Month: mars 2022

UiBs nye strategi skal ikke skapes på Muséplass. Den skal skapes av og med UiBs ansatte og studenter, fra Haukeland til Dragefjellet. 

Vi har startet grunnlagsarbeidet med en ny strategi, et arbeid som skal pågå gjennom hele året, og som skal ende opp med et vedtak i universitetsstyret tidlig i 2023. Vår nåværende strategi «Kunnskap som former samfunnet» har vært et styringsdokument med ambisiøse mål for virksomheten vår, og den har gitt rammer for utviklingen av unviersitetet.
De siste årene har det norske universitets- og høgskolelandskapet endret seg: Fusjoner har gitt oss nye universiteter, og flere høyskoler arbeider mot universitetsstatus. Forventninger som stilles til universitetenes endrer seg i tråd med tiden og politikken vi lever i.
I tiåret som har gått har UiB blitt større, målt antall ansatte og studenter, og vi har blitt et yngre og enda mer internasjonalt universitet. Men vi har med oss en historie som både gir oss tilhørighet og trygghet. Det er en historie om diskusjon og meningsmangfold, et givende samspill med omverdenen, fri forskning og et ubendig forsvar av kunnskapens egenverdi. Universitetet er en samfunnsinstitusjon med et helt særegent oppdrag.
De grunnleggende verdiene skal være førende i vår nye strategi. Vi vil fortsatt røkte rommet for universitetspolitisk dialog og medvirkning. Vi vil fortsatt sikre trygg faglig ledelse og demokratisk innflytelse. Vi skal videreutvikle samhandlingen med andre aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er et nasjonalt og et internasjonalt universitet, og slik har vi også stor regional betydning.

Studentene som kommer til UiB, skal øves i kritisk tenkning og tilbys førsteklasses utdanning i en stor bredde av disipliner og fagområder.
Når den nåværende strategiperioden utløper, gir dette oss en mulighet til å reflektere i fellesskap rundt hva vi står for, hvilken rolle UiB skal spille og hvilke ambisjoner vi har.

Strategiarbeidet skal være kunnskapsbasert og analytisk. I løpet av våren besøker universitetsledelsen alle UiBs institutter for å få en dypere forståelse av fagmiljøenes behov. Rektoratet ønsker i kommende periode særlig å legge til rette for gode rammer for den faglige kjernevirksomheten.

Dette handler ikke bare om UiB sine interesser. UiB er et nasjonalt universitet. Hvis Norge skal lykkes som kunnskapsnasjon trenger vi noen universitet som kan levere høy internasjonal kvalitet i bredden av våre disipliner og representere en nasjonal kunnskapsberedskap. Klimakrisen, pandemien og nå krigen i Ukraina er en sterk påminnelse om hvilken kritisk viktig samfunnsrolle de forskninggsintensive breddeuniversitetene forvalter. 

I arbeidet med ny strategi ønsker vi innspill fra organisasjonen. Vi vil legge opp til en åpen prosess hvor det er gode muligheter til å gi innspill.
Første anledning blir på det åpne innspillsmøtet i auditorium 1 på Dragefjellet fredag 25. mars kl. 1215-1500.

Møtet er åpent for alle UiBs ansatte og studenter – jeg håper å se dere der.

Universitetet i Bergens 75-årige historie kan beskrives som en sakte utvikling mot større mangfold, faglig, men også med hensyn til kjønn. UiB har sterke kvinnelige forskere i hele bredden. Mine kvinnelige kolleger ved UiB er synlige i samfunnsdebatten og de er inspirerende veiledere, forbilder og forelesere. Men fortsatt er det slik at fagområdene våre har skjev kjønnsfordeling. Dette er en historie vi gjentar årlig, som en slags tilvendt, sørgelig tradisjon. Og til tross for kjønnsbalanse blant rekrutteringsstillingene, er det fortsatt skjevt blant de faglige toppstillingene, og det er særlig allmennfakultetene som skiller seg negativt ut.

Det finnes ingen enkle løsninger eller svar på denne statistikken. Årsakene til at enkelte fakultet og fagområder ikke utvikler seg mot kjønnsbalanse, er sammensatte. Det handler om rekruttering, men også om kultur, fordeling av arbeidsoppgaver, og tid til å kvalifisere seg. Tidsbrukundersøkelsen til NIFU slo fast at kvinner var mer påvirket enn menn av korona. Pandemien kan ha satt kvinner tilbake. Uavhengig av pandemien, viste også vår egen UiB Fram-undersøkelse at kvinner i faglige stillinger var mindre tilfredse med vilkårene enn sine mannlige kolleger.  I årets tildelingsbrev ber departementet om at vi fortsetter å følge med på hvordan koronapandemien har påvirket menns og kvinners forskerkarrierer og at arbeidet mot trakassering og seksuell trakassering må ha fortsatt fokus og videreføres.

Denne uken skal Universitetsstyret behandle forslag til ny handlingsplan for mangfold og likestilling. En viktig kvalitet med denne er at ansvaret tydelig legges til fakultetene, som skal lage tilpassede handlingsplaner for likestilling. Det skjer samtidig mye bra på fakultetene. Som et strålende eksempel har MN-fakultetet etablert prosjektet GenderAct som skal arbeide med kulturen, blant annet gjennom en styrking av rekrutteringsprosessene for å sikre at kvinneandelen øker.

Når det gjelder studentrekruttering ser vi andre utfordringer. Mannlige studenter underrepresentert ved mange profesjonsstudier. Bruk av kjønnspoeng i rekruttering til enkelte særlig skjevt rekrutterende utdanninger kom inn i UH-loven i tråd med vårt innspill. Dermed kan vi også prioritere menn i de kvinnedominerte utdanningene, slik som psykologi.

