«Micromanagers tell. Leaders ask»
– Jo Miller

Jeg har vært leder i en stor kompetanseinstitusjon, som Universitetet i Bergen er, lenge nok til å innse at ledelse gjennom detaljstyring hverken er mulig eller nyttig. Ledelse handler i stor grad om å sette retning, rekruttere de beste fagfolkene og deretter gi dem ro, støtte og oppmuntring til å løse arbeidsoppgavene. Erfaring tilsier at det gir det klart beste resultatet for virksomheten og den enkelte arbeidstaker. Føler du som leder at du trenger å lede gjennom detaljstyring snarere enn ved å lede helheten, så kan det jo være fordi retning og mål er uklart eller kommunikasjon innad ikke er god nok. Kall det overadministrering, micromanagement eller detaljstyring – det er uansett ikke en god idé.

Forrige uke ble et flertall på Stortinget, bestående av alliansen Arbeiderparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, enig om å be regjeringen legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. «Relevant arbeide etter endt studie» skal inngå som «incentiver/faktorer i forslag til nytt finansieringssystem».  Av flere gode grunner har alliansens forslag møtt motbør. «Å belønne universiteter og høgskoler økonomiske etter hvor mange studenter som får relevant jobb, er sikkert godt ment. Men det kan også være et uttrykk for et snevert og instrumentelt kunnskapssyn», skrev Oddrun Samdal og jeg i Khrono.

Et annet argument at å låse seg til en konkret faktor er uklokt av Stortinget. Det er liten tvil om at politikerne både kan og skal sette krav til og mål for høyere utdanning – de skal sette kunnskapspolitisk retning. Noe ganske annet er å vedta – uten utredning av mulige konsekvenser og alternativer, slik Utredningsforskriften pålegger – en så konkret faktor som studenter med «relevant arbeide etter endt studie» i finansieringssystemet. Dette er styring i det små og ikke i det store. Dersom målet er å sikre nok sykepleiere til helsesektoren i Norge, lærere i skoleverket, teknologer til norsk industri, så finnes det naturligvis en rekke ulike virkemidler. Og disse skal belyses i en melding til Stortinget neste år om nettopp styring av høyere utdanning.

Vedtaksforslaget kommer i forbindelse med en høring om Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019-2020). Og som Andreas Trohjell, nåværende leder av Studentparlamentet ved UiB og påtroppende leder av NSO, påpeker på Twitter: «vi kan ikke vedta slikt midt i høringsprosesser. Det kommer en ny lov og en styringsmelding, la oss diskutere saken med sektoren før den vedtas!»

Andreas Trohjell forstår verdien av å diskutere saken med sektoren. Hva tenker arbeidslivet er den beste måten å sikre kompetanse nå og i fremtiden? Og departementet har sikkert velfunderte oppfatninger av hvordan et offentlig finansieringssystem av høyere utdanning kan se ut og hvilke faktorer som bør inngå. Å lytte er ingen dum ide i forkant av beslutninger. Det er ledelse.

 

Dag Rune Olsen
Rektor