Skip to main content

Digitalisering ved universitetet og i samfunnet

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Regjeringen understreker behovet for å løfte norsk digitalisering med sin nyeste ministerpost. Digitale omveltninger er gjennomgripende for absolutt alle deler av samfunnet. Vi står nå i en hverdag hvor alle må forholde seg til dette. Det være seg i en privat, så vel som i en arbeidskontekst.

Digitalisering er også noe vi som universitet må takle på mange arenaer. Behovet for dyktige teknologer er naturligvis stort om man skal kunne å videreutvikle og lage nye nødvendige samfunnstjenester. Forskningsrådet har gjennom flere evalueringer vurdert vårt Institutt for informatikk som Norges beste IT-miljø. Kunnskapen som forvaltes ved informatikk er uunnværlig i møte med omfattende digitaliseringsarbeid. Men det er også stor grunn til å se på hvordan man integrerer digitalisering i disipliner for studenter som ikke skal utvikle selve programvaren, og i den administrative styringen av universitetet. Her har vi ved Universitetet i Bergen svært mye spennende arbeid, både pågående og i emningen. For eksempel ble vi trukket frem på den ledende digitaliseringskonferansen, Gartner Symposium/ITxpo 2018, i Barcelona. Der fikk DigUiB-programmet vårt ros for det gode arbeidet med digitalisering av eksamener. Gartner-analytiker Jan-Martin Lowendahl kalte det: «A real digital assessment journey».

Digitaliseringsarbeidet vårt er essensielt for å underbygge våre overordnede mål om høy studiekvalitet, aktiv læring og fremragende forsking. Vi ser altså stadig etter måter digitaliserte arbeidsalternativ kan hjelpe oss å jobbe for den beste kvaliteten. Denne måten å arbeide på er nøkkelen til suksess. Nå som vi står midt i en digitalisert kulturendring og en helt ny samfunnsutvikling må forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner fylle rollen som innovative og ledende. Vi har tross alt spisskompetansen og bredden som må til for en god digitaliseringssynergi.

Skal man i samfunnet, som ved et universitet, skape hensiktsmessige digitaliserende løft, så må man arbeide på tvers og se helheten i det man ønsker å digitalisere. Derfor blir det også spennende å samarbeide med Nikolai Astrup fremover i hans rolle som ny digitaliseringsminister.

Dag Rune Olsen
Rektor

Rektors julehilsen – Rector’s season’s greetings

Kjære studenter, medarbeidere og alumner.

(For english: https://www.uib.no/en/foremployees/123036/christmas-greetings-students-staff-and-uib-alumni)

Vi er ved enden av nok et rikholdig år.

I 2018 har vi virkelig markert oss internasjonalt. UiB er tilstede på mange arenaer, og det er tydelig at vår kompetanse påvirker verden.

En av disse forbindelsene har fått ekstra medieoppmerksomhet i år, nemlig våre forsknings- og utvekslingssamarbeid med kinesiske miljøer. Vi ønsker den kritiske debatten velkommen, samtidig er jeg godt fornøyd med vår økte kontakt og de enorme mulighetene dette medfører for å utvikle gode forsknings- og utvekslingssamarbeid.

UiB har også figurert i media i mange andre saker, men én var langt synligere enn resten. I høst leste vi om våre arkeologer ved Centre for Early Human Behaviour (SapeinCE), og deres banebrytende funn. De fant en stein med verdens eldste tegning, og nyheten spredte seg verden over. I fjor ble prof. Christoffer Henshilwood og hans team ved senteret tildelt status som senter for fremragende forskning. Årets funn illustrerer svært godt hvordan våre fremragende forskere utvider kunnskaps- og forskningshorisonten.

UiB er først ute på flere områder, og i år var vi det første universitetet som lanserte en humaniorastrategi. Denne følger opp Stortingsmeldingen om humaniora. De siste internasjonale rankingene viser at våre humanioraforskere faktisk ligger på sjetteplass i hele verden for mest sitert forskning. Da skulle det bare mangle at vi er frempå i vårt strategiske arbeid.

At vårt strategiske arbeid bærer frukt ble vi vitne til i Barcelona. Der holdes konferansen Gartner Symposium/ITxpo for mer enn 7000 europeiske IT-topper og andre europeiske ledere. Og UiB ble trukket frem som et eksempel på hvordan man kan nærme seg en full digitalisering av eksamener. En fjær i hatten for digitaliseringsstrategien vår, DigUiB-programmet, og for alle som har jobbet for å innføre dette.

Vårt grundige digitaliseringsarbeid er òg synlig i årets mange viktige tildelinger til UiB-prosjekter. For eksempel fikk vi nå helt på tampen av året gledelig beskjed om to av fire innvilgede søknader til DIKUs prosjekter for digitalisering.

