Skip to main content

Konstruktiv demokratiundervisning ved skolevalg

Elevene overleverte en felles rapport til rektor Dag Rune Olsen etter å ha gjennomført valgobservasjonsprosjektet. Foto/ill.: Torhild Dahl, UiB

I fjor kritiserte jeg NRK-programmet Folkeopplysningen for å bryte med grunnleggende forskningsetiske retningslinjer da de forsøkte å manipulere et skolevalg i Lillestrøm. Elevene var ikke orientert om at de deltok i et omfattende eksperiment, og slik er ikke holdbart. Produksjonsteamet bak et tv-program som har som mål å formidle kunnskap fra forskning og forskningsmetoder burde visst bedre. Men, selv om jeg er kritisk til programmets utførelse så er temaet viktig.

Unge må lære om valgmanipulasjon og om hvordan vi sikrer et godt demokrati. Dette er spesielt viktig når vi ser at demokratiet er under press mange steder i Europa, som i Polen og Ungarn. Derfor skulle jeg ønske at NRK hadde laget et skikkelig opplegg som kunne tas i bruk ved flere skoler, slik som f.eks. er tilfellet med Prosjekt valgobservasjon 2019.

Under skolevalget i fjor høst gjennomførte vi nemlig et prøveprosjekt her i Bergen. Et utvalg av elever fra Langhaugen Videregående, Metis Videregående og Bergen Katedralskole fikk opplæring i valgobservasjon av valg- og demokratieksperter fra Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Opplæringen elevene fikk er basert på utdanningen vi tilbyr ved UiB, og sånn får elever bryne seg på skikkelige forskningsbaserte utfordringer.

Etter teoretisk undervisning fulgte praksis, og elevene ble sendt ut som observasjonskorps. De reiste til hverandres skoler for å kontrollere gjennomføringen av skolevalgene. Som observatører lette elevene etter avvik fra regelverket og de undersøkte at valgene var frie, direkte og hemmelig. Slik fikk de aktivt innta en kritisk undersøkende rolle, og de kunne gjøre kunnskap til handling. Dessuten opplevdes skolevalget som mer reelt og mindre som en lek.

Samarbeidet mellom skolene og UiB gjør at vi sammen kan jobbe for at kunnskap best kommer demokratiet til gode. Dette er jo nettopp et eksempel på redelig demokratiundervisning, hvor elevene rustes for å motvirke manipulasjon og påvirkning fra f.eks. fake news og propaganda. Det handler om formidling på nye og hensiktsmessige måter.

Vi arrangerte nylig den årlige Aarebrotforelesningen ved UiB. Det er en festaften for formidling i tradisjon med hele Norges professor og valgforsker, Frank Aarebrot. Her i Bergen vektlegger vi og er stolte av vår gode og nyskapende formidling. Derfor er det kanskje ikke rart at Prosjekt valgobservasjon drives frem av Erik Aarebrot, Franks sønn. Han er primus motor for prosjektet sammen med universitetslektor Kjetil Evjen ved UiB.  Og de er opptatt av at valgobservasjons-opplegget skal kunne brukes av skoler i hele landet.

Hva passer vel da bedre enn at opplegget står på programmet på fredag (31. januar) under UiBs årlige Faglig-pedagogisk dag? Det er en etterutdanningsarena for lærere, hvor målet er fagfornyelse og det å lære på tvers av fagdisipliner. Med prosjekt valgobservasjon i skolevalg programmet vil det kunne inspirere og spre seg til ytterligere skoler.

Slik driver vi i Bergen med redelig og systematisk godt forankret demokratiformidling – det er det som teller. Ikke bare underholdende tv.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Hva bør neste trekk være?

Arvid Moss, president i NHO.
Foto/ill.: Dag Rune Olsen

 

Det er gode grunner til at næringslivet stilte dette spørsmålet og inviterte til debatt under NHOs årskonferanse forrige uke. Det er høyst betimelig å diskutere hvordan omstille næringslivet slik at de globale bærekraftsmålene kan nås. Samtidig utfordrer dette høyere utdanning og forskning til å bidra med den helt nødvendige kompetanse.

Norsk verdiskapning og velferd er avhengig av et bekymringsfullt lite antall, store og dominerende næringer. Det gjør oss sårbare. Olje- og gassindustrien i Norge har klart størst verdiskapning pr. arbeidsplass, men bidrar til også til en av vår tids suverent største, globale utfordringer: klimaendringene. Havnæringene har trolig et enormt økonomisk potensiale med store uutnyttede resurser i verdenshavene.  Samtidig må disse forvaltes på en bærekraftig måte for å unngå kollaps i økosystemene slik at de forblir en fornybar resurs for fremtidige generasjoner. Omstillingen av næringslivet må ikke begrenses til nye områder hvor Norge har tilgang på naturresurser. Det vil ikke gi et tilstrekkelig mangfoldig og dermed robust næringsliv.  Norge må tillate seg å utvikle nye arbeidsplasser ene og alene basert på unik kompetanse. «Norge er en forholdvis ung industrinasjon sammenlignet med Sverige og andre europeiske land, og vi ser at vi lisensierer mye mer til utlandet enn til norske selskaper», uttalte Andreas Aune ved NTNU Technology Transfer til avisen Khrono ved årsskiftet. Han sikter til at få norske selskaper er interessert i ideer utgått fra forskningsmiljøene, sammenlignet med utenlandske selskaper og investorer som i større grad ser forretningspotensialet i norske forskning. Dette er utfordrende i omstillingen fra en økonomi hovedsakelig tuftet på naturresurser til en kunnskapsbasert økonomi, og krever åpenbart en offensiv næringspolitikk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan bærekraftsmålene skal kunne nås uten næringslivet med på laget. Ikke minst vil nye, innovative teknologiske løsninger være nødvendig for bærekraftige løsninger for verdens mat-, energi- og helsebehov. Næringslivets rolle er å arbeide innen markedsøkonomiske rammer der knappe ressurser og goder fordeles i henhold til behov og etterspørsel i fri konkurranse mellom næringsaktørene. Følgelig må bærekraftig næringsvirksomhet også være lønnsom. Økonomiprofessor ved University College London og grunnleggeren av Institute for Innovation and Public Value, Mariana Mazzucato, tar i sin bok «The value of everything» til orde for å utvide det markedsøkonomiske perspektivet til å omfatte forhold som tradisjonelt sett ikke inngår i forretningsmessige regnestykker. Men til det trengs reguleringer. Matproduksjon på land og i hav som truer biologisk mangfold må bli kostbart dersom bærekraftige løsninger skal få innpass i markedet. Klimavennlig energiløsninger kan vanskelig realiseres uten at utslipp av klimagasser blir en vesentlig kostand. Fjorårets klimaforhandlinger i Madrid endte med skuffelse nettopp fordi man ikke maktet å bli enig om et internasjonal kvotemarked for klimagasser. NHOs årskonferanse viser at næringslivet står klart, men de internasjonale markedsøkonomiske rammebetingelsene er det myndighetene som må sørge for.

Omstilling fordrer ny og annerledes kunnskap og kompetanse. Innsikt i bærekraft, tverrfaglige perspektiver i kombinasjon med teknologisk kunnskap vil bety mye for næringslivs bidrag til bærekraftig samfunnsutvikling. Løsninger vil måtte komme fra forskningen. Ny teknologi for fremtidig ressursutnyttelse må utvikles under betingelser om bærekraft. Til det trengs et grenseoverskridende samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene og et omstillingsberedt næringsliv. Det vil kreve vilje og nysgjerrighet på tvers av sektorer, men det er tross alt det omstilling handler om.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Rector Dag Rune Olsen welcomes the newly arrived international students – speech

Rector spoke to the newly arrived international students during their welcoming ceremony.
PHOTO/ILL.: Jørgen Thune Johnsen (left photo) & Vebjørn Granum Kjersheim (right photo), UiB.

“Culture and education are what link our history with our future. This is what makes us unique. Our soul, our culture, our diversity, our heritage.” So spoke the new president of the European Commission, Ursula von der Leyen, in her speech to the European Parliament in November last year.

Culture and education.
These two words will most likely also entail the most important experiences you will have here in Bergen. Hopefully, the time you spend here as exchange students will stand out as an important and formative period of your lives. I believe that you will have the opportunity to gain experiences here that you simply cannot gain from home or through other kinds of networking.

With this in mind, I welcome all of you – our international students, to the University in Bergen.

Now when I see you, I not only look upon students. I see representatives – from a great number of countries. You have travelled from Germany, Australia, China, USA, Romania, France, South-Korea, Sudan and Lithuania, to mention some.

You also represent an impressive span of knowledge,
as the range of subjects you will study is broad indeed. Thus, this welcoming ceremony not only carries symbolical importance.
It is also an important international and academical meeting place.

 

We live in a time where global challenges influence the whole world. To face these challenges, it is quite clear that we must cooperate and work together on all levels. Therefore, it is of utmost importance that we communicate respectfully and understand each other. International meetings and networks make up a vital foundation for this to happen, and so you all represent an important part of this international teamwork.

Our own students who travel abroad often tells us about their stay. And they highlight how their stay has given them a new understanding of other people. They tell us about how student exchange has let them increase their multi-cultural knowledge, and that they have become more tolerant and socially competent when interacting with their fellows. I think and hope you may have similar experiences with your stay here in Bergen.

Our University offers a broad range of disciplines and subjects. This in turn leads to a diverse student mass and many varying opportunities for groups to join, organisations to befriend or perhaps new creative environments to innovate in.

 

Some might say that Norwegians are tough to befriend, but once you get to know us we will remain for life. I am not entirely sure about the accuracy of this saying. We are not as cold as some people may believe. But, there might still be some wisdom there for you to learn from.

After all, we know that many of our international students often befriend each other rather than getting to know our resident Norwegian students. This is a trend I hope to change. And so, awareness of the fact is important. This goes both for our Norwegian students, and for you. Perhaps a bit of advice is to have some patience and persistence with us.

But I also heartily recommend that you involve yourself in student organizations, both those who are driven by our international exchange students and our Norwegian students. Student driven organizations are a great way to make new friends and establish both social and academic networks.

 

Another thing about Norwegians, and this one may be embarrassingly accurate, is that we quite like to boast about our beautiful natural landscapes.

I am no different in this regard, and I hope that between hours of studying you will find time to see our beautiful sights. After all, Bergen’s seven city mountains are probably just a short trek away from where you live.

However, you must remember to take care. Our mountains are wonderful to hike in, but we know from experience that they can also be dangerous, so please be careful as we have no one to lose.

You have arrived here during Norway’s dark period of the year. But as time goes by, light returns and spring comes, you will discover how the city awakens and blooms. Students will fill the parks, streets and campus areas when the air gets warm and the mountains will be easier to traverse.

All in all, Bergen is a city that has a lot to offer and you will find that our students shape the city into one with flavour. They influence the way the city feels and flows, which in turn makes it a lively place to live, work and study.

 

Many of you have probably seen the film Love Actually during Christmas. So let me now allow myself to burrow and modify a small quote from Hugh Grant’s character – the British Prime-minister:

‘We may be a small city, but we are a great one too. The city of Ludvig Holberg, the Ylvis brothers, the winner of the World Idol – Kurt Nilsen. We have lots of rain, sometimes extreme amounts of rain come to that.’

But even if Bergen might be small compared to other cities in the world, we have a tight knit community and are known for our vivid student culture.

 

I hope you will learn a lot from your stay with us, not just academically, but socially and culturally as well. In return, I hope that you may exchange your knowledge and culture with us.

Maybe you will find friends here who would like to come visit your home countries. After all, our Norwegian students are always on the lookout for a place to travel to as exchange students themselves.

We are grateful and proud of the fact that you chose to come to us. Now we look forward to hosting you, and to do our best to make your stay rewarding.

Yet again, welcome to the University of Bergen!

 

 

 

Rekordtall for UiB – folk leter opp pålitelig kunnskap

God start på nyåret for kunnskapsformidling. Vår kunnskap skal ut i samfunnet, og UiBs leksikonartikler leses som aldri før.

Møte mellom sjefredaktør for Store norske leksikon, Erik Bolstad, og rektor Dag Rune Olsen under Arendalsuka. Copyright: Store norske leksikon

Det snakkes for tiden mye om polarisering av samfunnet og hvordan blant annet ekkokamre, falske nyheter og alternative fakta på internett bidrar til dette. Jeg er selv opptatt av temaet og tar det for eksempel gjerne opp i taler og debatter, men jeg mener absolutt ikke at det ser mørkt ut for fremtiden. Den oppfatningen fikk jeg nylig nok et godt argument for.

I sin årlige rapport til oss kunne Store norske leksikon (SNL) fortelle at UiBs artikler i det digitale leksikonet ble lest ca. 5,5 millioner ganger i 2019. Det er en økning på 18 prosent fra 2018 og svært gledelig lesning i starten av 2020.

Det er fristende å tolke slike tall til å vise at folk, ja de ønsker pålitelig kunnskap. Og ikke minst kan de vise at folk stoler på kunnskap fra forskere. Dette må vi også huske på når vi bekymrer oss for skepsis mot akademia og at folk villedes av mindre pålitelige kunnskapskilder.

