Skip to main content

I Neste Steg blir Harmonien og UiB et radarpar!

Forskerne Arve Aksnes og Susanne Flø Spinnanger og Musikkselskapet Harmonien tar oss med på en reise i universet.

«UiB og Harmonien er et viktig radarpar». «Kombinasjonen av kunnskap og musikk på dette nivået er nyskapende og viktig». Det skrev BTs kulturredaktør Frode Bjerkestrand etter premieren på konsert- og formidlingsserien Neste Steg. Serie er et samarbeid mellom Harmonien og UiB om forskning og musikk som forsterker hverandre og som gir en større totalopplevelse.

Formidling er en sentral oppgave for et universitet, ikke minst fordi kunnskap har aller størst verdi når den deles. Derfor bør den også deles raust, og ikke bare mellom forskerkolleger verden over eller med våre egne studenter. Vårt formidlingsoppdrag omfatter også allmenheten. Tradisjonelt har forskere formidlet gjennom foredrag ved barneskoler og senioruniversiteter, i populærvitenskapelige bøker og kronikker, i radio og i tv-programmer. Dessuten bidro  UiB-forskere sist år til artikler i Store Norske Leksikon som ble lastet ned rundt 5 millioner ganger. Det skal vi fortsette med og være stolt av.

Men vi ønsker å utforske nye formidlingsformer og uttrykk. Samarbeid med utøvende kunstnere er ikke nytt for våre forskere. Professor Karin Pittman står sammen med komponist og forfatter Arild Brakstad og koreograf, regissør Anne-Terese Aasen og dramaturgen Ivar Tindberg bak metallica-operaen «Fish to March». Denne ble sist ble oppført på Corner-teateret i september nå i år. Professor Pittman har også vært tilknyttet «Alda Center for Communicating Science», New York. Dette er et senter oppkalt etter og opprettet av den amerikanske skuespilleren Alan Alda. Under åpningen av Festspillene i 2015 fikk publikum med dronningen og statsministeren i spissen en smakebit av forestillingen «Moana – the rising of the sea». Professor Edvard Hviding leder et EU-finansiert forskningsprosjekt om de samfunnsmessige og kulturelle konsekvensene av havstigning i Stillehavet forårsaket av klimaendringer. Forestillingen ble finansiert av blant annet EU som en nyskapende måte å formidle forskningsresultater. Forestillingen «…deler opplevelser som ikke kan fanges i forskningsrapporter», skriver Festspillene i programheftet.

Kunst berører oss emosjonelt. Derfor er kunsten også kraftfull i formidling av kunnskap. Neste Steg er nettopp et neste steg – i vår måte å formidle forskning. Gjennom å kople forskning og musikk inviterer Harmonien og UiB til samspill for refleksjon og meningsdannelse. Derfor er det også ekstra gledelig at kulturredaktør Bjerkestrand skriver at: «Her har du litt medisin mot trangsyn og vrangsyn», om den første forestillingen i serien.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

von der Leyen nominerer ny kommisjonær for innovasjon og utdanning…og forskning

Carlos Moedas taler til de nordiske universitetene – samtidig som Ursula von der Leyens nye kommisjonærer annonseres.
Foto: Dag Rune Olsen

EU-kommisjonens påtroppende leder Ursula von der Leien presenterte tirsdag denne uken sine nye kommisjonærer på en pressekonferanse i Brussel. Mens denne pågikk holdt avgående kommisjonær for forskning og innovasjon, Carlos Moedas, tale til nordiske universitetsleder. Forventningen til hans arvtaker har vært høye og ryktene om hvem som skulle overta rollen tilsvarende mange. Det skal sies at det skapte en del usikkerhet og undring blant de nordiske universitetsrektorene da det viste seg at ingen av de nye, foreslåtte kommisjonærene hadde fått «forskning» med i sin tittel. Var dette et illevarslende signal fra kommisjonens påtroppende leder?

Mariya Gabriel blir ny kommisjonær for Innovasjon og Ungdom. I tillegg har hun også ansvar for forskning. Kommisjonsleder von der Leyen skriver i sitt oppdragsbrev til den nye kommisjonæren at hun innen forskning, utdanning og innovasjon skal blant annet:

  • Ferdigstille EUs neste forskningsprogram, Horisont Europa, og implementere programmet.
  • Sikre disruptiv forskning og nyskapende innovasjon.
  • Sørge for at forskning, politikkutforming og økonomiske prioriteringer går hånd i hånd.
  • Tredoble Erasmus Pluss-programmet i det kommende budsjettet.
  • Arbeide for eksellens og samarbeid innen nyskapningen «European Universities».
  • Utarbeide en handlingsplan for digitalisering i utdanning.
  • Se til bedre utnyttelse av EUs utvekslingsprogrammer.

EUs viktigste instrument i å utvikle forskning i Europa er rammeprogrammene. At von der Leyen pålegger sin nye kommisjonær å sette fart i utarbeidelsen av det nye rammeprogrammet «Horisont Europa», er en tydelig forpliktelse til fortsatt satsning på forskning. Noe annet ville for øvrig vært eksepsjonelt. Det interessante i Gabriels oppdrag er de klare ambisjonene og forventningene til nyskapningen «European Universities», hvor Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen er med i hver sin allianse. Universitetet i Oslo planlegger en søknad for neste fase av dette programmet. Også NTNU ser på mulighetene for deltakelse i slik allianse. For oss som inngår i et slikt forpliktende samarbeid om utdanning og med ambisjoner om tettere integrasjon, er dette gode signaler.

Når von der Leyen samler forskning, utdanning og innovasjon under en og samme kommisjonær så bidrar det til at barrierene mellom forskning og utdanning bygges ned. Det er en god ting for universiteter som er av den oppfatning at solid forskning også skal underbygge utdanning av høy kvalitet. Kommisjonær Gabriel vil imidlertid også få andre oppgaver. Faren er at forskning vil få mindre oppmerksomhet enn under Carlos Moedas.

De nye kommisjonærene og deres porteføljer ble annonsert midt under Carlos Moedas tale til de nordiske universitetsrektorene. Han fikk naturligvis spørsmål om dette var en endring i prioritering i forhold til den nå avtroppende kommisjonen. Profesjonelt nok avstod han fra å kommentere von der Leyens prioriteringer og inndeling av porteføljer. Men han var krystallklar på at med Gabriel som kommisjonær for både forskning og utdanning får vi både en erfaren og dedikert politiker med stor gjennomslagskraft.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Mangfold som former samfunnet

Universitetet i Bergen arbeider aktivt for å fremme likestilling og mangfold. I handlingsplan for mangfold og inkludering og handlingsplan for likestilling mellom kjønnene beskriver UiB utfordringer og tiltak i arbeidet. Foto: UiB

 

Denne uken vaier Pride-flagget over Muséplass. Nå under regnbuedagene retter vi ekstra stor oppmerksomhet mot viktige verdier. Mangfold og inkludering.

I disse tider er denne markeringen virkelig viktig. En bølge av populisme og nasjonalisme skyller over Europa. Senest i forrige uke rettet Aftenposten søkelyset mot polske nasjonalisters homohat i sin videoserie «Hatet i Europa». Den ekstreme nasjonalistiske bevegelsen i Polen har pekt ut homofile som en samfunnsfiende. På konspiratorisk vis trekker de søkte linjer og konklusjoner som hevder at skeive og innvandrere truer tradisjoner og nasjonal kultur. Populismen vi ser er på fremmarsj i Europa preges av antivitenskapelige, sterkt ekskluderende og konspirasjonsteoretiske holdninger. Det er urovekkende at slikt tankegods får nytt fotfeste.

