Forslag til statsbudsjett for 2022 som ble lagt frem 12. oktober og den nye regjeringens tilleggsproposisjon som kom noen uker senere representerer i sum tidenes dårligste budsjett for vår sektor. Denne uken behandlet universitetsstyret UiBs budsjett for 2022. Selv om stortingsbehandlingen gjenstår før endelig fordeling, kan vi allerede nå konkludere med at budsjettkuttene er vanskelige for oss.
I forkant av den nye regjeringens tilleggsproposisjon var det grunn til å ha forventinger til reduksjon i ABE-kuttene som Solberg-regjeringen innførte og mer satsing på grunnleggende forskning, slik Hurdalsplattformen omtaler, men i stedet ble ABE-kuttet videreført og vi fikk nye øremerkede kutt for sektoren som heller ikke samsvarer med en bebudet tillitsreform fra den nye regjeringen.
Den største negative effekten i budsjettet er likevel pensjonskuttet som gir UiB en brutto budsjettreduksjon på 132,7 millioner kroner for UiB. Denne er vanskelig for oss å håndtere fordi hverken omlegging av praksis eller merkostnaden ble varslet i forkant av budsjettfremleggelsen. I statsbudsjettet ble dette presentert som «budsjettnøytralt».
Endringen fremlegges altså som et budsjettnøytralt kutt, men for UiB vil dette ha realøkonomiske konsekvenser. Innsparingen blir mindre i 2022 fordi ny pensjonspremie inneholder en variabel sats som vil bli tilleggsfakturert gjennom året. Denne satsen er så langt ukjent, men UiB antar at den negative budsjetteffekten er 60-70 millioner kroner. I tillegg er BOA-aktivitet tatt med i beregningsgrunnlaget. Pensjon på BOA er finansiert av eksterne bidragsyterne, ikke av UiB. Å kutte UiBs grunnbevilgning fordi bidragsytere får lavere kostnad når de finansierer stillinger ved UiB er urimelig.
I tilleggsproposisjonen som kom i forrige uke vises det til at Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på konsekvensene av pensjonskuttet, men resultatet får vi dessverre først i revidert budsjett i mai 2022. Det er svært positivt at regjeringen vil se på modellen, men det betyr at alle enheter ved UiB nå får en tøff oppgave med å innarbeide regjeringens pensjonskutt i budsjett for 2022 og en ekstra usikkerhet i økonomien.
Gitt dette vanskelige kuttet er det samtidig fint minne om at takket være innsatsen fra fagmiljøene, så gjør UiB det veldig godt på resultatinntektene på utdanning og forskning, Dette bidrar til å styrke inntektene på den andre siden, slik at konsnekvensene dempes.
På Museplass var vi forberedt på at 2022 kom til å bli et tøft budsjettår. Rektoratet gikk til valg på å styrke handlingsrommet til fakultetene. Det er et langsiktig mål for oss at sentrale avsetninger skal innrettes slik at de forsterker og støtter opp om fakultetene og fagmiljøene. I noen uker i høst gikk vi gjennom alle sentrale avsetninger med det resultat at omfordeling til prioriterte formål (tidligere kalt omfordeling til strategiformål) ble reduseres til 0,75 %. Dette en nedgang på 0,25 prosentpoeng etter at faglig ledelse har justert ned utgiftene i det tidligere strategibudsjettet. Nytt av året er også at Administrasjonen og IT belastes på lik linje med fakultetene. Vi hadde ønsket å kunne redusere strategikuttet mer, men dette viser en retning for hvordan universitetet i årene fremover skal disponere ressurser.
Det sentrale budsjettet til UiB for 2022 legger også opp til stor grad av konsolidering i påvente av at pågående gjennomgang av satsingsområder, SDG-arbeidet, utgående handlingsplaner og at ny strategiprosess for UiB skal starte i løpet av 2022. Likevel har vi innenfor funnet plass til flere prioriterte felt:
- Vi har nesten 1000 lektorstudenter. UiB skal levere en faglig sterk lektorutdanning og etablering av et eget Lektorsenter er en viktig del av neste års satsing.
