Skip to main content

Arbeidet med ny UiB-strategi starter nå. Velkommen til innspillsmøte fredag 25. mars

 

UiBs nye strategi skal ikke skapes på Muséplass. Den skal skapes av og med UiBs ansatte og studenter, fra Haukeland til Dragefjellet. 

Vi har startet grunnlagsarbeidet med en ny strategi, et arbeid som skal pågå gjennom hele året, og som skal ende opp med et vedtak i universitetsstyret tidlig i 2023. Vår nåværende strategi «Kunnskap som former samfunnet» har vært et styringsdokument med ambisiøse mål for virksomheten vår, og den har gitt rammer for utviklingen av unviersitetet.
De siste årene har det norske universitets- og høgskolelandskapet endret seg: Fusjoner har gitt oss nye universiteter, og flere høyskoler arbeider mot universitetsstatus. Forventninger som stilles til universitetenes endrer seg i tråd med tiden og politikken vi lever i.
I tiåret som har gått har UiB blitt større, målt antall ansatte og studenter, og vi har blitt et yngre og enda mer internasjonalt universitet. Men vi har med oss en historie som både gir oss tilhørighet og trygghet. Det er en historie om diskusjon og meningsmangfold, et givende samspill med omverdenen, fri forskning og et ubendig forsvar av kunnskapens egenverdi. Universitetet er en samfunnsinstitusjon med et helt særegent oppdrag.
De grunnleggende verdiene skal være førende i vår nye strategi. Vi vil fortsatt røkte rommet for universitetspolitisk dialog og medvirkning. Vi vil fortsatt sikre trygg faglig ledelse og demokratisk innflytelse. Vi skal videreutvikle samhandlingen med andre aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er et nasjonalt og et internasjonalt universitet, og slik har vi også stor regional betydning.

Studentene som kommer til UiB, skal øves i kritisk tenkning og tilbys førsteklasses utdanning i en stor bredde av disipliner og fagområder.
Når den nåværende strategiperioden utløper, gir dette oss en mulighet til å reflektere i fellesskap rundt hva vi står for, hvilken rolle UiB skal spille og hvilke ambisjoner vi har.

Strategiarbeidet skal være kunnskapsbasert og analytisk. I løpet av våren besøker universitetsledelsen alle UiBs institutter for å få en dypere forståelse av fagmiljøenes behov. Rektoratet ønsker i kommende periode særlig å legge til rette for gode rammer for den faglige kjernevirksomheten.

Dette handler ikke bare om UiB sine interesser. UiB er et nasjonalt universitet. Hvis Norge skal lykkes som kunnskapsnasjon trenger vi noen universitet som kan levere høy internasjonal kvalitet i bredden av våre disipliner og representere en nasjonal kunnskapsberedskap. Klimakrisen, pandemien og nå krigen i Ukraina er en sterk påminnelse om hvilken kritisk viktig samfunnsrolle de forskninggsintensive breddeuniversitetene forvalter. 

I arbeidet med ny strategi ønsker vi innspill fra organisasjonen. Vi vil legge opp til en åpen prosess hvor det er gode muligheter til å gi innspill.
Første anledning blir på det åpne innspillsmøtet i auditorium 1 på Dragefjellet fredag 25. mars kl. 1215-1500.

Møtet er åpent for alle UiBs ansatte og studenter – jeg håper å se dere der.

Gratulerer med 8. mars!

Universitetet i Bergens 75-årige historie kan beskrives som en sakte utvikling mot større mangfold, faglig, men også med hensyn til kjønn. UiB har sterke kvinnelige forskere i hele bredden. Mine kvinnelige kolleger ved UiB er synlige i samfunnsdebatten og de er inspirerende veiledere, forbilder og forelesere. Men fortsatt er det slik at fagområdene våre har skjev kjønnsfordeling. Dette er en historie vi gjentar årlig, som en slags tilvendt, sørgelig tradisjon. Og til tross for kjønnsbalanse blant rekrutteringsstillingene, er det fortsatt skjevt blant de faglige toppstillingene, og det er særlig allmennfakultetene som skiller seg negativt ut.

Det finnes ingen enkle løsninger eller svar på denne statistikken. Årsakene til at enkelte fakultet og fagområder ikke utvikler seg mot kjønnsbalanse, er sammensatte. Det handler om rekruttering, men også om kultur, fordeling av arbeidsoppgaver, og tid til å kvalifisere seg. Tidsbrukundersøkelsen til NIFU slo fast at kvinner var mer påvirket enn menn av korona. Pandemien kan ha satt kvinner tilbake. Uavhengig av pandemien, viste også vår egen UiB Fram-undersøkelse at kvinner i faglige stillinger var mindre tilfredse med vilkårene enn sine mannlige kolleger.  I årets tildelingsbrev ber departementet om at vi fortsetter å følge med på hvordan koronapandemien har påvirket menns og kvinners forskerkarrierer og at arbeidet mot trakassering og seksuell trakassering må ha fortsatt fokus og videreføres.

Denne uken skal Universitetsstyret behandle forslag til ny handlingsplan for mangfold og likestilling. En viktig kvalitet med denne er at ansvaret tydelig legges til fakultetene, som skal lage tilpassede handlingsplaner for likestilling. Det skjer samtidig mye bra på fakultetene. Som et strålende eksempel har MN-fakultetet etablert prosjektet GenderAct som skal arbeide med kulturen, blant annet gjennom en styrking av rekrutteringsprosessene for å sikre at kvinneandelen øker.

Når det gjelder studentrekruttering ser vi andre utfordringer. Mannlige studenter underrepresentert ved mange profesjonsstudier. Bruk av kjønnspoeng i rekruttering til enkelte særlig skjevt rekrutterende utdanninger kom inn i UH-loven i tråd med vårt innspill. Dermed kan vi også prioritere menn i de kvinnedominerte utdanningene, slik som psykologi.

Det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. UiB skal bidra tungt i feiringen av skjevt kulturår i år. Likestilling handler ikke bare om kjønnsbalanse, men også om kjønnsuttrykk, om seksuell orientering og om like muligheter. Det handler om arbeidskultur og respekt. Og det handler om å se forskningsfeltene med et annet perspektiv og å finne de blinde flekkene, vitenskapskulturens dødvinkler. Om å snu bikket og fokuset styrker forskningen og det er også livsviktig.

