I år har UiB feiret 200 år og det ble det mest synlige året i UiBs historie. Det har vært en anledning til å vise frem vår stolte vitenskapshistorie, men også til å invitere byen inn. Vi startet i januar med et fantastisk lysshow som dekket hele fronten av monumentalbygningen til universitetsmuseet. Til tross for at et fryktelig uvær – bombesykloner – traff Vestlandet akkurat da, møtte store og små opp i vinterkvelden. Hele 15000 fikk med seg showet, som spektakulært viste fram UiBs historie. Stiftelsesdagen ble høytidelig markert i april, og feiringen bød på mange faglige arrangementer gjennom året. Jubileumsutstillingen står fortsatt i museet, og anbefales varmt. Jubileet ble avsluttet nå i desember med åpent museum og en akademisk pepperkakeby bakt med dugnadsglede for å markere verdien av den akademiske friheten og den store bredden av fagene vi representerer. Jubileumsåret har vært kreativt, lærerikt og åpent inviterende.

Vi ligger midt i Bergen by og har nesten 90 bygg i smått og stort: å invitere inn i byggene, gi byen og samfunnet eierskap til universitetet, å bygge ned barrierer, søke samarbeid og være åpne, gir gjensidig kraft. Det erfarte vi også da Realfagbygget holdt åpent hus en desemberlørdag: i løpet av få timer strømmet godt over tusen bergensere inn, for å se bygget og møte fagmiljøene.

For UiB er en sentral samfunnsinstitusjon i Bergen, og med et viktig oppdrag for Vestlandet. Tusenvis av studenter fyller byen, vi tilbyr etter- og videreutdanning innenfor en enorm vifte av fag, vi fyller byen med internasjonale konferanser og gjester, jussformidlingen bidrar med rettshjelp til de som trenger det, odontologi og psykologi driver klinikker, vi er sentrale i mange kunnskapsklynger, UiB AI inviterer offentlige etater og næringsliv jevnlig inn til konferanser om kunstig intelligens, barneuniversitetet inviterer femteklassingene til forelesninger i aulaen, vi er en av tre stiftere av Havbyen Bergen, sammen med fylket og Bergen kommunen. Og denne oppramsingen kunne fortsatt, lenge.

Universitetets ansvar og kunnskapens kraft er verdt å markere, særlig i vår samtid preget av geopolitisk uro, dyptgripende teknologisk utvikling med store muligheter og komplekse utfordringer. Vi lever i en urolig og utrygg geopolitisk tid, hvor brede og internasjonale fagmiljøer er viktigere enn noen gang, med den ekspertise, uavhengighet og kritiske blikk de representerer. Vårt internasjonale arbeid, samarbeid og allianser fremstår enda viktigere nå, i en tid vi ikke lenger kan ta for gitt at vi kan arbeide på samme vis som før. Situasjonen i USA er skremmende. Krigene i Gaza, Ukraina og Sudan er dypt rystende.

Stortingsvalget 2025 fremviste en sjelden interesse også for universitets- og forskningspolitikk. Det skjedde ikke bare gjennom utspill om tullestudier. Den politiske interessen for forskning og universitetene ble sett i lys av fremtidens kompetansebehov og behovet for å styrke Norges og Europas konkurranseevne. Samtidig er behovet for å redusere avhengigheten av stormaktene øst og vest for oss en sentral drivkraft.

Den internasjonale uroen har også ført til at Europa har kommet nærmere norsk forskningspolitikk. Gjennom året har det jevnlig i de kunnskapspolitiske debattene blitt henvist til diagnosene i EU-rapportene til Letta og Draghi, som sentrale referansepunkt også hos oss for å forstå universitetenes og forskningens samlede kraft og betydning for Europas konkurranseevne. En mer nordisk og europeisk referanseramme for forskningspolitikken her hjemme har frembrakt et mer komparativt blikk som har avdekket Norges sårbarheter med et lite forskningsintensivt næringsliv, få private stiftelser som finansierer forskning, og begrenset vilje til å øke offentlig investering i forskning, og øke ressurser til forskningsrådet og universitetene.

