I fjor gikk vi i tog, stolte bak parolen «Mangfold som former samfunnet». I år feirer vi digitalt. Foto/ill.: UiB

I år blir det ikke noe av den velkjente Pride-paraden her i Bergen, men heldigvis vil Regnbuedagene avholdes digitalt – for vi har to jubileer å feire. I 2020 fyller Norges skeive bevegelse 70 år og den bergenske bevegelsen 50 år. Kanskje skulle vi helst ha feiret et mye høyere tall for jubileumsårene, men så ser vi også hvor mye bevegelsene har fått til på så kort tid.

For nå tar vi nesten for gitt at de første sommerdagene er synonymt med regnbueflagg, glitter og kjærlighetsord i gatene. Men det har absolutt ikke alltid vært tilfellet. For ikke så fryktelig mange år siden, var det en fjern tanke for skeive aktivister å marsjere i gatene. For at vi skal forstå hvor langt vi er kommet er det også viktig å skjønne hvordan vi har kommet hit.

Mellom fest og feiring er historien til dagens skeive bevegelse fylt med harde og mørke realiteter. Fra intervjuer utført av Skeivt arkiv kan vi f.eks. høre Janne Krogstad fortelle om hvordan man i de første togene som gikk i Oslo kunne bli spyttet på og møtt med stygge blikk og skjellsord. Eller vi kan lytte til fortellingen til Kaltham Alexander Lie om stigmaet ved å komme ut av skapet som innvandrer og hvilke konsekvenser det kan ha for familielivet. Så når vi feirer jubileum i år bør vi minnes ekstra de som for 70 år siden startet arbeidet til den norske homobevegelsen. En bevegelse som ofte foregikk i skjul, og selv det nøytrale navnet Det norske forbundet av 1948 måtte ha dekknavnet Foreningen for by og bygd på postgirokontoen sin. Sex mellom menn var forbudt ved lov i Norge fram til 1972, og det å få fjernet denne paragrafen var bevegelsens første store kampsak.

Siden den gang har bevegelsen vokst – og kampen deres har resultert i mange seiere. Diskrimineringsvern, kjønnsnøytralt ekteskap i stat og kirke, retten til å skifte juridisk kjønn, og en generelt stor og voksende aksept i samfunnet er blant de mange seirene vi feirer med Pride. Dessuten har homobevegelsen utviklet seg til å bli den skeive bevegelsen som inkluderer et langt større mangfold nå enn den gang. Her ved Universitetet i Bergen feirer vi denne utviklingen med parolen «Mangfold som former samfunnet», som vi alle hadde gått under om paraden skulle vært holdt i år også. Parolen er en omskrivning av mantraet vårt; «Kunnskap som former samfunnet», for som vi ser av den skeive historien er aksept og feiring av mangfold helt sentralt for et samfunn som fungerer.

Regnbuedagene i Bergen, og Pride i større forstand, er en feiring av endring, verdien av empati og resultatene av hardt arbeid og mot. For å forstå dette trengs kunnskap og hukommelse. Gjennom Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen får vi formidlet store mengder av nettopp denne kunnskapen. Arkiver forvalter samfunnets minner, og forskningsarbeidet som skjer ved arkivene våre er dypest sett med på å hjelpe oss å forstå oss selv og samfunnene våre.

I flere land i Europa og verden ser vi sterke krefter som motarbeider f.eks. kjønnsforskningsmiljøer og forskning på samfunnsminoriteter. Dette er farlige holdninger og tendenser som undergraver søken etter kunnskap. Vi må ha kunnskap om samfunnets mangfold om vi skal kunne ha best mulig grunnlag for å fatte gode og kloke avgjørelser, ikke bare politisk, men også i hverdagen. Derfor er det også så viktig at vi hegner om forskningsarbeidet tilknyttet Skeivt arkiv, samt andre fagmiljøer, som utforsker både skeiv historie og andre deler av samfunnshistorien vår som er lite gransket.

Regnbuedagene feires heldigvis i år i digitalt format. Og ved Universitetet i Bergen hever vi stolt ordene: «Mangfold som former samfunnet», nå som sommeren står for dør.

Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen