Helene Heitmann Sandnes klargjør prøver for lagring.Foto/ill.: Kim E. Andreassen, UiB

Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no, skriver i Aftenposten (28. sept.) at: «[…] vi [kan] takke Erna Solberg, Bent Høie og deres rådgivere. Foreløpig er det de som er pandemiens helter, ikke forskerne.». Kristiansen spissformulerer for å vise de ulike samfunnsrollene til politikere og forskere. Det er bra å være bevisste på disse rollene og politikernes viktige arbeid, jeg har selv påpekt dette i Aftenposten, men Kristiansen blir for unyansert om forskerrollen når hun sier at: «[…] hittil har ikke forskerne kommet opp med nye løsninger. For å være brutal: Om dette viruset hadde vært farligere, hadde store deler av befolkningen vært døde nå – lenge før forskerne finner svarene som kunne ha reddet oss.»

Alle vet vaksineutvikling tar tid, men det er absolutt ikke forskernes eneste reddende bidrag i møte med pandemien. Eksempelvis er testing og sporing langt viktigere på kort sikt. Det er forskere som har utviklet og som stadig forbedrer koronatestene. Som det nylig ble påpekt i Aftenposten mener WHO at forskernes nyutvikling av hurtigtester nå har gjort dem gode nok til å bremse pandemien. På sikt blir testing også avgjørende når man skal avgjøre hvem som skal prioriteres for vaksinering.

Forskere spiller en nøkkelrolle i den globale beredskapen i møte med COVID-19-pandemien. De jobber i partnerskap med industri, stiftelser, økonomiske bidragsytere og internasjonale organisasjoner, ledet av de overnasjonale organisasjonene Verdensbanken, WHO og G20. Gjennom partnerskapene koordineres arbeidet med forskernes utvikling av vaksiner, verktøy for test og diagnosistikk og forbedrede behandlingsmetoder. Forskernes arbeid i den globale beredskapen har medført at verden i sin helhet bedre har kunnet forebygge og håndtere utbrudd i ulike land.

Dette er eksempler på nettopp det motsatte av det Kristiansen påstår. Forskerne kommer stadig med nye løsninger. På grunn av forskernes funn og arbeid reddes stadig flere fra pandemien.

Politiske beslutninger handler om å avveie og prioritere. De bør fattes etter råd fra eksperter og med utgangspunkt i forskning. Norske politiske koronatiltak er tuftet på råd fra Folkehelseinstituttet som baserer sitt arbeid på kunnskap fra forskning. Forskernes arbeid er derfor avgjørende for at politikerne skal kunne fatte vedtak som på best mulig vis kan ivareta helheten.

Om vi først skal utpeke «pandemiens helter» så fortjener både politikere og forskere honnør for sitt arbeid. Men, det er nok aller mest sykepleierne, legene og alle de andre helsearbeiderne verden over som har vist seg som helter i møte korona-pandemien.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB