Foto/ill.: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Selv de minste symboler ble kraftfulle under krigen. Den ellers så unnselige og hverdagslige bindersen var en av disse. Den bøyde ståltråden som vanligvis brukes for å holde papirer sammen, ble selve symbolet på samhold og motstand mot okkupantene. Den ble båret med stolthet på jakkeslaget og slått ned på av okkupantene.

Samhold er kanskje det som gjør oss til en nasjon. I hvert fall i krisetider, slik som under krigen. Men i det siste har også en annen ubuden gjest frarøvet oss deler av vår tilvante frihet. I solidaritet og samhold med eldre og syke i samfunnet som er særskilt utsatt for alvorlig sykdom har vi isolert oss i håp om at pandemien må gi tapt, må kapitulere. Det har vært krevende. Ikke minst har mange unge og våre egne studenter følt sosial isolasjon som tyngende. Dette erkjente da også statsråd Bent Høie i sin tale til ungdommen tidligere i mai. Igjen er det gjennom samholdet vi viser oss som en nasjon.

Fredsvåren 1945 synger den da så kjente og folkekjære artisten Lalla Carlsen «Norge i rødt, hvitt og blått» fra revyscenen Chat Noir i Oslo. Sangen var forsøkt opprørt tidligere, men den tyske okkupasjonsmaktens sensur forbød den. Ikke så rart kanskje, siden sagen hyller fred og frihet. Men i maidagene kunne gleden, kjærligheten til landet og takknemmeligheten overfor de som kjempet slippes løs. Men aller mest sentralt i sangteksten står håpet for fremtiden og ungdommen. Sangteksten ikler ungdommen flaggets farger: rødt, hvitt og blått, som et symbol på fremtidshåp for nasjon og ungdom:

«Med en lyseblå tiltro til landet
Står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.»

I krig, strid og konflikt er det ofte de unge som lider tap. Unge må bøte med livet i kamp, generasjoner går tapt i økonomiske kriser og politisk vanstyre, liv settes på vent når unge hindres tilgang til utdanning av kunnskapsfiendtlige regimer. Også under andre katastrofer og kriser prøves ungdommen. Nettopp derfor gir vi vår hyllest til ungdommen og retter en takk til dem og deres «tiltro til landet». I det ligger også i dag vårt fremtidshåp.

Fra scenen den maidagen da freden inntok landet synges Lalla Carlsen «La det runge fra gaten og torget!» I år kommer ikke det til å skje. Friheten til det har koronapandemien fratatt oss. Men det betyr ikke at vi ikke kan uttrykke vår glede. Bindersen er på plass på jakkeslaget og fra balkongen stemmer jeg i med Lalla Carlsen:

«Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!»