En viktig del av vårt samfunnsoppdrag er nettopp at kunnskapen vår skal formidles. Det er festet ved lov. For hva er verdien i kunnskap som ikke leses? Dette spørsmålet rokker for så vidt ved en omfangsrik, interessant og spennende debatt med viktige argumenter på begge sider. Men, vi kommer ikke unna at kunnskap som når ut til folk har påvirkning. Og når vår kunnskap skal formidles så er det nettopp fordi det er sett som hensiktsmessig for samfunnet. Derfor må vi være bevisst på hvordan vi når ut, og ikke minst på hvilke plattformer og hvem de treffer.

Formidling fra UiB skjer naturligvis på svært mange måter. Forskerne våre uttaler seg stadig i media, vi ser rekordhøye besøkstall ved Universitetsmuseet og studentene våre tar selvfølgelig med seg kunnskap fra oss når de skal videre etter endt utdanning. Men, kunnskapen som formidles via Store norske leksikon er interessant fordi folk i alle aldre aktivt går inn og leter den frem selv. Det treffer folk i hverdagen og vitner om en kunnskapstørst i samfunnet.

Det er en plattform folk stoler på. Dette understøttes også i en stor spørreundersøkelse hvor 84 prosent svarte at de stoler på leksikonet i stor eller svært stor grad. SNL forteller også at den største brukergruppen deres er unge, skoleelever og studenter. Dette viser nok også at den yngre generasjonen er habile nettbrukere og vet hvordan de skal forholde seg til informasjon på verdensveven. Alt dette forteller meg til syvende og sist at samarbeidet med SNL er veldig viktig for UiB.

Ettersom internettet har vevd seg inn i våre liv har det åpnet og tilgjengeliggjort diskusjonsfora og informasjonssider, på godt og på vondt. Det har vist at folk – ja de tørster etter kunnskap og slår gjerne opp for å lære. Da er steder som SNL utrolig viktig. Derfor vil jeg også rette en stor takk til alle ved UiB som har rollen som fagansvarlige eller som bidrar til artikkelskriving i Store norske leksikon. Dette er et enormt viktig verktøy for samfunnet vårt og det er helt avhengig av dere for å holde sin høye kvalitet.

Målet vårt skal være å fortsette med den positive trenden og øke den ytterligere fremover.

Dag Rune Olsen
Rektor

En kunnskapsbasert økonomi krever solide, private forskningsinvesteringer

Hva kan vi lære om kunnskapsøkonomi fra delegasjonsreisen til Japan og Sør-Korea?

 

Hvordan motiveres næringslivet til å foreta omfattende investeringer i forskning og innovasjon? Spørsmålet ble rettet til toppledere i næringsliv, politikk og offentlige finanseringsinstitusjoner i Seoul og Tokyo av statsråd Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning. Hun ledet nylig en delegasjon til Sør-Korea og Japan for å hente ideer til samspill mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Spørsmålet fra statsråden er høyst berettiget. Norge bruker omlag 2% av sitt BNP til forskning. Det offentlige og det private næringsliv står for rundt 1% hver av forskningsinvesteringene. I Japan er bildet et ganske så annet. Mens det offentlige også her investerer 1% av BNP i forskning, bidrar det private næringslivet hele 3%. Det Koreanske selskapet Samsung bruker hele 6% av budsjettet til forskning. Deler av dette finansierer forskningssamarbeid med de aller beste universitetene globalt. Hvorfor? Jo, fordi en kunnskapsbasert økonomi fordrer kontinuerlig forskning og innovasjon for å overleve i markedet.

Hvert år bruker Norge godt over 10 milliarder offentlige kroner på å stimulere til forskning og innovasjon i det private næringslivet. Hvor stor den offentlige støtten bør være kan naturlig nok diskuteres. Professor i økonomi og innovasjon ved University College of London, Mariana Mazzucato, og forfatter av bl.annet boken «The Entrepreneurial State», er av den formening at statlige virkemidler er helt avgjørende og at investeringer i innovasjon ikke kan overlates det private næringsliv alene. Uansett omfanget av den offentlige støtten bør virkemidlene organiseres slik at de gir best mulig resultat. Virkemiddelapparatet i Norge er mangslungen og oppfattes delvis som uoversiktlig. Forrige uke mottok Nærings- og fiskeridepartementet en rapport fra konsulentselskapet Deloitte med anbefalinger om hvordan det statlige virkemiddelapparatet bør organiseres for best å styrke forsknings- og innovasjonskreften. Her bør det ligge ideer til bedre ressursutnyttelse.

