Skip to main content

Stem fordi det virkelig betyr noe!

Når koronarestriksjonene tillater det skal studentrepresentantene på ny innta kontorene i Studentsenteret. Det er du som student som velger hvem som skal sitte der!
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, UiB

Universitetet i Bergen er det universitetet i Norge med best valgoppslutning under studentvalgene. La oss fortsette med å være det!

Det er vår, og nok en gang ser vi at mange dyktige kandidater stiller til valg for å representere studentenes interesse. For oss i universitetsledelsen er det en glede å følge med på valget fremover når det skal velges representanter til Universitetsstyret og Studentparlamentet.

Noen ganger kan det være lett å tenke at man bare er student en liten del av livet, og at det da ikke er så mye vits i å stemme ved studentvalg. Her vil vi si at din stemme har påvirkning både på kort og lang sikt. Den får umiddelbart ringvirkninger for deg og dine medstudenter ut fra studentpolitikken som initieres og også for de studentene som kommer etter deg. I et større perspektiv har din stemme ringvirkninger for hvordan samfunnet vil utvikle seg da lokalpolitikken ved UiB samspiller med Norsk studentorganisasjon og deres samhandling med nasjonale aktører.

For hvert år er det om lag 300 000 studenter i Norge, og det er 18 500 studenter ved Universitetet i Bergen. Dette er studenter som skal ut i samfunnet og som tar med seg erfaringene fra utdanningen videre i livet. Alle formes de av fagene de har tatt, så vel som av den sosiale opplevelsen i studietida, og av utdanningens undervisning og vurderingsformer. Studentene som nå stiller til valg for å representere den store massen UiB-studenter har altså mye å si, fordi de påvirker og former forutsetningene for en god studietid.

Synes du som studentvelger at det er utfordrende å sette seg inn i studentrepresentantenes kjernesaker, så har Studvest skrevet fint om hvordan studentdemokratiet fungerer, om kjernesakene til de studentdemokratiske listene som stiller til valg i Studentparlamentet og om kandidatene som stiller til valg til Universitetsstyret. Ta en kikk på hvilke saker og representanter du foretrekker at representerer deg.

Vi vil rette en stor takk til alle som stiller til valg og til alle som stemmer. Den innsatsen dere legger ned er helt avgjørende for oss ansatte, som har enorm nytte av å spille ball med studentrepresentantene for at vi skal kunne legge til rette for et best mulig studietilbud og læringsmiljø for studentene. Godt valg og vi gleder oss til streamen med valgresultatene torsdag 30. april!

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

Slik planlegger vi studiestart ved UiB

Det blir nok ingen åpningsseremoni på Muséplass slik vi pleier, men vi kan love et skikkelig studentmottak slik at alle nye studenter skal få en så god start som mulig hos oss.
Foto: Vebjørn Granum Kjersheim

Vi gleder oss til å ta imot studenter til høsten, selv i en tid med koronapandemi. Alle nye studenter vil bli integrert i mottaksgrupper både digitalt og fysisk – og det vil bli en fadderuke.

Per i dag vet vi ikke akkurat hvor mange studenter vi vil få lov til å samle fysisk, men grupper på 20 til 30 studenter virker realistisk. Det nøyaktige antallet vil være avhengig av pandemiens utvikling og vi må vente på nærmere råd fra myndighetene. Derfor planlegger vi for ulike scenarioer.

Studiemottak

Studentene skal bli godt mottatt både gjennom UiBs mottaksprogram og fadderuken som gjennomføres av studentene selv – samtidig som vi ivaretar smittevernsbehov.

Etter man har takket ja til studieplass vil nye studenter bli invitert inn i et digitalt mottak før selve mottaksuken som vil foregå mer fysisk. I det digitale mottaket vil nye studenter kunne stille spørsmål via chattefunksjoner og bli kjent med UiB og studieprogrammet sitt.  Studentene skal også få møte hverandre, deres faddere og mentorer digitalt for å bli litt kjent før de møtes fysisk.

