nesten tusen fagansvarlige, og straks 600 000 artikler. Og lesertallene har økt i flere år: i fjor talte sidevisningene 100 millioner.

UiB har ca. 70 fagansvarlige i leksikonet og de artiklene de har ansvar for er lest 6,3 millioner ganger det siste året.

Dette er en historie kunnskaps-Norge kan være veldig stolte av. For SNL er internasjonalt enestående. I 2018 ga Europaparlamentets utredningstjeneste ut en rapport om Europas digitale leksika. Den konkluderte med at det står dårlig til med europeernes tilgang til kvalitetsoppslagsverk på eget språk. SNL blir trukket frem som et viktig unntak.

Da Aschehougs Illustrert norsk konversationsleksikon oppsto i 1906, skjedde det etter initiativ fra danske Hagerups forlag, som ønsket å lage et felles dansk-norsk leksikon. Forlagsdirektør Nygaard lokte ideen, men ville lage et leksikon som i ånd og synsmåter var nasjonalt. Nå har pendelen på et vis svinget tilbake, og et nytt dansk-norsk samarbeid har oppstått.  SNL har blitt en modell og en teknologieksportør for Store Danske Leksikon på plattformen lex.dk, som driftes av SNL.

Store norske leksikon er infrastruktur for kunnskap. Et av universitetenes viktigste oppgaver er å formidle forskning. Fagmiljøene våre skal ikke bare formidle sin egen forskning, de har også ansvar for å sørge for oversikt over kunnskapsområdene. De skal forvalte kunnskapen. Det er en oppgave SNL hjelper oss med. SNL er helt vesentlig for i dette forvaltningsarbeidet, i røktingen vår av det enorme, levende, globale og nasjonale kunnskapsarkivet.

I en tid hvor det er så mye fragmentert, flagrende, flyktig og alternativ kunnskap, hvor det er vanskelig å skille fra hverandre fakta og fiksjon, er det et ekstremt sterkt beredskap å ha et leksikon som gir oppdatert og forskningsbasert kunnskap.

Det har en stor verdi at universiteter og andre kunnskapsinstitusjoner har gått sammen om en felles plattform som er pålitelig. Til sammen fyller de den store norske kunnskapsallmenningen. Med SNL har landets forskere fått en kanal til å formidle oppdatert kunnskap til et stort publikum, direkte, uten journalister som mellomledd. Det har styrket og utvidet den offentlige, norske samtalen. Og det er en kraft for demokratiet.

SNL bidrar til å vedlikeholde norsk språk som et kunnskapsspråk, som et akademisk, klart, spesialisert, intellektuelt, oppdatert og nyansert språk. Det kan ikke overvurderes hvor viktig det er å gi vitenskapen en stemme som snakker norsk, og nå også, stadig oftere nynorsk. I fjor ble nynorsk-leksikonet Alkunne en del av SNL og et langsiktig samarbeid med Nynorsk kultursentrum ble etablert.

SNLs vei fra å være et kommersielt bokprosjekt for de norske bokhyller, til å bli fritt tilgjengelig for alle, viser også at den digitale utviklingen ikke bare virker fragmenterende, men kan vendes til noe samlende. Vi trenger felles referansepunkter som vi alle kan uttrykke oss og resonnere på grunnlag av. I hverdagspraten, i kunnskapsarbeidet, i politikken og i våre forsøk på å orientere oss i verden.

Pandemien har virkelig vist hvor viktig folks tillit til forskning og tilgjengelig kunnskap er. Her har forskningsformidlingen, fagkunnskapen og redaktørstyrte media vært avgjørende for å demme opp mot konspirasjonsrykter og desinformasjon på Internett og i sosiale medier.

Store norske leksikon er en motor for stadig pågående kunnskapssøken, nye domener, nyvinninger, endringer, justeringer og nye fortolkninger. Et leksikon blir aldri ferdig.

