Opprinnelig foto: Paul S. Amundsen/UiB

Har du hatt en fint opphold, spurte sjåføren. Jeg svaret bekreftende. Møtene mine hadde vært nyttige og så er jo Cape Town en fantastisk vakker by. Sjåføren var åpenbart genuint opptatt av at tilreisende skulle trives og smilte tilfreds over svaret. Men nå skal jeg tilbake til Norge og hjemmebasert korona-karantene ettersom jeg nå har oppholdt meg utenfor Norden de siste dagene, la jeg til. Hjemmebasert karantene, lurte sjåføren. Hvordan fungerer det? Hvordan vet myndighetene at du faktisk respekterer karantenebestemmelsene når du er i eget hjem? Det kan de ikke vite sa jeg, men langt de fleste følger jo påleggene. Vi har tillit til at myndighetene fatter god beslutninger på vegne av felleskapet. Det hadde aldri fungert her, repliserte sjåføren.

Tillit er vår viktigste resurs uttalte NHO-leder Ole Erik Almid i forbindelse med NHOs årskonferanse i fjor. Vi har tillit til at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter opptrer ansvarlige og slik skaper et godt arbeidsliv gjennom et gjensidig trepartssamarbeid. Arbeidstakere nyter godt av stor frihet til selv å løse sine arbeidsoppgaver uten detaljpålegg fra sjefen. «Empowerment» heter det på ledelsesspråk. Men egentlig handler det bare om tillitt. I motsetningen til en del andre universiteter i Europa har vitenskapelig ansatte hos oss ikke timeregistrering som sikrer arbeidsgiver at den enkelte medarbeider faktisk fyller sin tilmålte arbeidstid på 37,5 time pr. uke. Undersøkelser blant norske akademikere viser at langt de fleste legger ned vesentlig flere arbeidstimer hver eneste uke – uten at det kompensere lønnsmessig. Som arbeidsgiver gjør vi lurt i å se verdien av den tilliten som kommer de ansatte til del. Fordi vi har tillit.

Men tillit er en skjør verdi som ikke kan tas for gitt. I Norge betaler vi skatt i tillit til at vi får gode helsetjenester, utdanning og andre velferdstjenester når behovet melder seg. Vi fester lit til at ressursene blir forvaltet til fellesskapet beste, og at politiske beslutninger tjener folk flest. Vi forventer at våre myndigheter fatter gode vedtak tuftet på fornuft og kunnskap. Vi må oppleve tiltak og beslutninger som rettferdig og formålstjenlig. Hvis ikke eroderes grunnlaget for tillit.

Filosof og medlem av det britiske overhuset Baronesse Onora O’Neill ble i 2017 tildelt Holbergprisen. Hun har bl.annet forsker på moral, politikk og tillit og mener det er flere misforståelser knyttet til tillit i samfunnet. Blant annet at det er mindre tillit i samfunnet nå enn tidligere. Hennes syn er at tillit til ulike grupper i samfunnet trolig er rimelig uendret. Ja, høy grad av tillit er bra, men bare dersom det er snakk om tillit til de som har vist seg den verdig.  Og tillit kan bare bygges ved å gjøre seg den fortjent. Derfor er og bør tillit være en skjør verdi.

Vel hjemme fra Cape Town og på plass i karantene lytter jeg til Hans Majestet holde tale til folket. «Norge er kjent som et tillitssamfunn», sa Kong Harald. Ja, og det har stor verdi. Til alle tider, men spesielt i møte med kriser.

Dag Rune Olsen
Rektor