Offentlige investeringer og et velfungerende virkemiddelapparat er imidlertid ikke tilstrekkelig. Uten en velutviklet kultur for forskning og innovasjon, med høyt utdannede medarbeidere og tydelig ledelse er det vanskelig å bygge en kunnskapsbasert økonomi. I motsetning til Sør-Korea og Japan har Norge rikelig med naturressurser; disse må likevel ikke bli en hvilepute for omstilling til en mer kunnskapsbasert økonomi.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Rektors tale i aulaen ved åpningen av Universitetsmuseet

Rektor Dag Rune Olsen under Universitetsmuseets åpnings- og nøkkelseremonien. Foto: UiB

Henrik Wergeland sa at: «Bokhyllen er den stige hvorved du bliver din overmanns lige».

Ha meg unnskyldt for at jeg, på en dag som denne, siterer Wergeland istedenfor Bergens egen Welhaven. Men han formulerer slående godt at kunnskap – ja, det fører med seg uante muligheter.

Kunnskap er veien til samfunnets utvikling. Det er veien til kloke beslutninger og til løsningen på de største utfordringene. Og som Wergeland poengterer, er det veien til sosial utjevning og stabilitet, til frihet og selvstendighet.

Kunnskapsveien er vårt samfunns aller viktigste vei. Og den må naturligvis vedlikeholdes. For det gror kratt og høyt gress på den vei som ikke vandres. Derfor er universitetenes arbeid gjennom forskning, utdanning, innovasjon og formidling av kunnskap også noe av samfunnets aller viktigste virke.

 

I dag har vi hatt gleden av å gjenåpne en av universitets-Norges aller mest toneangivende arenaer for formidling av kunnskap.

Universitetsmuseet kombinerer forskning og formidling. Her drives all aktivitet frem av undring og nysgjerrighet. Og ikke minst av verdien ved å stille kunnskap til veie for samfunnet. Denne verdien tar vi med oss helt fra året 1825. For da Wilhelm Frimann Koren Christie grunnla Bergen Museum, så var det med en klar visjoner og inspirasjon fra opplysningstiden.

Christie trodde på kraften i folkeopplysning, og dette resulterte i at Bergen fikk en institusjon og et midtpunkt for byens akademiske miljøer. Og etter en stund – for om lag 150 år siden – sto museumsbygget ferdig her på høyden. Da det Norske Storting besluttet å etablere Norges andre universitet, ble Bergen valgt nettopp med utgangspunkt i den vitenskapelige virksomheten som Bergen Museum hadde stått for i flere årtier.

Siden da har dette vært Bergens både symbolske og reelle høyborg for kunnskapsforvaltning. Det er i forlengelse av disse dype røttene og stolte tradisjonene at vi står her i dag – i et skjæringspunkt mellom fortid og fremtid.

 

Etter seks år med oppussing har museet virkelig blitt et monument for vår utvikling.
Som dere så i den korte filmen så har vi bevart det gamle preget og følelsen av museets ærverdige historie. Fargevalgene, materialene og håndverket under oppussingen har vært viktige elementer for å få til nettopp dette. For nå kan dere fornemme museets fortid mens dere går i utstillingene. Og på samme tid vil dere ta del i fremtiden.

Universitetsmuseet er tross alt blitt et moderne museum – hvor vi skal lære gjennom flere sanser enn bare ved å se – for eksempel vil dere høre dyresang og – lyder som fyller de 150 år gamle salene. Og dere vil kunne oppleve våre interaktive utstillinger side om side med de gamle vernede glassmontrene.

Et moderne museum er en arena for offentlig diskusjon og kulturutveksling. Og Universitetsmuseet vil kunne lede an som en av Bergens viktigste kunnskapsarenaer. Vi vil fylle museet med foredrag og debatter. Vi vil spørre og grave, og invitere mennesker fra fjern og nær. Og ikke minst skal unge får komme å lære, la seg inspirere og begeistre, og unders.

Universitetsmuseet vil akkompagnere Aulaen.  Og med det har Universitetet i Bergen for alvor fått en fysisk arena hvor vi møter og inviterer hele samfunnet inn til oss. Dette er et stort grep for vårt arbeid med å både forvalte og bygge ut Norges kunnskapsvei.