I vår er rektoratet på besøk hos instituttene, vi er utrolig imponerte over all den fantastiske forskningen og utdanningen som skjer i fagmiljøene. Vi ser mange eksempler på at perspektivrikdommen tjener grunnleggende forskning i et bredt spekter av fagområder. Professor Eva Gerdts sin forskning viser for eksempel at hjertet fungerer ulikt hos kvinner og menn. Mens nesten alt hjerteinfarkt skyldes tette blodårer hos menn, gjelder dette bare 70 prosent av hjerteinfarktene hos kvinner. Dette er ny kunnskap da man tidligere stort sett har konsentrert seg om mannlige pasienter. For kvinner som får hjerteinfarkt uten tette blodårer trenger vi nye behandlingsmetoder. Å ha blikk for mangfoldet og helheten er helt nødvendig.

Homers Iliaden fortalt av Helena blir ikke den samme. This was never the story of one woman, or two, it was the story of all of them. A war does not ignore half the people whose lives it touches. So why do we? skriver Natalie Haynes i A Thousand Ships (2019), hvor hun gjenforteller Trojanerkrigen fra et kvinneperspektiv.

Skildringene fra krigen i Ukraina viser med stor gru hvordan kvinner rammes. UiB skal møte også denne nye tragedien med solidaritet og et forskerblikk for mangfoldet.

Gratulerer med 8. mars alle sammen!

 

Vi står sammen med folket i Ukraina

 

Bildene og de nyhetsmeldingene som når oss i disse dager, er fryktelige. Mange uskyldige menneskeliv går tapt og mange andre blir drevet på flukt. Vi har også sett at universiteter blir truffet av rakettangrep – en manifestasjon av Russlands brudd på folkeretten og et direkte angrep på sivile. UiB slutter seg til regjeringen i å fordømme Russlands krigshandlinger på det sterkeste, og vi fordømmer Hviterusslands støtte til aggresjonen.

Russlands invasjon av Ukraina er sjokkerende brutal. For oss som et internasjonalt universitet er det umulig å være likegyldig. Vår solidaritet med det ukrainske folk er absolutt. Mer enn noen gang behøves den kunnskapsberedskapen et sterkt breddeuniversitet som Universitetet i Bergen besitter. Og som universitet har vi et spesielt ansvar for våre akademikerkollegaer og studenter i andre land, som enten drives på flukt eller trues på livet.

Denne uken har jeg hatt møter med ukrainske kolleger og studenter ­– og med våre russiske kolleger. Snart skal jeg også møte våre russiske studenter. Det er møter som gjør inntrykk. De får støtte gjennom bedriftshelsetjenesten, Sammen og Det internasjonale senteret. Det er vanskelig for oss som ikke har erfart det, å sette seg inn i hvordan det føles å være ung og frykte for familie og venner i hjemlandet, og ikke å vite når du kan reise tilbake, og til hva. Den samme uroen erfarer våre ukrainske kolleger, som også har slekt og venner under angrep. Tidlig i konflikten understreket vi at vår fordømmelse er rettet mot makthaverne og Putin, og ikke mot det russiske folk. Vi har mange russiske kolleger som har det vanskelig nå. Jeg ber alle om å være støttende i den vanskelige situasjonen de står i. Tusenvis av russiske forskere har signert et protestbrev mot krigen. Vi bør også følge med på den vanskelige situasjonen våre forskerkolleger i Russland nå står i.

Jeg vil takke alle kolleger som har delt sin kunnskap om Russland, folkerett og Ukraina disse dagene. De gjør en formidabel innsats. Flere bidro på temamøtet om Ukraina denne uken, og daglig bidrar de med kunnskapen sin i mediene. Vi kommer til å trenge dem mer i tiden som kommer.

UiB har opprettet en egen informasjonsside om krigen i Ukraina som oppdateres fortløpende. Den kommende tiden vil vi fortsette å vise vår støtte til Ukraina åpent og gjennom handlinger. UiB vil sende brev til samtlige russiske universiteter vi har samarbeid med, og informere om sanksjonene og oppfordre til å respektere akademisk frihet og ta avstand fra krigen. Som universitet bør vi forberede oss på å kunne ta imot ukrainske studenter og forskere i nær framtid. Vi vil bruke Scholars at Risk-programmet, og lignende program for å støtte forskere som behøver beskyttelse. Vi slutter oss til opprop mot krigen fra UHR og internasjonale nettverk. Fredag vedtok regjeringen å innføre sanksjoner og suspendering av forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland og Hviterussland. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-fryser-forsknings-og-utdanningssamarbeidet-med-russland/id2903021/ EU har startet sanksjoner mot russiske forskningsprosjekter. Også Forskningsrådet har suspendert avtaler med Russland. Samtidig understreker regjeringen at ikke all kontakt skal opphøre, og at alt forsker-til-forsker-samarbeid over landegrensene ikke må opphøre. Vi arbeider med en gjennomgang av våre avtaler og samarbeidet vårt, og skal drøfte konsekvensene av sanksjonene.

Det flagges med Ukrainas flagg på Museplass. Vi flagger for verdiene vi tror på, frihet og demokrati, og for Ukraina.

UiB åpner karrieresenter for yngre forskere

Forskeryrket er spennende og givende. Det som velger en slik karriere, brenner for faget. Men de fortjener også forutsigbarhet og gode rammer.

Oppmerksomheten som de siste årene har blitt rettet mot mulighetene og utfordringene knyttet til forskerkarrieren har vært viktig og betimelig.  Det gjelder også for UiB.

Ved vårt universitet er det nå ansatt ca. 700 doktorgradsstudenter, ca. 250 postdoktorer. I tillegg til disse rekrutteringsstillingene, teller vi i overkant av 200 forskere. En stor andel av disse står foran et spennende, men samtidig krevende karriereløp. De skal ta karrierevalg som har betydning for oss som kunnskapsinstitusjon, for fagfeltene de representerer, men ikke minst for dem selv. Skal de satse på en karriere i akademia, eller skal de velge et yrkesliv utenfor i privat eller offentlig sektor, eller i mange større organisasjonene som etterspør forskerkompetanse? Hva behøves for å lykkes i veien fram? Hva kan vi som institusjon bidra med? Det er et ansvar vi har som arbeidsgivere, men det er også et etisk imperativ for universitetet å forvalte den verdifulle kunnskapen til beste for samfunnet.