Foto: Erik Dyrhaug/Wikimedia Commmons

Margareth Hagen, Rektoratet, , ,

FORSKNINGSKUTT SVEKKER NORGE

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

 

Fellesløftet er viktig for de radikale kunnskapsprangene.

I forslaget til statsbudsjett foreslås det å finansiere opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning gjennom omdisponering av midlene til Forskningsrådet. Med dette blir bevilgingene til Forskningsrådet kuttet kraftig. Det er svært uheldig.

Forskningsrådet er en sentral aktør for utviklingen av norsk forskning, og som sikrer kvalitetsutvikling og kompetansebygging på nye områder. En svekkelse av Forskningsrådet er også en svekkelse av universitetenes og høyskolenes forskningsevne.

Svekkelsen har fått umiddelbare konsekvenser for tildelingen til Fellesløftet. Fellesløft for tverrfaglig forskning er et eksempel på viktige prosjekter som står i fare for ikke å bli realisert på grunn av kuttet. Det foreligger nå 39 tverrfaglige prosjekter som er vurdert av internasjonale fageksperter til å være av svært høy internasjonal kvalitet. Prosjektene er fordelt på en rekke forskjellige forskningsinstitusjoner. Institusjonene og Forskningsrådet ønsker å finansiere disse prosjektene, men prosjektene kan kun realiseres dersom Forskningsrådets finansierer sin del.

Universitetene, forskningsinstituttene og Forskningsrådet inngikk i 2019 en avtale om å få til et fellesløft for satsing på nyskapende, tverrfaglig forskning. Satsingen skulle ha en samlet budsjettramme på 1 milliard kroner over seks år og fellesløftet innebærer at Forskningsrådet og institusjonene går inn med 500 millioner hver. Dette er det fjerde fellesløftet i rekken og som tidligere fellesløft er forutsetningen at Forskningsrådets del finansieres gjennom budsjettvekst. Dette er det første fellesløftet rettet spesifikt mot tverrfaglig forskning.

Fellesløft IV er en unik mulighet for å få til et krafttak for tverrfaglighet i norsk forskning. Tverrfaglig og fri forskning blir stadig viktigere for kunnskapsutviklingen, og tverrfaglighet er essensiell for å skape banebrytende forskningsresultater.

Morgendagens samfunnsutfordringer fordrer radikale kunnskapssprang. Derfor er slike prosjekter også svært viktige for å skape grunnlag for å møte komplekse utfordringer framover. Flere internasjonale rapporter peker på behovet for å stimulere til tverrfaglighet gjennom økt samarbeid mellom fag og på tvers av samfunnets sektorer for å få til en nødvendig omstilling av samfunnet. En viktig dimensjon med prosjektene i Fellesløft IV er at de vil sette norske forskere i stand til å hevde seg internasjonalt, særlig i Horizon Europe og kanskje spesielt de prestisjefylte ERC.

Fellesløftet handler om å løfte sammen. Jeg vil sterkt oppfordre til at Forskningsrådet tilføres midler som vil gjøre realiseringen av disse 39 prosjektene mulig.

 

 

Rektoratet

75 år med Universitetet i Bergen

Skrevet av ibe031
Legg igjen en kommentar

Universitetet i Bergen er 75 år, og vi feirer tre kvart århundre med forskning og utdanning.

Men universitets røtter strekker seg nesten 200 år tilbake i tid. Det går en rød tråd fra skjelettene i Hvalsalen på Universitetsmuseet fra 1825, via Fridtjof Nansens banebrytende studier av slimålens nerveceller til dagens fremragende geobiologiske dypvannsforskning.

Det går også en tydelig linje fra Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen til fremragende forskning på kreftmarkører via banebrytende hjerneforskning til intervensjonsstudier på mødre- og barnehelse i Afrika og Asia. Fra Bergensskolen i meteorologi til dagens Bjerknessenter for klimaforskning. Fra Stein Rokkans verdenskjente studier av politiske prosesser til dagens demokrati- og rettsstatsforskning. Fra 1800-tallets fremvekst av unike samlinger og ordbøker til dagens middelalderstudier og arkeologi.

Grunnsteinen til Universitetet i Bergen ble lagt ned av Kong Haakon VII 25. oktober 1946, men vedtaket i Stortinget ble fattet 9. april 1946. Det er vanskelig å ikke merke seg det symbolske i denne datoen. Med kunnskap skulle Norge reise seg etter krigen, og Universitetet i Bergen var et viktig redskap i gjenoppbygningen.

Det nye Universitetet i Bergen ble etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Som nasjonens andre universitet, ble UiB et moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om lange embetsstudier. I 1970 ble fakultetene for odontologi og samfunnsvitenskap til, og i 1980 jus og psykologi. I 2017 fikk vi et fakultet for kunst, musikk og design.

Ett av de fremste politiske argumentene for å opprette et nytt universitet i Bergen var at det fantes sterke forskningsmiljø i byen, men også at høyere utdanning skulle spres i nasjonen. Universitetet i Bergen skulle tjene samfunnet omkring. Vi har fortsatt en viktig nasjonal og regional rolle i å utvikle hele Vestlandet til den sterkeste kunnskapsregionen i landet.

I dag kan vi med stolthet si at vi er et sterkt og internasjonalt breddeuniversitet. Ved UiB forskes det på grunnleggende spørsmål om universets opprinnelse, menneskehetens historie og jordens fremtid. Sammen skaper vi nye innsikter for å møte utfordringene samfunnet står overfor og for en fremtid vi ikke kjenner.

Våre nesten 20.000 studenter undervises av aktive forskere og blir slik formet inn i en tradisjon for kritisk og selvstendig tenkning, samtidig som de tar med seg pålitelig og oppdatert kunnskap ut i samfunnet og inn i arbeidslivet. Å studere ved et universitet handler ikke bare om å ta eksamener, men også om å bli selvstendige og ansvarlig deltakende borgere.

Universitetet i Bergen har campus midt i byen. Det preger både universitetet, og det preger Bergen. Tusenvis av ungdommer flytter til Bergen og tilbringer viktige ungdomsår her. De formes av studiene, med de formes også av byen. Og de gjør Bergen til en ung og internasjonal by.

Forvaltning og videreutvikling av en bred vifte av fagdisipliner gir samfunnet et solid fundament for nye ideer og løsninger, og en beredskap for å stå rustet til å møte kommende utfordringer. Kunnskapen har samtidig en egenverdi. Å søke kunnskap og større forståelse er en grunnleggende menneskelig kvalitet. Kunnskap gir mening og livskvalitet. Respekt for kunnskap og for autonom sannhetssøken kjennetegner et godt og demokratisk samfunn. Det er vesentlig å bevare forskningens uavhengighet.

Norge og verden står ovenfor store utfordringer de kommende tiårene. Naturmangfoldet er truet, og vi har et felles ansvar for å endre vårt klimaavtrykk. UiB har verdensledende miljøer innenfor klimaforskning, og denne kunnskapen skal vi bruke for å legge til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling. Vi møter også store utfordringer på andre områder som UiBs fagmiljøer arbeider med. Problemer knyttet til utvikling av og trussel mot demokratiet, helse, sosial ulikhet, et fragmentert og uoversiktlig informasjonssamfunn, migrasjon og demografi.

Digitaliseringen, kunstig intelligens og informasjonsteknologien griper dypt inn i arbeidslivet, samfunnslivet og også i individets private liv. UiB skal med utgangspunkt i sterke fagmiljø i bredden av våre disipliner fokusere i enda større grad på digitaliseringens potensiale, utfordringer og konsekvenser.

Det går også en rød tråd fra stortingsvedtaket i 1946 til dagens storting og til UiB. Respekten for åpen og kunnskapsbasert argumentasjon, universitetsdemokratiet og den rike studentkulturen bidrar til et demokratisk samfunn.

Det ligger en faglig, demokratisk, nasjonal og vestlandsk tyngde i UiB.

Samfunnsrollen til universitetene er omfattende og dyptgripende. Gjennom utdanning, uavhengig forskning og kunnskapsformidling har universitetet en demokratisk nøkkelrolle som aldri har vært viktigere. Derfor handler dette jubileet ikke bare om å feire UiBs historie, men også om å minne oss alle på hvilken viktig rolle universitetene og kunnskapen har i formingen av samfunnet vårt.

Margareth Hagen, Taler

Takk for samarbeidet Oddrun Samdal og Robert Bjerknes

Skrevet av Rektoratet UiB
Legg igjen en kommentar

Viserektor Oddrun Samdal og viserektor Robert Bjerknes. Foto/ill.: Eivind Senneset

Oddrun Samdal og Robert Bjerknes går nå ut av ledelsen av UiB.

Robert har sittet i over 7 år og Oddrun hele 8 år som viserektor. Det er lenge. Det er ganske mye som står igjen etter disse to, det som står her under er på langt nær utfyllende.

Robert har sittet som viserektor siden 2014. Han har arbeidet med de «unge universitetsområdene» – med innovasjonen, klyngene og satsingsområdene. Og med byggene og infrastrukturene. Vi snakker ofte om endringstakten i sektoren – og den har virkelig manifestert seg på Roberts områder.

Robert har gjort et viktig arbeid med å følge opp satsingene. Han har etablert en systematisk tenkning rundt infrastrukturarbeidet på UiB i hele bredden av fagmiljøene, og løftet tenkningen rundt. Innovasjon. Han har vært sentral i arbeidet med å etablere en masterplan for areal og å følge opp de viktigeste byggeprosjektene. Han var også sentral i Alrek helseklynge som leder av styringsgruppen og han har gjennom styrearbeid vært viktig for etableringen av NORCE. Robert sitt arbeid har vært preget av systematisk og langsiktig arbeid med stor gjennomslagskraft. Robert er systematisk, analytisk og stødig.

Oddrun har vært UiBs utdanningsminister i 8 år. Utrolig mye har skjedd på den tiden. Vi hadde ca 14000 studenter da hun begynte, nå er vi nesten 19 tusen. Utdanning har fått et mye sterkere fokus disse årene. Oddrun har loset UiB gjennom store endringsprosesser på en slik måte at du har fått organisasjonen med deg. Heving av verdien og statusen av god undervisning står igjen etter henne. Det samme gjelder sentrene for fremragende undervisning, kvalifiseringsordning for fremragende undervisere, godt forankret på fakultetene. Oddrun har vært viktig i arbeidet med DigUiB, og UiB læringslab, styrket Uped, og arbeidet også med krevende og viktige saker som lektorutdanningen.

Oddrun har vært opptatt av å lytte til fakultetene. Mens andre institusjoner har gjennomført sentrale løsninger, som ikke alltid har oppslutning i fagmiljøene, har du støttet fakultetsvise ordninger, og fremmet lokale utviklingsprosesser.

Du er ryddig, omsorgsfull og behagelig som møteleder og lar deg veldig sjelden vippe av pinnen. Det er en styrke i tider som våre da det ofte står en del på spill og det jages rundt oss.

Jeg har satt stor pris på samarbeidet med dere begge to.

Takk for samholdet, takk for enorm innsats, og tusen takk for skiftet Oddrun og Robert!

 

Margareth Hagen
Rektor

Margareth Hagen

Det er Holbergpris-uke i Bergen

Skrevet av Margareth
Legg igjen en kommentar

Holbergprisvinnerne Martha C. Nussbaum (foto: Robert Tolchin) og Griselda Pollock (foto: University of Leeds)

«Jeg tilstaaer, at jeg udi mit Morale er noget selsom; men jeg underkaster mine Tanker andres Correction:…», skrev Ludvik Holberg i sin fortale til «læserne» av essayene i Moralske tanker fra 1744.

