Year: 2026

Det er fantastisk å arbeide ved et universitet som har et så rikt og sterkt faglig mangfold, og så mange drivende dyktige kolleger. Derfor har jeg invitert kolleger til studiosamtaler. Målet mitt er å utforske hva som driver oss, arbeidet vårt og samarbeidet mellom oss.

Hvordan påvirker de store spørsmålene måten vi arbeider på? Og hva kan vi lære av hverandre på tvers av fagfelt? Jeg håper samtalene, hvor kollegaene mine spiller hovedrollen, kan inspirere til mer dialog, og gi en liten smakebit av den sterke bredden vi forvalter.

Denne våren har jeg snakket med Haris Tzoulis (Det medisinske fakultet), Linda Gröning (Det juridiske fakultet) og Christian Jørgensen (Fakultet for naturvitenskap og teknologi). Her finner du lenker til samtalene:

Haris Tzoulis: (Link – Vimeo)

Haris Tzoulis er professor i nevrologi og nevrogenetikk, og internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med nevrogenerative sykdommer, særlig Parkinsons sykdom. Haris leder flere forskningssentre, og har nylig startet opp et nytt SFI, Center for Neuroresilience (ICoN), som samler forskning og næringsliv for å utvikle løsninger for tidlig oppdagelse, forebygging og behandling av nevrogenerative sykdommer.

Linda Gröning: (Link – Vimeo)
Linda Gröning er en ledende norsk strafferettsekspert med særlig fokus på straffansvar og utilregnelighet. Hun kombinerer juridiske analyser med innsikter fra medisin, psykologi, filosofi og historie. Hun har ledet mange store prosjekter og fikk i 2024, som først rettsforsker ved et norsk universitet, ERC Consolidator Grant for å studere forholdet mellom psykiske lidelser og strafferettslig utilregnelighet.

Christian Jørgensen: (Link – Vimeo)
Christian Jørgensen er professor i biovitenskap og leder en forskergruppe i teoretisk økologi. Han forsker særlig på evolusjon, økologiske prosesser i havet og marine system. Han har bidratt til, og ledet flere, eksternfinansierte forskningsprosjekter, også knyttet til undervisning og læringsutbytte i høyere utdanning, blant annet gjennom senteret bioCEED, og er merittert underviser.

Universitetet i Bergen har en verdiforankret strategi (2023-2030) som definerer institusjonen i et langsiktig perspektiv. Samtidig lever vi i en verden som endrer seg raskt – internasjonalt, teknologisk og samfunnsmessig.

Denne våren har vi derfor gjennomført en begrenset oppdatering av UiBs strategi. Strategiens visjon, retningsvalg og struktur står ved lag. I arbeidet med oppdateringen har vi vurdert om det er nye utviklingstrekk i vår sektor, nasjonalt eller internasjonalt, som har aktualisert seg de siste to årene.

Som institusjon står vi trygt i vår lange vitenskapelige tradisjon, i universitetets rolle som forvalter av akademisk frihet og i vårt ansvar for den grunnleggende, langsiktige forskningen. Strategien er tilpasset et mer krevende landskap, der uavhengig kunnskap, demokrati og tillit er under press, og der ny teknologi og globale utfordringer setter nye rammer for forskningen, utdanningene og universitetets samfunnsrolle.

Jeg vil oppsummere oppdateringene i tre hovedpunkter:

1. Tydeligere vekt på akademisk frihet, demokrati og samfunnsansvar

Uavhengig forskning er avgjørende for et opplyst og demokratisk samfunn – særlig i møte med polarisering, desinformasjon og globale kriser. I den oppdaterte strategien har vi tydeliggjort språket om akademisk frihet, vitenskapelig integritet og universitetets rolle i demokratiet.

2. Klarere betoning av det akademiske fellesskapet

Strategien legger vekt på at UiBs viktigste ressurs er studenter og ansatte, og på rammene for å utvikle sterke akademiske fellesskap. Dette kommer nå blant annet til uttrykk gjennom ambisjoner for karriereutvikling, inkluderende arbeids- og læringsmiljø og universitetsdemokrati. Oppdateringen konkretiserer også forventningene til ledelse, medvirkning og kompetanseutvikling i en tid preget av endring i arbeidsformer og teknologi.

3. Økt fokus på teknologi og digitale arbeidsformer

Den oppdaterte strategien gir teknologi og digitale løsninger en tydeligere rolle som støtte for universitetets kjernevirksomhet. Vi vektlegger behovet for ansvarlig bruk av teknologi, kompetanseutvikling og gode digitale arbeidsprosesser. Teknologi løftes frem som et virkemiddel for kvalitet, effektiv samhandling og faglig utvikling, forankret i krav til akademisk integritet og institusjonelt ansvar.

Som rektor opplever jeg at UiBs strategi er viktig for organisasjonen vår, og at den brukes aktivt av mange. Den legger til rette for at vi kan jobbe sammen i møte med universitetets utvikling og endringer i sektoren, og samtidig bidrar den til å gi retning for våre prioriteringer i det daglige arbeidet.

Strategien gir en retning for hvordan UiB skal stå støtt i årene som kommer, og for hvordan vi sammen kan utvikle kunnskap som former samfunnet.