Det er en stor og internasjonal konkurranse om stillingene ved Universitetet i Bergen. Vårt ansvar for å arbeide for gode vilkår for de yngre forskerne blir understreket i årets tildelingsbrev fra regjeringen. Der presiseres det: Det er avgjørende å rekruttere, beholde og videreutvikle forskertalentene for å få mest mulig ut av ressursene vi investerer i høyere utdanning og forskning. Det må finnes forutsigbare rammer som gir gode muligheter for videre karriereutvikling. Regjeringen forventer at institusjonene arbeider målrettet for å sikre at prinsippene for karriereveiledning følges opp lokalt, at hele stillingsstrukturen benyttes ved tilsetting, og at postdoktorstillingen brukes i henhold til formålet. Videre understreker tildelingsbrevet at det må arbeide for bedre kjønnsbalanse og for å øke interessen for en forskerkarriere blant studenter ved norske institusjoner.

Kunnskapsdepartementet leverte i 2021 en Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, med tydelige anbefalinger for videre arbeid for å støtte opp om forskerkarrierene, og slik også sikre nasjonen sterk og fersk kunnskap. Året før, i 2020, siden vedtok vårt universitetsstyre en karrierepolitikk for yngre forskere ved UiB.  Et viktig kunnskapsgrunnlag finnes også i NIFUs Kartlegging av postdoktorstillingen, fra 2020.

Vi er godt kjent med at pandemien har vært krevende for doktorgradskandidatene og postdoktorene. Å arbeide innenfor tidsbegrensede rammer, å måtte omkalfatre planer på grunn av restriksjonene, de har hatt begrenset kontakt med det akademiske arbeidsmiljøet og samtidig skulle ta valg for videre karriere, har vært utfordrende for mange. Jeg er glad for at UiB er den første institusjonene nasjonalt som garanterte phd-stipendiatene to måneders tillegg i tiden utelukkende på grunn av pandemien.

Jeg er også glad for at UiB er den første institusjonen som etablerer et dedikert karrieresenter for yngre forskere, som en oppfølging av vår politikk for yngre forskere.

Karrieresenteret for yngre forskere – UiB Ferd, åpner 15. februar. Karrieresenteret skal støtte yngre forskere gjennom å tilby karrieresamtaler, kurs i akademiske og overførbare ferdigheter og tilby en nettportal med informasjon om relevant opplæring tilgjengelig på tvers av UiB.  Åpningsmarkeringen kan følges digitalt kl. 11-11:30 på denne lenken:

https://www.uib.no/ferd/151200/åpning-av-uib-ferd-karrieresenter

Det er mange som har bidratt med kompetanse til denne nyetableringen. Jeg oppfordrer sterkt de yngre forskerne til å bruke den. Et slikt nytt og viktig tilbud er avhengig av erfaring, tilbakemeldinger og etterspørsel for å utvikle seg videre.

God Ferd!

 

 

GODT NYTT ÅR!

2021 er straks historie.

Også dette året har pandemien preget oss. Vi har vent oss til beredskapsmeldingene, uforutsigbarheten, nye justeringer i tiltak og at planer må endres. Vi har blitt supertrente i å håndtere pandemien, og har fått en konstant, topptrigget fleksibilitet. Men selv om det kanskje er enklere på det praktiske plan nå, krever pandemien fortsatt enormt mye av mange. Samholdet, omstillingsevnen og den lange, seige innsatsen under pandemien vil i lang tid bli stående som eksempel på kvaliteten og lojaliteten til kjerneoppgavene som finnes på UiB. Den har vært en maraton i samhold og kreativt kvalitetsarbeid.

2021 sluttet slik vi startet det, med restriksjoner. Arrangementer, markeringer, julebord og konferanser ble avlyst eller utsatt. Slik var ikke høsten. Det var fantastisk å få studentene tilbake på campus i august, til velkomstseremonier, fadderuke med yrende liv, og også den helt nye Høyden-festivalen. I et par uker rapporterte UiB daglig til pressen de siste tallene fra selvtestingsstasjonene på campus. Det gikk bra. UIB fikk ingen store, ukontrollerte smitteutbrudd. I høst ble det undervist og arbeidet tilnærmet normalt.

Vi vet ikke hvordan neste semester blir, men campus blir åpen fra første arbeidsdag etter nyttår, og vi planlegger slik at det er mulig å gå over til fysisk undervisning så snart myndighetene tillater det. Å studere flere år på et stort breddeuniversitet som ligger midt i Norges fineste by, handler om mye mer enn pensum og digitale forelesninger: det handler om samtaler, nye venner, også faglig søken og nysgjerrighet på andre fagområder, studentlivet i byen og i studentforeningene. Det akademiske samfunnet trenger de fysiske møtene, konferansene, kaffekoppene, tilfeldige treff, og kreativt kritiske diskusjoner utenfor rammene de digitale møtene setter.

Men! ­– til tross for disse utfordringene går det veldig bra med UiB. I år fikk vi ansette flere studentmedarbeidere enn noen gang. Ved å være læringsassistent og hjelpe medstudenter med oppgaver, laboratorieaktivitet og ferdighetstrening, ved å lede seminargrupper og kollokviegrupper, får en student bedre læring selv. Ved å være mentor for medstudenter og jobbe med informasjonsarbeid, får en student bedre verktøy og står selv sterkere, og de får en sterkere CV. Studentmedarbeiderne og mentorene styrker UiB. Vi vil videreutvikle dette tiltaket.

De neste årene vil vi kunne høste av det digitale kompetanseløftet under pandemien. Det vil tjene klimaet, gjøre oss mer effektive, med varierte, smartere og fleksible arbeidsformer.

Studieprogresjonen har aldri vært bedre enn i 2021, tallet på disputaser er jevnt høyt, og vi har ennå ikke sett at forskningsproduksjonen har blitt svekket. Årets søknadstall viste at UiB er et svært attraktivt studiested, som også evner å fornye seg. Tre helt ferske studietilbud ­– ITØK, Lektorprogrammet i sosiologi og Kunstig intelligens – var på topp ti listen av det mest populære programmene i år.

I juni fikk vi vite at 7 av UiBs SFF-søknader er videre til neste runde. Flere av disse er tverrfaglige og har sterk medvirkning fra andre fakulteter. Vi må fortsatt vente noen måneder før vi får det endelige resultatet, men det er oppløftende at vi hevder oss så godt. Det leveres kontinuerlig forskningsresultater av høy kvalitet i bredden av fagmiljøene. I sommer kom rapporten og resultatene fra UiB FRAM, undersøkelsen av rammene for forskning ved UiB. Den viste at det fleste vitenskapelig ansatte erfarer at de har gode betingelser for å forske.

