Rektor Dag Rune Olsen (t.v.) i møte med Viktor Sadovnitsjij
Rektor ved Statsuniversitetet i Moskva (t.h.).

Større fokus på internasjonalt forskningssamarbeid, bedre samhandling mellom akademia og næringslivet og bedre kommunikasjon mellom ministeriet og dets samarbeidspartnere. Russlands nye minister for vitenskap og høyere utdanning er verdt å følge med på.

Valerij Falkov er navnet på Russlands nye minister for vitenskap og høyere utdanning. Nå har han arbeidet i om lag en og en halv måned som en del av regjeringen til statsminister Mikhail Mishustin. I den forbindelse har Den norske ambassaden i Moskva sendt oss en kort oppsummering av de første inntrykkene av Russlands nye vitenskapsminister og hans prioriteringer for videreutvikling av sektoren.

Ut fra det synes det å være en god grunn til å engasjere seg i det som kan skje innen russisk forskning og utdanning fremover.

Som ny i rollen opphevet Falkov raskt instruksen fra den forrige ministeren om å regulere kontakt mellom russiske og utenlandske forskere. I tillegg har han signalisert at han ønsker å etablere bedre kommunikasjonskanaler mellom ministeriet og Det russiske vitenskapsakademiet i forkant av viktige avgjørelser. Undertegnede mener at Falkovs handlinger signaliserer at han er opptatt av å gjennomføre politikken innen forskning og høyere utdanning, og ikke bare komme med fine ord om ambisjonene.

Noen stikkord i denne sammenhengen knytter seg bl.a. til utvidelse og fornying av satsningen 5 russiske universitet blant de 100 beste i verden. Foruten det å være best på artikkelpublisering, ønsker Falkov å måle utdannings- og forskningsinstitusjonenes samhandling med næringslivet da dette har stor økonomisk betydning. Målet om å doble antallet utenlandske studenter innen 2024 er ifølge Falkov fortsatt mulig å realisere.

Falkov ser at kunnskap må inn i den økonomiske utviklingen. Samhandling med næringslivet er en gjennomgående faktor for dette. Planen er å etablere 15 forsknings- og utdanningssentre innen 2025 som skal være i verdensklasse og ha fokus på integrasjon i «den ekte økonomien». Fem av disse er allerede på plass. Virkemidlene kan bli avgjørende for Russlands økonomiske utvikling – kanskje ikke så ulikt norske ambisjoner om å gå fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, slik undertegnede vurderer det.

Men en slik handlekraft og ambisjonsnivå kan det neppe realiseres uten å rydde i det russiske universitetslandskapet. Falkov har allerede fått i bestilling fra presidentens forsknings- og utdanningsråd planer om å stenge såkalte «vitnemålsfabrikker». Bakgrunnen for dette er regjeringens fokus på å utvikle universiteter med høy kvalitet og konkurransedyktige utdanningsprogram. Det gjenstår å se hvilke universiteter og fagområder dette konkret vil gjelde.

Falkov omtales som en del av Russlands voksende gruppe av teknokratiske arbeidshester. Det skal også sies at i motsetning til sine to forgjengere, virker det som at han er en person som setter handling bak ordene.

Med fornyet fokus på forskningssamarbeid og utveksling åpnes også nye muligheter for oss i Norge. Generelt sett er internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid ikke påvirket av det politiske klimaet. Om Falkovs tilsynelatende nye og proaktive tilnærming får vann på mølla for videreutviklingen av utdannings- og forsknings sektoren hos vår største nabo, så kan dette åpne opp flere muligheter for et godt forsknings- og utdanningssamarbeid med kjempen i øst.

Dag Rune Olsen
Rektor