Universitetet i Bergens 75-årige historie kan beskrives som en sakte utvikling mot større mangfold, faglig, men også med hensyn til kjønn. UiB har sterke kvinnelige forskere i hele bredden. Mine kvinnelige kolleger ved UiB er synlige i samfunnsdebatten og de er inspirerende veiledere, forbilder og forelesere. Men fortsatt er det slik at fagområdene våre har skjev kjønnsfordeling. Dette er en historie vi gjentar årlig, som en slags tilvendt, sørgelig tradisjon. Og til tross for kjønnsbalanse blant rekrutteringsstillingene, er det fortsatt skjevt blant de faglige toppstillingene, og det er særlig allmennfakultetene som skiller seg negativt ut.
Det finnes ingen enkle løsninger eller svar på denne statistikken. Årsakene til at enkelte fakultet og fagområder ikke utvikler seg mot kjønnsbalanse, er sammensatte. Det handler om rekruttering, men også om kultur, fordeling av arbeidsoppgaver, og tid til å kvalifisere seg. Tidsbrukundersøkelsen til NIFU slo fast at kvinner var mer påvirket enn menn av korona. Pandemien kan ha satt kvinner tilbake. Uavhengig av pandemien, viste også vår egen UiB Fram-undersøkelse at kvinner i faglige stillinger var mindre tilfredse med vilkårene enn sine mannlige kolleger. I årets tildelingsbrev ber departementet om at vi fortsetter å følge med på hvordan koronapandemien har påvirket menns og kvinners forskerkarrierer og at arbeidet mot trakassering og seksuell trakassering må ha fortsatt fokus og videreføres.
Denne uken skal Universitetsstyret behandle forslag til ny handlingsplan for mangfold og likestilling. En viktig kvalitet med denne er at ansvaret tydelig legges til fakultetene, som skal lage tilpassede handlingsplaner for likestilling. Det skjer samtidig mye bra på fakultetene. Som et strålende eksempel har MN-fakultetet etablert prosjektet GenderAct som skal arbeide med kulturen, blant annet gjennom en styrking av rekrutteringsprosessene for å sikre at kvinneandelen øker.
Når det gjelder studentrekruttering ser vi andre utfordringer. Mannlige studenter underrepresentert ved mange profesjonsstudier. Bruk av kjønnspoeng i rekruttering til enkelte særlig skjevt rekrutterende utdanninger kom inn i UH-loven i tråd med vårt innspill. Dermed kan vi også prioritere menn i de kvinnedominerte utdanningene, slik som psykologi.
Det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. UiB skal bidra tungt i feiringen av skjevt kulturår i år. Likestilling handler ikke bare om kjønnsbalanse, men også om kjønnsuttrykk, om seksuell orientering og om like muligheter. Det handler om arbeidskultur og respekt. Og det handler om å se forskningsfeltene med et annet perspektiv og å finne de blinde flekkene, vitenskapskulturens dødvinkler. Om å snu bikket og fokuset styrker forskningen og det er også livsviktig.
I vår er rektoratet på besøk hos instituttene, vi er utrolig imponerte over all den fantastiske forskningen og utdanningen som skjer i fagmiljøene. Vi ser mange eksempler på at perspektivrikdommen tjener grunnleggende forskning i et bredt spekter av fagområder. Professor Eva Gerdts sin forskning viser for eksempel at hjertet fungerer ulikt hos kvinner og menn. Mens nesten alt hjerteinfarkt skyldes tette blodårer hos menn, gjelder dette bare 70 prosent av hjerteinfarktene hos kvinner. Dette er ny kunnskap da man tidligere stort sett har konsentrert seg om mannlige pasienter. For kvinner som får hjerteinfarkt uten tette blodårer trenger vi nye behandlingsmetoder. Å ha blikk for mangfoldet og helheten er helt nødvendig.
Homers Iliaden fortalt av Helena blir ikke den samme. This was never the story of one woman, or two, it was the story of all of them. A war does not ignore half the people whose lives it touches. So why do we? skriver Natalie Haynes i A Thousand Ships (2019), hvor hun gjenforteller Trojanerkrigen fra et kvinneperspektiv.
Skildringene fra krigen i Ukraina viser med stor gru hvordan kvinner rammes. UiB skal møte også denne nye tragedien med solidaritet og et forskerblikk for mangfoldet.
Gratulerer med 8. mars alle sammen!