 

For en tid tilbake reiste jeg sammen med universitetsstyret over Atlanteren. Da rakk vi å dra på besøk til Boston Museum of Fine Arts – et av USAs største museer.

Der henger blant annet mesterverket til den franske maleren Paul Gauguin. Verket forestiller livets gang og øverst i hjørnet har kunstneren formulert tre spørsmål:
Hvor kommer vi fra?
Hva er vi?
Hvor skal vi?

Disse tre fundamentale spørsmålene er dypest sett det som driver vårt akademiske arbeid. Det er de store spørsmålene vi alle grubler over i blant. Og ikke minst er det spørsmål som ligger til grunne for Universitetsmuseets eksistens.

Siden 1825 og inn i en uant fremtid har alle kunnet komme hit for å gruble over Gauguins spørsmål –  og her i museet så vil man også finne noen svar. Her inne vil man kunne klatre videre på Wergelands kunnskapsstige, for i vår tid fins den naturligvis ikke kun i form av bokhyllen.

Formidlingen fra Universitetsmuseet vil prege hele nasjonen fordi kunnskapsformidling har store ringvirkninger. Det er også derfor det er så viktig. Slik, skal vår kunnskap forme samfunnet.

Tusen takk til alle de som har jobbet for dette i mange år, og hjertelig velkommen til en festdag for Universitetet, Bergen og Norge!

Det spektakulære 3D-lysshowet vist på Universitetsmuseets fasade. Foto: UiB

I Neste Steg blir Harmonien og UiB et radarpar!

Forskerne Arve Aksnes og Susanne Flø Spinnanger og Musikkselskapet Harmonien tar oss med på en reise i universet.

«UiB og Harmonien er et viktig radarpar». «Kombinasjonen av kunnskap og musikk på dette nivået er nyskapende og viktig». Det skrev BTs kulturredaktør Frode Bjerkestrand etter premieren på konsert- og formidlingsserien Neste Steg. Serie er et samarbeid mellom Harmonien og UiB om forskning og musikk som forsterker hverandre og som gir en større totalopplevelse.

Formidling er en sentral oppgave for et universitet, ikke minst fordi kunnskap har aller størst verdi når den deles. Derfor bør den også deles raust, og ikke bare mellom forskerkolleger verden over eller med våre egne studenter. Vårt formidlingsoppdrag omfatter også allmenheten. Tradisjonelt har forskere formidlet gjennom foredrag ved barneskoler og senioruniversiteter, i populærvitenskapelige bøker og kronikker, i radio og i tv-programmer. Dessuten bidro  UiB-forskere sist år til artikler i Store Norske Leksikon som ble lastet ned rundt 5 millioner ganger. Det skal vi fortsette med og være stolt av.

Men vi ønsker å utforske nye formidlingsformer og uttrykk. Samarbeid med utøvende kunstnere er ikke nytt for våre forskere. Professor Karin Pittman står sammen med komponist og forfatter Arild Brakstad og koreograf, regissør Anne-Terese Aasen og dramaturgen Ivar Tindberg bak metallica-operaen «Fish to March». Denne ble sist ble oppført på Corner-teateret i september nå i år. Professor Pittman har også vært tilknyttet «Alda Center for Communicating Science», New York. Dette er et senter oppkalt etter og opprettet av den amerikanske skuespilleren Alan Alda. Under åpningen av Festspillene i 2015 fikk publikum med dronningen og statsministeren i spissen en smakebit av forestillingen «Moana – the rising of the sea». Professor Edvard Hviding leder et EU-finansiert forskningsprosjekt om de samfunnsmessige og kulturelle konsekvensene av havstigning i Stillehavet forårsaket av klimaendringer. Forestillingen ble finansiert av blant annet EU som en nyskapende måte å formidle forskningsresultater. Forestillingen «…deler opplevelser som ikke kan fanges i forskningsrapporter», skriver Festspillene i programheftet.

