Den 21. april 1972 ble straffelovens paragraf 213 opphevet, og med det var sex mellom menn ikke lenger ansett som kriminelt i det norske rettsvesenet. Dette var en av de store milepælene i den norske LHBT-bevegelsen sin kamp for rettferdighet og likeverd for alle. Denne kampen har vært lang, vanskelig, og urettferdig. Den har inkludert skikkelser som Kim Friele som med inspirerende politisk teft tok kampen om oppheving av paragraf 213 til Stortinget. Den har inkludert modige menn som Henki Hauge Karlsen, som ble den første i norsk offentlighet som stod frem som HIV-positiv etter han ble sparket fra jobben sin grunnet AIDS-frykt. Han tok kampen til Høyesterett og vant der knappe to måneder før han døde.
Kampen rommer også tunge historier om individ som ikke vant frem i sin egen livstid. Norge fikk sitt første studentersamfunn i 1813, og de valgte den lovende studenten Peter Munch Wang som sin første formann. Da det i 1814 kom ut at han var skeiv, måtte han avbryte studiene sine og rømme fra den norske hovedstaden. Med det gikk han inn i en rekke av talenter vi har gått glipp av fordi vi ikke har hatt rom for skeivhet.
I anledning 50-årsjubileumet til avkriminaliseringen av homofili i Norge, feirer vi året 2022 som Skeivt Kulturår, et initiativ fra Skeivt Arkiv, Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet. Universitetet i Bergen er stolte av å delta i denne feiringen, hvor vi løfter frem det skeive for å lære mer om mangfoldet og oss selv. Skeivt kulturår er en feiring og en markering – men det er også så mye mer enn det.
Det handler også om refleksjon. Skeivt kulturår er et år for å lære, lytte, og for å sammen vokse i mangfold. Å lære om skeivhet er viktig av flere årsaker. Det handler om frigjøring og toleranse. Vi ønsker alle å leve i et samfunn hvor menneskeverd er universelt, og hvor ingen diskrimineres. Kun slik kan vi oppleve og forstå det fulle spekteret av kulturelle uttrykk og erfaringer fellesskapet har å by på. Da Peter Munch Wang måtte trekke seg som Studentersamfundet sin første leder, var det åpenbart en urett mot han. Men mer
Historien om skeivhet i majoritetssamfunnet har ofte handlet om ekskludering, fortielse, og tabu. Det er ikke tilfeldig hvem og hva vi kollektivt velger å begrense, regulere og stigmatisere. Normer avslører mye om samfunnets underliggende verdisett. Når skeivhet så konsekvent er blitt regulert gjennom historien, er det åpenbart at en forståelse av både kultur og historie uten et skeivt blikk er mangelfullt.
Det å forstå oss selv gjennom et skeivt blikk er ikke bare av ren akademisk interesse: det er høyst dagsaktuelt.
En av de mest urovekkende utviklingene vi har sett internasjonalt de siste årene er tilbakekomsten av autoritære tendenser. Statsoverhoder og andre appellerer stadig til konformitet, strenge strukturer og utdaterte konvensjoner. Det er ingen tilfeldighet at skeivhet har blitt et brennpunkt i denne nye kulturkrigen.
Dette er synlig over hele verden. I Accra har de stengt et LHBT-senter etter trusler mot de ansatte. I Florida har de innført en såkalt «don’t say gay»-lov i skolesystemet. Og i Ungarn har de fjernet akkrediteringen til mastergraden i kjønnsstudier på the Central European University gjennom et politisk vedtak. Og skyteepisoden på utestedet London i Oslo i sommer er et ferskt minne.
Om vi ønsker å forstå samfunnet rundt oss og den nye kulturkrigen, så går ikke dette uten å forstå skeivhet. Universitetene har et selvsagt ansvar under Skeivt kulturår: kunnskapen vi forvalter former samfunnet. Dette gjør universitetene til samfunnsinstitusjoner. Lover, regler og holdninger preges av kunnskapen som ligger til grunn for dem. Og undertrykkelse kan ikke opprettholdes i lengden uten et legitimerende kunnskapsgrunnlag.
Selv om det er 50 år siden homofili ikke lengere ble regnet som kriminelt, er det kun 40 år siden det ikke lengere ble regnet som en diagnose. Om en kikket i den norske versjonen av diagnoseregisteret ICD-10 ville en frem til 2010 finne både «transvestitt» og «fetisjist» listet opp. Her ser vi at de fagkyndige miljøene snudde senere enn det politiske miljøet. Dette viser viktigheten av de akademiske miljøene i den skeive bevegelsen. Som universitet er det vår rolle å utfordre kunnskapen vi har arvet, og stadig videreutvikle den.
Det er nettopp det vi ønsker å gjøre på Universitetet i Bergen når vi deltar i markeringen av Skeivt kulturår. Vi vil løfte den skeive kulturen. Vi vil ta det tøffe samtalene. Og vi vil lære mer om hvem vi egentlig er som et samfunn.
Årets Christiekonferanse hadde «skeiv identitet som politisk valuta» som tema, og akademikere og aktivister samlet seg i Universitetsaulaen. Fredag 3. juli åpnet vi utstillingen Skeive kulturår på Universitetsmuseet, og satte med det en av våre fremste formidlingsarenaer til verks for å utforske det skeive. Denne uken arrangeres det internasjonale forskningsseminaret Why Queer History Matters. Her løfter ledende forskere fra hele verden viktige problemstillinger rundt det skeive på tvers av fagdisipliner. Torsdag presenterer Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen utstillingen Decriminalizing History som en markering av mangfold.
Det viktig at det skeive får plass på universitetet, og jeg tror arbeidet med Skeivt kulturår vil sette gode spor også etter året er omme. Universitetet en viktig arena for debatt, samtale og refleksjon. Kvaliteten på denne arenaen heves når vi får med nye stemmer. Derfor håper jeg også at så mange som mulig vil bli med oss på markeringen av Skeivt kulturår gjennom hele året 2022.
For en oppdatert oversikt over hva som skjer kan du holde deg oppdatert på https://www.uib.no/skeivtkulturår