På denne måten vil vi også redusere behovet for store fysiske informasjonsmøter og samlinger. Nye studenter vil nok også under selve mottaksuken delta på en del digitale informasjonsmøter, men også fysiske, sosiale møter.

Fadderuken som planlegges av studentene vil holdes, men i andre former enn ellers. Her hjelper UiB til slik at fadderstyrene skal få til en best mulig uke, og vi venter naturligvis på myndighetenes råd for hvor store faddergruppene kan være. Sammen med de flinke studentene som jobber i fadderstyrene skal vi planlegge for at studenter får bli kjent med hverandre i fysiske omgivelser og på en forsvarlig måte.

Undervisning

For undervisningen planlegger vi en kombinasjon av fysisk og digital undervisning. Vi arbeider for at alle studentene skal få delta i gruppebasert undervisning i kombinasjon med digital undervisning, særlig for de store forelesningene. Vi vil også legge vekt på å være fleksible for å kunne øke muligheten for fysisk undervisning så snart signaler fra myndighetene gir muligheter for det.

Studenter som går studier hvor man trenger fysiske arealer eller instrumenter vil naturligvis få tilgang på det på en forsvarlig måte.

Vi ser dermed frem til å ønske våre studenter velkommen til UiBs bygg og arealer fra studiestart i kombinasjon med tett digital samhandling!

 

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning, UiB

Nasjonalstat vs. globalisme – debatten er for polarisert

Photo/ill.: Colourbox

Vil koronakrisen føre til at globalismen svikter og nasjonalstaten tar sin revansj? Er det enten eller? Skal vi tro noen av debattdeltakerne under dagens Politiske kvarter på NRK P2 så virker det så enkelt, men det er det neppe.

Det er ikke åpenbart at det er drakoniske politiske vedtak i nasjonalstaten som alene er det viktigste i møte med koronapandemien. Selvfølgelig er nasjonal politisk handlekraft, smittebegrensende tiltak og høy tillit i befolkningen (i de landene som har dette) avgjørende for kontroll på smittespredning. Men tørr vi heve blikket så ser vi at langsiktige internasjonale samarbeid, kommunikasjon og handel også danner grunnlaget for å møte globale kriser.

WHO har vist seg som en svært viktig aktør for å koordinere informasjon og kunnskap om pandemien og tiltakene som gjøres. Kunnskapen som samles og videreformidles av WHO er avgjørende for hvordan vi skal utforme nasjonale smitteverntiltak, ikke minst for land som ikke har like god internasjonal kunnskapsflyt som andre.

EU har fått kritikk for å komme sent på banen i møte med krisen, men dette undergraver ikke fruktene av langvarig europeisk samarbeid. F.eks. har solide europeiske forskningssamarbeid lagt grunnlag for forståelsen av viruset og for at vaksineutvikling går i høyt tempo.

Selv når nasjonalstatene viser hvor raskt de kan stenge ned og treffe tiltak så blir forestillingen om motsetningen mellom internasjonalt samarbeid og nasjonale vedtak misvisende. Det er snarere en symbiose mellom de to.

Likevel kommer vi ikke bort fra at internasjonale samarbeid og institusjoner unektelig er under press. Eksempelvis ser vi at Trump stanser USAs utbetaling til WHO og at russiske falske nyheter nører oppunder usikkerhet og konspirasjonsteorier som gjør det vanskeligere for EU å kommunisere sine tiltak. Kortsiktighet i EU-politikk har også medført at UiB-ledelsen nettopp har iverksatt Friends of the ERC-kampanjen for å påvirke Europas ledere til å sikre finansieringen av uavhengig, banebrytende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC).  Når vi ser slikt press må vi for alvor se verdiene av symbiosen mellom velfungerende nasjonalstater og internasjonalt samarbeid. Hvis ikke lokkes man mot blind tro på at det enten er nasjonalstatenes raske handlekraft eller globalismens grenseløshet som er de to eneste veiene å gå. Nok en gang er Aristoteles gylne middelvei et alternativ som ikke trekkes godt nok frem i en polarisert debatt.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB