2021 er straks historie.

Også dette året har pandemien preget oss. Vi har vent oss til beredskapsmeldingene, uforutsigbarheten, nye justeringer i tiltak og at planer må endres. Vi har blitt supertrente i å håndtere pandemien, og har fått en konstant, topptrigget fleksibilitet. Men selv om det kanskje er enklere på det praktiske plan nå, krever pandemien fortsatt enormt mye av mange. Samholdet, omstillingsevnen og den lange, seige innsatsen under pandemien vil i lang tid bli stående som eksempel på kvaliteten og lojaliteten til kjerneoppgavene som finnes på UiB. Den har vært en maraton i samhold og kreativt kvalitetsarbeid.

2021 sluttet slik vi startet det, med restriksjoner. Arrangementer, markeringer, julebord og konferanser ble avlyst eller utsatt. Slik var ikke høsten. Det var fantastisk å få studentene tilbake på campus i august, til velkomstseremonier, fadderuke med yrende liv, og også den helt nye Høyden-festivalen. I et par uker rapporterte UiB daglig til pressen de siste tallene fra selvtestingsstasjonene på campus. Det gikk bra. UIB fikk ingen store, ukontrollerte smitteutbrudd. I høst ble det undervist og arbeidet tilnærmet normalt.

Vi vet ikke hvordan neste semester blir, men campus blir åpen fra første arbeidsdag etter nyttår, og vi planlegger slik at det er mulig å gå over til fysisk undervisning så snart myndighetene tillater det. Å studere flere år på et stort breddeuniversitet som ligger midt i Norges fineste by, handler om mye mer enn pensum og digitale forelesninger: det handler om samtaler, nye venner, også faglig søken og nysgjerrighet på andre fagområder, studentlivet i byen og i studentforeningene. Det akademiske samfunnet trenger de fysiske møtene, konferansene, kaffekoppene, tilfeldige treff, og kreativt kritiske diskusjoner utenfor rammene de digitale møtene setter.

Men! ­– til tross for disse utfordringene går det veldig bra med UiB. I år fikk vi ansette flere studentmedarbeidere enn noen gang. Ved å være læringsassistent og hjelpe medstudenter med oppgaver, laboratorieaktivitet og ferdighetstrening, ved å lede seminargrupper og kollokviegrupper, får en student bedre læring selv. Ved å være mentor for medstudenter og jobbe med informasjonsarbeid, får en student bedre verktøy og står selv sterkere, og de får en sterkere CV. Studentmedarbeiderne og mentorene styrker UiB. Vi vil videreutvikle dette tiltaket.

De neste årene vil vi kunne høste av det digitale kompetanseløftet under pandemien. Det vil tjene klimaet, gjøre oss mer effektive, med varierte, smartere og fleksible arbeidsformer.

Studieprogresjonen har aldri vært bedre enn i 2021, tallet på disputaser er jevnt høyt, og vi har ennå ikke sett at forskningsproduksjonen har blitt svekket. Årets søknadstall viste at UiB er et svært attraktivt studiested, som også evner å fornye seg. Tre helt ferske studietilbud ­– ITØK, Lektorprogrammet i sosiologi og Kunstig intelligens – var på topp ti listen av det mest populære programmene i år.

I juni fikk vi vite at 7 av UiBs SFF-søknader er videre til neste runde. Flere av disse er tverrfaglige og har sterk medvirkning fra andre fakulteter. Vi må fortsatt vente noen måneder før vi får det endelige resultatet, men det er oppløftende at vi hevder oss så godt. Det leveres kontinuerlig forskningsresultater av høy kvalitet i bredden av fagmiljøene. I sommer kom rapporten og resultatene fra UiB FRAM, undersøkelsen av rammene for forskning ved UiB. Den viste at det fleste vitenskapelig ansatte erfarer at de har gode betingelser for å forske.

2021 var også et sterkt år for forskningsformidlingen, og for tilliten til forskning. I august lettet Statsraad Lehmkuhl anker for jordomseilingen One Ocean, som skal formidle kunnskap om havets tilstand med sterkt medvirkende UiB-forskere og studenter. De medisinske fagmiljøene som har arbeidet med pandemien har formidlet kontinuerlig, ikke bare de sikre forskningsresultatene, men også følgeforskningen, usikkerheten og metodikken. Den juridiske kompetansen har vært verdifull i den offentlige debatten om myndighetenes bruk av verktøy, filosofimiljøene har gitt etiske bidrag, og historikerne har minnet oss om at pandemier har skjedd før, listen kunne ha vært enda lenger. Det samme kan også sies om klimaforskernes nødvendige allestedsnærvær, (særlig etter COP26), de samfunnsfaglige miljøene som formidlet rundt Stortingsvalget, og et veldig bredt spekter av aktuelle og evigaktuelle temaer. Rett før jul kom nyheten om at en av våre instituttledere figurerer på en svært eksklusiv liste over verdens mest innflytelsesrike akademikere i sitt fagfelt. Og ofte er det UiB-forskerne selv som setter dagsorden, gjennom formidling av egen forskning. 2021 var også året da den akademiske ytringsfriheten har fått nasjonal oppmerksomhet. Et mangfold av frie og sterke meningsbrytninger skal kjennetegne Universitetet i Bergen.

