Et nasjonalt opptaksutvalg vurderer nå mulige endringer i opptakssystemet til høyere utdanning. Mange er kritiske til alderspoengene, og mener at de bør fjernes. Et godt og rettferdig opptakssystem er grunnleggende viktig for ungdomskullene, for hvordan videregående utdanning fungerer og ikke minst for fremtidens kompetente arbeidstakere.
Et opptakssystem bør være rettferdig, lett forståelig, effektivt, sørge for utvelgelse av riktige kandidater, og det må også legge til rette for et mangfold i studentmassen.
Karakterer fra videregående er kjernen i dagens opptakssystem, og slik bør det være. Det er en sammenheng mellom teoretiske ferdigheter og kunnskap og mestring av universitetsstudier. I tillegg til karakteruttellingen, kommer ekstrapoeng man kan sanke ved å velge realfag og fremmedspråk i videregående skole, poeng for folkehøyskole, militær- eller siviltjeneste, fagskole og høyere utdanning. Og så får man alderspoeng, i inntil fire år.
Opptaksutvalget skal levere sitt forslag i desember 2022, og har bedt om innspill.
Dagens system har flere utfordringer, og er selvsagt sterkt førende for adferden til ungdomskullene og de som søker seg inn til høyere utdanning i form av karakterpress og strategisk poengsamling. Det er ikke nødvendigvis den klokeste bruken av samfunnsressurser eller av ungdomsårene å bruke årevis på å forbedre karakterer fra videregående, for å justere desimalene i poengsummen. Disse årene kunne heller ha vært brukt på bredere arbeidserfaringer og ny kunnskap. Samtidig er det viktig å holde muligheten åpne for elever som av ulike grunner ikke lykkes på videregående skole. Ikke alle modnes like raskt. Noen blomstrer litt senere. Ikke alle hverken bør eller kan bestemme seg for yrkesvalg som 17-åringer. Min generasjon hadde en annen inngang inn i høyere utdanning.
Dagens system skaper inflasjon i karakterene. Ambisiøse elever sanker taktisk flest mulig poeng på videregående for å kunne ha mange muligheter åpne. Det er rasjonelt og forståelig. Det betyr at de med høyest karaktersnitt ofte søker profesjonsutdanningene med høye krav. Kommer de ikke inn på førstevalget psykologi, går de gjerne til juss eller andre studieretninger hvor peongkravet er høyt. Det er skapt en kultur for å kassere inn poengene man har gjennom studievalg.
Samtidig er det slik at fire er en god karakter. Mange gode universitetsutdanninger og yrkesliv ligger åpne for ambisiøs ungdom som ikke bare har seksere. Det ligger et stort ansvar hos studierådgiverne i å synliggjøre de mange mulighetene som finnes i det brede spekteret av universitetsutdanninger.
Dagens opptakssystem er finstemt. Følgekonsekvensene av å fjerne ett element må vurderes. Fjerner vi alle alderspoengene uten å fjerne karaktervektingen, risikerer vi at karakterpresset øker, og det enorme karakterforbedringsregimet og bisnissen vil blomstre vilt videre. Private gymnaser tilbyr karaktergaranti for stive priser. Det koster mye å ta opp igjen karakterer, elever fra ressurssterke hjem har fordeler i skolesystemet, og disse fordelene forsterkes når mange av elevene må ut på et privat og ressurskrevende marked for å forbedre karakterene.
Om man kun fjerner alderspoengene, risikerer vi at de andre faktorene i opptakssystemet vektes opp. Resultatet kan derfor bli en enda mindre mangfoldig studentmasse. Endringer i opptakssystemet bør legge til rette for å kunne utdanne kandidater som i større grad enn i dag representerer mangfoldet i det norske samfunnet. Det handler om kjønn, økonomi, etnisk bakgrunn og også alder.
Jeg er enig i at det bør kuttes i alderspoengene. Å redusere alderspoengene fra for eksempel fire til to år vil gi en dempende effekt. Jeg håper utvalget også vurderer å oppjustere poengene for et års høyere utdanning som i et kompetanseperspektiv kan være like fornuftig bruk av egne ressurser som å ta opp igjen fag fra videregående skole. Det ville gi større faglig bredde og ballast til studentene.