Det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. UiB skal bidra tungt i feiringen av skjevt kulturår i år. Likestilling handler ikke bare om kjønnsbalanse, men også om kjønnsuttrykk, om seksuell orientering og om like muligheter. Det handler om arbeidskultur og respekt. Og det handler om å se forskningsfeltene med et annet perspektiv og å finne de blinde flekkene, vitenskapskulturens dødvinkler. Om å snu bikket og fokuset styrker forskningen og det er også livsviktig.

I vår er rektoratet på besøk hos instituttene, vi er utrolig imponerte over all den fantastiske forskningen og utdanningen som skjer i fagmiljøene. Vi ser mange eksempler på at perspektivrikdommen tjener grunnleggende forskning i et bredt spekter av fagområder. Professor Eva Gerdts sin forskning viser for eksempel at hjertet fungerer ulikt hos kvinner og menn. Mens nesten alt hjerteinfarkt skyldes tette blodårer hos menn, gjelder dette bare 70 prosent av hjerteinfarktene hos kvinner. Dette er ny kunnskap da man tidligere stort sett har konsentrert seg om mannlige pasienter. For kvinner som får hjerteinfarkt uten tette blodårer trenger vi nye behandlingsmetoder. Å ha blikk for mangfoldet og helheten er helt nødvendig.

Homers Iliaden fortalt av Helena blir ikke den samme. This was never the story of one woman, or two, it was the story of all of them. A war does not ignore half the people whose lives it touches. So why do we? skriver Natalie Haynes i A Thousand Ships (2019), hvor hun gjenforteller Trojanerkrigen fra et kvinneperspektiv.

Skildringene fra krigen i Ukraina viser med stor gru hvordan kvinner rammes. UiB skal møte også denne nye tragedien med solidaritet og et forskerblikk for mangfoldet.

Gratulerer med 8. mars alle sammen!

Bildene og de nyhetsmeldingene som når oss i disse dager, er fryktelige. Mange uskyldige menneskeliv går tapt og mange andre blir drevet på flukt. Vi har også sett at universiteter blir truffet av rakettangrep – en manifestasjon av Russlands brudd på folkeretten og et direkte angrep på sivile. UiB slutter seg til regjeringen i å fordømme Russlands krigshandlinger på det sterkeste, og vi fordømmer Hviterusslands støtte til aggresjonen.

Russlands invasjon av Ukraina er sjokkerende brutal. For oss som et internasjonalt universitet er det umulig å være likegyldig. Vår solidaritet med det ukrainske folk er absolutt. Mer enn noen gang behøves den kunnskapsberedskapen et sterkt breddeuniversitet som Universitetet i Bergen besitter. Og som universitet har vi et spesielt ansvar for våre akademikerkollegaer og studenter i andre land, som enten drives på flukt eller trues på livet.

Denne uken har jeg hatt møter med ukrainske kolleger og studenter ­– og med våre russiske kolleger. Snart skal jeg også møte våre russiske studenter. Det er møter som gjør inntrykk. De får støtte gjennom bedriftshelsetjenesten, Sammen og Det internasjonale senteret. Det er vanskelig for oss som ikke har erfart det, å sette seg inn i hvordan det føles å være ung og frykte for familie og venner i hjemlandet, og ikke å vite når du kan reise tilbake, og til hva. Den samme uroen erfarer våre ukrainske kolleger, som også har slekt og venner under angrep. Tidlig i konflikten understreket vi at vår fordømmelse er rettet mot makthaverne og Putin, og ikke mot det russiske folk. Vi har mange russiske kolleger som har det vanskelig nå. Jeg ber alle om å være støttende i den vanskelige situasjonen de står i. Tusenvis av russiske forskere har signert et protestbrev mot krigen. Vi bør også følge med på den vanskelige situasjonen våre forskerkolleger i Russland nå står i.

Jeg vil takke alle kolleger som har delt sin kunnskap om Russland, folkerett og Ukraina disse dagene. De gjør en formidabel innsats. Flere bidro på temamøtet om Ukraina denne uken, og daglig bidrar de med kunnskapen sin i mediene. Vi kommer til å trenge dem mer i tiden som kommer.

UiB har opprettet en egen informasjonsside om krigen i Ukraina som oppdateres fortløpende. Den kommende tiden vil vi fortsette å vise vår støtte til Ukraina åpent og gjennom handlinger. UiB vil sende brev til samtlige russiske universiteter vi har samarbeid med, og informere om sanksjonene og oppfordre til å respektere akademisk frihet og ta avstand fra krigen. Som universitet bør vi forberede oss på å kunne ta imot ukrainske studenter og forskere i nær framtid. Vi vil bruke Scholars at Risk-programmet, og lignende program for å støtte forskere som behøver beskyttelse. Vi slutter oss til opprop mot krigen fra UHR og internasjonale nettverk. Fredag vedtok regjeringen å innføre sanksjoner og suspendering av forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland og Hviterussland. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-fryser-forsknings-og-utdanningssamarbeidet-med-russland/id2903021/ EU har startet sanksjoner mot russiske forskningsprosjekter. Også Forskningsrådet har suspendert avtaler med Russland. Samtidig understreker regjeringen at ikke all kontakt skal opphøre, og at alt forsker-til-forsker-samarbeid over landegrensene ikke må opphøre. Vi arbeider med en gjennomgang av våre avtaler og samarbeidet vårt, og skal drøfte konsekvensene av sanksjonene.

Det flagges med Ukrainas flagg på Museplass. Vi flagger for verdiene vi tror på, frihet og demokrati, og for Ukraina.