2021 var også et sterkt år for forskningsformidlingen, og for tilliten til forskning. I august lettet Statsraad Lehmkuhl anker for jordomseilingen One Ocean, som skal formidle kunnskap om havets tilstand med sterkt medvirkende UiB-forskere og studenter. De medisinske fagmiljøene som har arbeidet med pandemien har formidlet kontinuerlig, ikke bare de sikre forskningsresultatene, men også følgeforskningen, usikkerheten og metodikken. Den juridiske kompetansen har vært verdifull i den offentlige debatten om myndighetenes bruk av verktøy, filosofimiljøene har gitt etiske bidrag, og historikerne har minnet oss om at pandemier har skjedd før, listen kunne ha vært enda lenger. Det samme kan også sies om klimaforskernes nødvendige allestedsnærvær, (særlig etter COP26), de samfunnsfaglige miljøene som formidlet rundt Stortingsvalget, og et veldig bredt spekter av aktuelle og evigaktuelle temaer. Rett før jul kom nyheten om at en av våre instituttledere figurerer på en svært eksklusiv liste over verdens mest innflytelsesrike akademikere i sitt fagfelt. Og ofte er det UiB-forskerne selv som setter dagsorden, gjennom formidling av egen forskning. 2021 var også året da den akademiske ytringsfriheten har fått nasjonal oppmerksomhet. Et mangfold av frie og sterke meningsbrytninger skal kjennetegne Universitetet i Bergen.

2021 var også et valgår, både ved UiB og for Stortinget. I høst fikk UiB et nytt universitetsstyre, nye dekaner og fakultetsstyrer, og nytt rektorat. Robert Rastad tiltrådte som universitetsdirektør i januar. Rektorvalgkampen forløp over to hektiske måneder i vår, med mange digitale møter, og aktiv debatt om retningsvalg. Til tross for restriksjonene under pandemien, ble valgdeltakelsen god.

I valgplattformen vår fremhevet vi kjerneoppgavene. Vi ønsker å styrke kvaliteten i utdanningstilbudet og forskningen og fremme fagmiljøenes behov. Dette preget budsjettarbeidet. I høst har vi søkt å få oversikt over inngåtte budsjettmessige forpliktelser, og over iverksatte handlingsplaner. Vi ønsket å gi fakultetene et større handlingsrom, og kuttet derfor i sentrale strategiavsetninger og handlingsplanbudsjetter. Dessverre spilte ikke Statsbudsjettet på lag med oss, og UiB må samlet håndtere store kutt i budsjettet. Vi har ikke gitt opp håpet om at den misforståtte pensjonskuttet rettes opp, slik at vi kan få lettelser i det reviderte statsbudsjettet i mai.

I det siste styremøtet før sommeren ble organiseringen av lektorutdanningen vedtatt. UiB har nesten 1000 aktive lektorstudenter. UiBs lektorutdanning, som er tett koblet til disiplinfagene, gir en faglig styrke, men har medført et krevende logistisk puslespill. Vedtaket om en ny organisasjonsform, og et lektorsenter, vil styrke og gi en tydeligere UiB-profil til denne utdanningen.

I oktober feiret UiB 75 år. Kong Harald V kom, og gjestene som fylte Aulaen på jubileumsmarkeringen vitnet om UiBs betydning nasjonalt og regionalt. Jubileet ga oss anledning til å reflektere rundt institusjonens røtter, å se disse i samtidens lys og se framover. UiB er Vestlandets vitenskapelige og kulturelle nav – det er et enormt ansvar og en stolt arv å skjøtte for oss som arbeider her.

UiB er et nyskapende universitet. I november ble helseinkubatoren Eitri åpnet. Det er et samarbeid med VIS og Helse Bergen, og rommer 2450 kvadratmeter som skal fylles med studenter, forskere, industri og investorer fra Bergensregionen. 2021 var også oppstarten til det ambisiøse arealutviklingsprosjektet Nygårdshøyden Sør. Det inkluderer rehabilitering av Realfagbygget til et moderne og flerfaglig laboratoriebygg, og et moderne nybygg som skal bli et tyngdepunkt for UiBs IKT- og innovasjonsmiljøer. Den sørlige delen av Nygårdshøyden ligger strategisk mellom medieklyngen på Nedre Nygård og fag- og innovasjonsmiljøene på Marineholmen. Å bygge slik at byen inviteres og integreres tettere på de sterke realfagmiljøene, vil styrke kunnskapsbyen og fagenes innovasjonskraft.

I desember kom resultatene etter den nasjonale infrastrukturutlysningen. Den nasjonale infrastrukturen for bioinformatikk ELIXIR var blant søknadene som fikk verdifull støtte, det samme gjaldt mange andre infrastrukturer som våre fagmiljøer er en del av.

God infrastruktur handler ikke bare om apparater, men også om samlinger og registerdata. I 2021 ble Universitetsmuseet kåret til Årets Museum, fordi «det gjennom sin innovative og dristige formidling ønsker kommende generasjoner velkomne uten å bryte båndene til historien og tradisjonene». Det er en virkelig en velfortjent utmerkelse til signalbygget som har blitt en møte- og formidlingsarena for alle fagmiljøene på UiB.

UiB er en meningsfull arbeidsplass, og det er mye av den gode faglige aktiviteten som aldri blir feiret eller får de store overskriftene, men som likefullt har samfunnsmessig betydning i et langsiktig perspektiv og som gjør universitetet til en så viktig og grunnleggende samfunnsinstitusjon. Å forvalte kunnskapen, forske og sørge for utdanning til tusenvis av åpne, kreative og smarte studenter, er et stort ansvar vi forvalter i fellesskap.

Kanskje har ingen forstått UiBs historie mer mesterlig enn Erlend O. Nødtvedt i sin ode til UiBs 75 år, denne «gullgraverlandsby i nærheten av kunnskapens gullåre et sted i Det ville vesten», «UiB burde være obligatorisk».

Tusen takk til hver og en av dere for den enorme innsatsen dere legger ned. Takk for det gamle året. Jeg gleder meg til arbeidsuker ladet med mening, nye prosjekter og kunnskap i 2022.

Godt nytt år!

 

Danske tilstander

Hurdalsplattformen er bare noen uker gammel, og Ola Borten Moe er fortsatt en fersk minister. De har begge tatt opp prosesser fra forrige regjering, men med sin nye rød-grønne fortolkning. Det handler blant annet om livslang læring, og om tilgjengelige utdanninger. Høsten har også vært preget av diskusjoner rundt utvalget som skal revidere hvordan universitetene og høyskolene finansieres, akademisk ytringsfrihet og røktingen av norsk språk på universitetene. Det er lett å kjenne igjen Senterpartiets verdier i mye av dette, men også Arbeiderpartiet har fremhevet mer desentralisert utdanning i sitt partiprogram, med regionale studiesentre som skal tilgjengeliggjøre utdanning der folk bor. Reetableringen av Nesna som studiested er bare en del av dette.Nå venter vi på fortsettelsen.

Men kanskje er ikke debatten i Norge så unik. I Danmark har desentraliseringen av høyere utdanning vært gjenstand for en stor og omdiskutert reform i år. I sommer vedtok den danske regjering en udflydningsaftale, som omtales som et «voldsomt eksperiment» av kritikerne, og som har store konsekvenser universitetene i storbyene.  Disse må avgi studieplasser til lærestedene i distriktene, for å flytte studier ut av de største byene og slik sørge for at regionene styrkes. De store danske universitetene presenterer nå planer for hvilke studieplasser de skal avgi og som skal kuttes, opp til 10 %. For breddeuniversitetene som årelates er dette tøft, og kritikken har også vært sterk. Mange hevder at utdanningene i distriktene blir mindre attraktive, at de vil streve med å skape en høy faglig kvalitet og at demografien ikke er hensyntatt. Planen opererer med et regionalt taksameter og en 2030-målsetning om høyere opptak utenfor storbyene. Det er særlig velferd- og helsesektoren som skal sikres et mer desentralisert utdanningstilbud, og det er stort sett profesjonsutdannelser som skal etableres i distriktene. De danske universitetene har arbeidet intenst med denne regionaliseringsplanen i høst for å planlegge både nedskjæring og utflytting av egne studieplasser.

Danmark er ikke Norge. Universitetene i Norge er mange og de er spredt, og finansieringen av sektoren er også annerledes. Men den danske reformen vitner likevel om en politisk trend og vilje som handler om tilgjengelighet og behov for å sikre utdanningstilbud og livskraftige regioner.

Universitetene har fått mye politisk reform-oppmerksomhet de siste årene. For noen år siden var hele sektoren vår gjennom en strukturreform (2015-2016). Mange universiteter og høyskoler ble sammenslått. NTNU ble Norges største universitet, takket være innfasing av Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. UiB gjorde et bevisst valg den gang da. Vi var blant de få universitetene som valgte å ikke søke fusjon med andre, men heller bevare og styrke egenarten som et sterkt forskningsuniversitet med disiplinutdanninger i bredden. Når vi fusjonerte med KHiB (Bergen Kunsthøgskole), så var det fordi denne institusjonen styrket faglig bredde og kvalitet i vår kunstfaglige miljø.

Det blir viktig å følge regjeringens arbeid for desentralisert utdanning. Vi skal bidra på vårt vis, også med livslang læring. Men vi har lært mye av covid, og i sitt arbeid med tilgjengeliggjøring av utdanningene, synes jeg regjeringen underkommuniserer betydningen av digitalisering. Men først og fremst skal vi være god der vi er gode. Klok arbeidsdeling og samarbeid med andre institusjoner blir viktigere enn før. Vi heier på HVL som med sine fem campuser fyller en viktig regional rolle på Vestlandet. Norge trenger et mangfoldig utdanningstilbud. Alle skal ikke gjøre det samme og fylle det samme samfunnsoppdraget.

Frihet og ansvar

For noen uker siden fikk universitetene resultatet fra Riksrevisjonen sin rapport om forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren. Den konkluderer med at institusjonene ikke gjør nok for å sikre at forskningen skjer i henhold til forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler. Riksrevisjonen slår fast at forskningsinstitusjonene ikke har etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning får tilstrekkelig opplæring i etikk. Videre konkluderer de at institusjonene ikke har gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert.

På UiB er vi i gang med arbeidet med å styrke det systematiske arbeidet med forskningsetikken. Kulturen som vi antar sitter i veggene, strekker ikke alltid til. Vi trenger også rammer og rutiner. Riksrevisjonens rapport satte søkelys på systemnivået, på institusjonens ansvar. Men det er også et individuelt ansvar.

Det samme gjelder for forskningsfriheten.

Faglig frihet og forskningsetikk henger sammen. Slik kommer det også fram i Universitets- og høyskoleloven § 1-5: Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

Forskningsfriheten sikres på ulike nivå i forskningslandskapet. De ulike nivåene på universitetet bør aktivt reflektere over sitt arbeid for å sørge for forskningsfriheten. Det er ikke nok å omtale akademisk frihet som et ideal. Det er et område som det må arbeides systematisk med. De bevilgende myndighetene, institusjonene, fagmiljøene og den individuelle forsker har alle plikt til å sørge for den. Ingen kan fraskrive seg ansvaret.

Både på individuelt og på institusjonelt nivå er det viktig å skille mellom friheten til å handle selv på den ene siden, og friheten som virkelig, reelt handlingsrom. Stabile rammer for universitetene og langsiktige fagmiljøer er vesentlig for akademisk frihet.

Den akademiske friheten henger tett sammen med de ulike fagmiljøenes normer. Det er forskernes og fagmiljøenes ansvar å bruke den. Forskningsfrihet er ikke bare et privilegium, men også en plikt. Den individuelle forsker har en plikt til å respektere forskningens og vitenskapens normer og kvalitet, og god vitenskapelig praksis. Og det er en plikt å formidle.

UH-loven er nettopp revidert. Aune-utvalget, som sto for revisjonen, drøfter rammene for akademisk frihet i sin utredning, og legger der vekt på forholdet til institusjonen, sanksjoner fra myndigheter, åpen forskning, midlertidighet og konsekvensene av et mer polarisert debattklima. Det er særlig dette siste området som nå er tatt videre i Kierulf-utvalget som skal se på akademisk ytringsfrihet. Institusjonenes ansvar ligger i å legge til rette for den, og respektere den. Den akademiske ytringsfriheten er presset av at samfunnets ytringsklima har blitt tøffere, men den kan også være presset internt blant oss av ulike former for interne gruppekulturer, tendenser til faglig konservativisme og institusjonelle belønningsmekanismer. Og den kan utfordres av en offentlig debattkultur som har lite rom for grundighet og lange tekster.

