Month: oktober 2022

Den samfunnsengasjerte filantropen Peder Sather var med sine donasjoner og engasjement grunnleggende for etableringen av UC Berkeley i California. Bondesønnen Peder Sæther (1810-1886) emigrerte til Amerika i 1852 og ble en av de viktigste finansielle skikkelser i Amerika på 1800-tallet, og han er utvilsomt den nordmann som har hatt størst betydning for et universitet internasjonalt. I sin tale under markeringen av 10-årsjubileet fremhevet Trond Petersen at Peder Sather kom til California under gullrushet, men han forsto at forskning og tankekraft hadde større betydning for framtiden enn gull.

I 2012 gikk åtte norske universitet sammen med UC Berkeley om å etablere Peder Sather Center for Advanced Studies. Ledervervet går på omgang mellom UiB, UiO og NTNU, og nå er det UiB som innehar lederskapet. Senteret skulle stimulere til økt forskningssamarbeid mellom UC Berkeley og de norske institusjonene.

Forrige uke skrev jeg om forventningene til statsbudsjettet og nå kom en slags fasit i form av et budsjettforslag som mange har beskrevet som bedre enn fryktet. Kanskje forteller det om de lave forventningene og uroen før statsbudsjettet ble lagt frem.

La oss ta lyspunktene først.

Situasjonen i Forskningsrådet er blitt noe enklere når det i utgangspunktet ikke skal foretas nye kutt, Forskningsrådet har fått fullmakter til å omdisponere og neste Fripro-utlysning skyves frem i tid. Likevel er det fortsatt stor usikkerhet med hensyn til hvordan tildelingsnivået vil bli i årene som kommer. For oss blir det viktig, særlig i lys av den varslede Stortingsmeldingen om forskningssystemet, at virkemiddelene som støtter opp om den langsiktige grunnforskningen styrkes.

Det er også svært positivt at regjeringen bruker lenger tid på å utrede fremtidig finansieringsmodell. Det tar jeg som et uttrykk for at de har vært lydhør for våre påpekninger om en nødvendig balanse mellom forskning og utdanning i finansieringsmodellen.

Dessverre er det lite annet i budsjettet som peker i rett retning for UiB. For oss er det svært overraskende at regjeringen går mye lenger enn Grimstad-utvalgets forslag i å tildele studieplasser i medisin til Tromsø. Vi forstår at sektoren også skal være en del av regjeringens Nord-Norge-satsing, men ekspertutvalget har regnet annerledes, og vi trenger nye studieplasser for å realisere Vestlandslegen. Vi forventer at regjeringen snart sikrer studieplasser i medisin også til Vestlandet, der det er kapasitet og en faglig plan for å håndtere disse studieplassene.

Det er også svært skuffende at regjeringen ikke heller denne gangen finner rom for å prioritere et nøkternt og viktig byggeprosjekt som Griegkademiet, som i motsetning til andre prosjekt i sektoren holder kostnadsrammene. Det har nå gått ti år siden UiB fikk et bygg over statsbudsjettet, i form av odontologi-bygget. Mens det ble funnet rom til alle andre prioriterte Statsbygg-prosjekt, vil våre musikkstudenter fortsatt vil ha de dårligste arbeidsforholdene i landet. UiB har ventet i 50 år på et nytt musikkbygg, vi har forskuttert midler til forprosjektering av bygget og vi har lojalt kuttet i arealene for å holde opprinnelig kostnadsramme. Regjeringen er opptatt av at sektoren må vise nøkternhet og moderasjon med nybygg, men da er det underlig at UiBs nøkternhet ikke belønnes. På Statsbudsjettet for 2023 ville en bevilgning på 20 millioner kroner sikret oppstart. UiB vil arbeide aktivt for å finne et politisk grunnlag for at Griegakademiet kan bli en del av et budsjettforlik. Et nybygg for Griegakademiet må på plass.

ABE-kuttet (avbyråkratisering og effektivisering) som regjeringen lovet å fjerne i Hurdalsplattformen ble erstattet med et rammekutt. Studieplasser tildelt under korona, med unntak av medisin, ble fjernet og skal gå inn i en komplisert finansieringsmodell der det nå også innføres betaling for utenlandsstudenter utenfor EØS.

Så inneholder også statsbudsjettet «skjulte» kutt i form av en lønns- og priskompensasjon som trolig er 1% lavere enn det SSB fremskriver som forventet nivå for 2023. Når UiB likevel i kroner ender på et nullbudsjett er det fordi vi igjen har gode uttelling på den resultatbaserte delen av budsjettet.