Her skriver Holberg reflektert og fritt over «paradoxe» ideer som bryter med alminnelige forestillinger. Sentrale inspirasjonskilder var den engelske franskmannen Michel de Montaigne (1533–1592) og antikk litteratur. I disse essayene formidler han vår humanistiske kultur- og kunnskapshistorie på en måte som har gjort at verkene hans har blitt stående gjennom århundrene. Holbergprisen er en feiring av den frie, grunnleggende og originale forskningen som korrigerer, og som samtaler med samtid og fortid.

Holbergprisen er en av de aller viktigste prisene i akademia internasjonalt. Den ble opprettet av Stortinget, administreres av UiB på vegne av Kunnskapsdepartementet, og deles ut årlig for særlig betydningsfullt vitenskapelig arbeid innenfor fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. For disse fagfeltene finnes det et fåtall priser i denne størrelsesorden.

Det kler Universitetet i Bergen svært godt å forvalte denne prestisjefylte prisen, som omfavner mange av de viktigste fagfeltene vi forvalter ved universitetet vårt. Prisen gir internasjonal oppmerksomhet til vinnerne og til forskningen og fagfeltene de representerer, og den fremmer den nysgjerrighetsdrevne, frie, og også individuelle forskningen. Gjennom et solid og kompromissløst arbeid fra dens styre og sekretariat har Holbergprisen fått en synlig posisjon blant de fremste internasjonale akademiske prisene.

I år deles prisen ut for 17. og 18. gang. På grunn av pandemien markeres fjorårets vinner, den britiske kunsthistorikeren og kulturanalytikeren Griselda Pollock og årets vinner, den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum, samtidig.

Til Holbergprisen ligger også Nils Klim-prisen som tildeles yngre forskere fra/i Norden. Fjorårets prisvinner er den danske teologen Frederik Poulsen, som fikk prisen for sin fremragende forskning på Det gamle testamentet. Mens årets vinner er den finsk-russiske Daria Gritsenko som forsker i skjæringsfeltene mellom teknologi, bærekraft og humaniora. 

Denne uken feirer vi også Holbergprisen for skolen: en unik, nasjonal forskningstevling for elever i videregående skoler. Å styrke den unge interessen for fagene Holbergprisen dekker er vesentlig for et demokratisk samfunn. Hvert år presenteres imponerende oppgaver fra finalistene. Årets vinnere kommer fra Amalie Skram videregående, med forskningsprosjektet «Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen».

Årets Holbergvinner Martha C Nussbaum har en mangfoldig produksjon i mange kunnskapsfelt. Hun har omtales ofte som «allmennhetens filosof». Arbeidene hennes omfatter antikkens filosofi, litteraturstudier, emosjonenes rolle i samfunnslivet og kunsten, politisk filosofi, dyrerettigheter, kjønnsstudier, rettsvitenskap og aldring. Spørsmålet om verdighet, og hva det innebærer for vår tenkning, samfunnet og politikken, er en rød tråd i skriftene hennes.

Over ti år har gått siden Nussbaum utga den korte boken som ble et internasjonalt referansepunkt for diskusjonen om de humanistiske fagenes plass i utdanningssystemet: Not for Profit. Why Democracy Needs the Humanities (2010). Boken preget også vår nasjonale debatt om humaniora, som førte til at vi fikk en stortingsmelding om humaniora i 2017.  Her understreker årets vinner av Holbergprisen det som er selvsagt, men som vi likevel ofte må minne om. Utdanning og forskning handler om langt mer enn økonomisk vekst. Det handler om å forme gode samfunnsborgere, et godt samfunn, gode liv, og om å utvikle og hegne om kritisk tenkning og empati, evnen til å sette seg i en annens sted. Dette er kjernen i fagene som omfattes av Holbergprisen – men de angår hele viften av universitetsfag.

Margareth Hagen, Rektoratet