Month: juli 2024

Velkomstseremoni 2023. Foto: Eivind Senneset, UiB

Årets søkertall til UiB er svært gode. Blant de store gamle universitetene har vi økt vår andel av «markedet» med hele 8 %. Bergen kan også glede seg over å være en attraktiv studentby, med 11 % økning sammenlignet med i fjor. Jeg har kommentert disse positive tallene i media, og pressemeldingen kan leses her. Slike resultat kommer ikke av seg selv. Det handler om kompromissløst kvalitetsarbeid år etter år. Det er nasjonalt kjent at våre fag har høy kvalitet, at utdanningene er solide og forskningsbaserte, og at UiB har evnet å fornye universitetsfagene i tråd med samtidens behov. Et vitnemål fra UIB har en høy verdi. Nye studieprogram, som kombinerer inn KI, som det nye Geovitenskap og informatikk, har høstet stor interesse, og det fire år gamle Sivilingeniørstudiet i informasjonsvitenskap og økonomi (Itøk) er en søkersuksess.

Det er en slags årlig pressetradisjon at man lister opp de mest søkte studietilbudene, og fagene med høyest poenggrense. I år som i fjor, gjelder det profesjonsutdanningene våre: rettsvitenskap og medisin. Hvert år forferdes vi over hvor vanskelig det er å komme inn på profesjonsstudiene, og vi imponeres over karakterene til ungdommen som kommer inn rett etter videregående utdanning. Vi er glade for å få så ambisiøse, viljesterke og dyktige studenter. Vi vet at karaktersnittet er et resultat av målbevisst hardt arbeid over flere år, og at mange bestemte seg tidlig for å arbeide hardt for å komme inn på profesjonsutdanningene. Det er sterkt. Men å velge utdannelse er ikke en konkurranse mot andre, hvor den som har kommet inn på fag med høyest poenggrense står øverst på pallen, som seirende. Det handler ikke om å seire ved å danke ut hundrevis av andre søkere. Det handler om å ta egne valg, og følge egne, individuelle interesser.

UiB rekrutterer godt og bredt. På nasjonalt nivå er det bekymring for svak rekruttering til lærerutdanningene. I år er ikke UiB er en del av denne trenden. Tvert imot holder søknadstallene til lektorutdanningene seg godt, og vi kan også notere at lektorprogrammet i nordisk har en økning på hele 69 prosent. Også pedagogikk og spesialpedagogikk har økning i søknader. Det er veldig bra.

Vi er glade for at ungdom har ulike faglige interesser og drømmestudier. Det er viktig at de velger utfra egne interesser og evner, for samfunnet har behov for et bredt spekter av fagkompetanse. For alle, uansett studievalg, er UiB-høsten begynnelsen på en ny kunnskapsreise. Hver og en av våre studenter vil utfordres faglig og personlig, av seg selv, av hverandre og av sterke forelesere som gir forskningsbasert undervisning. Norge trenger alle, hele den brede kompetansen.

UiB forvalter et svært stort antall studieprogram. Det er vår styrke. Det gjør oss også til et attraktivt, interessant og utfordrende universitet. Vi tar ansvar for Norges kunnskapsberedskap. Norge trenger sosiologer, kunsthistorikere, sosialantropologer, kjemikere, matematikere, russisk-kyndige, medievitere, organisasjonspsykologer, musikkterapeuter, og listen kunne ha vært veldig lang. Vi må heller ikke undervurdere verdien av at ungdomskullene også søker studieprogram i hele bredden, og at noen brenner for en interesse så mye de våger å velge litt mer utradisjonelt. De har også kommet seirende ut av sin første etappe.

Et varmt velkommen til alle våre nye studenter!

Stipendiater (phd og postdok) som ikke behersker norsk, skal nå pålegges norskopplæring, kvantifisert som 15 studiepoeng.  Forskriften trer i kraft første august. Det presiseres i forskriften at norskopplæringen skal legges til de tre årsverkene som er normert og skal avsettes til doktorgradsarbeidet. «Dersom den ansatte ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby norskopplæring. (…) Den ansatte skal gjennomføre opplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden.»

UiB har støttet styrkingen av norskspråklig kompetanse for faste vitenskapelig ansatte i kombinerte stillinger. Gode norskkunnskaper er bra for det kollegiale arbeidsfellesskapet, og for en bredere deltakelse i universitetets mangfoldige virksomhet. Faglig ledelse og utvikling skal ikke skje fra toppen, men gjennom kontinuerlig arbeid i fagmiljøene: det handler om å delta i komitearbeid, styrende organer, verv, om å kjenne det norske samfunnet og sette faget og forskningen i kontekst. Når vi rekrutterer så internasjonalt, må vi legge til rette for at også internasjonalt rekrutterte blir aktivt inkludert i på å utvikle fagene og universitetet. Vi trenger en tett samtale mellom våre internasjonale universitetsmiljø og det norske samfunnet. Det er et godt mål at alle, etter noen års ansettelse, skal evne å undervise på norsk.

Jeg støtter dette som et ledd i styrkingen og bevisstgjøringen av norsk fagspråk og norsk som akademisk, intellektuelt språk. Å stoppe opp ved engelske, eller norske fagbegrep, for å søke etter deres ekvivalent på norsk/engelsk, er en god øvelse, for alle. Begge veier inn og ut av det norske. Jeg tror det vil være stor toleranse hos studentene for at internasjonalt rekrutterte forelesere arbeider seg gradvis inn i språket.

Men ansatte i rekrutteringsstillinger er i en annen situasjon. De har en tydelig definert tidsramme. I høringsrunden i vårfastholdt UiB at det må̊tte gjøres et tydelig skille mellom de språklige kvalifikasjonskravene for rekrutteringsstillinger og for faste vitenskaplege stillinger. UiB støttet at stipendiater som ikke behersket norsk ved ansettelse skulle gis tilbud om norskopplæring, men vi støttet ikke kravet om språkutdanning tilsvarende 15 studiepoeng.

Forskriften sier at språkundervisningen skal gis i tillegg til de tre årene som skal gå til doktorgradsarbeidet, og defineres da som annet karrierefremmende arbeid. Kostnaden ved å gi 15 språkundervisning til hundrevis av stipendiater skal dekkes av våre egne økonomiske rammer. Det vil koste. Høsten 2023 var det tilsatt 930 i rekrutteringsstillinger ved UiB. Vi er et internasjonalt universitet: cirka 40 % av stipendiatene rekrutteres fra land utenfor Norden. Disse språkkravene betyr at vi må kutte i noe annet.

Statsråd Oddmund Løkensgard Hoel argumenterer med styrking av norsk som akademisk språk, og med at staten bruker betydelige ressurser på doktorgradsutdanningene: norskkunnskaper skal fremme lysten til å bli værende og gjøre det enklere å få jobb i Norge internasjonale phd-er og postdoktorer.

I høst skal vi starte utredningen av hvordan vi kan løse kravet om språkopplæring til stipendiatene, våre rutiner for karriereplaner for stipendiatene, og hva omkostningene av forskriftsendringen blir. Vi har fortsatt flere spørsmål som må klareres. Det vil måtte avklares tydeligere hva dette språkkravet ville bety for de stipendiatene som ikke har finansiering for fire år, samt eksternt finansierte postdoktorer.

Vi vil uansett alltid gjøre vårt beste for stipendiatene og postdoktorene våre.