Skip to main content

Stem fordi det virkelig betyr noe!

Når koronarestriksjonene tillater det skal studentrepresentantene på ny innta kontorene i Studentsenteret. Det er du som student som velger hvem som skal sitte der!
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Universitetet i Bergen er det universitetet i Norge med best valgoppslutning under studentvalgene. La oss fortsette med å være det!

Det er vår, og nok en gang ser vi at mange dyktige kandidater stiller til valg for å representere studentenes interesse. For oss i universitetsledelsen er det en glede å følge med på valget fremover når det skal velges representanter til Universitetsstyret og Studentparlamentet.

Noen ganger kan det være lett å tenke at man bare er student en liten del av livet, og at det da ikke er så mye vits i å stemme ved studentvalg. Her vil vi si at din stemme har påvirkning både på kort og lang sikt. Den får umiddelbart ringvirkninger for deg og dine medstudenter ut fra studentpolitikken som initieres og også for de studentene som kommer etter deg. I et større perspektiv har din stemme ringvirkninger for hvordan samfunnet vil utvikle seg da lokalpolitikken ved UiB samspiller med Norsk studentorganisasjon og deres samhandling med nasjonale aktører.

For hvert år er det om lag 300 000 studenter i Norge, og det er 18 500 studenter ved Universitetet i Bergen. Dette er studenter som skal ut i samfunnet og som tar med seg erfaringene fra utdanningen videre i livet. Alle formes de av fagene de har tatt, så vel som av den sosiale opplevelsen i studietida, og av utdanningens undervisning og vurderingsformer. Studentene som nå stiller til valg for å representere den store massen UiB-studenter har altså mye å si, fordi de påvirker og former forutsetningene for en god studietid.

Synes du som studentvelger at det er utfordrende å sette seg inn i studentrepresentantenes kjernesaker, så har Studvest skrevet fint om hvordan studentdemokratiet fungerer, om kjernesakene til de studentdemokratiske listene som stiller til valg i Studentparlamentet og om kandidatene som stiller til valg til Universitetsstyret. Ta en kikk på hvilke saker og representanter du foretrekker at representerer deg.

Vi vil rette en stor takk til alle som stiller til valg og til alle som stemmer. Den innsatsen dere legger ned er helt avgjørende for oss ansatte, som har enorm nytte av å spille ball med studentrepresentantene for at vi skal kunne legge til rette for et best mulig studietilbud og læringsmiljø for studentene. Godt valg og vi gleder oss til streamen med valgresultatene torsdag 30. april!

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

Slik planlegger vi studiestart ved UiB

Det blir nok ingen åpningsseremoni på Muséplass slik vi pleier, men vi kan love et skikkelig studentmottak slik at alle nye studenter skal få en så god start som mulig hos oss.
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim

Vi gleder oss til å ta imot studenter til høsten, selv i en tid med koronapandemi. Alle nye studenter vil bli integrert i mottaksgrupper både digitalt og fysisk – og det vil bli en fadderuke.

Per i dag vet vi ikke akkurat hvor mange studenter vi vil få lov til å samle fysisk, men grupper på 20 til 30 studenter virker realistisk. Det nøyaktige antallet vil være avhengig av pandemiens utvikling og vi må vente på nærmere råd fra myndighetene. Derfor planlegger vi for ulike scenarioer.

Studiemottak

Studentene skal bli godt mottatt både gjennom UiBs mottaksprogram og fadderuken som gjennomføres av studentene selv – samtidig som vi ivaretar smittevernsbehov.

Etter man har takket ja til studieplass vil nye studenter bli invitert inn i et digitalt mottak før selve mottaksuken som vil foregå mer fysisk. I det digitale mottaket vil nye studenter kunne stille spørsmål via chattefunksjoner og bli kjent med UiB og studieprogrammet sitt.  Studentene skal også få møte hverandre, deres faddere og mentorer digitalt for å bli litt kjent før de møtes fysisk.

På denne måten vil vi også redusere behovet for store fysiske informasjonsmøter og samlinger. Nye studenter vil nok også under selve mottaksuken delta på en del digitale informasjonsmøter, men også fysiske, sosiale møter.

Fadderuken som planlegges av studentene vil holdes, men i andre former enn ellers. Her hjelper UiB til slik at fadderstyrene skal få til en best mulig uke, og vi venter naturligvis på myndighetenes råd for hvor store faddergruppene kan være. Sammen med de flinke studentene som jobber i fadderstyrene skal vi planlegge for at studenter får bli kjent med hverandre i fysiske omgivelser og på en forsvarlig måte.

Undervisning

For undervisningen planlegger vi en kombinasjon av fysisk og digital undervisning. Vi arbeider for at alle studentene skal få delta i gruppebasert undervisning i kombinasjon med digital undervisning, særlig for de store forelesningene. Vi vil også legge vekt på å være fleksible for å kunne øke muligheten for fysisk undervisning så snart signaler fra myndighetene gir muligheter for det.

Studenter som går studier hvor man trenger fysiske arealer eller instrumenter vil naturligvis få tilgang på det på en forsvarlig måte.

Vi ser dermed frem til å ønske våre studenter velkommen til UiBs bygg og arealer fra studiestart i kombinasjon med tett digital samhandling!

 

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

Den 12. mars 2020

Foto/ill.: Colourbox

Naturligvis var det ikke helt uventet. I Italia var allerede universitetene stengt. Studenter i Kina var henvist til å studere hjemmefra. Og da statsråd Henrik Asheim kalte inn til nettmøte kl. 12 den 12. mars var beslutningen for norske universiteter tatt. To timer senere kunngjorde statsministeren at alle universiteter og høgskoler stenges. Det har aldri tidligere skjedd i fredstid.

Å stenge et universitet er alvorlig. Naturligvis er det «upraktisk» fordi man ikke får tilgang til sine samlinger, laboratorier og annet som skal til for å utføre forskning. Studentene blir henvist til seg selv uten samme mulighet til fysisk å møte undervisere. Ei heller har de tilgang til bibliotek og lesesaler. Men å stenge et universitet kan oppfattes som vesentlig mer alvorlig enn som så. Myndigheter i illiberale og totalitære samfunn har tidvis stengt universiteter for å kneble den frie og uavhengige røsten disse representerer i samfunnsdebatten. Ikke minst under kriser. Det var naturligvis ikke i statsministerens tanker. Likevel ville jeg nok ikke akkurat valgt det ordet – å stenge.

Statsråd Asheim var raskt ute og presiserte at vi stenger universitetene og høgskolene fysisk, men vi åpner de digitalt. Forventningen om at undervisningen skal fortsette, men da i andre former var tydelig i de påfølgende møtene med statsråden. Undervisningen må legges om; det samme gjelder eksamen. Men undervisningsaktiviteten og –kvaliteten skal holdes oppe så langt praktisk råd er slik at konsekvensene av koronatiltakene blir minst mulig for studentene. Statsrådens forventninger til institusjonene og deres ledere kunne ikke vært tydeligere.

Det er vel 15-20 år siden jeg første gang satt i en boks med et kamera foran meg og en liten skjerm hvor jeg kunne se mine egne PowerPoint-bilder. Min daværende arbeidsplass hadde sørget for infrastruktur til opptak av forelesninger som dermed kunne gjøres digitalt tilgjengelig.  Tanken var besnærende! Studentene kunne følge forelesning hjemmefra, til en tid det måtte passe dem og i forkant av fysisk møte med underviser hvor de da kunne stille vel forberedt. I dag omtaler vi dette med selvfølgelighet som «flipped classroom». Det vil være synd å si at hverken jeg eller mine kolleger la om undervisningen radikalt det første semesteret.

Taktskiftet ble påtakelig den 12. mars. I løpet av få dager ble nær all undervisning lagt over til digitale plattformer gjennom en fantastisk endringsoperasjon. Teknologi ble rullet ut. Ansatte oppviste en dugnadsånd uten sidestykke og opplæring ble gitt gjennom webinarer. Studentene utviste fleksibilitet og stor velvilje. Gjennom de årene jeg har vært rektor har vi arbeidet systematisk med bruk av digitale verktøy i undervisningen vi gir. Jeg liker å tro at alt det kom godt med da vi i løpet av noen dager i mars måtte legge all ordinær klasseromsundervisning og auditorieforelesninger til side. Like fult måtte det en krise til for å få et taktskifte. Og jeg tror endringene er varig. Selv om noen nok vil romantisere auditoriets monologer.

