Rektorbloggen

Den samfunnsengasjerte filantropen Peder Sather var med sine donasjoner og engasjement grunnleggende for etableringen av UC Berkeley i California. Bondesønnen Peder Sæther (1810-1886) emigrerte til Amerika i 1852 og ble en av de viktigste finansielle skikkelser i Amerika på 1800-tallet, og han er utvilsomt den nordmann som har hatt størst betydning for et universitet internasjonalt. I sin tale under markeringen av 10-årsjubileet fremhevet Trond Petersen at Peder Sather kom til California under gullrushet, men han forsto at forskning og tankekraft hadde større betydning for framtiden enn gull.

I 2012 gikk åtte norske universitet sammen med UC Berkeley om å etablere Peder Sather Center for Advanced Studies. Ledervervet går på omgang mellom UiB, UiO og NTNU, og nå er det UiB som innehar lederskapet. Senteret skulle stimulere til økt forskningssamarbeid mellom UC Berkeley og de norske institusjonene.

Forrige uke skrev jeg om forventningene til statsbudsjettet og nå kom en slags fasit i form av et budsjettforslag som mange har beskrevet som bedre enn fryktet. Kanskje forteller det om de lave forventningene og uroen før statsbudsjettet ble lagt frem.

La oss ta lyspunktene først.

Situasjonen i Forskningsrådet er blitt noe enklere når det i utgangspunktet ikke skal foretas nye kutt, Forskningsrådet har fått fullmakter til å omdisponere og neste Fripro-utlysning skyves frem i tid. Likevel er det fortsatt stor usikkerhet med hensyn til hvordan tildelingsnivået vil bli i årene som kommer. For oss blir det viktig, særlig i lys av den varslede Stortingsmeldingen om forskningssystemet, at virkemiddelene som støtter opp om den langsiktige grunnforskningen styrkes.

Det er også svært positivt at regjeringen bruker lenger tid på å utrede fremtidig finansieringsmodell. Det tar jeg som et uttrykk for at de har vært lydhør for våre påpekninger om en nødvendig balanse mellom forskning og utdanning i finansieringsmodellen.

Dessverre er det lite annet i budsjettet som peker i rett retning for UiB. For oss er det svært overraskende at regjeringen går mye lenger enn Grimstad-utvalgets forslag i å tildele studieplasser i medisin til Tromsø. Vi forstår at sektoren også skal være en del av regjeringens Nord-Norge-satsing, men ekspertutvalget har regnet annerledes, og vi trenger nye studieplasser for å realisere Vestlandslegen. Vi forventer at regjeringen snart sikrer studieplasser i medisin også til Vestlandet, der det er kapasitet og en faglig plan for å håndtere disse studieplassene.

Det er også svært skuffende at regjeringen ikke heller denne gangen finner rom for å prioritere et nøkternt og viktig byggeprosjekt som Griegkademiet, som i motsetning til andre prosjekt i sektoren holder kostnadsrammene. Det har nå gått ti år siden UiB fikk et bygg over statsbudsjettet, i form av odontologi-bygget. Mens det ble funnet rom til alle andre prioriterte Statsbygg-prosjekt, vil våre musikkstudenter fortsatt vil ha de dårligste arbeidsforholdene i landet. UiB har ventet i 50 år på et nytt musikkbygg, vi har forskuttert midler til forprosjektering av bygget og vi har lojalt kuttet i arealene for å holde opprinnelig kostnadsramme. Regjeringen er opptatt av at sektoren må vise nøkternhet og moderasjon med nybygg, men da er det underlig at UiBs nøkternhet ikke belønnes. På Statsbudsjettet for 2023 ville en bevilgning på 20 millioner kroner sikret oppstart. UiB vil arbeide aktivt for å finne et politisk grunnlag for at Griegakademiet kan bli en del av et budsjettforlik. Et nybygg for Griegakademiet må på plass.

ABE-kuttet (avbyråkratisering og effektivisering) som regjeringen lovet å fjerne i Hurdalsplattformen ble erstattet med et rammekutt. Studieplasser tildelt under korona, med unntak av medisin, ble fjernet og skal gå inn i en komplisert finansieringsmodell der det nå også innføres betaling for utenlandsstudenter utenfor EØS.

Så inneholder også statsbudsjettet «skjulte» kutt i form av en lønns- og priskompensasjon som trolig er 1% lavere enn det SSB fremskriver som forventet nivå for 2023. Når UiB likevel i kroner ender på et nullbudsjett er det fordi vi igjen har gode uttelling på den resultatbaserte delen av budsjettet.