Stortingsperioden 2021-2025 ga oss fire statsråder: Ola Borten Moe, Sandra Borch, Oddmund Løkensgard Hoel og Sigrun Aasland. I vår merket vi statsrådsskiftet fra SP til AP tydelig gjennom en større anerkjennelse av forskningens internasjonale karakter, og en intensivert dialog med universitetene. I mars kom systemmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden» som Ola Borten Moe hadde innvarslet tidlig i sin statsrådsperiode. Stortingsmeldingen adresserer digital infrastruktur og teknologi, forskningens rolle i den usikre geopolitiske tiden, behov for styrket samarbeid på tvers av sektorene, for økt konkurransekraft, og den bebudet en analyse av internasjonal rekruttering og ph-d.-utdanningen. Tidlig i vårsemesteret 2026 skal vi spille inn til arbeidet med oppfølgingen av meldingen: en gjennomgang av rammer for doktorgradsutdanningen, av forskningsinstituttenes rolle og arbeidet med dimensjonering i høyere utdanning.

UiB er et attraktivt studiested. Det bekrefter også årets opptak, og vår posisjon styrkes av vår store bredde med fagmiljøer som gir kapasitet og evne til stadig fornying av studieprogrammene. Over 10 500 søkere hadde UiB som førstevalg i 2025. Profesjonsstudier som rettsvitenskap, psykologi og medisin er fortsatt mest populære, mens teknologi- og realfag vokser kraftig.

UiB har også et levende studentdemokrati og en rik studentfrivillighet, med mange organisasjoner og foreninger som gjør studentlivet dannende og kjekt. Studentparlamentet, og alle foreningene og fagutvalgene er svært viktige. En stor nyhet på tampen av året er den historiske fusjonen mellom Studentersamfunnet og Kvarteret. I 2026 skal en ny, større studentorganisasjon finne sin form.

Statsbudsjettet leverte tyve nye studieplasser til Vestlandslegen, som nå utvides til å omfatte også Haugesund, i tillegg til Stavanger og Førde. Vestlandslegen er et stort nybrottsarbeid for det medisinske fakultet, og for UiB gjør denne studiemodellen oss til et universitet med bredere regional tilstedeværelse.

I 2025 ble bevilgningen til Griegakademiets nybygg definitivt sikret etter mange års usikkerhet og omveier mot målet. En stor takk til alle dere som har arbeidet for å realisere prosjektet, og til dere som nå leder det faktiske bygge- og planarbeidet. Takk til alle politiske og engasjerte støttespillere. Nå gleder vi oss til et samlet KMD-fakultet i Møllendal, og til at Bergen får et nytt kulturelt sentrum. Det blir fantastisk for UiBs musikk-studenter og musikkmiljø.

I høst ble den nasjonale bevilgningen til det tiårige forskningsprogrammet Polhavet 2050 vedtatt, med støtte på én milliard via Forskningsrådet som skal følges av institusjonenes egeninnsats. UiB alltid vært sterk i arktisk og polar forskning, og UiB-kolleger har vært sentrale i arbeidet med forskningsplanen for denne satsingen, som også rommer stor faglig bredde, og gir spennende muligheter for fagmiljøene våre.

I august startet det nye nasjonale forskningssenteret for norsk fagspråk med en tildeling på 80 millioner fordelt på åtte år. Senteret står trygt i et godt fagmiljø for nordisk språk, og det nasjonale ansvaret for ordbøkene og språksamlingene, og vil skape et enda større omland og fagmiljø for den sentrale infrastrukturen det norske språket er.

UiB ble også tildelt et av seks nasjonale forskningssentre på kunstig intelligens, som er sentralt for en av vår tids store utfordringer: møtet mellom kunstig intelligens og læring. AI LEARN skal arbeide med hybrid intelligens, med samspillet mellom mennesker og AI. Det er en stor nasjonal anerkjennelse av forskningsmiljøet, som skal samarbeide med mange partnere fra offentlig sektor, akademia og næringsliv, og har en planlagt varighet på fem år med en finansiering på 200 millioner.

Tett opp i juleferien, 11. desember kom nyheten om at ICoN: Innovation Center for Neuroresilience blir ett av de nye nasjonale sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI V). Senteret skal gjennom åtte år styrke forskning på forebygging og tidlig intervensjon ved nevrodegenerative sykdommer, som Parkinsons og demens, gjennom et bredt samarbeid med helseindustri, bioteknologiske virksomheter og helseteknologiske miljøer.

Kvanteteknologien har også stått sentralt i regjeringens kunnskapspolitikk i år. Overraskende nok pekte ikke regjeringen på UiBs teknologimiljøer da de bevilget midler til kvanteteknologi i 2026-budjettet, men det er ingen stopper for våre gode forskningsmiljøer på NT-fakultetet og på Simula UiB. I november vedtok universitetsstyret et nytt sivilingeniørstudium i kvanteteknologi, med oppstart høsten 2026, og Simula UiB vant frem og skal huse ett av de de fire nye nasjonale forskningssentrene i kvanteteknologi, finansiert av forskningsrådet. Det arbeides og søkes også for etablering av at nytt kvanteteknologisenter ved UiB i 2026, og miljøet håper på støtte og finansiering fra Trond Mohn Forskningsstiftelse.

Disse sentrene og tildelingene er på ingen måte uttømmende for forskningsaktiviteten ved UiB. De nye sentrene og forskningsinitiativene som etableres ved UiB vitner om at miljøene er posisjonert sentralt i samfunnsutviklingen, med mulighetene og utfordringene de representerer, og samtidig viser de også verdien av grunnforskningen. Ingen av disse miljøene og initiativene kunne ha svart på samtidens utfordringer om de ikke hadde tiår med langsiktig grunnforskning i bunn. I høst har det gått en interessant debatt om den langsomme forskningen i Khrono. Like vesentlig som tempoet, er langsiktigheten: det å evne å forvalte og sikre det langsiktige i forskningen og fagmiljøene. Det er en vesentlig del av vårt samfunnsoppdrag: å sikre grunnmiljøene, beredskapen og legge til rette for det langsiktige arbeidet. Da er samarbeid og en god organisasjon som verdsetter kvalitet helt grunnleggende.

Til fristen i høst leverte UiB hele 34 søknader til Sentre for fremragende forskning. Den store innsatsen, og samarbeidet om søknadene, også infrastruktursøknadene, ble feiret i aulaen. Før sommeren 2026 får vi vite hvem som går videre til fase to i søknadsrunden. Imens blir det viktig å ta vare på det gode arbeidet, og se potensialet i å utvikle det videre i andre prosjekter og rammer. I arbeidet med forskningssøknadene, og i alt faglig arbeid, er det gode samarbeidet mellom fagmiljøene og de administrative miljøene som yter profesjonell støtte og kompetanse, helt avgjørende for å lykkes.

Grunnlaget for nye tildelinger og for at UiB er et internasjonalt sterk universitetet, er den kontinuerlige forskningen, individuelt og i forskergrupper, på tvers av institutt, og også sammen med studenter og internasjonale partnere. Det publiseres monografier, artikler, konferansebidrag og forskningsformidling, hver bidige dag, året gjennom. Kunnskapsarbeidet er enormt, dypt og utrolig sterkt. Det vises også gjennom doktorgradsutdanningen vi leverer.

Fra juli 2024 til juli 2025 ble det avlagt 217 doktorgrader ved UiB. Kunnskapen som utvikles gjennom arbeidet med doktorgradene er dypt imponerende. Fagmiljøene og veilederne som har støttet kandidatene fortjener stor takk. En stor andel av kandidatene, cirka 40 %, har utenlandsk statsborgerskap. Det er naturlig at det rekrutteres slik, forskningen er internasjonal. Det blir likevel viktig de neste årene utforske hvordan vi kan legge til rette for at flere av de internasjonale ph.d-ene blir værende: Norge og Vestlandet trenger den sterke kompetansen de representerer.

Våren 2025 gjennomførte UiB et rektorvalg for perioden 2025-2029. Jeg er glad for den store tilliten og for at universitetsledelsen, på tvers av vitenskapelig og administrativ ledelse, er i god gang med å planlegge arbeidet de neste årene. Også fakultetene har fått nye faglige ledergrupper, mange med nye dekaner. Vi har brukt høsten til å besøke alle instituttene og fakultetene – det har vært fantastisk lærerikt og inspirerende. Tusen takk til alle dere som har tatt oss så godt imot, og for alt dere har delt. Vi skal bruke informasjonen og ideene i arbeidet vårt for å styrke og utvikle UiB. Vi har blitt kjent med grunnforskningsmiljøer, med en enorm bredde av forskningsprosjekter og publikasjoner, arbeid med studiekvalitet og studietrivsel, et enormt antall studieprogrammer, fellesskap og samarbeidsformer i søknadsarbeid og undervisning, arbeid for inkludering av internasjonalt rekrutterte. I flere møter hørte vi om hvordan en krevende økonomi preger miljøene. Alle møtene har vært gjennomsyret av en vilje til samarbeid på tvers, og av meningsfullt arbeid. Det har vært et stort privilegium for oss å bli kjent med miljøene, og få del iderikdommen og kompetansen i organisasjonen vår.

Til slutt vil jeg på vegne av oss i universitetsledelsen takke for den enorme og inspirerende innsatsen dere har lagt ned i 2025. Kjære kolleger og studenter, ha et skikkelig godt nytt år!

Foto: Eivind Senneset