Stipendiater (phd og postdok) som ikke behersker norsk, skal nå pålegges norskopplæring, kvantifisert som 15 studiepoeng.  Forskriften trer i kraft første august. Det presiseres i forskriften at norskopplæringen skal legges til de tre årsverkene som er normert og skal avsettes til doktorgradsarbeidet. «Dersom den ansatte ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby norskopplæring. (…) Den ansatte skal gjennomføre opplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden.»

UiB har støttet styrkingen av norskspråklig kompetanse for faste vitenskapelig ansatte i kombinerte stillinger. Gode norskkunnskaper er bra for det kollegiale arbeidsfellesskapet, og for en bredere deltakelse i universitetets mangfoldige virksomhet. Faglig ledelse og utvikling skal ikke skje fra toppen, men gjennom kontinuerlig arbeid i fagmiljøene: det handler om å delta i komitearbeid, styrende organer, verv, om å kjenne det norske samfunnet og sette faget og forskningen i kontekst. Når vi rekrutterer så internasjonalt, må vi legge til rette for at også internasjonalt rekrutterte blir aktivt inkludert i på å utvikle fagene og universitetet. Vi trenger en tett samtale mellom våre internasjonale universitetsmiljø og det norske samfunnet. Det er et godt mål at alle, etter noen års ansettelse, skal evne å undervise på norsk.

Jeg støtter dette som et ledd i styrkingen og bevisstgjøringen av norsk fagspråk og norsk som akademisk, intellektuelt språk. Å stoppe opp ved engelske, eller norske fagbegrep, for å søke etter deres ekvivalent på norsk/engelsk, er en god øvelse, for alle. Begge veier inn og ut av det norske. Jeg tror det vil være stor toleranse hos studentene for at internasjonalt rekrutterte forelesere arbeider seg gradvis inn i språket.

Men ansatte i rekrutteringsstillinger er i en annen situasjon. De har en tydelig definert tidsramme. I høringsrunden i vårfastholdt UiB at det må̊tte gjøres et tydelig skille mellom de språklige kvalifikasjonskravene for rekrutteringsstillinger og for faste vitenskaplege stillinger. UiB støttet at stipendiater som ikke behersket norsk ved ansettelse skulle gis tilbud om norskopplæring, men vi støttet ikke kravet om språkutdanning tilsvarende 15 studiepoeng.

Forskriften sier at språkundervisningen skal gis i tillegg til de tre årene som skal gå til doktorgradsarbeidet, og defineres da som annet karrierefremmende arbeid. Kostnaden ved å gi 15 språkundervisning til hundrevis av stipendiater skal dekkes av våre egne økonomiske rammer. Det vil koste. Høsten 2023 var det tilsatt 930 i rekrutteringsstillinger ved UiB. Vi er et internasjonalt universitet: cirka 40 % av stipendiatene rekrutteres fra land utenfor Norden. Disse språkkravene betyr at vi må kutte i noe annet.

Statsråd Oddmund Løkensgard Hoel argumenterer med styrking av norsk som akademisk språk, og med at staten bruker betydelige ressurser på doktorgradsutdanningene: norskkunnskaper skal fremme lysten til å bli værende og gjøre det enklere å få jobb i Norge internasjonale phd-er og postdoktorer.

I høst skal vi starte utredningen av hvordan vi kan løse kravet om språkopplæring til stipendiatene, våre rutiner for karriereplaner for stipendiatene, og hva omkostningene av forskriftsendringen blir. Vi har fortsatt flere spørsmål som må klareres. Det vil måtte avklares tydeligere hva dette språkkravet ville bety for de stipendiatene som ikke har finansiering for fire år, samt eksternt finansierte postdoktorer.

Vi vil uansett alltid gjøre vårt beste for stipendiatene og postdoktorene våre.