I de neste månedene vil universitetsledelsen arbeide med de universitetspolitiske sakene vi mener ikke er løst i dette budsjettforslaget. Men vi må også internt forberede oss på konsekvensene av et dårlig budsjett. I den interne budsjettfordelingen er målet mitt fortsatt å skjerme kjernevirksomheten i størst mulig grad gjennom å redusere øremerkede avsetninger. Men de enormt høye energikostnadene, som også rammer skjevt i sektoren, gjør at vi dessverre må innstille oss på et strammere budsjett neste år. Vårt budsjettforslag legges fram i universitetsstyremøtet 27 oktober. Det blir en øvelse i prioriteringer, vi må sortere og arbeide dedikert, men aldri miste kvaliteten av syne.

6. oktober er den viktigste dagen i universitets- og høyskolesektoren på lang tid. Da vil vi se hvordan Støres regjering vil realisere Hurdalsplattformens ambisjon om å «styrkje norsk forsking, både i offentleg regi og i næringslivet». Da presenteres et statsbudsjett preget av krig og kriser og trolig en ny langtidsplan for forskning og utdanning. Samtidig er det kommet politiske signaler om gjennomgang av forskningssystemet i lys av situasjonen i Forskningsrådet, og det er forventet at det vil komme forslag til endringer i finansieringssystemet for sektoren.

Dette er en sjelden mulighet for regjeringen til å vise en langsiktig retning for forsknings- og utdanningspolitikken.

Indikatorrapporten 2021 (Nifu) viser at andelen grunnforskning er synkende i Norge. I seg selv er dette sterkt bekymringsfullt og årsaken til at UiB i sitt innspill til Langtidsplanen for forskning og utdanning signaliserte behovet for en tydelig satsing på og vern om den grunnleggende forskningen.

Vår statsråd skriver at veien videre nå «handler om å prioritere offentlige midler innenfor de rammene vi har i dag. Ytterligere vekst må utløses gjennom større satsing fra næringslivet.» (Khrono 15. august). Det er ikke den strategien Finland har valgt. De skal også øke den private andelen, men samtidig presiserer den finske regjeringen at de skal øke den offentlige andelen til 1,33%. Dette betyr en årlig økning I den offentlige delen av det finske statsbudsjettet på 260 millioner euro. Den finske statsministeren Sanna Marin presiserer at planen for å investere i forskning vil være “at the heart of Finland’s economic policy in the years to come. It also requires us to prioritize these investments”.

Den finske regjeringen viser altså en helt annen vilje til å satse på forskning også i krisetider. Dette perspektivet bør vi forvente også reflekteres i høstens budsjettforhandlinger, men ikke minst innretning på langtidsplan for forskning og utdanning og de strukturelle endringer som måtte komme i finansiering- og forskningssystem.

Regjeringen har mulighet til å legge til rette for en tydelig satsing på den grunnleggende og framragende forskningen som bærebjelken i en sterk kunnskapssektor. Den er også grunnleggende for Norges konkurranseevne, innovasjonskraft og for en demokratisk og bærekraftig fremtid. Grunnforskning krever langsiktige horisonter og stabil finansiering, vekstmuligheter og handlefrihet.

Like fullt ble SFF som virkemiddel kuttet både i antall sentre og nivå på tildeling i denne runden. «Utvalget ønsker å uttrykke at reduksjonen i den økonomiske rammen er uheldig. Reduksjonen vil potensielt kunne ha stor innvirkning på norsk forskning», skriver det bevilgende SFF-utvalget i sin vedtaksprotokoll. Vi ser alvorlige faresignaler i en gradvis utarming av den langsiktige og grunnleggende forskningen der kutt i Forskningsrådet, eventuelle endringer i finansieringssystemet og en langtidsplan uten solid satsing på grunnforskning i sum kan svekke kunnskapsnasjonen.  Jeg er sikker på at Støres regjering ønsker at Norge også i fremtiden skal være en internasjonalt sterk forskningsnasjon.

Derfor er det svært mye som står på spill 6. oktober. Det vi trenger nå er ambisiøse politikere som skjønner at kunnskapspolitikk ikke kan frikobles fra den økonomiske politikken. Som søker et tverrpolitisk grunnlag og tar både økonomiske og strukturelle grep som gjør at universitetene kan satse på langsiktig og grunnleggende forskning og kunnskapsnasjonen Norge rustet for å møte behov for omstilling i samfunnet og fremtidige kriser.