Mange studenter og ansatte vil sette pris på den fleksibilitet, både geografisk og i tid, som digitale læringsarenaer åpner for. Riktig brukt vil det kunne gi mer studentaktiv læring, tid til refleksjoner i møte med underviser og økt læringsutbytte.  Og det fjerner geografiske barrierer, slik som landegrenser. Derfor må og kan vi tenke nytt om internasjonalisering. Kurs ved mitt eget universitet vil ikke lengre være forbeholdt de som kan ta seg frem til et fysisk auditorium oppe på Nygårdshøyden. Du kan studere hos oss fra de fjerneste verdenshjørner.

Noe dager inn pandemikrisen avholdt Universitets- og høgskolerådet sammen med Forskningsrådet en heldigital fagkonferanse – om nettopp digitale fagkonferanse. Plenumsforedrag, parallellsesjoner og workshops samlet nær 200 deltakere og demonstrerte med all mulig tydelighet at forskere kan møtes for å diskutere fag uten det fysiske møtet. Konferansen var planlagt i god tid i forveien og med en helt annen begrunnelse enn koronafaste forskere. Vi ville vise at det lar seg gjøre å bringe forskere sammen uten lange flyreiser med tilhørende store CO2-utslipp. Brått ble konferansen svært så aktuell.

Koronakrisen har gjort sanntidsforskning høyaktuelt. Forskningsmiljøer – hver på sin tue – samler relevante og interessante data om sykdomsspredning og –forløp. Men nærmere svarene kommer en jo ikke raskt nok om ikke alle data stilles til veie for det store forskerfellesskapet verden over. Og det er akkurat det som skjer. Sjelden har forskningen vært mer åpen, data mer delt og ny innsikt skapt mens pandemien utvikler seg. Det skjer naturligvis fordi vi kan arbeide og dele digitalt, men også fordi vi i møte med koronakrisen har endret tankesett og holdninger. Og det er nettopp det jeg tror blir en varig endret etter en dag midt i mars 2020.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen

Verdien av tillit

Opprinnelig foto: Paul S. Amundsen/UiB

Har du hatt en fint opphold, spurte sjåføren. Jeg svarte bekreftende. Møtene mine hadde vært nyttige og så er jo Cape Town en fantastisk vakker by. Sjåføren var åpenbart genuint opptatt av at tilreisende skulle trives og smilte tilfreds over svaret. Men nå skal jeg tilbake til Norge og hjemmebasert korona-karantene ettersom jeg nå har oppholdt meg utenfor Norden de siste dagene, la jeg til. Hjemmebasert karantene, lurte sjåføren. Hvordan fungerer det? Hvordan vet myndighetene at du faktisk respekterer karantenebestemmelsene når du er i eget hjem? Det kan de ikke vite sa jeg, men langt de fleste følger jo påleggene. Vi har tillit til at myndighetene fatter god beslutninger på vegne av felleskapet. Det hadde aldri fungert her, repliserte sjåføren.

Tillit er vår viktigste resurs uttalte NHO-leder Ole Erik Almid i forbindelse med NHOs årskonferanse i fjor. Vi har tillit til at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter opptrer ansvarlige og slik skaper et godt arbeidsliv gjennom et gjensidig trepartssamarbeid. Arbeidstakere nyter godt av stor frihet til selv å løse sine arbeidsoppgaver uten detaljpålegg fra sjefen. «Empowerment» heter det på ledelsesspråk. Men egentlig handler det bare om tillitt. I motsetningen til en del andre universiteter i Europa har vitenskapelig ansatte hos oss ikke timeregistrering som sikrer arbeidsgiver at den enkelte medarbeider faktisk fyller sin tilmålte arbeidstid på 37,5 time pr. uke. Undersøkelser blant norske akademikere viser at langt de fleste legger ned vesentlig flere arbeidstimer hver eneste uke – uten at det kompensere lønnsmessig. Som arbeidsgiver gjør vi lurt i å se verdien av den tilliten som kommer de ansatte til del. Fordi vi har tillit.