«Fascismen i 2019 er ironisk, den er morosam, den er smart. Eg har kollegaar og studentar som ikkje kjende den att som fascisme i det heile. Derfor er det viktig å lytte, svært godt, til det som Bannon og hans meiningsfellar seier – elles veit du ikkje korleis fascismen høyrest ut i vår tid.» Dette uttalte denne ukens Holbergprisvinner, Paul Gilroy, som blant annet fikk prisen for sin toneangivende forskning på rasisme og rasetenking. Det er viktig å forstå hvordan politikere og samfunnsaktører med ekstreme holdninger pakker inn sine meninger. For slik appellerer de til usikkerhet og frykt for det ukjente. Uten innsikt i og forståelse av samfunnets ytterpunkter er det vanskelig å påpeke hvordan og hvorfor ekstreme aktører sprer falske fakta og forfekter destruktive verdensbilder.

Ordet universitet betyr helhet. Vår kunnskap vise verdens mange perspektiver. Man må se et mangfold. Derfor bør man også etterstrebe å skape mangfold i arbeids- og forskermiljøer. Dessuten må vi jobbe på et mangfoldig grunnlag. For eksempel kan man undersøke og løfte tidligere tabubelagte historier og kilder.

Ved UiB gjør vi blant annet dette gjennom Skeivt arkiv. Vi er et av få universiteter i verden som har en slik ressurs. Gjennom formidling og ivaretakelse av kilder til skeiv historie får vi en langt rikere verdensforståelse. Vi utvikler kunnskap om forhold som tidligere var lite kjent, men som likevel er betydelige deler av samfunnsmangfoldet. Arbeidet til Skeivt arkiv viser verdien av å forstå uutforskede perspektiver. Slik legger vi også et grunnlag for fornuftig og hensynsfull samfunnsutvikling.

Denne uken feirer vi mangfold som former samfunnet. Dette har særlig blitt mulig på grunn av et brennende engasjement fra studenter og ansatte. Tusen takk til alle som bidrar.

Nå gleder jeg meg til å treffe dere i Pride-tog på lørdag hvor vi markerer mangfoldets viktighet!

Rektor
Dag Rune Olsen

Hurra for §100!

Foto: Dag Rune Olsen

 

Jeg legger veien over Kong Christian Fredriks plass på min vandring til kontoret oppe på Nygårdshøyden. Her passerer jeg Arne Mælands minnesmerke over grunnloven. Tre paragrafer er hogd inn i solid og bestandig stein. «Trykkefrihed bør finde sted», lyder §100 i Norges Grunnlov av 17. mai 1814. Grunnlovsfedrene skrev med det inn ytringsfrihet som en lovfestet rett for alle borgere av nasjonen Norge.

Forrige uke, under Nordiske Mediedager, hadde jeg gleden av å møte journalist og forfatter Flemming Rose. Som kulturredaktør i Morgenavisen Jyllandsposten besluttet han å publisere de mye omtalte Muhammedkarikaturene, ledsaget av en artikkel han også forfattet. Publiseringen skapte betydelig debatt og Rose mottok en rekke trusler. I 2015 mottok han Fritt Ords Honnør. I dag lever han med konstant politibeskyttelse. Mens vi snakket sammen var han omgitt av flere polititjenestemenn og båten vi var om bord på ble tett fulgt av godt synlig politibåt. Det er prisen han hver dag betaler for å ha benyttet seg av sin rett til å ytre seg. Ytringsfriheten er nedfelt i vår grunnlov, men må ikke tas for gitt og må alltid forsvares.

De fleste av oss vil mene at ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for et reelt og levende demokrati. I akademia er vi i tillegg helt avhengig av meningsbrytning for å komme frem til ny innsikt og erkjennelse.
Uten et mangfold i syn og meningsbrytning, fremmer vi ingen ny kunnskap. Derfor er grunnlovens §100 så uendelig viktig.

Om litt svinger jeg forbi Universitetsmuseet, går i retning statuen av Wilhelm Frimann Koren Christie og er fremme til kransnedleggelse ved monumentet over Eidsvollsmannen og Norges første Stortingspresident. Fremsynte grunnlovsfedre ga oss §100. Det er vår oppgave å forvalte og beskytte den.

Hurra for 17. mai!

 

 

Hva betyr nedgangen i søkertall?

Vi gleder oss til å fylle universitetsplassen med våre nye studenter.
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim

Vi følger alltid nøye med på søkertallene til universiteter og høgskoler. Studenter er tross alt drivende for våre institusjoner. Derfor er det i år svært interessant å se en nedgang i det totale antallet førstevalgssøkere. Alle de fire store universitetene har opplevd dette. Universitetet i Oslo gikk ned med 991, NTNU med 986, Universitetet i Tromsø med 548 og Universitetet i Bergen hadde 116 færre førstevalgssøkere. Det er naturligvis gledelig for vår institusjon at denne nedgangen ikke er spesielt markant. Vi ser også med glede at markedsandelen vår har gått litt opp sammenlignet med de tre andre store. Og dessuten har flere av fagene vi har satset på økt.

 

Journalistikk, Medievitenskap (nå medier og kommunikasjon) og Medie og interaksjonsdesign er blant studiene som øker mest. Dette er et tydelig tegn på at klyngeeffekten i Media City er svært god. Vi har også svært gode kryptoforskningsmiljøer her ved UiB. Slike miljøer vil være avgjørende for Norges datasikkerhet i fremtiden, og derfor er det også betryggende å se at førstevalgssøkerne øker også her. Jeg må jo også nevne at vi ved UiB har det mest søkte studiet i Norge. Rettsvitenskap har hatt en markant økning i antall søkere med 101 stykker.

 

Likevel er det viktig å ha oppmerksomhet om rekruttering videre. Som årets tall viser er også de store universitetene i en hard konkurransesituasjon. Vi vil undersøke årets resultat og analysere hvordan vi i enda større grad kan lykkes med å kommunisere vårt brede og gode studietilbud til potensielle studenter i årene som kommer. Skal vi nå nye generasjoner av studenter må vi uansett investere enda mer i å synliggjøre hvorfor UiB er det rette studievalget når kommende søkere skal skåre UiB med hensyn til kvalitet, faglig bredde, arbeidslivsrelevans og et dynamisk studiemiljø.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Neste steg – en slående konsertserie

Glad i forskning? Liker du også storslått musikk?

Universitetet i Bergen, Bergen Filharmoniske Orkester og Bjerknessenteret lanserer sammen en konsertserie som virkelig blir enestående. Temaene er verdensrommet, havet, klima og mennesket – tittelen på serien er passende nok: Neste steg. Gjennom forskning og kunst utforsker vi vår utvikling frem til i dag og videre inn i fremtiden!
 
Ta en titt på nettsiden her.
 
 
Vel møtt!
Dag Rune Olsen

Ja, visst tilhører jeg eliten!

…«men både je og Salomon kom nakne tel vår jord», synger Bjarne Brøndbo fra kulturkirken Jakob over (lineær)radio mens jeg svinger støvsugeren i heimen. Der og da ble jeg inspirert til å skive et lite blogginnlegg om elite i Norge (og å legge fra meg støvsugeren for en stakket stund).

Ja, jeg betrakter meg som en del av den norske eliten. Ikke den økonomiske rett nok, men like fullt. I rollen som rektor skjer det at jeg deltar på slottsmiddager og jeg tar imot representanter for kongehuset årlig. Utenlandske statsoverhoder og deres ambassadører til Norge får jeg også gleden av å møte. NHOs årsmiddag er en arena for å mingle og spise middag med den økonomiske eliten i samfunnet og pleie nettverk. Og statsråder, statssekretærer og stortingspolitikere skjer det titt og ofte at jeg sender tekstmeldinger til.  Dette og mer til tyder på at jeg i kraft av min rolle tilhører eliten i samfunnet. Men langt viktigere enn dette: jeg leder en av de største og viktigste forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge med et betydelig ansvar for å skaffe samfunnet den kunnskap det trenger. Med en så sentral rolle som en slik institusjon har, skulle det bare mangle om ikke jeg – i kraft av å være rektor – tilhører samfunnseliten.

Klassekampen har tidligere hatt en serie om den norske eliten. Og ikke før det første innlegget stod på trykk rykket flere samfunnstopper ut og betakket seg for å bli påklistret merkelappen samfunnselite. «Begrep som passer best på andre», skriver postdoktor Marte Mangset i Aftenposten om elitens syn på seg selv. Det blir nær parodisk når representanter for det politiske lederskapet i landet og som også har hatt sete ved kongens bord hvor de største og viktigste beslutningene for land og folk fattes, vil ha seg frabedt å bli omtalt som samfunnselite.  Det står ikke til troendes og minner om usunn populisme. Å tilhøre samfunnets elite er ikke illegitimt.

Det som derimot er hyklersk er å fornekte sin elitetilhørighet, i det man skåler på slottet.

Spørsmålet er hvordan eliten i et samfunn oppstår, hvordan den forvalter sitt ansvar og hvordan den kan stilles til rette overfor samfunnet.

Over meg, mens jeg skriver, henger et bilde av to karer og en bensinpumpe. Bildet fikk jeg av min tidligere prorektor, professor Anne Lise Fimreite. Bildet er en god hjelp til å huske hvor en kommer fra. Vi har nemlig det til felles at begge var oppvokst på bensinstasjoner. Med en oppvekst på en bensinstasjon, med forfedre som arbeidet i gruver, som den første i familien med høyere utdannelse og med etternavn Olsen er det lite som peker i retning av samfunnselite. Men så er jeg altså oppvokst i Norge. Derfor har det vært mulig for meg å få høyere utdannelse og en karriere som har brakt meg inn i den rollen jeg har i dag, uten å tilhøre en familie som allerede var godt forankret i samfunnets elite. På vegne av den institusjonen jeg leder er jeg stolt over å tilhøre samfunnseliten; jeg er takknemlig overfor et samfunn som har gjort det mulig.

I kulturkirken Jakob har Bjarne Brøndbo sunget siste tone av Alf Prøysenes vise om Jørgen Hattemaker, blogginnlegget er ferdig skrevet og jeg gjenopptar de mer huslige sysler.

Rector Dag Rune Olsen’s opening speech, ViSmedia’s conference «Visual transparency in the media» 2019

 

In recent years, we have seen the tip of the ice-berg in regards to the potential of machines and computing programs.

Artificial intelligence or machine learning is changing the landscape.

 

As our societies become ever more complex structures. There comes a demand for understanding, controlling and processing data. Whether it is personal or public.

Handling these growing masses of data can sometimes seem quite mundane.

But effective management is important for the flow of everyday tasks as well as for our safety.

In our digital age we increasingly depend on data-management through our advancements in artificial intelligence or machine learning.
This can make data-operations better, safer, smoother and more reliant.

 

A.I. has many practical purposes for society, but it is also immensely important for us scientists and researchers.
With the computing power and creative use of A.I. we can open many closed doors.

However, as with many modern advances, there are risks and challenges.
While these vary greatly, all show that one thing is required: responsibility.

This will of course be a red thread for today’s conference. After all, with a rising societal complexity – the work of media becomes ever more challenging.

 

I recently saw a TED-talk which also raised questions about risks of our faith in algorithms and big data. The talk was given by mathematician Cathy O’Neil, and she has a fascinating take on algorithms.

She calls them «weapons of math destruction.»

The reason is mainly because algorithms too often are not transparent and understandable.

The complexity of algorithms can be used to mask what they do.
Especially for us who are not computer-experts.

Indeed this can be highly problematic as the algorithms we live with become ever more important and influence us more than before.

 

But what happens when even the experts struggle with understanding advanced algorithms and A.I.?

In September 2017 a controversial study was released. The topic drew much attention, as the researcher had experimented with an A.I. that could guess people’s sexual orientation based on pictures.

The A.I. used an enormous amount of data gathered from online dating profiles to learn itself how to guess accurately.

On average it could guess correct sexual orientation just below 90% of the time. Humans tend to be right about 60 % of the time.

Naturally, the topic led to heated political and ethical debates about the value this kind of research.

However, in regards to A.I. there was another very interesting aspect to discuss.

You see, the researcher could not tell how the A.I.’s neural network was so accurate in its conclusions.

What did the A.I. see that we humans cannot? The researcher could not tell us, as he did not figure it out himself. Therefore we don’t know what the machine learning process had taught itself.[1]

 

This presents a problem and challenge for us, because in a society we depend on our ability to explain.
We demand that all decisions and the rationale behind them can be described and clarified.

What then happens if we rely on knowledge from A.I. in our decision making?
Well, some researchers work on A.I. which explains other A.I., but issues like this will continue to rise.

If we are to be responsible we must meet the need for transparency, and for explaining.

If not, we risk not understanding our own work and the complexity of A.I..
This could challenge our direction towards open research, media and even our open democracy.

 

As academics we follow some basic and highly important principles.

With the principle of verifiable science being chief among them.

We must be able to verify and recreate a scientific theory in order to prove that it carries merit.

To do this our research and science must be transparent.
One must be able to see and understand how an experiment has been carried out, and what logic lies behind a conclusion.

We operate in this way to reach qualified research-based knowledge.

 

The same principles are closely connected to the basics of a democracy.

Policy decisions should be explainable and open for the public to understand.

So what happens when our societies become so complex that we can’t comprehend parts of them?
Does it diminish our ability to participate in a wide democratic debate?

 

Enter, the media and today’s topic of the ViSmedia Conference.

Conveying knowledge through new outlets and visuals is certainly challenged.

Of course there are issues of fake news and alternative facts. But our technological advances only add layers to these challenges.

This is shown by today’s speakers.
Researchers and journalists from five countries will contribute new perspectives on transparency.

I think the fact that we discuss their topics, as well as my mentioned examples, illustrate the need for Responsible Research and Innovation.

The European Union states that it implies that societal actors work together during the whole research and innovation process in order to better align both the process and its outcomes with the values, needs and expectations of society.

With that in mind, this conference is a very important contribution, as it is built on the principles of Responsible Research and Innovation.

It is free, open to all, and I know that earlier conferences has connected students, people in the media and researchers.

It is also a meeting place for cross-disciplinarity, which is of high importance.
If we intend to really meet the challenges of our time, they cannot be met by knowledge from individual disciplines alone.

We need to see each other, share and work together across our own academic boundaries.

I know that many, especially students, have benefited from earlier conferences and I hope you will find this one to be even more beneficial.

With this, I wish you all an enlightening conference and thank you for your attention.

 

[The live performance of the speech given at the conference on the 26th of March, 2019, differs somewhat from the script]

 

[1] https://www.nytimes.com/2017/11/21/magazine/can-ai-be-taught-to-explain-itself.html

Digitalisering ved universitetet og i samfunnet

Foto: Ingvild Festervoll Melien

Regjeringen understreker behovet for å løfte norsk digitalisering med sin nyeste ministerpost. Digitale omveltninger er gjennomgripende for absolutt alle deler av samfunnet. Vi står nå i en hverdag hvor alle må forholde seg til dette. Det være seg i en privat, så vel som i en arbeidskontekst.

Digitalisering er også noe vi som universitet må takle på mange arenaer. Behovet for dyktige teknologer er naturligvis stort om man skal kunne å videreutvikle og lage nye nødvendige samfunnstjenester. Forskningsrådet har gjennom flere evalueringer vurdert vårt Institutt for informatikk som Norges beste IT-miljø. Kunnskapen som forvaltes ved informatikk er uunnværlig i møte med omfattende digitaliseringsarbeid. Men det er også stor grunn til å se på hvordan man integrerer digitalisering i disipliner for studenter som ikke skal utvikle selve programvaren, og i den administrative styringen av universitetet. Her har vi ved Universitetet i Bergen svært mye spennende arbeid, både pågående og i emningen. For eksempel ble vi trukket frem på den ledende digitaliseringskonferansen, Gartner Symposium/ITxpo 2018, i Barcelona. Der fikk DigUiB-programmet vårt ros for det gode arbeidet med digitalisering av eksamener. Gartner-analytiker Jan-Martin Lowendahl kalte det: «A real digital assessment journey».