Nå er det straks ferie og vi legger bak oss et akademisk år som også har vært preget av mange hendelser som vi har håndtert sammen.

Vi startet i august med nye dekaner og nytt rektorat, og nytt universitetsstyre, men først og fremst med nye studenter. Fadderuken ble fulgt med stor årvåkenhet siden pandemien ikke var over. Den resulterte i mye liv og aktivitet, også på kveldstid, men vi fikk ingen store smitteutbrudd. Velkomstuken var også en skikkelig dugnadsinnsats: For å gjøre vårt for å avverge at smitten skulle spre seg på barene i byen, satte vi opp partytelt på høyden. De første studieukene hadde vi mange hurtigstest-stasjoner på høyden, og vi rapporterte daglige testtall.

September kom med et nytt parlamentarisk flertall, og vi fikk en ny statsråd. Fra Senterpartiet. Det er femti år siden Senterpartiet hadde ministerposten for vår sektor, sist gang det skjedde satt Anton Skulberg ett år 1972-1973, så lenge Korvald-regjeringen varte. 

I oktober feiret vi 75-års-jubileet, som ble en anledning til å tenke gjennom vår rolle som Norges andre, nasjonale universitet. Dessverre var hverken den avgående eller den nye regjeringens statsbudsjettforslag gode for oss, og vi fikk nye kutt, men også fire nye «grønne» vitenskapelige stillinger, som ble fordelt på MN, Jus og HF.
Høsten bød også på åpning av Eitri – vår nye medisinske innovasjonsinkubator, og arbeidet med oppfølging av rapporten UiB FRAM – gjennom mange pilotprosjekter. Det er så bra å erfare at UiB FRAM, som er et unikt prosjekt nasjonalt, blir fulgt opp konkret og reelt på fakultetene.

En ny Covid-variant og nye restriksjoner kom i desember, med ny delvis nedstenging, og usikkerhet. Campus åpnet igjen 1. februar, og senere i måneden ble alle tiltak fjernet.
Jeg tror UiB var den raskeste av universitetene i å vende tilbake til fysisk undervisning. Betimelig nok velger årets Aarebrot-foreleser Lars Fr. H. Svendsen frihet som tema, og i begynnelsen av februar arrangerte vi den femte nasjonale SDG-konferansen, under tittelen «Ways of knowing, modes of living. Dialogues across a Fragmented Earth for the 2030 Agenda».

I februar åpnes karrieresenteret UiB Ferd. UiB er det første universitetet nasjonalt som lager et senter for å støtte og gi råd til de unge forskerne. Det skulle bare mangle, nesten en fjerdedel av UiBs ansatte er i rekrutteringsstillinger.
Vi lanserte også høstens originale nyvinning: nye små studieemner i digital forståelse, kunnskap og kompetanse til alle studenter på alle fagområder.

2022 er Skeivt kulturår: året som markerer at 50 år er gått siden avkriminaliseringen av homofili. UiB feirer med et sterkt program. Først gjennom Christie-konferansen, som i år tematiserte «Skeiv identitet som politisk valuta», så med en imponerende utstilling i Universitetsmuseet hvor hele bredden av fag bidrar (anbefales!). I august vil også Universitetsbiblioteket åpne en utstilling, og UIB blir vertskap for en fagkonferanse om skeiv historie. I Pride-paraden i Bergen var UiB blant de største organisasjonene som var representert, det ble en massiv markering. Nå henger regnbue-flagget igjen på Museplass i solidaritet og sorg over det forferdelige terrorangrepet i Oslo.

Hatlen-utvalget som foreslår endret finansieringsmodell av sektoren, og Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet presenterte sine rapporter i vår. Det ble en mulighet til å tenke gjennom vilkårene for formidling og ytringsfrihet, og finansieringssystemet vårt. Vi har også nylig spilt inn til høringen om nytt forslag til endringer i eksportkontrollforskriften og til opptaksutvalget, som skal gjennomgå kriteriene for opptak til høyere utdanning. Tusen takk for alle bidrag til høringene.