Men tillit er en skjør verdi som ikke kan tas for gitt. I Norge betaler vi skatt i tillit til at vi får gode helsetjenester, utdanning og andre velferdstjenester når behovet melder seg. Vi fester lit til at ressursene blir forvaltet til fellesskapet beste, og at politiske beslutninger tjener folk flest. Vi forventer at våre myndigheter fatter gode vedtak tuftet på fornuft og kunnskap. Vi må oppleve tiltak og beslutninger som rettferdig og formålstjenlig. Hvis ikke eroderes grunnlaget for tillit.

Filosof og medlem av det britiske overhuset Baronesse Onora O’Neill ble i 2017 tildelt Holbergprisen. Hun har bl.annet forsker på moral, politikk og tillit og mener det er flere misforståelser knyttet til tillit i samfunnet. Blant annet at det er mindre tillit i samfunnet nå enn tidligere. Hennes syn er at tillit til ulike grupper i samfunnet trolig er rimelig uendret. Ja, høy grad av tillit er bra, men bare dersom det er snakk om tillit til de som har vist seg den verdig.  Og tillit kan bare bygges ved å gjøre seg den fortjent. Derfor er og bør tillit være en skjør verdi.

Vel hjemme fra Cape Town og på plass i karantene lytter jeg til Hans Majestet holde tale til folket. «Norge er kjent som et tillitssamfunn», sa Kong Harald. Ja, og det har stor verdi. Til alle tider, men spesielt i møte med kriser.

Dag Rune Olsen
Rektor

Dramatisk, men nødvendig

I går var det hastemøtet mellom landets universitets- og høgskolerektorer og statsråd Henrik Asheim om korona-situasjonen og konsekvensene for høyere utdanning.

Å stenge et universitet er dramatisk, men så gjør vi det heller ikke uten god grunn. I går annonserte statsministeren de mest omfattende tiltak som er iverksatt i fredstid i et forsøk på å begrense smittespredning av Covid-19, bedre kjent som korona-viruset. Tiltakene omfatter også stengning av universitet og høgskoler og UiB har iverksatt tiltak i tråd med dette. Også en rekke andre land innfører lignende tiltak slik som i Danmark og nå også i deler av USA.

Covid-19 er spesielt ved at det smitter lett og at befolkningen ennå ikke har immunitet i motsetning til de årlige influensaepidemiene.  I nettmøte i går med alle lederne i sektoren understreket statsråd Henrik Asheim at liv og helse har aller høyest prioritet. Derfor iverksettes de nye tiltakene. Unge mennesker uten andre sykdommer er ikke i risikogruppen for alvorlig sykdom ved smitte av Covid-19. Mange av våre ansatte vil også være utenfor de kjente risikogruppene. Det betyr ikke at vi ikke tar smittefare på alvor. Tvert imot. Med så mange mennesker samlet som det normalt er ved et universitet til daglig, kan smitten bre seg raskt. Ved omfattende og rask smittespredning vil belastningen på helsevesenet bli stort og faren for at ikke alle vil kunne få nødvendig helsehjelp øker. Bekjempelse av epidemier handler om tiltak i solidaritet med hverandre. Derfor iverksetter vi strenge tiltak ved UiB.

Å stenge et universitetet betyr i denne sammenhengen ikke å avvikle all aktivitet. Det er campus som fysisk arbeids- og møteplass som berøres. Universitetsledelsen arbeider med å skalere opp digital undervisning så raskt det lar seg gjøre. Statsråd Asheim var i gårsdagens møte også opptatt av å minimalisere de negative konsekvensene for studenten som tiltakene medfører og at undervisningen opprettholdes. NSO-leder Marte Øien understreket også behovet for å ivareta kvaliteten i utdanningene så langt praktisk mulig.