Kunst berører oss emosjonelt. Derfor er kunsten også kraftfull i formidling av kunnskap. Neste Steg er nettopp et neste steg – i vår måte å formidle forskning. Gjennom å kople forskning og musikk inviterer Harmonien og UiB til samspill for refleksjon og meningsdannelse. Derfor er det også ekstra gledelig at kulturredaktør Bjerkestrand skriver at: «Her har du litt medisin mot trangsyn og vrangsyn», om den første forestillingen i serien.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

von der Leyen nominerer ny kommisjonær for innovasjon og utdanning…og forskning

Carlos Moedas taler til de nordiske universitetene – samtidig som Ursula von der Leyens nye kommisjonærer annonseres.
Foto: Dag Rune Olsen

EU-kommisjonens påtroppende leder Ursula von der Leien presenterte tirsdag denne uken sine nye kommisjonærer på en pressekonferanse i Brussel. Mens denne pågikk holdt avgående kommisjonær for forskning og innovasjon, Carlos Moedas, tale til nordiske universitetsleder. Forventningen til hans arvtaker har vært høye og ryktene om hvem som skulle overta rollen tilsvarende mange. Det skal sies at det skapte en del usikkerhet og undring blant de nordiske universitetsrektorene da det viste seg at ingen av de nye, foreslåtte kommisjonærene hadde fått «forskning» med i sin tittel. Var dette et illevarslende signal fra kommisjonens påtroppende leder?

Mariya Gabriel blir ny kommisjonær for Innovasjon og Ungdom. I tillegg har hun også ansvar for forskning. Kommisjonsleder von der Leyen skriver i sitt oppdragsbrev til den nye kommisjonæren at hun innen forskning, utdanning og innovasjon skal blant annet:

  • Ferdigstille EUs neste forskningsprogram, Horisont Europa, og implementere programmet.
  • Sikre disruptiv forskning og nyskapende innovasjon.
  • Sørge for at forskning, politikkutforming og økonomiske prioriteringer går hånd i hånd.
  • Tredoble Erasmus Pluss-programmet i det kommende budsjettet.
  • Arbeide for eksellens og samarbeid innen nyskapningen «European Universities».
  • Utarbeide en handlingsplan for digitalisering i utdanning.
  • Se til bedre utnyttelse av EUs utvekslingsprogrammer.

EUs viktigste instrument i å utvikle forskning i Europa er rammeprogrammene. At von der Leyen pålegger sin nye kommisjonær å sette fart i utarbeidelsen av det nye rammeprogrammet «Horisont Europa», er en tydelig forpliktelse til fortsatt satsning på forskning. Noe annet ville for øvrig vært eksepsjonelt. Det interessante i Gabriels oppdrag er de klare ambisjonene og forventningene til nyskapningen «European Universities», hvor Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen er med i hver sin allianse. Universitetet i Oslo planlegger en søknad for neste fase av dette programmet. Også NTNU ser på mulighetene for deltakelse i slik allianse. For oss som inngår i et slikt forpliktende samarbeid om utdanning og med ambisjoner om tettere integrasjon, er dette gode signaler.

Når von der Leyen samler forskning, utdanning og innovasjon under en og samme kommisjonær så bidrar det til at barrierene mellom forskning og utdanning bygges ned. Det er en god ting for universiteter som er av den oppfatning at solid forskning også skal underbygge utdanning av høy kvalitet. Kommisjonær Gabriel vil imidlertid også få andre oppgaver. Faren er at forskning vil få mindre oppmerksomhet enn under Carlos Moedas.

De nye kommisjonærene og deres porteføljer ble annonsert midt under Carlos Moedas tale til de nordiske universitetsrektorene. Han fikk naturligvis spørsmål om dette var en endring i prioritering i forhold til den nå avtroppende kommisjonen. Profesjonelt nok avstod han fra å kommentere von der Leyens prioriteringer og inndeling av porteføljer. Men han var krystallklar på at med Gabriel som kommisjonær for både forskning og utdanning får vi både en erfaren og dedikert politiker med stor gjennomslagskraft.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Mangfold som former samfunnet

Universitetet i Bergen arbeider aktivt for å fremme likestilling og mangfold. I handlingsplan for mangfold og inkludering og handlingsplan for likestilling mellom kjønnene beskriver UiB utfordringer og tiltak i arbeidet. Foto: UiB

 

Denne uken vaier Pride-flagget over Muséplass. Nå under regnbuedagene retter vi ekstra stor oppmerksomhet mot viktige verdier. Mangfold og inkludering.

I disse tider er denne markeringen virkelig viktig. En bølge av populisme og nasjonalisme skyller over Europa. Senest i forrige uke rettet Aftenposten søkelyset mot polske nasjonalisters homohat i sin videoserie «Hatet i Europa». Den ekstreme nasjonalistiske bevegelsen i Polen har pekt ut homofile som en samfunnsfiende. På konspiratorisk vis trekker de søkte linjer og konklusjoner som hevder at skeive og innvandrere truer tradisjoner og nasjonal kultur. Populismen vi ser er på fremmarsj i Europa preges av antivitenskapelige, sterkt ekskluderende og konspirasjonsteoretiske holdninger. Det er urovekkende at slikt tankegods får nytt fotfeste.