Også andre markante lanseringer fra fjoråret er i full sving i år. Vårt nyeste fakultet for kunst, musikk og design, er et godt eksempel på dette. I år ble UiB det første norske universitetet med ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi ser også at mange spennende tverrfaglige samarbeid er i emning. For eksempel arbeides det mellom designere og medisinere, blant annet for å møte helseutfordringer som demens.

Medieklyngen vår, Media City Bergen, er et annet godt eksempel på synergier som har fortsatt fra etableringen i fjor. Medieklyngen får mye ros, og internasjonalt ser man til Bergen. I år har vi også åpnet et nytt senter for gravejournalistikk, som jeg er spent på å høre mer fra i fremtiden.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen oppsummerte kunnskapsklyngene våre på en fin måte, da han sa: «Dere har her i Bergen vist frem hvordan vi skal gjøre det som land.» Det er bare å fortsette å se mot vest, for vi vil vise dette i årene som kommer også.

Beveger vi oss enda lengre vest, nærmere bestemt over dammen og til Florida, kunne man være vitne til et lysende eksempel på UiBs forskning. Lyset kom naturligvis fra SpaceX rakettmotorene som var på vei opp i rommet, med UiB-forskning om bord. Birkelandssenteret ved UiB har utviklet instrumentet som skal måle atmosfæriske gammaglimt fra lyn, en del av ASIM-prosjektet. Nok et eksempel på strålende resultater fra arbeidet hos våre miljøer for fremragende forskning.

Men året har ikke bare vært gladsaker, for i høst mottok vi også den verst tenkelige beskjeden for et universitet. Det var med stor sorg at vi mottok meldingen om den tragiske bilulykken i Sør-Afrika som kostet en av våre studenter livet. Våre varmeste tanker går til de pårørende.

Dere studenter er det viktigste vi har, og det er av stor betydning for oss at dere har det bra ved UiB. I år kom Studentenes helse, og trivselsundersøkelse. Den viste dessverre at mange studenter i Norge opplever ensomhet. Men den viste også at de aller fleste studentene er svært tilfredse med studiebyen Bergen og med universitetet. På dette gode grunnlaget må vi må vi jobbe videre for å inkludere hverandre og møte utfordringer som ensomhet.

Også fikk vi nylig melding fra Helsedirektoratet om at vi får midler til arbeid med mentorordning ved bruk av seminarledere og viderekomne studenter. Dette er et samarbeid med studentsamskipnaden, og det kommer til å bli et viktig bidrag for studentene våre.

2018 har vært et strålende år for samarbeid med våre studenter. Vi har hatt stor nytte av studentdemokratiets innspill og vurderinger. Også ser vi at studentene våre er å finne i kulissene for mange av de spennende arrangementene her i byen. For eksempel står UiBs studenter bak konferanse-suksessene «Vi må snakke om fremtiden» og «Bergen International Student Conference». Klima- og samfunnsdebatten står stadig på agendaen.

At studentene er opptatt av klima og samfunn har vært tydelig også på andre arenaer. For de var viktige for vår første nasjonale bærekraftkonferanse. Denne har vært noe av det aller mest betydelige for UiB i år. Vi har dessuten tatt rollen som nasjonalt ledende universitet for bærekraft i vår sektor. Mange fikk nok også med seg at UiB er blitt offisielt knutepunkt for bærekraftsmål 14 (SDG14), Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonen United Nations Academic Impact. Det er bare 16 andre universitet i verden som har fått slike roller, og vi er svært kry over våre havmiljøer.

Året har inneholdt mange ulike hendelser. Enten de har vært positive eller negative er dette noe vi takler sammen. Studenter og ansatte. Sammen forvalter vi en kunnskap definert av sin kvalitet. Det er med denne at vi utdanner, forsker, utvikler og skaper. Slik oppfyller vi også vårt samfunnsmandat, og dette vil jeg takke dere alle for. I år som alle tidligere år.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle god jul, og et godt nytt år!

Dag Rune Olsen
Rektor

Det internasjonale UiB og klimanøytralitet

Studentpolitiker Stian Skarheim Magelssen utfordred UiBs mål om klimanøytralitet under Bærekraftkonferansen tidligere i år.
Foto: Eivind Senneset, UiB

Jeg lovte under årets bærekraftskonferansen av UiB skulle bli klimanøytrale innen 2030, istedenfor det vedtatte målet om 2050. Vi har nedsatt en gruppe som jobber med dette. De har en svært utfordrende oppgave, blant annet på grunn av vår gamle bygningsmasse. Men det skal vi greie. En annen utfordring er derimot den store reiseaktiviteten ved UiB, hvor jeg selv står for en betydelig del. På Høyden har regnet ut at mitt eget klimaavtrykk er fire ganger så stort som gjennomsnittet i Norge. Selv om reiseaktiviteten min er høy, så er dette en utfordring for hele institusjonen. UiB er et internasjonalt orientert universitet, og vi reiser mye for å være tilstede i utlandet. Klimaavtrykket til vår institusjon er med andre ord stort. Derfor lurer jeg på hvordan vi best kan håndtere dette. Gruppen som jobber med en plan for UiBs klimanøytralitet, skal presentere en sak for universitetsstyret. I denne legges ambisjonsnivået høyt. Vi kan oppnå klimanøytralitet allerede innen 2020, men bare ved kjøp av klimakvoter. Det viktige da er at kvotekjøpene må føre til reelle utslippskutt andre steder, hvis ikke blir det bare kjøp av god samvittighet. Hva tenker du om klimakvoter som virkemiddel for klimanøytralitet?

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

Vi tilbyr gratis utdanning, men det er langt fra gratis å være student

Det er ikke mange røde vikingskip igjen av studielånet etter husleia er betalt.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Politisk kommentator i Dagbladet, Ola Magnussen Rydje skrev forrige uke om den «forbanna salderingsposten». Han vet hva han snakker om, Rydje, som tidligere leder av interesseorganisasjonen for «salderingsposten» – Norsk Studentorganisasjon (NSO).  Grunnen til forbannelsen og at arge studenter planlegger å ta til gatene den 29. november er regjeringens forslag om å endre grunnlaget for konvertering av utdanningsstøtten fra lån til stipend. Inntil 40% av utdanningsstøtten kan i dag omgjøres til stipend ved avsluttet utdanning. Regjeringen foreslår at 15% av dette først konverteres ved oppnådd grad.  Studenter som avslutter sine studier, men uten å fullføre en grad vil da stå igjen med en større låneandel enn i dag.

Omleggingen er tenkt å motivere flere til å fullføre og avslutte studiene med en oppnådd grad. Du skal lete lenge etter universitetsledere som ikke gir sin tilslutning til ambisjonene om redusert frafall, økt gjennomføring og avlegging av grader, og helst på normert tid. Spørsmålet er likevel om nye økonomiske insentiver er virkemiddelet vi lenge har lett etter. Prorektor og økonomiprofessor Linda Nøstbakken ved NHH sier til Dagens Næringsliv  at hun tror økonomisk insentiv vil virke. Universitets- og høgskolerådet har derimot tatt studentenes siden i saken.

I Norge er det rimelig tverrpolitisk enighet om at høyere utdanning skal være gratis tilgjengelig for alle og at institusjonene derfor ikke kan ta skolepenger. Utdanning av befolkningen er en investering med svært god og høy avkastning og en forutsetning for blant annet statsministerens uttalte ambisjon om en kunnskapsbasert økonomi. Selv om vi ikke har skolepenger i Norge, betyr det på ingen måte at det er gratis å studere. Boutgifter på 50-60 000,- i året er ikke uvanlig for dagens studenter. Leier du på boligmarkedet i Bergen er gjennomsnittet for ett-roms nærmere 71 000,- og i Oslo ligger det like under 98 000,-. Da jeg selv studerte på 80-tallet nøt jeg godt av en sentralt beliggende hybelleilighet til en tidel av dagens årlige kostnader. Selv om studielånet har vokst noenlunde i tråd med konsumprisindeksen, er realiteten at studenter har langt mindre penger å kjøpe for når det meste går til husleie.

For hvert studieår løper kostandene og selv med dagens konverteringsordning skal altså minst 60% tilbakebetales. Og det gjerne samtidig som du tar opp ditt første boliglån, og muligens stifter du familie som heller ikke akkurat er gratis. Det koster å studere i Norge, selv uten skolepenger, og det er allerede solide økonomiske insentiver for å fullføre på normert tid med en grad på innerlomma. Det billigste lånet er tross alt det du ikke tar.