2021 var også et valgår, både ved UiB og for Stortinget. I høst fikk UiB et nytt universitetsstyre, nye dekaner og fakultetsstyrer, og nytt rektorat. Robert Rastad tiltrådte som universitetsdirektør i januar. Rektorvalgkampen forløp over to hektiske måneder i vår, med mange digitale møter, og aktiv debatt om retningsvalg. Til tross for restriksjonene under pandemien, ble valgdeltakelsen god.

I valgplattformen vår fremhevet vi kjerneoppgavene. Vi ønsker å styrke kvaliteten i utdanningstilbudet og forskningen og fremme fagmiljøenes behov. Dette preget budsjettarbeidet. I høst har vi søkt å få oversikt over inngåtte budsjettmessige forpliktelser, og over iverksatte handlingsplaner. Vi ønsket å gi fakultetene et større handlingsrom, og kuttet derfor i sentrale strategiavsetninger og handlingsplanbudsjetter. Dessverre spilte ikke Statsbudsjettet på lag med oss, og UiB må samlet håndtere store kutt i budsjettet. Vi har ikke gitt opp håpet om at den misforståtte pensjonskuttet rettes opp, slik at vi kan få lettelser i det reviderte statsbudsjettet i mai.

I det siste styremøtet før sommeren ble organiseringen av lektorutdanningen vedtatt. UiB har nesten 1000 aktive lektorstudenter. UiBs lektorutdanning, som er tett koblet til disiplinfagene, gir en faglig styrke, men har medført et krevende logistisk puslespill. Vedtaket om en ny organisasjonsform, og et lektorsenter, vil styrke og gi en tydeligere UiB-profil til denne utdanningen.

I oktober feiret UiB 75 år. Kong Harald V kom, og gjestene som fylte Aulaen på jubileumsmarkeringen vitnet om UiBs betydning nasjonalt og regionalt. Jubileet ga oss anledning til å reflektere rundt institusjonens røtter, å se disse i samtidens lys og se framover. UiB er Vestlandets vitenskapelige og kulturelle nav – det er et enormt ansvar og en stolt arv å skjøtte for oss som arbeider her.

UiB er et nyskapende universitet. I november ble helseinkubatoren Eitri åpnet. Det er et samarbeid med VIS og Helse Bergen, og rommer 2450 kvadratmeter som skal fylles med studenter, forskere, industri og investorer fra Bergensregionen. 2021 var også oppstarten til det ambisiøse arealutviklingsprosjektet Nygårdshøyden Sør. Det inkluderer rehabilitering av Realfagbygget til et moderne og flerfaglig laboratoriebygg, og et moderne nybygg som skal bli et tyngdepunkt for UiBs IKT- og innovasjonsmiljøer. Den sørlige delen av Nygårdshøyden ligger strategisk mellom medieklyngen på Nedre Nygård og fag- og innovasjonsmiljøene på Marineholmen. Å bygge slik at byen inviteres og integreres tettere på de sterke realfagmiljøene, vil styrke kunnskapsbyen og fagenes innovasjonskraft.

I desember kom resultatene etter den nasjonale infrastrukturutlysningen. Den nasjonale infrastrukturen for bioinformatikk ELIXIR var blant søknadene som fikk verdifull støtte, det samme gjaldt mange andre infrastrukturer som våre fagmiljøer er en del av.

God infrastruktur handler ikke bare om apparater, men også om samlinger og registerdata. I 2021 ble Universitetsmuseet kåret til Årets Museum, fordi «det gjennom sin innovative og dristige formidling ønsker kommende generasjoner velkomne uten å bryte båndene til historien og tradisjonene». Det er en virkelig en velfortjent utmerkelse til signalbygget som har blitt en møte- og formidlingsarena for alle fagmiljøene på UiB.

UiB er en meningsfull arbeidsplass, og det er mye av den gode faglige aktiviteten som aldri blir feiret eller får de store overskriftene, men som likefullt har samfunnsmessig betydning i et langsiktig perspektiv og som gjør universitetet til en så viktig og grunnleggende samfunnsinstitusjon. Å forvalte kunnskapen, forske og sørge for utdanning til tusenvis av åpne, kreative og smarte studenter, er et stort ansvar vi forvalter i fellesskap.

Kanskje har ingen forstått UiBs historie mer mesterlig enn Erlend O. Nødtvedt i sin ode til UiBs 75 år, denne «gullgraverlandsby i nærheten av kunnskapens gullåre et sted i Det ville vesten», «UiB burde være obligatorisk».

Tusen takk til hver og en av dere for den enorme innsatsen dere legger ned. Takk for det gamle året. Jeg gleder meg til arbeidsuker ladet med mening, nye prosjekter og kunnskap i 2022.

Godt nytt år!