- De vitenskapelige ansatte har lange dager. Stillingene er kombinerte, det skal gå like mye tid til forskning som til undervisning. UiB har gjennomført et arbeid med mål om å identifisere avgjørende betingelser for høy faglig kvalitet – UiB FRAM. Universitetsledelsen vil sammen med dekanene, og med støtte fra administrasjonen i 2022 innrette et oppfølgingsprosjekt hvor man går dypere inn i dette temaet og ser nærmere på hvilke barrierer og muligheter det er for å sikre forskningstid. I tillegg vil arbeidet med karriereutvikling og forskningsledelse sees i sammenheng med funnene i UiB FRAM-rapporten og følges opp som en del av dette arbeidet.
- Høsten 2021 er det startet et utredningsarbeid med sikte på å etablere kurstilbud i bredden av universitetets disipliner med vekt på digital kompetanse, kunnskap og forståelse. Målet er å tilby mindre kurs i digital kompetanse, kunnskap og ferdigheter for alle studenter. Det er satt av budsjettmidler til at minst 7 spesialiserte emner skal starte opp høsten 2022 og være tilgjengelig for alle studenter og for ansatte.
- Digitalisering i dag er tett tilknyttet metoder innen kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. Vi vil styrke de overordnede strategiske mulighetene for oppbygging og synliggjøring av fagfeltet kunstig intelligens og styrke det tverrfaglige potensialet.
- De sterkeste universitetene internasjonalt er breddeuniversiteter. UiBs humaniorastrategi skal bidra til å utvikle og synliggjøre UiBs kvaliteter innenfor de humanistiske fagene og posisjonere universitetet strategisk gjennom sterk forskning.
- Satsing på bygg og areal tilpasset forsknings- og undervisningsformål er avgjørende for oss. UiB har to prosjekter som vil kreve bidrag fra statsbudsjettet. Prosjektet Nygårdshøyden Sør omfatter rehabilitering av Realfagsbygget og Fysikkbygget, og etableringen av et nybygg. Begge de eksisterende byggene har overskredet levetiden og må totalrenoveres for å huse laboratorier og forskningsinfrastruktur. Etablering av et nytt og spesialtilpasset musikkbygg for Fakultet for kunst, musikk og design skal sikre en ledende arena for musikkutdanning, og tverrkunstnerisk forskning. Griegakademiet er i dag lokalisert i Nygård skole som ikke er egnet til undervisning og instituttets faglige aktivitet.
- UiB har over flere år også arbeidet systematisk med å utvikle administrasjonen for å arbeide tettere på kjernevirksomheten og bedre kunne støtte opp under og bidra til å realisere universitetets ambisjoner. Oppfølging av UiB Fram vil ha særlig prioritet i administrasjonen i 2022.
Årets budsjett fra gammel og ny regjering er svært skuffende. Det er et paradoks når vi kjenner kunnskapsberedskapen breddeuniversiteter som UiB representerer.
Samtidig nedsatte Solberg-regjeringen på oppløpssiden et finansieringsutvalg som skal se på finansieringsmodellen i vår sektor og dette arbeidet kan også kan gi stor grunn til bekymring for budsjettrammene for UiB i årene som kommer. Som rektor har jeg vært kritisk både til mandatet og sammensetning av utvalget fordi det i altfor liten grad reflekterer behovet for mangfold og arbeidsdeling i sektoren. Med forslaget til statsbudsjett og tilleggsproposisjon som foreløpig fasit vil jeg som rektor fortsette å argumentere tydelig for at en arbeidsdeling mellom institusjoner med svært ulikt oppdrag og innretning også må ivaretas i budsjettprioriteringer i årene som kommer. Desentraliserte studiesteder eller midler til fleksibel læring vil ikke være kjerneaktiviteter for UiB. Vi skal argumentere sterkt for at det i større grad prioriteres budsjettmidler til den grunnleggende forskningen og den forskningsbaserte utdanningen, til solide og varige fagmiljøer.