«Fascismen i 2019 er ironisk, den er morosam, den er smart. Eg har kollegaar og studentar som ikkje kjende den att som fascisme i det heile. Derfor er det viktig å lytte, svært godt, til det som Bannon og hans meiningsfellar seier – elles veit du ikkje korleis fascismen høyrest ut i vår tid.» Dette uttalte denne ukens Holbergprisvinner, Paul Gilroy, som blant annet fikk prisen for sin toneangivende forskning på rasisme og rasetenking. Det er viktig å forstå hvordan politikere og samfunnsaktører med ekstreme holdninger pakker inn sine meninger. For slik appellerer de til usikkerhet og frykt for det ukjente. Uten innsikt i og forståelse av samfunnets ytterpunkter er det vanskelig å påpeke hvordan og hvorfor ekstreme aktører sprer falske fakta og forfekter destruktive verdensbilder.

Ordet universitet betyr helhet. Vår kunnskap vise verdens mange perspektiver. Man må se et mangfold. Derfor bør man også etterstrebe å skape mangfold i arbeids- og forskermiljøer. Dessuten må vi jobbe på et mangfoldig grunnlag. For eksempel kan man undersøke og løfte tidligere tabubelagte historier og kilder.

Ved UiB gjør vi blant annet dette gjennom Skeivt arkiv. Vi er et av få universiteter i verden som har en slik ressurs. Gjennom formidling og ivaretakelse av kilder til skeiv historie får vi en langt rikere verdensforståelse. Vi utvikler kunnskap om forhold som tidligere var lite kjent, men som likevel er betydelige deler av samfunnsmangfoldet. Arbeidet til Skeivt arkiv viser verdien av å forstå uutforskede perspektiver. Slik legger vi også et grunnlag for fornuftig og hensynsfull samfunnsutvikling.

Denne uken feirer vi mangfold som former samfunnet. Dette har særlig blitt mulig på grunn av et brennende engasjement fra studenter og ansatte. Tusen takk til alle som bidrar.

Nå gleder jeg meg til å treffe dere i Pride-tog på lørdag hvor vi markerer mangfoldets viktighet!

Rektor
Dag Rune Olsen

Hurra for §100!

Foto: Dag Rune Olsen

 

Jeg legger veien over Kong Christian Fredriks plass på min vandring til kontoret oppe på Nygårdshøyden. Her passerer jeg Arne Mælands minnesmerke over grunnloven. Tre paragrafer er hogd inn i solid og bestandig stein. «Trykkefrihed bør finde sted», lyder §100 i Norges Grunnlov av 17. mai 1814. Grunnlovsfedrene skrev med det inn ytringsfrihet som en lovfestet rett for alle borgere av nasjonen Norge.

Forrige uke, under Nordiske Mediedager, hadde jeg gleden av å møte journalist og forfatter Flemming Rose. Som kulturredaktør i Morgenavisen Jyllandsposten besluttet han å publisere de mye omtalte Muhammedkarikaturene, ledsaget av en artikkel han også forfattet. Publiseringen skapte betydelig debatt og Rose mottok en rekke trusler. I 2015 mottok han Fritt Ords Honnør. I dag lever han med konstant politibeskyttelse. Mens vi snakket sammen var han omgitt av flere polititjenestemenn og båten vi var om bord på ble tett fulgt av godt synlig politibåt. Det er prisen han hver dag betaler for å ha benyttet seg av sin rett til å ytre seg. Ytringsfriheten er nedfelt i vår grunnlov, men må ikke tas for gitt og må alltid forsvares.

De fleste av oss vil mene at ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for et reelt og levende demokrati. I akademia er vi i tillegg helt avhengig av meningsbrytning for å komme frem til ny innsikt og erkjennelse.
Uten et mangfold i syn og meningsbrytning, fremmer vi ingen ny kunnskap. Derfor er grunnlovens §100 så uendelig viktig.

Om litt svinger jeg forbi Universitetsmuseet, går i retning statuen av Wilhelm Frimann Koren Christie og er fremme til kransnedleggelse ved monumentet over Eidsvollsmannen og Norges første Stortingspresident. Fremsynte grunnlovsfedre ga oss §100. Det er vår oppgave å forvalte og beskytte den.

Hurra for 17. mai!