24. februar invaderte Russland Ukraina, og vi innstilte det meste av kunnskapssamarbeidet med Russland. Det ukrainske flagget heises på Museplass. UiB avholdt arrangement om forholdet mellom Russland og Ukraina, Grieg-akademiet arrangerte støttekonsert for Ukraina i aulaen. Verdien av fagene våre i møte med denne nye geopolitiske situasjonen blir tydelig. Russiskfagets og historiefagets nødvendighet blir åpenbare, og også kunnskapsberedskapen som forvaltes av et klassisk breddeuniversitet. Klimakrisen og forsyningskrisen flettes sammen. Verdien av å være et internasjonalt universitet trer også klarere fram. Det internasjonale styrker ikke bare forskningen, det ligger også en dyp kvalitet i å være et internasjonalt fellesskap i Bergen, det gir oss perspektivrikdom og mangfold.
På Museplass hadde vi jevnlige møter med russiske og ukrainske studenter. Det har gjort inntrykk å få bli kjent med de ukrainske studentene fra vi møtte dem da krigen var bare noen dager gammel, til de feiret nasjonaldagen sammen med oss ved å gå fremst i toget, og bar universitetsfanen. Det ble en strålende 17.-mai-feiring.
Våre ukrainske studenter fikk nasjonal oppmerksomhet, og de ble fort en ressurs for UiB. UiB samarbeider med kommunen og har arrangert informasjonsmøter for ukrainske flyktninger. UiB har fått tildelt hele 125 av de nye nasjonale studieplassene til flykninger. Mange ukrainere tar norsk- og engelskkurs allerede i sommer, flere vil bli UiB-studenter i høst. Jeg vil takke varmt alle som har bidratt i møte med denne krisen: internasjonalt senter, studieavdelingen, forskere som har formidlet, kolleger som har stilt på dugnad og studenter som har vist omsorg.

14. mars innvies det nye lektorsenteret som skal være det faglige og administrative møtestedet for lektorutdanningene. Universitetsledelsen inviterer også til flere innspillsmøter om den nye strategien, og vi etablerer en ny nettside om strategiarbeidet, og om de sentrale universitetspolitiske prosessene, for å gjøre det enklere å følge med, spille inn og delta.
Rektoratet har også besøkt alle instituttene og fakultetene i år. Kvaliteten, mangfoldet og styrkene som finnes bredt i alle fagområder imponerer. Det har vært svært lærerikt. Tusen takk for den gode mottakelsen, dialogen og informasjonen vi fikk! Den skal vi bruke godt.

I mai presenterte UiB en av hovedrapportene på UNESCOs World Higher Education konferanse i Barcelona. Rapporten drøfter universitetenes rolle i møte med bærekraftagendaen, og er skrevet under pandemien av en frittstående gruppe av forskere fra hele verden. UiB har sterke miljø som arbeider med kunstig intelligens i hele bredden. I april lanseres initiativet UIB AI, som skal koordinere og synliggjøre AI-relatert forskning og aktivitet ved institusjonen vår.

Lørdag 24. april var det strålende sol og folkefest på Marineholmen, og byen fikk anledning til å møte den store bredden av forskningsmiljøer på Matnat og den marine forskningsmiljøene i byen. UiB og Havforskningsinstituttet benyttet anledningen til å signere en ny samarbeidsavtale som skal styrke den marine kunnskapsutviklingen i Bergen. Samarbeidet er godt i gang med jevnlige møter.

I mai vinner Universitetsmuseet den europeiske prisen «The Portimão Museum Prize for Welcoming, Inclusion and Belonging” og CAMRIA – tverrfaglig forskningssenter på antibiotikaresistens åpnes.

89 studenter gikk om bort på Statsraad Lehmkuhl og startet UiB-kurset SDG200 til sjøs. 59 er fra UiB, og de kommer fra alle fakultetene våre, og fra 40 ulike studieprogram. De skal være om bord i fire måneder, og er slik med på en helt unik reise som vil sette dype spor. Jeg gleder meg til å høre erfaringene fra denne helt unike dannelsesreisen når de er på land igjen.

12. mai kaster Ola Borten Moe styret i Forskningsrådet, og setter inn et interimstyre til å gjennomgå økonomien. Konsekvensene av utfordringene i Forskningsrådet er tunge. Fripro stoppes for året 2023, og andre innsparingstiltak vil ramme UiB. I høst forventer vi at ansvarlige politikere vil sørge for at forskningen ikke skal rammes enda hardere. Det har ikke Norge råd til.

Mens vi ventet på revidert statsbudsjett, meldte statsråd Borten Moe at det ikke blir et medisinsk fakultet i Stavanger. Norge skal holde seg med fire medisinske fakulteter, og dermed kan vi arbeide videre med våre ambisjoner for medisinutdanningen under paraplyen Vestlandslegen, med Stavanger som selvsagt partner. Denne avgjørelsen betyr mye. Årevis med stor usikkerhet og diskusjoner om denne saken har gjort det vanskelig å investere og å planlegge videre.