Digitaliseringsarbeidet vårt er essensielt for å underbygge våre overordnede mål om høy studiekvalitet, aktiv læring og fremragende forsking. Vi ser altså stadig etter måter digitaliserte arbeidsalternativ kan hjelpe oss å jobbe for den beste kvaliteten. Denne måten å arbeide på er nøkkelen til suksess. Nå som vi står midt i en digitalisert kulturendring og en helt ny samfunnsutvikling må forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner fylle rollen som innovative og ledende. Vi har tross alt spisskompetansen og bredden som må til for en god digitaliseringssynergi.

Skal man i samfunnet, som ved et universitet, skape hensiktsmessige digitaliserende løft, så må man arbeide på tvers og se helheten i det man ønsker å digitalisere. Derfor blir det også spennende å samarbeide med Nikolai Astrup fremover i hans rolle som ny digitaliseringsminister.

Dag Rune Olsen
Rektor

Rektors julehilsen – Rector’s season’s greetings

Kjære studenter, medarbeidere og alumner.

(For english: https://www.uib.no/en/foremployees/123036/christmas-greetings-students-staff-and-uib-alumni)

Vi er ved enden av nok et rikholdig år.

I 2018 har vi virkelig markert oss internasjonalt. UiB er tilstede på mange arenaer, og det er tydelig at vår kompetanse påvirker verden.

En av disse forbindelsene har fått ekstra medieoppmerksomhet i år, nemlig våre forsknings- og utvekslingssamarbeid med kinesiske miljøer. Vi ønsker den kritiske debatten velkommen, samtidig er jeg godt fornøyd med vår økte kontakt og de enorme mulighetene dette medfører for å utvikle gode forsknings- og utvekslingssamarbeid.

UiB har også figurert i media i mange andre saker, men én var langt synligere enn resten. I høst leste vi om våre arkeologer ved Centre for Early Human Behaviour (SapeinCE), og deres banebrytende funn. De fant en stein med verdens eldste tegning, og nyheten spredte seg verden over. I fjor ble prof. Christoffer Henshilwood og hans team ved senteret tildelt status som senter for fremragende forskning. Årets funn illustrerer svært godt hvordan våre fremragende forskere utvider kunnskaps- og forskningshorisonten.

UiB er først ute på flere områder, og i år var vi det første universitetet som lanserte en humaniorastrategi. Denne følger opp Stortingsmeldingen om humaniora. De siste internasjonale rankingene viser at våre humanioraforskere faktisk ligger på sjetteplass i hele verden for mest sitert forskning. Da skulle det bare mangle at vi er frempå i vårt strategiske arbeid.

At vårt strategiske arbeid bærer frukt ble vi vitne til i Barcelona. Der holdes konferansen Gartner Symposium/ITxpo for mer enn 7000 europeiske IT-topper og andre europeiske ledere. Og UiB ble trukket frem som et eksempel på hvordan man kan nærme seg en full digitalisering av eksamener. En fjær i hatten for digitaliseringsstrategien vår, DigUiB-programmet, og for alle som har jobbet for å innføre dette.

Vårt grundige digitaliseringsarbeid er òg synlig i årets mange viktige tildelinger til UiB-prosjekter. For eksempel fikk vi nå helt på tampen av året gledelig beskjed om to av fire innvilgede søknader til DIKUs prosjekter for digitalisering.