Som rektor er det mitt ansvar å beskytte den akademiske ytringsfriheten og legge til rette for gode formidlingsarenaer. Det er vår plikt å informere om hva forskningsfrihet er, hva den betyr for demokratiet og for kunnskapsutviklingen. Den akademiske friheten er også grunnleggende for hva undervisning og danning på et universitet er. Derfor bør også studentene våre minnes på denne, og få merke stoltheten over å beskytte og være med på å utvikle den videre.

Skuffelsens budsjett

 

Forslag til statsbudsjett for 2022 som ble lagt frem 12. oktober og den nye regjeringens tilleggsproposisjon som kom noen uker senere representerer i sum tidenes dårligste budsjett for vår sektor. Denne uken behandlet universitetsstyret UiBs budsjett for 2022.  Selv om stortingsbehandlingen gjenstår før endelig fordeling, kan vi allerede nå konkludere med at budsjettkuttene er vanskelige for oss.

I forkant av den nye regjeringens tilleggsproposisjon var det grunn til å ha forventinger til reduksjon i ABE-kuttene som Solberg-regjeringen innførte og mer satsing på grunnleggende forskning, slik Hurdalsplattformen omtaler, men i stedet ble ABE-kuttet videreført og vi fikk nye øremerkede kutt for sektoren som heller ikke samsvarer med en bebudet tillitsreform fra den nye regjeringen.

Den største negative effekten i budsjettet er likevel pensjonskuttet som gir UiB en brutto budsjettreduksjon på 132,7 millioner kroner for UiB. Denne er vanskelig for oss å håndtere fordi hverken omlegging av praksis eller merkostnaden ble varslet i forkant av budsjettfremleggelsen. I statsbudsjettet ble dette presentert som «budsjettnøytralt».

Endringen fremlegges altså som et budsjettnøytralt kutt, men for UiB vil dette ha realøkonomiske konsekvenser. Innsparingen blir mindre i 2022 fordi ny pensjonspremie inneholder en variabel sats som vil bli tilleggsfakturert gjennom året. Denne satsen er så langt ukjent, men UiB antar at den negative budsjetteffekten er 60-70 millioner kroner. I tillegg er BOA-aktivitet tatt med i beregningsgrunnlaget. Pensjon på BOA er finansiert av eksterne bidragsyterne, ikke av UiB. Å kutte UiBs grunnbevilgning fordi bidragsytere får lavere kostnad når de finansierer stillinger ved UiB er urimelig.

I tilleggsproposisjonen som kom i forrige uke vises det til at Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på konsekvensene av pensjonskuttet, men resultatet får vi dessverre først i revidert budsjett i mai 2022. Det er svært positivt at regjeringen vil se på modellen, men det betyr at alle enheter ved UiB nå får en tøff oppgave med å innarbeide regjeringens pensjonskutt i budsjett for 2022 og en ekstra usikkerhet i økonomien.

Gitt dette vanskelige kuttet er det samtidig fint minne om at takket være innsatsen fra fagmiljøene, så gjør UiB det veldig godt på resultatinntektene på utdanning og forskning, Dette bidrar til å styrke inntektene på den andre siden, slik at konsnekvensene dempes.

På Museplass var vi forberedt på at 2022 kom til å bli et tøft budsjettår. Rektoratet gikk til valg på å styrke handlingsrommet til fakultetene. Det er et langsiktig mål for oss at sentrale avsetninger skal innrettes slik at de forsterker og støtter opp om fakultetene og fagmiljøene. I noen uker i høst gikk vi gjennom alle sentrale avsetninger med det resultat at omfordeling til prioriterte formål (tidligere kalt omfordeling til strategiformål) ble reduseres til 0,75 %. Dette en nedgang på 0,25 prosentpoeng etter at faglig ledelse har justert ned utgiftene i det tidligere strategibudsjettet. Nytt av året er også at Administrasjonen og IT belastes på lik linje med fakultetene. Vi hadde ønsket å kunne redusere strategikuttet mer, men dette viser en retning for hvordan universitetet i årene fremover skal disponere ressurser.

Det sentrale budsjettet til UiB for 2022 legger også opp til stor grad av konsolidering i påvente av at pågående gjennomgang av satsingsområder, SDG-arbeidet, utgående handlingsplaner og at ny strategiprosess for UiB skal starte i løpet av 2022. Likevel har vi innenfor funnet plass til flere prioriterte felt:

  • Vi har nesten 1000 lektorstudenter. UiB skal levere en faglig sterk lektorutdanning og etablering av et eget Lektorsenter er en viktig del av neste års satsing.
  • De vitenskapelige ansatte har lange dager. Stillingene er kombinerte, det skal gå like mye tid til forskning som til undervisning. UiB har gjennomført et arbeid med mål om å identifisere avgjørende betingelser for høy faglig kvalitet – UiB FRAM. Universitetsledelsen vil sammen med dekanene, og med støtte fra administrasjonen i 2022 innrette et oppfølgingsprosjekt hvor man går dypere inn i dette temaet og ser nærmere på hvilke barrierer og muligheter det er for å sikre forskningstid. I tillegg vil arbeidet med karriereutvikling og forskningsledelse sees i sammenheng med funnene i UiB FRAM-rapporten og følges opp som en del av dette arbeidet.
  • Høsten 2021 er det startet et utredningsarbeid med sikte på å etablere kurstilbud i bredden av universitetets disipliner med vekt på digital kompetanse, kunnskap og forståelse. Målet er å tilby mindre kurs i digital kompetanse, kunnskap og ferdigheter for alle studenter. Det er satt av budsjettmidler til at minst 7 spesialiserte emner skal starte opp høsten 2022 og være tilgjengelig for alle studenter og for ansatte.
  • Digitalisering i dag er tett tilknyttet metoder innen kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. Vi vil styrke de overordnede strategiske mulighetene for oppbygging og synliggjøring av fagfeltet kunstig intelligens og styrke det tverrfaglige potensialet.
  • De sterkeste universitetene internasjonalt er breddeuniversiteter. UiBs humaniorastrategi skal bidra til å utvikle og synliggjøre UiBs kvaliteter innenfor de humanistiske fagene og posisjonere universitetet strategisk gjennom sterk forskning.
  • Satsing på bygg og areal tilpasset forsknings- og undervisningsformål er avgjørende for oss. UiB har to prosjekter som vil kreve bidrag fra statsbudsjettet. Prosjektet Nygårdshøyden Sør omfatter rehabilitering av Realfagsbygget og Fysikkbygget, og etableringen av et nybygg. Begge de eksisterende byggene har overskredet levetiden og må totalrenoveres for å huse laboratorier og forskningsinfrastruktur. Etablering av et nytt og spesialtilpasset musikkbygg for Fakultet for kunst, musikk og design skal sikre en ledende arena for musikkutdanning, og tverrkunstnerisk forskning. Griegakademiet er i dag lokalisert i Nygård skole som ikke er egnet til undervisning og instituttets faglige aktivitet.
  • UiB har over flere år også arbeidet systematisk med å utvikle administrasjonen for å arbeide tettere på kjernevirksomheten og bedre kunne støtte opp under og bidra til å realisere universitetets ambisjoner. Oppfølging av UiB Fram vil ha særlig prioritet i administrasjonen i 2022.

Årets budsjett fra gammel og ny regjering er svært skuffende. Det er et paradoks når vi kjenner kunnskapsberedskapen breddeuniversiteter som UiB representerer.

Samtidig nedsatte Solberg-regjeringen på oppløpssiden et finansieringsutvalg som skal se på finansieringsmodellen i vår sektor og dette arbeidet kan også kan gi stor grunn til bekymring for budsjettrammene for UiB i årene som kommer. Som rektor har jeg vært kritisk både til mandatet og sammensetning av utvalget fordi det i altfor liten grad reflekterer behovet for mangfold og arbeidsdeling i sektoren. Med forslaget til statsbudsjett og tilleggsproposisjon som foreløpig fasit vil jeg som rektor fortsette å argumentere tydelig for at en arbeidsdeling mellom institusjoner med svært ulikt oppdrag og innretning også må ivaretas i budsjettprioriteringer i årene som kommer. Desentraliserte studiesteder eller midler til fleksibel læring vil ikke være kjerneaktiviteter for UiB. Vi skal argumentere sterkt for at det i større grad prioriteres budsjettmidler til den grunnleggende forskningen og den forskningsbaserte utdanningen, til solide og varige fagmiljøer.

UiB er et internasjonalt universitet – om rekruttering og språk

De siste ukene har vi hatt en diskusjon om den internasjonale rekrutteringen til universitetene som har fått en god del oppmerksomhet. Jeg mener dette er en legitim debatt, men den fortjener en nyansert tilnæring. Antall internasjonalt rekrutterte varierer mellom institusjonene i Norge. De sterke forskningsintensive universitetene rekrutterer mest internasjonalt. Dette er naturlig. Det er også naturlig at profesjonsutdanningene rekrutterer mer nasjonalt enn allmennfakultetene.

UiB er et internasjonalt universitet. De siste årene har andelen internasjonalt rekrutterte vokst. Jeg mener at det er viktig med en klok balanse mellom nasjonalt rekrutterte og internasjonalt rekrutterte. For å få dette til, bør man følge med på årgangene, ved de ulike fagmiljøene, og ikke bare se fordelingen på et institutt og et fakultet samlet.

Ved UIB er tallene høye på hele institusjonen for postdoktorer, doktorgradsstipendiater og forskere, mens det er særlig de allmennfakultetene (MN, HF og SV) som har høye internasjonale tall blant de fast vitenskapelige ansatte.

De vitenskapelige stillingene lyses ut bredt og internasjonalt, og det er stor konkurranse om de faste akademiske stillingene. En sterk forskningsbakgrunn veier tungt ved ansettelsene. Ingen blir ansatt uten å kunne dokumentere og demonstrere evner og kompetanse innen utdanning og formidling, men uten den sterke forskningen som ligger til grunn for undervisningen og formidlingen, er det ikke mulig å nå opp i konkurransen. Det er slik det må være for vår type institusjon. De internasjonalt rekrutterte har konkurrert hardt om stillingen de har fått, de styrker fagene og arbeidsfellesskapene med nye perspektiver, nye metoder og nye arbeidsformer.

Gode fagmiljø er stabile, de har en kjerne av kontinuitetsbærere, de forsker og underviser godt, de formidler og de har god samfunnskontakt. Vi er ikke alle kinderegg, men et godt fagmiljø bør samlet ha disse komponentene. I fagmiljøer med en høy prosentandel internasjonalt rekrutterte, mener jeg det er legitimt å lyse ut stillinger hvor norskkunnskaper vektlegges. Men jeg tror ikke at det finnes en bestemt prosentandel internasjonale som er gyldig for alle fagmiljøer. Fagmiljøene og fakultetene bør selv vurdere når det er naturlig å etterspørre norskkunnskaper som en del av søkerkompetansen og arbeide strukturert for å sikre en god balanse mellom internasjonalt og nasjonalt rekrutterte.

UIB fremmer parallellspråklighet. Det innebærer at norsk er hovedspråk, samtidig som det tilrettelegges for språklig mangfold.  Men selv om forskningen teller tyngst ved ansettelser, skal stillingen fylles av undervisning og formidling. UiBs retningslinjer sier at undervisning på bachelor-nivå skal skje på norsk. Slik sikrer vi at norsk som fagspråk holdes ved like, og det er en lovpålagt oppgave. Studentene skal kunne beherske faget de undervises i på sitt eget språk, og slik bruke det i samfunnet og i arbeidslivet. Våre språkpolitiske retningslinjer sier at internasjonalt ansatte skal beherske norsk på B2-nivå innen tre år. Språkkravet presiseres i kunngjøringstekstene våre, og bør også være et tema i ansettelsesprosessene. Her kan institusjonen helt sikkert gjøre enda mer for å sikre tilfredsstillende norskopplæring.

Norsk språk er viktig for å ta del i alle sider ved universitetsarbeidet: møter, komiteer, styrer og råd, debatter, rådgivning, formidling, og ikke minst deltagelse i nasjonale utvalg og ekspertgrupper. Faglig ledelse på universitetene skjer i åremålsstillinger. Internasjonalt rekrutterte skal også innta lederstillinger, og delta i ledergrupper, bidra til strategisk arbeid lokalt og nasjonalt.

Det er krevende å lære et språk skikkelig. Korrekt grammatikk er ikke nok. Det tar tid å forstå et samfunn nok til å kunne kontekstualisere og relatere fagkunnskapen til et norsk samfunnsliv og arbeidsliv. Universitetsansatte bør kjenne samfunnet de er en del av. På samme måte som universitetsansatte ved et internasjonalt forskningsuniversitet bør kjenne internasjonale forhold for å forstå den norske samfunnsutviklingen i et internasjonalt perspektiv.

Jeg vet at fagmiljøene på UiB har et bevisst forhold til språkbruk. Det jobbes systematisk med dette og gjøres godt arbeid på instituttene for å bistå de internasjonalt rekrutterte. Det aller viktigste er at de slår rot og blir værende.

En annen side ved denne debatten handler om nasjonal rekruttering til forskeryrket. Selv om norske universiteter er under press med hensyn til både ressurser og arbeidsbelastning, så er betingelsene for unge stipendiater og postdoktorer fortsatt blant de beste i verden. Og utlandet er som kjent stort, større enn Norge. Det gjør at vi får et veldig sterkt internasjonalt rekrutteringsgrunnlag på dette nivået. Det kan derfor være tungt for unge forskere med utdanning og bakgrunn fra Norge å konkurrere om stillingene. Samtidig er vi stolt av utdanningen vi gir, og søkere med bakgrunn og utdanning fra Norge bør ha veldig gode forutsetninger til å nå opp i den internasjonale konkurransen. Dette er viktig å formidle til dem. Det er også viktig at universitetet forblir et attraktivt sted å arbeide for forskertalenter med utdanning og bakgrunn fra Norge.

Jeg tror vi bør ta grep for å styrke nasjonal rekruttering til forskerkarrierer. Skal vi klare å bygge kontinuitet og sterke fagfelleskap over tid må det være en kjerne av forskere som kjenner Norge og det norske språket godt og som har et langsiktig perspektiv på sitt virke ved UiB. I et globalt arbeidsmarked med knallhard akademisk konkurranse må også de fremste talentene fra Norge gis rammebetingelser og et karriereløp som gjør at de blir værende i akademia.

Dette handler ikke om å være for eller mot internasjonal rekruttering, men om å finne den balansen som gjør at vi både kan beholde den tydelige internasjonale profilen og samtidig ta på alvor at universitetene fortsatt skal være en av bærebjelkene i det norske samfunnslivet.

Store Norske Leksikons første 10 år

I år er det 105 år siden Norge fikk sitt første nasjonalleksikon med Aschehougs Illustrert norsk konversationsleksikon. Samtidig markerer Store Norske Leksikon 10 år.

De siste ukene har forskningsnorge blitt kritisert for å ikke ta formidlingen på alvor, og heller ikke publisere på norsk. SNL er et svar på begge disse utfordringene.

Det er Norges største kunnskapsformidlingsplattform. SNL har nå 4600 forfattere, nesten tusen fagansvarlige, og straks 600 000 artikler. Og lesertallene har økt i flere år: i fjor talte sidevisningene 100 millioner.

UiB har ca. 70 fagansvarlige i leksikonet og de artiklene de har ansvar for er lest 6,3 millioner ganger det siste året.

Dette er en historie kunnskaps-Norge kan være veldig stolte av. For SNL er internasjonalt enestående. I 2018 ga Europaparlamentets utredningstjeneste ut en rapport om Europas digitale leksika. Den konkluderte med at det står dårlig til med europeernes tilgang til kvalitetsoppslagsverk på eget språk. SNL blir trukket frem som et viktig unntak.

Da Aschehougs Illustrert norsk konversationsleksikon oppsto i 1906, skjedde det etter initiativ fra danske Hagerups forlag, som ønsket å lage et felles dansk-norsk leksikon. Forlagsdirektør Nygaard lokte ideen, men ville lage et leksikon som i ånd og synsmåter var nasjonalt. Nå har pendelen på et vis svinget tilbake, og et nytt dansk-norsk samarbeid har oppstått.  SNL har blitt en modell og en teknologieksportør for Store Danske Leksikon på plattformen lex.dk, som driftes av SNL.

Store norske leksikon er infrastruktur for kunnskap. Et av universitetenes viktigste oppgaver er å formidle forskning. Fagmiljøene våre skal ikke bare formidle sin egen forskning, de har også ansvar for å sørge for oversikt over kunnskapsområdene. De skal forvalte kunnskapen. Det er en oppgave SNL hjelper oss med. SNL er helt vesentlig for i dette forvaltningsarbeidet, i røktingen vår av det enorme, levende, globale og nasjonale kunnskapsarkivet.

I en tid hvor det er så mye fragmentert, flagrende, flyktig og alternativ kunnskap, hvor det er vanskelig å skille fra hverandre fakta og fiksjon, er det et ekstremt sterkt beredskap å ha et leksikon som gir oppdatert og forskningsbasert kunnskap.

Det har en stor verdi at universiteter og andre kunnskapsinstitusjoner har gått sammen om en felles plattform som er pålitelig. Til sammen fyller de den store norske kunnskapsallmenningen. Med SNL har landets forskere fått en kanal til å formidle oppdatert kunnskap til et stort publikum, direkte, uten journalister som mellomledd. Det har styrket og utvidet den offentlige, norske samtalen. Og det er en kraft for demokratiet.

SNL bidrar til å vedlikeholde norsk språk som et kunnskapsspråk, som et akademisk, klart, spesialisert, intellektuelt, oppdatert og nyansert språk. Det kan ikke overvurderes hvor viktig det er å gi vitenskapen en stemme som snakker norsk, og nå også, stadig oftere nynorsk. I fjor ble nynorsk-leksikonet Alkunne en del av SNL og et langsiktig samarbeid med Nynorsk kultursentrum ble etablert.

SNLs vei fra å være et kommersielt bokprosjekt for de norske bokhyller, til å bli fritt tilgjengelig for alle, viser også at den digitale utviklingen ikke bare virker fragmenterende, men kan vendes til noe samlende. Vi trenger felles referansepunkter som vi alle kan uttrykke oss og resonnere på grunnlag av. I hverdagspraten, i kunnskapsarbeidet, i politikken og i våre forsøk på å orientere oss i verden.

Pandemien har virkelig vist hvor viktig folks tillit til forskning og tilgjengelig kunnskap er. Her har forskningsformidlingen, fagkunnskapen og redaktørstyrte media vært avgjørende for å demme opp mot konspirasjonsrykter og desinformasjon på Internett og i sosiale medier.

Store norske leksikon er en motor for stadig pågående kunnskapssøken, nye domener, nyvinninger, endringer, justeringer og nye fortolkninger. Et leksikon blir aldri ferdig.

Foto: Erik Dyrhaug/Wikimedia Commmons