UiBs studenter ved bioCEED utforsker i felt. Foto: Eivind Senneset, UiB

Det er verdens havdag. Vi er avhengige av et produktivt og bærekraftig hav. Det er et sterkt behov for forskningsbasert kunnskap, klok forvaltning og internasjonalt samarbeid om havet. Havet er ikke lenger uendelig stort.

Arealene i havet og i kystsonen er under press. Konflikter mellom vern og potensielle brukere av hav- og kystareal blir mer vanlig. Når et havareal er interessant for både fiskerinæringen og for utbygging av vindkraft oppstår motsetningsforhold. Diskusjonene om vi skal ha oppdrettsmerder på land eller flytende og flyttbare merder langs kysten er viktige. For hva er egentlig mest bærekraftig av å gjennomføre et varig naturinngrep på land eller drive med klassisk flytende merder med de utfordringene det medfører? Slike spørsmål griper inn i distriktspolitikk, energipolitikk og internasjonale avtaler – for å nevne noe.

Universitetet i Bergen arbeider utfra regionale, nasjonale og globale perspektiv. Vi ser et stort behov for økt kunnskap om bærekraftig bruk av havet.

Beslutningstakere nasjonalt og internasjonalt har behov for forskningsbasert kunnskap om bærekraft og hav. Derfor har UiB etablert en struktur for vitenskapelig rådgivning til beslutningstakere som jobber både i bredden av FNs bærekraftsmål og mer spesifikt med bærekraftsmål 14 – Livet i havet. Gjennom dette arbeidet bygger vi partnerskap, og bruker lokal kunnskap for internasjonalt gjennomslag. Sammen med våre partnere tenker vi nytt for å utdanne en ny generasjon som skal forvalte havet og sikre fornuftig bruk og vern av havet.

Universitetet er tildelt status som knutepunktinstitusjon for bærekraftsmålet om havet (SDG-14). Vår rolle er å inspirere verdens utdanningssektor til å sette bærekraft på agendaen, samt gjennomføre forsknings- og utdanningstiltak for et bærekraftig hav.

Vårt viktigste bidrag ligger i utdanningstilbudet vi gir, og i den solide, autonome forskningen i bredden av fagene. Tverrfaglige perspektiver er avgjørende. Når havet er under press ser vi et økende behov for innsamling, tolkning, forståelse og tilgjengeliggjøring av data. Vi har derfor etablert studieemner rettet mot disse utfordringene tilknyttet de spesifikke bærekraftsmålene.

I august 2021 legger Statsraad Lehmkuhl ut på sin første jordomseiling. Mange studenter får være med på en spektakulær kryssing av Stillehavet, hvor de får studere havets tilknytning til klima, lokalsamfunn, og bærekraftig utvikling. Det faglige innholdet på kurset fokuserer på bærekraft. Det er et tverrfaglig kurs når det gjelder både tema som undervises og hvilke studenter som deltar.

Med samfinansiering fra EU har vi nylig etablert et program der vi vil ansette 37 postdoktorer, som på tvers av fag og sektorer skal utvikle fremtidens europeiske forskere på bærekraftig hav. Slik bygger vi nye forskergenerasjoner på hav og klima i hele bredden av universitetsfagene våre.

Vi ser allerede nå, at våre nye satsinger har fanget interessen til studenter og unge forskere nasjonalt og internasjonalt. – det er stor interesse for våre planlagte havutdanningstilbud.

Én forsknings- og høyere utdanningsinstitusjon i et relativt lite land kan ha stor nasjonal og global betydning. Norge er en havnasjon. Behovet for kunnskap om utfordringene vi står overfor er stort.

Margareth Hagen
Rektor