Også andre markante lanseringer fra fjoråret er i full sving i år. Vårt nyeste fakultet for kunst, musikk og design, er et godt eksempel på dette. I år ble UiB det første norske universitetet med ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi ser også at mange spennende tverrfaglige samarbeid er i emning. For eksempel arbeides det mellom designere og medisinere, blant annet for å møte helseutfordringer som demens.

Medieklyngen vår, Media City Bergen, er et annet godt eksempel på synergier som har fortsatt fra etableringen i fjor. Medieklyngen får mye ros, og internasjonalt ser man til Bergen. I år har vi også åpnet et nytt senter for gravejournalistikk, som jeg er spent på å høre mer fra i fremtiden.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen oppsummerte kunnskapsklyngene våre på en fin måte, da han sa: «Dere har her i Bergen vist frem hvordan vi skal gjøre det som land.» Det er bare å fortsette å se mot vest, for vi vil vise dette i årene som kommer også.

Beveger vi oss enda lengre vest, nærmere bestemt over dammen og til Florida, kunne man være vitne til et lysende eksempel på UiBs forskning. Lyset kom naturligvis fra SpaceX rakettmotorene som var på vei opp i rommet, med UiB-forskning om bord. Birkelandssenteret ved UiB har utviklet instrumentet som skal måle atmosfæriske gammaglimt fra lyn, en del av ASIM-prosjektet. Nok et eksempel på strålende resultater fra arbeidet hos våre miljøer for fremragende forskning.

Men året har ikke bare vært gladsaker, for i høst mottok vi også den verst tenkelige beskjeden for et universitet. Det var med stor sorg at vi mottok meldingen om den tragiske bilulykken i Sør-Afrika som kostet en av våre studenter livet. Våre varmeste tanker går til de pårørende.

Dere studenter er det viktigste vi har, og det er av stor betydning for oss at dere har det bra ved UiB. I år kom Studentenes helse, og trivselsundersøkelse. Den viste dessverre at mange studenter i Norge opplever ensomhet. Men den viste også at de aller fleste studentene er svært tilfredse med studiebyen Bergen og med universitetet. På dette gode grunnlaget må vi må vi jobbe videre for å inkludere hverandre og møte utfordringer som ensomhet.

Også fikk vi nylig melding fra Helsedirektoratet om at vi får midler til arbeid med mentorordning ved bruk av seminarledere og viderekomne studenter. Dette er et samarbeid med studentsamskipnaden, og det kommer til å bli et viktig bidrag for studentene våre.

2018 har vært et strålende år for samarbeid med våre studenter. Vi har hatt stor nytte av studentdemokratiets innspill og vurderinger. Også ser vi at studentene våre er å finne i kulissene for mange av de spennende arrangementene her i byen. For eksempel står UiBs studenter bak konferanse-suksessene «Vi må snakke om fremtiden» og «Bergen International Student Conference». Klima- og samfunnsdebatten står stadig på agendaen.

At studentene er opptatt av klima og samfunn har vært tydelig også på andre arenaer. For de var viktige for vår første nasjonale bærekraftkonferanse. Denne har vært noe av det aller mest betydelige for UiB i år. Vi har dessuten tatt rollen som nasjonalt ledende universitet for bærekraft i vår sektor. Mange fikk nok også med seg at UiB er blitt offisielt knutepunkt for bærekraftsmål 14 (SDG14), Liv under vann, på vegne av FN-organisasjonen United Nations Academic Impact. Det er bare 16 andre universitet i verden som har fått slike roller, og vi er svært kry over våre havmiljøer.

Året har inneholdt mange ulike hendelser. Enten de har vært positive eller negative er dette noe vi takler sammen. Studenter og ansatte. Sammen forvalter vi en kunnskap definert av sin kvalitet. Det er med denne at vi utdanner, forsker, utvikler og skaper. Slik oppfyller vi også vårt samfunnsmandat, og dette vil jeg takke dere alle for. I år som alle tidligere år.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle god jul, og et godt nytt år!

Dag Rune Olsen
Rektor