Foto/ill.: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

I Roma i dag holdes ministermøtet for Det europeiske høyere utdanningsområdet (EHEA). I den forbindelse målfestes veien videre både for Bolognaprosessen og for området. Denne gang tar ministerne et soleklart standpunkt om det som har vært svært urovekkende tendenser i Europa. De tar et oppgjør med press mot den akademiske friheten.

Dette presset mot den akademiske friheten har vi de siste årene har sett i europeiske land som Polen, Ungarn, og nå den ekstreme situasjonen i Hviterussland. Alle medlemsland i Det europeiske høyere utdanningsområdet. Men med dagens melding forplikter ministerne sine medlemsland til å opprettholde akademisk frihet og integritet, og ikke minst den institusjonelle autonomien. Dette gjør de dessuten med tydelig konsept av hva dette skal innebære i en egen «Statement on Academic Freedom».

Der understrekes det at til tross for forskjellige forhold i ulike nasjoner så skal offentlige myndigheter sørge for at relevant utdanning tilbys borgere, mens forsknings og høyere utdanningsinstitusjoner står fritt til å utforme forskningsbaserte utdanningsprogrammer og undervise i disse. Institusjoner og forskere skal kunne velge hva som skal og ikke skal forskes på, hvordan det skal forskes og hvem som skal forske.

Et av universitetets viktigste samfunnsbidrag er å utdanne kritiske og engasjerte medborgere. Akademisk frihet er en forutsetning for å oppfylle denne rollen. I forlengelse av dette understrekes dessuten at uavhengig av styringsmodell så skal studenter og ansatte i akademia være trygge på sin akademiske frihet, og ha reell deltagelse i beslutningsprosesser. Og de skal ha rett til å uttrykke sine syn på sine institusjoners politikk uten frykt for represalier. Ansatte skal heller aldri måtte tåle trusler, avskjedigelse eller andre sanksjoner som reaksjoner på det faglige innholdet i deres forskning, undervisning eller profesjonelle synspunkter.

Dette kan leses som direkte kritikk av bevegelser som de vi ser i president Viktor Órbans knebling av høyere utdanningsinstitusjoner i Ungarn, noe som er her til lands er blitt kalt et «soleklart angrep på demokratiet» av vår tidligere minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø.

Ikke minst er ministermøtets standpunkt en klar reaksjon på de undertrykkende forholdene i Hviterussland. Der kan vi lese om at studenter opplever å utvises og sendes til militæret som vernepliktige, mens akademisk ansatte er blitt avskjediget for å støtte de akademiske opprørene mot det angivelige valgfusket til president Alexander Lukashenko. Dette har vekket stor oppmerksomhet i den globale akademiske verden, og i dag rettet vår nåværende minister, Henrik Asheim, søkelyset mot nettopp dette i sin tale for ministermøtet i Roma. Da han påpekte at den prekære situasjonen i Hviterussland er uakseptabel sa statsråden også at meldingen fra ministermøtet bekrefter deres forpliktelse til å fremme og beskytte våre felles grunnleggende verdier i hele Det europeiske høyere utdanningsområdet. Han tydeliggjorde også at fri kritisk tenking skal underbygges ved universitetene, og at det derfor ikke skal innføres begrensninger med hensyn til akademisk frihet og institusjonell autonomi.

Med dagens møte sendes et tydelig signal til alle Europas nasjoner og politikere om at akademisk frihet er avgjørende for et velfungerende demokrati, og at dette er sentralt for deltagelse i europeiske samarbeid. Ikke under noen omstendighet vil det være greit å legge den akademiske friheten under press.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

[Oppdatert 20.11.2020: Førte inn indirekte sitater fra forskning og høyere utdanningsminister Henrik Asheims tale under ministermøtet.]