Samtidig som det arbeides med de kortsiktige løsningen er det viktig for oss å være klar over at epidemien fortsatt er inne i en innledende fase. Nye vurderinger fra Folkehelseinstituttet tilsier at toppen kan nås mellom mai og oktober. Etter hvert som smitten brer om seg vil nytten av karantene avta og vi vil kunne vende tilbake til arbeidsplassene. Når det kan skje er det imidlertid knyttet stor usikkerhet til. Vi må derfor planlegge for en eksamensperiode hvor skoleeksamen ikke nødvendigvis kan gjennomføres og må erstattes av digital hjemmeeksamen, og en semesterstart hvor det fortsatt vil være begrensninger på fysisk samling av større grupper studenter og ansatte.

Statsministeren manet under gårsdagens pressekonferanse til dugnad for å minske smitte. Den skal vi naturligvis bidra til.

Dag Rune Olsen
Rektor

Fornyet giv for forskning og utdanning hos kjempen i øst

Rektor Dag Rune Olsen (t.v.) i møte med Viktor Sadovnitsjij
Rektor ved Statsuniversitetet i Moskva (t.h.).

Større fokus på internasjonalt forskningssamarbeid, bedre samhandling mellom akademia og næringslivet og bedre kommunikasjon mellom ministeriet og dets samarbeidspartnere. Russlands nye minister for vitenskap og høyere utdanning er verdt å følge med på.

Valerij Falkov er navnet på Russlands nye minister for vitenskap og høyere utdanning. Nå har han arbeidet i om lag en og en halv måned som en del av regjeringen til statsminister Mikhail Mishustin. I den forbindelse har Den norske ambassaden i Moskva sendt oss en kort oppsummering av de første inntrykkene av Russlands nye vitenskapsminister og hans prioriteringer for videreutvikling av sektoren.

Ut fra det synes det å være en god grunn til å engasjere seg i det som kan skje innen russisk forskning og utdanning fremover.

Som ny i rollen opphevet Falkov raskt instruksen fra den forrige ministeren om å regulere kontakt mellom russiske og utenlandske forskere. I tillegg har han signalisert at han ønsker å etablere bedre kommunikasjonskanaler mellom ministeriet og Det russiske vitenskapsakademiet i forkant av viktige avgjørelser. Undertegnede mener at Falkovs handlinger signaliserer at han er opptatt av å gjennomføre politikken innen forskning og høyere utdanning, og ikke bare komme med fine ord om ambisjonene.

Noen stikkord i denne sammenhengen knytter seg bl.a. til utvidelse og fornying av satsningen 5 russiske universitet blant de 100 beste i verden. Foruten det å være best på artikkelpublisering, ønsker Falkov å måle utdannings- og forskningsinstitusjonenes samhandling med næringslivet da dette har stor økonomisk betydning. Målet om å doble antallet utenlandske studenter innen 2024 er ifølge Falkov fortsatt mulig å realisere.

Falkov ser at kunnskap må inn i den økonomiske utviklingen. Samhandling med næringslivet er en gjennomgående faktor for dette. Planen er å etablere 15 forsknings- og utdanningssentre innen 2025 som skal være i verdensklasse og ha fokus på integrasjon i «den ekte økonomien». Fem av disse er allerede på plass. Virkemidlene kan bli avgjørende for Russlands økonomiske utvikling – kanskje ikke så ulikt norske ambisjoner om å gå fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, slik undertegnede vurderer det.

Men en slik handlekraft og ambisjonsnivå kan det neppe realiseres uten å rydde i det russiske universitetslandskapet. Falkov har allerede fått i bestilling fra presidentens forsknings- og utdanningsråd planer om å stenge såkalte «vitnemålsfabrikker». Bakgrunnen for dette er regjeringens fokus på å utvikle universiteter med høy kvalitet og konkurransedyktige utdanningsprogram. Det gjenstår å se hvilke universiteter og fagområder dette konkret vil gjelde.

Falkov omtales som en del av Russlands voksende gruppe av teknokratiske arbeidshester. Det skal også sies at i motsetning til sine to forgjengere, virker det som at han er en person som setter handling bak ordene.

Med fornyet fokus på forskningssamarbeid og utveksling åpnes også nye muligheter for oss i Norge. Generelt sett er internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid ikke påvirket av det politiske klimaet. Om Falkovs tilsynelatende nye og proaktive tilnærming får vann på mølla for videreutviklingen av utdannings- og forsknings sektoren hos vår største nabo, så kan dette åpne opp flere muligheter for et godt forsknings- og utdanningssamarbeid med kjempen i øst.

Dag Rune Olsen
Rektor

 

Konstruktiv demokratiundervisning ved skolevalg

Elevene overleverte en felles rapport til rektor Dag Rune Olsen etter å ha gjennomført valgobservasjonsprosjektet. Foto/ill.: Torhild Dahl, UiB

I fjor kritiserte jeg NRK-programmet Folkeopplysningen for å bryte med grunnleggende forskningsetiske retningslinjer da de forsøkte å manipulere et skolevalg i Lillestrøm. Elevene var ikke orientert om at de deltok i et omfattende eksperiment, og slik er ikke holdbart. Produksjonsteamet bak et tv-program som har som mål å formidle kunnskap fra forskning og forskningsmetoder burde visst bedre. Men, selv om jeg er kritisk til programmets utførelse så er temaet viktig.

Unge må lære om valgmanipulasjon og om hvordan vi sikrer et godt demokrati. Dette er spesielt viktig når vi ser at demokratiet er under press mange steder i Europa, som i Polen og Ungarn. Derfor skulle jeg ønske at NRK hadde laget et skikkelig opplegg som kunne tas i bruk ved flere skoler, slik som f.eks. er tilfellet med Prosjekt valgobservasjon 2019.

Under skolevalget i fjor høst gjennomførte vi nemlig et prøveprosjekt her i Bergen. Et utvalg av elever fra Langhaugen Videregående, Metis Videregående og Bergen Katedralskole fikk opplæring i valgobservasjon av valg- og demokratieksperter fra Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Opplæringen elevene fikk er basert på utdanningen vi tilbyr ved UiB, og sånn får elever bryne seg på skikkelige forskningsbaserte utfordringer.

Etter teoretisk undervisning fulgte praksis, og elevene ble sendt ut som observasjonskorps. De reiste til hverandres skoler for å kontrollere gjennomføringen av skolevalgene. Som observatører lette elevene etter avvik fra regelverket og de undersøkte at valgene var frie, direkte og hemmelig. Slik fikk de aktivt innta en kritisk undersøkende rolle, og de kunne gjøre kunnskap til handling. Dessuten opplevdes skolevalget som mer reelt og mindre som en lek.

Samarbeidet mellom skolene og UiB gjør at vi sammen kan jobbe for at kunnskap best kommer demokratiet til gode. Dette er jo nettopp et eksempel på redelig demokratiundervisning, hvor elevene rustes for å motvirke manipulasjon og påvirkning fra f.eks. fake news og propaganda. Det handler om formidling på nye og hensiktsmessige måter.

Vi arrangerte nylig den årlige Aarebrotforelesningen ved UiB. Det er en festaften for formidling i tradisjon med hele Norges professor og valgforsker, Frank Aarebrot. Her i Bergen vektlegger vi og er stolte av vår gode og nyskapende formidling. Derfor er det kanskje ikke rart at Prosjekt valgobservasjon drives frem av Erik Aarebrot, Franks sønn. Han er primus motor for prosjektet sammen med universitetslektor Kjetil Evjen ved UiB.  Og de er opptatt av at valgobservasjons-opplegget skal kunne brukes av skoler i hele landet.

Hva passer vel da bedre enn at opplegget står på programmet på fredag (31. januar) under UiBs årlige Faglig-pedagogisk dag? Det er en etterutdanningsarena for lærere, hvor målet er fagfornyelse og det å lære på tvers av fagdisipliner. Med prosjekt valgobservasjon i skolevalg programmet vil det kunne inspirere og spre seg til ytterligere skoler.

Slik driver vi i Bergen med redelig og systematisk godt forankret demokratiformidling – det er det som teller. Ikke bare underholdende tv.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Hva bør neste trekk være?

