I år er det 105 år siden Norge fikk sitt første nasjonalleksikon med Aschehougs Illustrert norsk konversationsleksikon. Samtidig markerer Store Norske Leksikon 10 år.
De siste ukene har forskningsnorge blitt kritisert for å ikke ta formidlingen på alvor, og heller ikke publisere på norsk. SNL er et svar på begge disse utfordringene.
Det er Norges største kunnskapsformidlingsplattform. SNL har nå 4600 forfattere, nesten tusen fagansvarlige, og straks 600 000 artikler. Og lesertallene har økt i flere år: i fjor talte sidevisningene 100 millioner.
UiB har ca. 70 fagansvarlige i leksikonet og de artiklene de har ansvar for er lest 6,3 millioner ganger det siste året.
Dette er en historie kunnskaps-Norge kan være veldig stolte av. For SNL er internasjonalt enestående. I 2018 ga Europaparlamentets utredningstjeneste ut en rapport om Europas digitale leksika. Den konkluderte med at det står dårlig til med europeernes tilgang til kvalitetsoppslagsverk på eget språk. SNL blir trukket frem som et viktig unntak.
Da Aschehougs Illustrert norsk konversationsleksikon oppsto i 1906, skjedde det etter initiativ fra danske Hagerups forlag, som ønsket å lage et felles dansk-norsk leksikon. Forlagsdirektør Nygaard lokte ideen, men ville lage et leksikon som i ånd og synsmåter var nasjonalt. Nå har pendelen på et vis svinget tilbake, og et nytt dansk-norsk samarbeid har oppstått. SNL har blitt en modell og en teknologieksportør for Store Danske Leksikon på plattformen lex.dk, som driftes av SNL.
Store norske leksikon er infrastruktur for kunnskap. Et av universitetenes viktigste oppgaver er å formidle forskning. Fagmiljøene våre skal ikke bare formidle sin egen forskning, de har også ansvar for å sørge for oversikt over kunnskapsområdene. De skal forvalte kunnskapen. Det er en oppgave SNL hjelper oss med. SNL er helt vesentlig for i dette forvaltningsarbeidet, i røktingen vår av det enorme, levende, globale og nasjonale kunnskapsarkivet.
I en tid hvor det er så mye fragmentert, flagrende, flyktig og alternativ kunnskap, hvor det er vanskelig å skille fra hverandre fakta og fiksjon, er det et ekstremt sterkt beredskap å ha et leksikon som gir oppdatert og forskningsbasert kunnskap.
Det har en stor verdi at universiteter og andre kunnskapsinstitusjoner har gått sammen om en felles plattform som er pålitelig. Til sammen fyller de den store norske kunnskapsallmenningen. Med SNL har landets forskere fått en kanal til å formidle oppdatert kunnskap til et stort publikum, direkte, uten journalister som mellomledd. Det har styrket og utvidet den offentlige, norske samtalen. Og det er en kraft for demokratiet.
SNL bidrar til å vedlikeholde norsk språk som et kunnskapsspråk, som et akademisk, klart, spesialisert, intellektuelt, oppdatert og nyansert språk. Det kan ikke overvurderes hvor viktig det er å gi vitenskapen en stemme som snakker norsk, og nå også, stadig oftere nynorsk. I fjor ble nynorsk-leksikonet Alkunne en del av SNL og et langsiktig samarbeid med Nynorsk kultursentrum ble etablert.
SNLs vei fra å være et kommersielt bokprosjekt for de norske bokhyller, til å bli fritt tilgjengelig for alle, viser også at den digitale utviklingen ikke bare virker fragmenterende, men kan vendes til noe samlende. Vi trenger felles referansepunkter som vi alle kan uttrykke oss og resonnere på grunnlag av. I hverdagspraten, i kunnskapsarbeidet, i politikken og i våre forsøk på å orientere oss i verden.
Pandemien har virkelig vist hvor viktig folks tillit til forskning og tilgjengelig kunnskap er. Her har forskningsformidlingen, fagkunnskapen og redaktørstyrte media vært avgjørende for å demme opp mot konspirasjonsrykter og desinformasjon på Internett og i sosiale medier.
Store norske leksikon er en motor for stadig pågående kunnskapssøken, nye domener, nyvinninger, endringer, justeringer og nye fortolkninger. Et leksikon blir aldri ferdig.
Foto: Erik Dyrhaug/Wikimedia Commmons
