Skip to main content

Griegakademiet må gjennomgå en ekstra kvalitetssikring

UiB har i mange år arbeidet intenst for å få på plass et sterkt tiltrengt nybygg for Griegakademiet. Et bygg av stor nasjonal og internasjonal betydning både for topp og bredde i kulturlivet. I fjorårets budsjettbehandling ble bygget stoppet av daværende statsråd Ola Borten Moe, men forhandlet inn igjen av SV i budsjettforliket.
I år er forprosjektet ferdigstilt med en kostnad på 940 millioner kroner som er under statens terskelverdi for ekstra kvalitetssikring (KS2). Likevel fant ikke regjeringen å kunne prioritere et nybygg i forslag til statsbudsjett. SV tok igjen ansvar og la oppstartsbevilgning inn i sitt alternative forslag til statsbudsjett.

Samtidig har universitetsledelse, fakultet, ansatte, studenter, støttespillere og byggebransjen mobilisert stor støtte til prosjektet. Så kommer likevel regjeringen brått og uventet på banen i oppløpet til budsjettforhandlingene og stiller krav om ekstra kvalitetssikring (KS2) for at prosjektet skal kunne tas videre. Regjeringen presiserer også at en oppstart av KS2 må skje raskt hvis det skal være mulig å rekke revidert statsbudsjett. Dette skjer altså selv om prosjektet allerede er svært godt kvalitetssikret og under terskelverdi.

Dette kravet plasserte både UiB og SV i en umulig situasjon inn i budsjettforhandlingene. Hvis budsjettforhandlingene ikke førte fram og kravet om KS2 fortsatt gjelder ville prosjektet risikere å bli ytterligere forsinket. UiB har derfor, selv om vi mener kravet om KS2 er urimelig gitt at det er under terskelverdi, besluttet å akseptere å gjennomføre en KS2, og ta kostnadene ved denne for å sikre oss at fremdriften på arbeidet med å realisere nybygg for Griegakademiet igjen ikke stopper opp. Vi gjør dette med en tydelig forventning om at prosjektet nå skal kunne klargjøres slik at det kan inngå i revidert statsbudsjett. Vi har bedt om at prosessen prioriteres og går raskt. Det første møtet med KD for å drøfte rammene finner sted onsdag 29. november.

Studenter og ansatte ved Griegakademiet står i en uholdbar situasjon med uforsvarlige studie- og arbeidsforhold. Byggebransjen i Bergen er avhengig av nye prosjekter for ikke å stoppe helt opp. Da må vi forvente at regjeringen med sitt krav om KS2 nå endelig mener alvor og faktisk ønsker å realisere Griegakademiet. Hvis ikke, kan en KS2 ikke tolkes som noe annet enn nok en obstruksjon fra regjeringen sin side i vårt arbeid med å få på plass et nybygg for Griegakademiet.

Jeg vil fremheve og gjenta at vi kommer til å kjempe for Griegakademiet hele veien inn. Vi er svært takknemlig for støtten vi har fått i denne krevende tiden for musikken og det sterke fagmiljøet på Griegkademiet.
Jeg har enorm respekt for studentene og de ansatte som må stå årevis i denne vanskelige situasjonen.

UiBs inntekstfordelingsmodell skal revideres

 

UiBs budsjett teller ca. 5,7 milliarder. De siste årene har sektorens økonomi endret seg, det gjelder også UiBs økonomi, som har blitt mer studentavhengig, mens den jevne veksten i rammebevilgningen vår ble snudd til realnedgang fra 2021 av.  Samtidig har bidrag- og oppdragsinntektene våre (de eksternfinansierte inntektene) blitt en større del av budsjettet enn tidligere. UiB har vokst de siste ti årene, og økt antall studenter fra 15 000 i 2013 til 20 000 i dag. Nye studieprogram er etablert og fakultetene har hatt ulik vekst. De årvisse ostehøvelkuttene vi har blitt utsatt for har sterkt redusert det man kunne kalle fri basis.

Sammen med årets forslag til statsbudsjett kom en ny finansieringsmodell. Den har vært varslet en stund, i Utsynsmeldingen og i politiske ytringer og utredninger. Det vi får belønning for, er endret. I regjeringens nye budsjettmodell er alle insentiver for forskning fjernet for å bli plassert inn som en del av basisen vår. Kategoriene for studieprogrammene er endret og i stedet for kandidatbelønning, innføres det premiering for gjennomføring på normert tid, og trekk for manglende gjennomføring. Resultatmidler for studentutveksling fjernes. Vi vil ikke lenger avkreves måltall på hvor mange stipendiatstillinger vi har. Nå er det opp til universitetene selv hvordan man velger å disponere midlene som har vært satt av til rekrutteringsstillinger.

Dette er en del av det regjeringen omtaler som tillitsreform. Regjeringen melder at de vil fjerne unødvendig byråkrati, forenkle modellen og samtidig finne rom for nye satsinger. UiB har gitt innspill i regjeringens arbeid med ny modell. Vi har påpekt at modellen i liten grad anerkjenner universitet av vår type.

UIB har en strategi og er et universitet med distinkte kvaliteter som vi skal ivareta. Vi er et universitet med en stor bredde fag og det er et forskningsuniversitet. Det har alltid vært vår rolle nasjonalt, og den er ikke mindre viktig og mindre distinkt i dag når universitetene er mange.

Dagens UiB-inntektsfordelingsmodell er «Risa II», oppkalt etter økonomiprofessor Alf Erling Risa som ledet utvalget, ble bestemt vedtatt i mars 2016. Det er en modell som har tjent oss godt, og som ligger tett opp til den nasjonale finansieringsmodellen. Vi må nå vurdere justeringer som legger til rette for at vi også om ti år fra nå av er et godt internasjonalt forskningsuniversitet med en stor faglig bredde.

Vårt nye utvalg er bredt sammensatt, med representanter fra alle fakultetene og universitetsmuseet, og en representant fra rekrutteringsstillingene. Utvalget ledes av professor i samfunnsøkonomi Kjell Erik Lommerud, som har tung kompetanse i sektorens finansiering.

Utvalgets mandat er formulert slik:

  • Vurdere i hvilken grad endringene i Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell skalgjenspeiles i universitetets og fakultetenes interne modeller.​
  • Vurdere resultatindikatorer og insentiver på forskningssiden​
  • Med utgangspunkt i at dagens måltall skal opprettholdes, vurdere fordelings-​
    kriteriene for rekrutteringsstillinger og balansen mellom øremerkede og frie​
    stillinger, og bruk av differensierte satser per fag ​
  • Utrede mekanismer som kan støtte opp om og videreutvikle universitetets storebredde av fagdisipliner med vekt på småfagene​
  • Vurdere UiBs modell for finansiering av arealer​
  • Vurdere balansen mellom fakultetenes bevilgninger og øremerket avsetning tiluniversitetets fellesformål​
  • Utrede en potensiell modell for samarbeid om studieprogram på tvers avfakultet/institutt

Her er styresaken som presenterer utvalg og mandat.  I mai 2024 kjenner vi svaret. Da skal den nye budsjettmodellen vedtas i styret, men universitetssamfunnet vil bli orientert om arbeidet underveis.

Sympatierklæring for krigens ofre

 

Universitetet i Bergen og Universitets- og høgskolerådet (UHR) er svært bekymret for den eskalerende konflikten i Palestina og Israel. Det høye antallet drepte og skadde er sjokkerende. De voldelige handlingene går kraftig utover sivile – og spesielt mange barn.

Vi uttrykker vår sterkeste medfølelse med alle som er direkte eller indirekte berørt av denne konflikten.

Våre medlemsinstitusjoner har ansatte og studenter med tilknytning både til Palestina og Israel.

Sammen med UHR fordømmer Universitetet i Bergen alle brudd på folkeretten. Sivile må skjermes og tilgangen på humanitær bistand må sikres. Norge må bidra til å sikre demokrati og menneskerettigheter, også utover våre egne landegrenser.

Norge ledet arbeidet med «Safe Schools Declaration» for å sikre skoler og universiteter i konfliktområder. Formålet var blant annet å styrke beskyttelsen av barn og utdanning i konflikter. Det er 118 land som i dag er tilsluttet denne erklæringen. Vi ber om at denne respekteres