Det finnes alt mer enn bare økonomiske insentiver for at studenter skal avslutte med en avlagt grad. Med Kristin Clemet kom kvalitetsreformen med tettere oppfølging av studentene, mer organisert undervisning og fastere studieløp mot bachelor- og mastergrader. Reformen møtte motstand i akademia. Paradoksalt nok har vi fortsatt å spisse og snevre våre bachelor- og masterstudier langt utover det daværende statsråd Clemet nok hadde sett for seg. Resultatet av vår egen politikk er mindre valgfrihet og fleksibilitet. For studenter som er usikre på om språk, filosofi, økonomi eller informatikk er det rette, kan dette bety flere kurs som ikke lar seg innpasse i et strengt programmert studieløp mot en grad. At det virker demotiverende er lett å forstå. Frafall blir i verste fall resultatet. Også arbeidsmarkedet etterspør flerfaglig kompetanse hos studentene våre. Ønsker man innovasjon er det mer ettertraktet med en sammensatt arbeidsgruppe, hvor arbeidstakerne har variert bakgrunn. Vi må våge å spørre oss selv om vi ikke har laget så rigide studieløp at det verken tjener arbeidslivet eller den enkelte student sine interesser.

Rydje mimrer, på tross av sine unge alder, tilbake til studentopprøret i 1993 med slagordet «Hernes må fjernes!». Studentene fikk gjennomslag for økt stipendandel, men som Rydje påpeker så gikk det jevnt over nedover etterpå. Kanskje er det derfor Studentparlamentet ved UiT ikke planlegger å ta til gatene i «Nordens Paris», men snarere ønsker seg dialog med myndighetene.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

Vitenskap og teknologi – i og for samfunnet

Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken.

 

«Innovasjon, innovasjon og innovasjon» sa statsminister Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken. I Europa er han kanskje mest kjent for økonomiske reformer, omtalt som «abenomics», som skal få fart på den japanske verdiskapningen etter at boblen sprakk på 1980-tallet og medførte 20 påfølgende år med høyst moderat økonomisk utvikling. Ett av tiltakene er innovasjonsprogrammet ImPACT. Programmet fokuserer på «disruptive» innovasjoner som kan bidra til radikale endringer, snarere enn på inkrementell innovasjon. Dette er et bevisst strategisk og politisk valg og hvor listen legges høyt og fallhøyden er stor. Da norsk teknologisk forskning ble evaluert av Forskningsrådet for en del år siden ble vi kritisert for det motsatte – å legge listen for lavt, og ikke satse tilstrekkelig på utvikling av radikalt nye teknologier. Her har vi noe å lære av Japan, ikke minst fordi vi har økonomiske muligheter til å legge listen høyt.

Teknologi har i løpet av noen få tiår hatt en transformativ effekt på samfunnet og få er uenig i at teknologi også vil være viktig for å møte de store globale utfordringene. Langsiktighet i forskning og teknologiutvikling er viktig, men evne til å ta moden teknologi i bruk er også avgjørende. Ved åpningen av STS-Forum ble det kjent at det internasjonale klimapanelet, IPPC, avholdt pressekonferanse i Icheon, Korea, og budskapet var alt annet en oppløftene. Langt mer radikale tiltak enn hva som så langt er igangsatt er nødvendig, dersom målsetning om maksimalt 1,5 grad global oppvarming skal innfris. Raskere innfasing av fornybar energi, ny teknologiutvikling, men også politikk og lovreguleringer synes presserende. STS-Forum entes derfor om en uttalelse som fastslår følgende: «Harnessing existing and emerging scientific technological knowledge for new energy solutions will be essential to rapidly reach a Zero Net Emission future.”

Ny teknologi og vitenskapelige oppdagelser gir grunnlag for optimisme, men ikke betingelsesløst. Mulighetene for å modifisere arvematerialet vårt kan bidra til å utradere sykdommer, men kan denne teknologien også misbrukes? Det samme kan sies om den formidable utviklingen innen kunstig intelligens. Digitaliseringen av samfunnet har åpenbare fordeler, men gjør oss også sårbare på nye måter. En viktig del av STS-Forum er da også å diskutere alle sider av ny innsikt og teknologi, og hvordan den best kan komme samfunnet til nytte.

STS-Forum i Kyoto har klare likheter med World Economic Forum i Davos ved at akademikere, politikere og næringslivsledere møtes for å drøfte globale utfordringer. Møteformatet er naturligvis krevende. Det er ikke nødvendigvis slik at styrelederne for Toyota og Huawei, statsråder for økonomisk utvikling og for forskning og utdanning fra Russland og Egypt, og presidenter for ulike vitenskapsakademier og nobelprisvinnere deler samme språk, kultur og utgangspunkt for samtalene. Men her deler de viljen til å drøfte globale utfordringer og de store spørsmålene som forskning kan bidra til å belyse. Og felles er oppfatningen av at forskning og teknologiutvikling skal bidra til samfunnsutvikling og bidra med kunnskap til politikkutvikling.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB

Skepsis til vitenskap, hvor alvorlig er det?

En påfallende stor gruppe mennesker hevder fortsatt at jorden er flat. Litt underlig er det jo all den tid Pythagoras allerede i det sjette århundret før vår tidsregning førte bevis for at den er rund. Fenomenet flat-earthers kan synes lett kuriøst og ufarlig, men vokser stadig og er uttrykk for en dypere mistillit. Verre er det når kjendiser, som for eksempel Sølje Bergman, advarer sterkt mot å vaksinere barn. Konsekvensene er i verste fall at barn dør av sykdommer som kunne vært unngått. Vaksineskeptikere og flat-earthers har én ting til felles, de bestrider kunnskap tuftet på forskning.

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

NRK artikkelen, «Antiopplysningstida», peker på en interessante fellesnevnere for både vaksineskeptikere og flat-earthers. Mange har høy utdannelse og er vel informerte, men nærer en dyp skepsis og frykt for å bli ført bak lyset av folk med uredelige intensjoner. Slik sett handler dette om konspirasjonsteorier, men mer generelt også om skepsis til det rådende kunnskapssyn og mistillit til eksperter som kunnskapsmonopolister.

Årets vinner av Holbergprisen, prof. Cass Sunstein, har blant annet skrevet om hvordan konspirasjonsteorier har opphav i dels ekstremistiske grupper. I en artikkel foreslår han intet mindre enn statlig kognitiv infiltrering av konspirasjonsteoretiske miljøer som det mest effektive mottiltak. Slik mener han å kunne så tvil om teoriene fra innsiden av miljøene. Han har kanskje rett i at et slikt tiltak vil være effektivt, men samtidig er det også etisk og moralsk forkastelig. I et demokrati har alle rett til selvstendige meninger, uavhengig av hvor irrasjonelle de måtte være.  Statlige forsøk på å korrigere avvikende meninger har derfor ingen plass i demokratiske samfunn. En slik kognitiv infiltrasjon vil kanskje kunne korrigere enkelte grupperingers meninger og holdninger, men har ingen mulighet til å bøte på hovedproblemet: mistillit og fallende tiltro til vitenskap og ekspertise.

Naturligvis skal en ikke forholde seg ukritisk til forskning, snarere må debatt om forskningsresultater og -konklusjoner ønskes velkommen. Forskningens natur er jo nettopp et kritisk blikk på det som oppfattes som etablert kunnskap. Men til forskjell fra konspirasjonsteoretikere og andre vitenskapsskeptikere bygger vår kritiske tilnærming på velprøvd metoder. I hvor stor grad vi som forskere har evnet å formidle betydningen av en vitenskapelig metode i vår kritiske tilnærming til kunnskapsutvikling kan imidlertid sikkert diskuteres.

Selv om kognitiv infiltrasjon sikkert kan appellere til noe, mener jeg fortsatt at åpen og ærlig kunnskapsformidling er best egnet til å spre kunnskap og bygge tillit til forskning. Derfor må også universiteter i større grad enn i dag ta formidlingsoppgaven på alvor. Selv om oppgaven er nedfelt i universitets- og høgskoleloven betyr ikke det nødvendigvis at oppgaven har blitt tillagt tilstrekkelig vekt av oss som institusjonsledere. Vi må i større grad legge til rette for og skape en kultur for formidling. Derfor er det er gledelig at i overkant av 80% av våre ansatte i en ny undersøkelse sier seg helt eller delvis enig i at «alle forskere har ansvar for at forskningen dere formidles på en forståelig måte for allmenheten». Den samme undersøkelsen avdekker imidlertid variasjon og ved ett av våre fakultetet sier nær 1 av 4 seg litt eller helt uenig i dette.  Formidling er en oppgave for den enkelte ansatte, men et ansvar for ledelsen.

Formidling av kunnskap må skje i tett og nær relasjon til mediene. UiB har et godt samarbeid med Bergens Tidende, blant annet gjennom BT Innsikt. Kommunikasjonsmedarbeidere ved UiB bidrar til at våre forskere kommer på trykk i nasjonale medier med nye og spennende forskningsresultater jevnlig. Nettstedet forskning.no er en viktig og felles plattform for forskningsformidling eid av alle universiteter og høgskoler i Norge og som brukes flittig av skoleelever. På den andre siden mangler de store riksmediene forskningsjournalister og forskningsjournalistisk kompetanse, som kan omtale forskningsnyheter kritisk og avstå fra overskrifter som «forskere har løst kreftgåten».

Åpen og inviterende formidling av kunnskap bygger tilliten som forskerne er avhengig av i samfunnet. Statlig kognitiv infiltrasjon vil kanskje korrigere noens irrasjonelle syn og meninger, men vil bryte ned enhver form for tiltro til kunnskapssystemets frie og uavhengige rolle. Nettopp derfor bør universitetene prioritere formidling som en av sine fremste samfunnsoppgaver. I forlengelse av dette tror jeg vi stadig må søke å fornye oss. Det er nok mange måter å gjøre dette på, eksempelvis vil det være svært nyttig om vi fokuserer på å forbedre metodeformidlingen. Er man ikke bevisst på forskerens fremgangsmåte, kan man finne det lettere å så tvil om forskningsresultatet.

 

Dag Rune Olsen

Rektor ved Universitetet i Bergen

EU setter fart i maskinen, men justerer samtidig kursen.

EU-kommisjonen lanserte nylig sitt nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon Europe. EU er beredt til å bruke langt mer midler på området, men er det nok og er innretningen på pengebruken det Europa trenger?

Fra: Factsheet EU funding for Research and Innovation 2021-2027

Horizon Europe har et totalt budsjett på 100 milliarder euro. Det er en økning på 30% fra det inneværende rammeprogrammet. Det må kunne sies å være en frisk politisk prioritering. Likevel er det et godt stykke unna nivået som ble foreslått av en høynivågruppe ledet av Pascal Lamy, tidligere generaldirektør ved Verdens handelsorganisasjon. I sin rapport til EU-kommisjonær Carlos Moedas, foreslo de ambisiøst nok en dobling av budsjettet. En økning på 30% er heller ikke nok til å konkurrere med de massive investeringene Kina foretar innen forskning og innovasjon.

Etter at Horizon Europa ble lansert har en rekke europeiske universitetsnettverk oppfordret kommisjonen og EU-parlamentet til å styrke budsjettene ytterligere, og da i tråd med anbefalingene fra høynivågruppen. For noen uker siden hadde jeg samtaler med representanter fra EUs ITRE-komité som har ansvar for industri, energi og forskning. Representantene, fra ulike politiske fløyer, ga klart uttrykk for at de ville kjempe for en enda mer ambisiøs satsning på forskning. Resultatet får vi når EU-parlamentet har behandlet forslaget og tautrekning mellom ulike politiske prioriteringer skal samles til ett budsjett.

Rammeprogrammet Horizon Europa deles inn i de tre søylene ‘Open Science’, ‘Global Challenges and Industrial Competitiveness’ og ‘Open Innovation’. ‘Open Science’ er den søylen som i all hovedsak finansiere grunnleggende forskning av høy kvalitet og omfatter European Research Council (ERC). ERC får en svak budsjettstyrking og lander på 16,6 milliarder euro. Samtidig lanseres det som nok er kommisjonær Moedas hjertebarn, European Innovation Council (EIC), med et budsjett på 10 milliarder euro. Økte bevilgninger til innovasjon er både forventet og rimelig med de ambisjoner kommisjonen har for forskningsdrevet vekst og velferd i Europa. Spørsmålet er om en slikt dreining tjener formålet. Kollega ved UiO, Svein Stølen, påpeker i et blogginnlegg at nær 1/3 av alle patentene som kan knyttes til EU-finansiering kommer fra ERC- prosjekter. Dersom målet er mer innovasjon, gir det altså mening å styrke ERC.  Hva EIC kan utrette gjenstår å se. I et innspill fra norske universitetsrektorer til EU-kommisjonen understreket vi betydningen av fortsatt solid satsning på grunnleggende forskning av høy internasjonal kvalitet, samt en sunn balanse mellom forskning og innovasjon.  Vi kan vel slå fast at vi bare delvis er hørt!

‘Global Challenges and Industrial Competitiveness’ får den største delen av budsjettet med 52,7 milliarder euro; det overrasker ikke. Prioriterte områder er helse, inkluderende og sikkert samfunn, digitalisering, industri, klima, energi, mobilitet, mat og naturressurser. Dette er områder som passer godt for en rekke forskningsmiljøer ved UiB og som også er i tråd med store deler av vår strategi.

I storsatsinger som dette tydeliggjøres det hvilket enormt samfunnsutviklende potensiale som finnes i forskningsaktiviteten ved UiB. For eksempel tilrettelegger Horizon Europe i større grad for marin forskningsaktivitet ved å gjøre ‘Sea and Oceans’ til et selvstendig område i budsjettet. Dette er en viktig endring som viser at internasjonale fellesskap og stormakter ser verdien av kunnskap om havet for en god samfunnsutvikling. Med våre verdensledende marine forskningsmiljøer ligger vi i forkant, og dette er bare ett eksempel.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen

“En verdensledende marin forskningsklynge” – en felles visjon for nasjonen

«En verdensledende marin forskningsklynge som skal utvikle ny kunnskap om våre havområder, marine ressurser og akvakultur for å realisere potensialet for bærekraftig verdiskapning i de marinrelaterte næringene». Dette er den felles visjon som Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Bergen (UiB) signerte i 2015. Nytt bygg til HI og Fiskeridirektoratet (FD) kan nå bidra til at visjonen realiseres.