Arvid Moss, president i NHO.
Foto/ill.: Dag Rune Olsen

 

Det er gode grunner til at næringslivet stilte dette spørsmålet og inviterte til debatt under NHOs årskonferanse forrige uke. Det er høyst betimelig å diskutere hvordan omstille næringslivet slik at de globale bærekraftsmålene kan nås. Samtidig utfordrer dette høyere utdanning og forskning til å bidra med den helt nødvendige kompetanse.

Norsk verdiskapning og velferd er avhengig av et bekymringsfullt lite antall, store og dominerende næringer. Det gjør oss sårbare. Olje- og gassindustrien i Norge har klart størst verdiskapning pr. arbeidsplass, men bidrar til også til en av vår tids suverent største, globale utfordringer: klimaendringene. Havnæringene har trolig et enormt økonomisk potensiale med store uutnyttede resurser i verdenshavene.  Samtidig må disse forvaltes på en bærekraftig måte for å unngå kollaps i økosystemene slik at de forblir en fornybar resurs for fremtidige generasjoner. Omstillingen av næringslivet må ikke begrenses til nye områder hvor Norge har tilgang på naturresurser. Det vil ikke gi et tilstrekkelig mangfoldig og dermed robust næringsliv.  Norge må tillate seg å utvikle nye arbeidsplasser ene og alene basert på unik kompetanse. «Norge er en forholdvis ung industrinasjon sammenlignet med Sverige og andre europeiske land, og vi ser at vi lisensierer mye mer til utlandet enn til norske selskaper», uttalte Andreas Aune ved NTNU Technology Transfer til avisen Khrono ved årsskiftet. Han sikter til at få norske selskaper er interessert i ideer utgått fra forskningsmiljøene, sammenlignet med utenlandske selskaper og investorer som i større grad ser forretningspotensialet i norske forskning. Dette er utfordrende i omstillingen fra en økonomi hovedsakelig tuftet på naturresurser til en kunnskapsbasert økonomi, og krever åpenbart en offensiv næringspolitikk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan bærekraftsmålene skal kunne nås uten næringslivet med på laget. Ikke minst vil nye, innovative teknologiske løsninger være nødvendig for bærekraftige løsninger for verdens mat-, energi- og helsebehov. Næringslivets rolle er å arbeide innen markedsøkonomiske rammer der knappe ressurser og goder fordeles i henhold til behov og etterspørsel i fri konkurranse mellom næringsaktørene. Følgelig må bærekraftig næringsvirksomhet også være lønnsom. Økonomiprofessor ved University College London og grunnleggeren av Institute for Innovation and Public Value, Mariana Mazzucato, tar i sin bok «The value of everything» til orde for å utvide det markedsøkonomiske perspektivet til å omfatte forhold som tradisjonelt sett ikke inngår i forretningsmessige regnestykker. Men til det trengs reguleringer. Matproduksjon på land og i hav som truer biologisk mangfold må bli kostbart dersom bærekraftige løsninger skal få innpass i markedet. Klimavennlig energiløsninger kan vanskelig realiseres uten at utslipp av klimagasser blir en vesentlig kostand. Fjorårets klimaforhandlinger i Madrid endte med skuffelse nettopp fordi man ikke maktet å bli enig om et internasjonal kvotemarked for klimagasser. NHOs årskonferanse viser at næringslivet står klart, men de internasjonale markedsøkonomiske rammebetingelsene er det myndighetene som må sørge for.

Omstilling fordrer ny og annerledes kunnskap og kompetanse. Innsikt i bærekraft, tverrfaglige perspektiver i kombinasjon med teknologisk kunnskap vil bety mye for næringslivs bidrag til bærekraftig samfunnsutvikling. Løsninger vil måtte komme fra forskningen. Ny teknologi for fremtidig ressursutnyttelse må utvikles under betingelser om bærekraft. Til det trengs et grenseoverskridende samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene og et omstillingsberedt næringsliv. Det vil kreve vilje og nysgjerrighet på tvers av sektorer, men det er tross alt det omstilling handler om.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Rector Dag Rune Olsen welcomes the newly arrived international students – speech

Rector spoke to the newly arrived international students during their welcoming ceremony.
PHOTO/ILL.: Jørgen Thune Johnsen (left photo) & Vebjørn Granum Kjersheim (right photo), UiB.

“Culture and education are what link our history with our future. This is what makes us unique. Our soul, our culture, our diversity, our heritage.” So spoke the new president of the European Commission, Ursula von der Leyen, in her speech to the European Parliament in November last year.

Culture and education.
These two words will most likely also entail the most important experiences you will have here in Bergen. Hopefully, the time you spend here as exchange students will stand out as an important and formative period of your lives. I believe that you will have the opportunity to gain experiences here that you simply cannot gain from home or through other kinds of networking.

With this in mind, I welcome all of you – our international students, to the University in Bergen.

Now when I see you, I not only look upon students. I see representatives – from a great number of countries. You have travelled from Germany, Australia, China, USA, Romania, France, South-Korea, Sudan and Lithuania, to mention some.

You also represent an impressive span of knowledge,
as the range of subjects you will study is broad indeed. Thus, this welcoming ceremony not only carries symbolical importance.
It is also an important international and academical meeting place.

 

We live in a time where global challenges influence the whole world. To face these challenges, it is quite clear that we must cooperate and work together on all levels. Therefore, it is of utmost importance that we communicate respectfully and understand each other. International meetings and networks make up a vital foundation for this to happen, and so you all represent an important part of this international teamwork.

Our own students who travel abroad often tells us about their stay. And they highlight how their stay has given them a new understanding of other people. They tell us about how student exchange has let them increase their multi-cultural knowledge, and that they have become more tolerant and socially competent when interacting with their fellows. I think and hope you may have similar experiences with your stay here in Bergen.

Our University offers a broad range of disciplines and subjects. This in turn leads to a diverse student mass and many varying opportunities for groups to join, organisations to befriend or perhaps new creative environments to innovate in.

 

Some might say that Norwegians are tough to befriend, but once you get to know us we will remain for life. I am not entirely sure about the accuracy of this saying. We are not as cold as some people may believe. But, there might still be some wisdom there for you to learn from.

After all, we know that many of our international students often befriend each other rather than getting to know our resident Norwegian students. This is a trend I hope to change. And so, awareness of the fact is important. This goes both for our Norwegian students, and for you. Perhaps a bit of advice is to have some patience and persistence with us.

But I also heartily recommend that you involve yourself in student organizations, both those who are driven by our international exchange students and our Norwegian students. Student driven organizations are a great way to make new friends and establish both social and academic networks.

 

Another thing about Norwegians, and this one may be embarrassingly accurate, is that we quite like to boast about our beautiful natural landscapes.

I am no different in this regard, and I hope that between hours of studying you will find time to see our beautiful sights. After all, Bergen’s seven city mountains are probably just a short trek away from where you live.

However, you must remember to take care. Our mountains are wonderful to hike in, but we know from experience that they can also be dangerous, so please be careful as we have no one to lose.

You have arrived here during Norway’s dark period of the year. But as time goes by, light returns and spring comes, you will discover how the city awakens and blooms. Students will fill the parks, streets and campus areas when the air gets warm and the mountains will be easier to traverse.

All in all, Bergen is a city that has a lot to offer and you will find that our students shape the city into one with flavour. They influence the way the city feels and flows, which in turn makes it a lively place to live, work and study.

 

Many of you have probably seen the film Love Actually during Christmas. So let me now allow myself to burrow and modify a small quote from Hugh Grant’s character – the British Prime-minister:

‘We may be a small city, but we are a great one too. The city of Ludvig Holberg, the Ylvis brothers, the winner of the World Idol – Kurt Nilsen. We have lots of rain, sometimes extreme amounts of rain come to that.’

But even if Bergen might be small compared to other cities in the world, we have a tight knit community and are known for our vivid student culture.

 

I hope you will learn a lot from your stay with us, not just academically, but socially and culturally as well. In return, I hope that you may exchange your knowledge and culture with us.

Maybe you will find friends here who would like to come visit your home countries. After all, our Norwegian students are always on the lookout for a place to travel to as exchange students themselves.

We are grateful and proud of the fact that you chose to come to us. Now we look forward to hosting you, and to do our best to make your stay rewarding.

Yet again, welcome to the University of Bergen!