I begynnelsen av juni feires Holbergprisen 2022 som går til Sheila Jasanoff for hennes forskning innen vitenskap- og teknologistudier. Vi feiret også åtte nye æresdoktorer.

Det er risikabelt å servere slike kavalkader, altfor mye blir utelatt. Jeg håper jeg tilgis for alle de hundrevis av utelatelsene, og for det overordnede perspektivet. Det aller viktigste er selvsagt arbeidet som gjøres hver dag, de tusenvis av forelesninger som er gitt, eksamenene, arbeidsgruppene, formidlingen, kandidatene som er uteksaminert, forskningen, prosjektene og publikasjonene, og tilretteleggingen, samarbeidet, hele limet i det flotte kunnskapssamfunnet vi utgjør. Om en drøy måned skal vi ønske nye studenter velkommen. Fadderuken er døpt om til Velkomstuken, og har et enda bredere fokus enn tidligere.

Vi har all grunn til å glede seg over hvordan vi har arbeidet oss gjennom dette akademiske året.

Takk for innsatsen! Jeg ønsker alle sammen en fantastisk nydelig sommerferie!
Ta fri!  God sommer!

UiBs nye strategi skal ikke skapes på Muséplass. Den skal skapes av og med UiBs ansatte og studenter, fra Haukeland til Dragefjellet. 

Vi har startet grunnlagsarbeidet med en ny strategi, et arbeid som skal pågå gjennom hele året, og som skal ende opp med et vedtak i universitetsstyret tidlig i 2023. Vår nåværende strategi «Kunnskap som former samfunnet» har vært et styringsdokument med ambisiøse mål for virksomheten vår, og den har gitt rammer for utviklingen av unviersitetet.
De siste årene har det norske universitets- og høgskolelandskapet endret seg: Fusjoner har gitt oss nye universiteter, og flere høyskoler arbeider mot universitetsstatus. Forventninger som stilles til universitetenes endrer seg i tråd med tiden og politikken vi lever i.
I tiåret som har gått har UiB blitt større, målt antall ansatte og studenter, og vi har blitt et yngre og enda mer internasjonalt universitet. Men vi har med oss en historie som både gir oss tilhørighet og trygghet. Det er en historie om diskusjon og meningsmangfold, et givende samspill med omverdenen, fri forskning og et ubendig forsvar av kunnskapens egenverdi. Universitetet er en samfunnsinstitusjon med et helt særegent oppdrag.
De grunnleggende verdiene skal være førende i vår nye strategi. Vi vil fortsatt røkte rommet for universitetspolitisk dialog og medvirkning. Vi vil fortsatt sikre trygg faglig ledelse og demokratisk innflytelse. Vi skal videreutvikle samhandlingen med andre aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er et nasjonalt og et internasjonalt universitet, og slik har vi også stor regional betydning.

Studentene som kommer til UiB, skal øves i kritisk tenkning og tilbys førsteklasses utdanning i en stor bredde av disipliner og fagområder.
Når den nåværende strategiperioden utløper, gir dette oss en mulighet til å reflektere i fellesskap rundt hva vi står for, hvilken rolle UiB skal spille og hvilke ambisjoner vi har.

Strategiarbeidet skal være kunnskapsbasert og analytisk. I løpet av våren besøker universitetsledelsen alle UiBs institutter for å få en dypere forståelse av fagmiljøenes behov. Rektoratet ønsker i kommende periode særlig å legge til rette for gode rammer for den faglige kjernevirksomheten.

Dette handler ikke bare om UiB sine interesser. UiB er et nasjonalt universitet. Hvis Norge skal lykkes som kunnskapsnasjon trenger vi noen universitet som kan levere høy internasjonal kvalitet i bredden av våre disipliner og representere en nasjonal kunnskapsberedskap. Klimakrisen, pandemien og nå krigen i Ukraina er en sterk påminnelse om hvilken kritisk viktig samfunnsrolle de forskninggsintensive breddeuniversitetene forvalter. 

I arbeidet med ny strategi ønsker vi innspill fra organisasjonen. Vi vil legge opp til en åpen prosess hvor det er gode muligheter til å gi innspill.
Første anledning blir på det åpne innspillsmøtet i auditorium 1 på Dragefjellet fredag 25. mars kl. 1215-1500.

Møtet er åpent for alle UiBs ansatte og studenter – jeg håper å se dere der.