Norges avhengighet av havet er betydelig og økende. Det er store forventninger til verdiskapning med utgangspunkt i havet. Bærekraftig marin vekst må baseres på forskning hvor det er kort avstand mellom offentlig forvaltning, forskning og næringsliv. Havmeldingen understreker dette behovet. Forskning er også et av satsingsområdene i regjeringens egen havstrategi, «Ny vekst, stolt historie», hvor nettopp satsning på klynger og samarbeid på tvers av havnæringene og forskningsmiljøer fremheves. HI og UiB sin felles ambisjon fra 2015 om en verdensledende marin forskningsklynge underbygger de nasjonale ambisjonene.

Det fremste virkemiddelet i avtalen fra 2015 er en marin klynge med tettere fysisk og faglig samlokalisering. Den omfatter videre felles våtlaboratorier og ønsket om å trekke med andre institusjoner. Avstand har vist seg å være til hinder for daglig forskningssamarbeid; samlokalisering er et effektivt botemiddel. Laboratorier og infrastruktur er dyrt og må fornyes. Felles laboratorier utnyttelsesgraden, reduserer utgifter og gir tilgang til moderne utstyr. Mangfold av kunnskapsaktører – private og offentlige – bidrar med ulike perspektiver som både beriker og gir bedre løsninger for havnæringene.

Muligheten til å realisere vår felles visjon om en marin forskningsklynge åpnet seg for alvor da statsministeren kunngjorde i Nordnesparken i fjor sommer at regjeringen hadde besluttet nybygg for HI og FD.  Statsbygg har fått i oppdrag å utrede ulike tomtealternativer og så langt er det Marineholmen og Dokken som har fått mest omtale. I tillegg til behovet for bygg for HI og FD peker en utredning i regi av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) på merverdien av nærhet til UiB. Regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter både fra NFD og Kunnskapsdepartementet (hvor UiB hører under) som skal ivareta helheten i prosjektet og foreslå endelig tomtevalg for regjeringen.

Gjennom de siste 30 årene er det skapt et marint kraftsentrum på Marineholmen med potensiale til å bli verdensledende. Marineholmen er allerede Norges største marine klynge med mer enn 2000 arbeidsplasser i 150 virksomheter knyttet til havet. UiB har dessuten nesten 1000 marine studenter og et av de mest komplette marine våtlaboratorier i Norge. De største kompetansebaserte bedriftene er på plass med internasjonale konsern som DNV GL, MSD Animal Health, Pharmaq Analytiq og Vaxxinova. Havbruksnæringen er også sterkt representert: Salmon Group kom i fjor, mens Lerøy Seafood Group og Cargill Aqua Nutrition flytter inn i nybygg i år. De tre næringsklyngene GCE Subsea, NCE Seafood Innovation og NCE Maritime CleanTech har flyttet inn i fellesskap med BTO og innovasjonsmiljøene i Nyskapingsparken. Flere forskningsinstitutter og offentlig tilsyn har etablert seg på Marineholmen de siste årene, som NIVA, NINA, Veterinærinstituttet og Mattilsynet.  Det er denne meget tette kombinasjonen av forskning, utdanning, innovasjon, næring og forvaltning som gjør Marineholmen så enestående.

På Marineholmen er det allerede investert store summer.  Det er bygget laboratorier og kontor for flere milliarder og området har en svært avansert marin infrastruktur. Blant annet henter UiB inn sjøvann fra 100 meters dyp 2,5 km ute i fjorden til de marine laboratoriene.  Sammen med ILAB har UiB bygget et meget kostbart og avansert rensesystem. Den tekniske infrastrukturen har kostet mer enn en halv milliard kroner og har ledig kapasitet, slik at våtlabene kan utvides vesentlig ved behov.

Naturligvis er det mulig å bygge opp og etablere en tilsvarende marin infrastruktur på andre tomter i og rundt Bergen. Spørsmålet er om en milliardinvestering – ut over det som skal til for å gi HI og FD moderne bygg – er rimelig.

Leder av Bergens Arkitektforening Lars Clementsen Pedersen sier i Bergens Tidende den 12. mai at det ikke er tilstrekkelig plass på Marineholmen. Det medfører ikke riktighet og må trolig bero på en misforståelse. Tilgjengelig areal på Marineholmen er rundt 100 000 kvm, mens HI og FD har meldt inn et samlet behov på rundt 31 000 kvm – altså 1/3 av det som er tilgjengelig. Behovet kan øke til ca 43 000 kvm i 2050, viser en utredning utført på oppdrag av NFD. I tillegg til moderne og formålstjenlige bygg for HI og FD vil det altså fortsatt være 60-70 000 kvm tilgjengelig for næringsliv, boliger og utesteder. Ut over å være leder av Bergens Arkitektforening har Pedersen også ledet arbeidet med å utforme «Visjon Dokken», et av de konkurrerende alternativene regjeringen skal vurdere.

Forskningsfartøy er fortsatt det viktigste verktøy marine forskere har til sin disposisjon. Det gjelder forskere både ved HI og UiB og for FD sin aktivitet. Universitetet har et utmerket samarbeid med HI om forskningsfartøy; ikke minst på grunn av et svært kompetent rederikontor som har forvaltet flåten også til beste for UiB.  Funksjonelle kaianlegg er en sentral del av en slik infrastruktur og Dokken-alternativets fremste fortrinn er muligheter for nytt kaianlegg. I en utredning fra 2015 om fremtidig behov for infrastruktur trekker HI frem behovet for nye forskningsfartøy. UiB ble inkludert i dette arbeidet gjennom god og tett dialog og ga fulle støtte til analysen. Denne avdekker imidlertid ikke behov for nye kaianlegg. I forbindelse med behovskartleggingen på oppdrag av NFD er det heller ikke fremkommet ønske om nye eller utvidede kaianlegg. Regjeringen kan likevel selv velge å vurdere om fremtidig kaianlegg skal tillegges vekt ved valg av tomt.

Regjeringen har i sin marine masterplan pekt på Bergens unike potensial for å samle store marine forskningsmiljøer, skape sterke fagmiljøer, effektivt utnytte kostbar marin infrastruktur og skape synergier til næringslivet. Det vil naturlig nok være førende for regjeringens valg av tomt. HI og UiB sin felles visjon fra 2015 – nå med FD på laget – er et utmerket grunnlag for å realisere disse ambisjonene på nasjonens vegne og noe jeg som universitetets rektor føler meg forpliktet til å arbeide for.

 

(Innlegget er republisert og finnes noe forandret i BT 24.05.18 og På Høyden 27.05.18)

Rektors 17. mai hilsen, 150 årsjubileum for Christiestøtten

Vi feirer nasjonaldagen! Pølser, is, grunnloven og dessuten kan det kalles en spesiell merkedag også for UiB. I år er det nemlig 150 år siden Christiestøtten ble avslørt på Torgallmenningen, 17. mai 1868, som landets første portrett-statue.

Vårt universitet er ungt, men røttene våre graver seg likevel gjennom en rik og moderne historie. For 202 år siden var Wilhelm Frimann Koren Christie til stede på Eidsvoll i 1814. Der var han var første representant for Bergen og han har kommet til å bety mye for byen vår. Spesielt har Christies handlinger vært hjørnesteinen for kunnskapsutviklingen og -spredningen i byen gjennom grunnleggelsen av Bergens Museum i 1825.

Eidsvollsmannen må sies å ha vært tungt inspirert av opplysningstidens idealer. Hans ønske om nettopp å opplyse og spre kunnskap av akademisk kvalitet, ble realisert gjennom prosjektet.

Museet var sentralt i grunnleggelsen av universitetet i 1946, og er nå kalt Universitetsmuseet i Bergen. Gjennom det lever også Christies grunnleggende ambisjoner om å spre kunnskap og forståelse. Således er Universitetet i Bergen og våre sysler tett knyttet sammen med den moderne norske historien. Og man kan se det samme grunnlaget for vårt virke i dag. Ja, det kan til og med sees igjen i universitetets egen strategi gjennom ordene; Kunnskap som former samfunnet.

Om vi trekker lange linjer tilbake kan vi i dag se den samme viljen til å opplyse samfunnet og nysgjerrigheten etter å forske frem fornyede perspektiv. Dette er gjennomgående for arbeidet vårt på alle nivå. Det kan for eksempel sees godt i vår forskningsbaserte undervisning, men også gjennom våre internasjonale samarbeid. Siden Bergens Museums dager har institusjonen det utviklet seg til å bli fått lange armer. I dag er våre forskningsarbeid globale, og miljøene våre er definitivt noe å skryte av!

Når jeg ser tilbake på vår historie, og på den institusjonen jeg i dag har æren av å være rektor for, så må jeg si at jeg er stolt. Jeg er stolt av våre studenter, og jeg er stolt av våre administrativt og faglige ansatte.

Gratulerer så mye med dagen alle sammen!

Dag Rune Olsen

Rektor ved Universitetet i Bergen