I de neste månedene vil universitetsledelsen arbeide med de universitetspolitiske sakene vi mener ikke er løst i dette budsjettforslaget. Men vi må også internt forberede oss på konsekvensene av et dårlig budsjett. I den interne budsjettfordelingen er målet mitt fortsatt å skjerme kjernevirksomheten i størst mulig grad gjennom å redusere øremerkede avsetninger. Men de enormt høye energikostnadene, som også rammer skjevt i sektoren, gjør at vi dessverre må innstille oss på et strammere budsjett neste år. Vårt budsjettforslag legges fram i universitetsstyremøtet 27 oktober. Det blir en øvelse i prioriteringer, vi må sortere og arbeide dedikert, men aldri miste kvaliteten av syne.

6. oktober er den viktigste dagen i universitets- og høyskolesektoren på lang tid. Da vil vi se hvordan Støres regjering vil realisere Hurdalsplattformens ambisjon om å «styrkje norsk forsking, både i offentleg regi og i næringslivet». Da presenteres et statsbudsjett preget av krig og kriser og trolig en ny langtidsplan for forskning og utdanning. Samtidig er det kommet politiske signaler om gjennomgang av forskningssystemet i lys av situasjonen i Forskningsrådet, og det er forventet at det vil komme forslag til endringer i finansieringssystemet for sektoren.

Dette er en sjelden mulighet for regjeringen til å vise en langsiktig retning for forsknings- og utdanningspolitikken.

Indikatorrapporten 2021 (Nifu) viser at andelen grunnforskning er synkende i Norge. I seg selv er dette sterkt bekymringsfullt og årsaken til at UiB i sitt innspill til Langtidsplanen for forskning og utdanning signaliserte behovet for en tydelig satsing på og vern om den grunnleggende forskningen.

Vår statsråd skriver at veien videre nå «handler om å prioritere offentlige midler innenfor de rammene vi har i dag. Ytterligere vekst må utløses gjennom større satsing fra næringslivet.» (Khrono 15. august). Det er ikke den strategien Finland har valgt. De skal også øke den private andelen, men samtidig presiserer den finske regjeringen at de skal øke den offentlige andelen til 1,33%. Dette betyr en årlig økning I den offentlige delen av det finske statsbudsjettet på 260 millioner euro. Den finske statsministeren Sanna Marin presiserer at planen for å investere i forskning vil være “at the heart of Finland’s economic policy in the years to come. It also requires us to prioritize these investments”.

Den finske regjeringen viser altså en helt annen vilje til å satse på forskning også i krisetider. Dette perspektivet bør vi forvente også reflekteres i høstens budsjettforhandlinger, men ikke minst innretning på langtidsplan for forskning og utdanning og de strukturelle endringer som måtte komme i finansiering- og forskningssystem.

Regjeringen har mulighet til å legge til rette for en tydelig satsing på den grunnleggende og framragende forskningen som bærebjelken i en sterk kunnskapssektor. Den er også grunnleggende for Norges konkurranseevne, innovasjonskraft og for en demokratisk og bærekraftig fremtid. Grunnforskning krever langsiktige horisonter og stabil finansiering, vekstmuligheter og handlefrihet.

Like fullt ble SFF som virkemiddel kuttet både i antall sentre og nivå på tildeling i denne runden. «Utvalget ønsker å uttrykke at reduksjonen i den økonomiske rammen er uheldig. Reduksjonen vil potensielt kunne ha stor innvirkning på norsk forskning», skriver det bevilgende SFF-utvalget i sin vedtaksprotokoll. Vi ser alvorlige faresignaler i en gradvis utarming av den langsiktige og grunnleggende forskningen der kutt i Forskningsrådet, eventuelle endringer i finansieringssystemet og en langtidsplan uten solid satsing på grunnforskning i sum kan svekke kunnskapsnasjonen.  Jeg er sikker på at Støres regjering ønsker at Norge også i fremtiden skal være en internasjonalt sterk forskningsnasjon.

Derfor er det svært mye som står på spill 6. oktober. Det vi trenger nå er ambisiøse politikere som skjønner at kunnskapspolitikk ikke kan frikobles fra den økonomiske politikken. Som søker et tverrpolitisk grunnlag og tar både økonomiske og strukturelle grep som gjør at universitetene kan satse på langsiktig og grunnleggende forskning og kunnskapsnasjonen Norge rustet for å møte behov for omstilling i samfunnet og fremtidige kriser.