Forskeryrket er spennende og givende. Det som velger en slik karriere, brenner for faget. Men de fortjener også forutsigbarhet og gode rammer.

Oppmerksomheten som de siste årene har blitt rettet mot mulighetene og utfordringene knyttet til forskerkarrieren har vært viktig og betimelig.  Det gjelder også for UiB.

Ved vårt universitet er det nå ansatt ca. 700 doktorgradsstudenter, ca. 250 postdoktorer. I tillegg til disse rekrutteringsstillingene, teller vi i overkant av 200 forskere. En stor andel av disse står foran et spennende, men samtidig krevende karriereløp. De skal ta karrierevalg som har betydning for oss som kunnskapsinstitusjon, for fagfeltene de representerer, men ikke minst for dem selv. Skal de satse på en karriere i akademia, eller skal de velge et yrkesliv utenfor i privat eller offentlig sektor, eller i mange større organisasjonene som etterspør forskerkompetanse? Hva behøves for å lykkes i veien fram? Hva kan vi som institusjon bidra med? Det er et ansvar vi har som arbeidsgivere, men det er også et etisk imperativ for universitetet å forvalte den verdifulle kunnskapen til beste for samfunnet.

Det er en stor og internasjonal konkurranse om stillingene ved Universitetet i Bergen. Vårt ansvar for å arbeide for gode vilkår for de yngre forskerne blir understreket i årets tildelingsbrev fra regjeringen. Der presiseres det: Det er avgjørende å rekruttere, beholde og videreutvikle forskertalentene for å få mest mulig ut av ressursene vi investerer i høyere utdanning og forskning. Det må finnes forutsigbare rammer som gir gode muligheter for videre karriereutvikling. Regjeringen forventer at institusjonene arbeider målrettet for å sikre at prinsippene for karriereveiledning følges opp lokalt, at hele stillingsstrukturen benyttes ved tilsetting, og at postdoktorstillingen brukes i henhold til formålet. Videre understreker tildelingsbrevet at det må arbeide for bedre kjønnsbalanse og for å øke interessen for en forskerkarriere blant studenter ved norske institusjoner.

Kunnskapsdepartementet leverte i 2021 en Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, med tydelige anbefalinger for videre arbeid for å støtte opp om forskerkarrierene, og slik også sikre nasjonen sterk og fersk kunnskap. Året før, i 2020, siden vedtok vårt universitetsstyre en karrierepolitikk for yngre forskere ved UiB.  Et viktig kunnskapsgrunnlag finnes også i NIFUs Kartlegging av postdoktorstillingen, fra 2020.

Vi er godt kjent med at pandemien har vært krevende for doktorgradskandidatene og postdoktorene. Å arbeide innenfor tidsbegrensede rammer, å måtte omkalfatre planer på grunn av restriksjonene, de har hatt begrenset kontakt med det akademiske arbeidsmiljøet og samtidig skulle ta valg for videre karriere, har vært utfordrende for mange. Jeg er glad for at UiB er den første institusjonene nasjonalt som garanterte phd-stipendiatene to måneders tillegg i tiden utelukkende på grunn av pandemien.

Jeg er også glad for at UiB er den første institusjonen som etablerer et dedikert karrieresenter for yngre forskere, som en oppfølging av vår politikk for yngre forskere.

Karrieresenteret for yngre forskere – UiB Ferd, åpner 15. februar. Karrieresenteret skal støtte yngre forskere gjennom å tilby karrieresamtaler, kurs i akademiske og overførbare ferdigheter og tilby en nettportal med informasjon om relevant opplæring tilgjengelig på tvers av UiB.  Åpningsmarkeringen kan følges digitalt kl. 11-11:30 på denne lenken:

https://www.uib.no/ferd/151200/åpning-av-uib-ferd-karrieresenter

Det er mange som har bidratt med kompetanse til denne nyetableringen. Jeg oppfordrer sterkt de yngre forskerne til å bruke den. Et slikt nytt og viktig tilbud er avhengig av erfaring, tilbakemeldinger og etterspørsel for å utvikle seg videre.

God Ferd!