Kjære alle sammen!
Christie-statuen står midt på Muséplassen, foran museet som han grunnla i 1825, og som skulle bli et viktig grunnlag for etableringen av Universitetet i Bergen. Wilhelm Frimann Koren Christie var en av fem bergensere som dro til Eidsvoll våren 1814 og som bidro til at vi fikk Grunnloven vi feirer i dag.
Grunnloven vår har internasjonale røtter. Den var blant annet inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og den franske grunnloven fra 1791. Begge slo fast grunnleggende rettigheter og fungerte som inspirasjonskilder for andre lands og folks kamp for selvstendighet og selvbestemmelse.
Grunnloven la grunnlaget for vår nasjonale selvstendighet, og for det gode og frie landet vi også feirer i dag med ytringsfrihet, trosfrihet og allmenn stemmerett. Dette er rettigheter og verdier vi holder høyt – og som vi tar for gitt i et demokrati.
I dag feirer vi verdiene nasjonen vår er bygget på.
2021 er et spesielt år for oss ved Universitetet i Bergen. Vi feirer at det er 75 år siden universitetet ble opprettet og siden Bergen ble en universitetsby, og UiB ble en «ny verdifull åndskilde for vårt land», som den første UIB-rektor Bjørn Trumpy skrev. I sin tale ved åpningen oppfordret han studenter og ansatte til å «Stå i den kjempende humanismens første rekke». Det er jo et perspektiv som sjelden har vært viktigere.
Gjennom 75 år har UiB utdannet, forsket og utfordret. Gjennom kunnskapsutvikling bidrar vi til å styrke demokratiet i Norge. I dag er Universitetet i Bergen et internasjonalt universitet, et nasjonalt universitet, og vi er Vestlandets universitet.
17. mai er uløselig knyttet til Grunnloven. Grunnloven har kanskje aldri vært viktigere enn nå det siste året. Rundt i Europa ser vi at flere land går i en mer autoritær retning. Ofte er grunnlovsendringer ett av virkemidlene for å styrke posisjonen til den sittende regjeringen. I Norge fikk grunnloven et styrket menneskerettighetsvern i forbindelse med 200 årsjubileet.
På universitetet har vi sterke miljøer både innen politisk tenkning og i rettsvitenskap. Forskning på demokrati og rettsstat er nødvendig både for å forstå samtiden og å utvikle mekanismer for fremtiden. Det store utfordringene vi står overfor, kan aldri nås uten både politiske og rettslige virkemidler, som får en legitimitet og oppslutning i samfunnet. Grunnloven kan aldri løse klimautfordringene eller andre grunnleggende samfunnsspørsmål, men setter rammeverket som de må løses innenfor.
Samtidig er Grunnloven en tekst de færreste av oss leser, og hadde vi spurt omkring oss tror jeg få ville visst hva som sto i Grunnloven. Jeg tror også flere ville være overrasket over hva Grunnloven inneholder. Det er mange detaljregler om kongemakten som virker gammeldagse og på enkelte områder også gir et feil bilde av dagens styreform. Hvordan kan en så lite lest tekst likevel være styrende for et moderne samfunn? Jeg tror at det først og fremst handler om tillit mellom oss, mellom medborgere og mellom de styrende og de styrte. Skal vi opprettholde et fungerende demokrati, må vi bevare tilliten mellom oss.
Tilliten styrkes av erfaringen av tilhørighet og fellesskap. Sammen har vi gjennomlevd en vanskelig tid. Nok en gang opplever vi en annerledes og mer dempet 17. mai-feiring. Vi savner den fantastiske feiringen bare Bergen kan by på. Jeg håper at alle sammen har funnet en fin måte å markere dagen på.
I år har vi særlig mye å være stolte og takknemlige over.
Gratulerer med dagen!
