Skip to main content

Konstruktiv demokratiundervisning ved skolevalg

Elevene overleverte en felles rapport til rektor Dag Rune Olsen etter å ha gjennomført valgobservasjonsprosjektet. Foto/ill.: Torhild Dahl, UiB

I fjor kritiserte jeg NRK-programmet Folkeopplysningen for å bryte med grunnleggende forskningsetiske retningslinjer da de forsøkte å manipulere et skolevalg i Lillestrøm. Elevene var ikke orientert om at de deltok i et omfattende eksperiment, og slik er ikke holdbart. Produksjonsteamet bak et tv-program som har som mål å formidle kunnskap fra forskning og forskningsmetoder burde visst bedre. Men, selv om jeg er kritisk til programmets utførelse så er temaet viktig.

Unge må lære om valgmanipulasjon og om hvordan vi sikrer et godt demokrati. Dette er spesielt viktig når vi ser at demokratiet er under press mange steder i Europa, som i Polen og Ungarn. Derfor skulle jeg ønske at NRK hadde laget et skikkelig opplegg som kunne tas i bruk ved flere skoler, slik som f.eks. er tilfellet med Prosjekt valgobservasjon 2019.

Under skolevalget i fjor høst gjennomførte vi nemlig et prøveprosjekt her i Bergen. Et utvalg av elever fra Langhaugen Videregående, Metis Videregående og Bergen Katedralskole fikk opplæring i valgobservasjon av valg- og demokratieksperter fra Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Opplæringen elevene fikk er basert på utdanningen vi tilbyr ved UiB, og sånn får elever bryne seg på skikkelige forskningsbaserte utfordringer.

Etter teoretisk undervisning fulgte praksis, og elevene ble sendt ut som observasjonskorps. De reiste til hverandres skoler for å kontrollere gjennomføringen av skolevalgene. Som observatører lette elevene etter avvik fra regelverket og de undersøkte at valgene var frie, direkte og hemmelig. Slik fikk de aktivt innta en kritisk undersøkende rolle, og de kunne gjøre kunnskap til handling. Dessuten opplevdes skolevalget som mer reelt og mindre som en lek.

Samarbeidet mellom skolene og UiB gjør at vi sammen kan jobbe for at kunnskap best kommer demokratiet til gode. Dette er jo nettopp et eksempel på redelig demokratiundervisning, hvor elevene rustes for å motvirke manipulasjon og påvirkning fra f.eks. fake news og propaganda. Det handler om formidling på nye og hensiktsmessige måter.

Vi arrangerte nylig den årlige Aarebrotforelesningen ved UiB. Det er en festaften for formidling i tradisjon med hele Norges professor og valgforsker, Frank Aarebrot. Her i Bergen vektlegger vi og er stolte av vår gode og nyskapende formidling. Derfor er det kanskje ikke rart at Prosjekt valgobservasjon drives frem av Erik Aarebrot, Franks sønn. Han er primus motor for prosjektet sammen med universitetslektor Kjetil Evjen ved UiB.  Og de er opptatt av at valgobservasjons-opplegget skal kunne brukes av skoler i hele landet.

Hva passer vel da bedre enn at opplegget står på programmet på fredag (31. januar) under UiBs årlige Faglig-pedagogisk dag? Det er en etterutdanningsarena for lærere, hvor målet er fagfornyelse og det å lære på tvers av fagdisipliner. Med prosjekt valgobservasjon i skolevalg programmet vil det kunne inspirere og spre seg til ytterligere skoler.

Slik driver vi i Bergen med redelig og systematisk godt forankret demokratiformidling – det er det som teller. Ikke bare underholdende tv.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Hva bør neste trekk være?

Arvid Moss, president i NHO.
Foto/ill.: Dag Rune Olsen

 

Det er gode grunner til at næringslivet stilte dette spørsmålet og inviterte til debatt under NHOs årskonferanse forrige uke. Det er høyst betimelig å diskutere hvordan omstille næringslivet slik at de globale bærekraftsmålene kan nås. Samtidig utfordrer dette høyere utdanning og forskning til å bidra med den helt nødvendige kompetanse.

Norsk verdiskapning og velferd er avhengig av et bekymringsfullt lite antall, store og dominerende næringer. Det gjør oss sårbare. Olje- og gassindustrien i Norge har klart størst verdiskapning pr. arbeidsplass, men bidrar til også til en av vår tids suverent største, globale utfordringer: klimaendringene. Havnæringene har trolig et enormt økonomisk potensiale med store uutnyttede resurser i verdenshavene.  Samtidig må disse forvaltes på en bærekraftig måte for å unngå kollaps i økosystemene slik at de forblir en fornybar resurs for fremtidige generasjoner. Omstillingen av næringslivet må ikke begrenses til nye områder hvor Norge har tilgang på naturresurser. Det vil ikke gi et tilstrekkelig mangfoldig og dermed robust næringsliv.  Norge må tillate seg å utvikle nye arbeidsplasser ene og alene basert på unik kompetanse. «Norge er en forholdvis ung industrinasjon sammenlignet med Sverige og andre europeiske land, og vi ser at vi lisensierer mye mer til utlandet enn til norske selskaper», uttalte Andreas Aune ved NTNU Technology Transfer til avisen Khrono ved årsskiftet. Han sikter til at få norske selskaper er interessert i ideer utgått fra forskningsmiljøene, sammenlignet med utenlandske selskaper og investorer som i større grad ser forretningspotensialet i norske forskning. Dette er utfordrende i omstillingen fra en økonomi hovedsakelig tuftet på naturresurser til en kunnskapsbasert økonomi, og krever åpenbart en offensiv næringspolitikk.

Det er vanskelig å se for seg hvordan bærekraftsmålene skal kunne nås uten næringslivet med på laget. Ikke minst vil nye, innovative teknologiske løsninger være nødvendig for bærekraftige løsninger for verdens mat-, energi- og helsebehov. Næringslivets rolle er å arbeide innen markedsøkonomiske rammer der knappe ressurser og goder fordeles i henhold til behov og etterspørsel i fri konkurranse mellom næringsaktørene. Følgelig må bærekraftig næringsvirksomhet også være lønnsom. Økonomiprofessor ved University College London og grunnleggeren av Institute for Innovation and Public Value, Mariana Mazzucato, tar i sin bok «The value of everything» til orde for å utvide det markedsøkonomiske perspektivet til å omfatte forhold som tradisjonelt sett ikke inngår i forretningsmessige regnestykker. Men til det trengs reguleringer. Matproduksjon på land og i hav som truer biologisk mangfold må bli kostbart dersom bærekraftige løsninger skal få innpass i markedet. Klimavennlig energiløsninger kan vanskelig realiseres uten at utslipp av klimagasser blir en vesentlig kostand. Fjorårets klimaforhandlinger i Madrid endte med skuffelse nettopp fordi man ikke maktet å bli enig om et internasjonal kvotemarked for klimagasser. NHOs årskonferanse viser at næringslivet står klart, men de internasjonale markedsøkonomiske rammebetingelsene er det myndighetene som må sørge for.

Omstilling fordrer ny og annerledes kunnskap og kompetanse. Innsikt i bærekraft, tverrfaglige perspektiver i kombinasjon med teknologisk kunnskap vil bety mye for næringslivs bidrag til bærekraftig samfunnsutvikling. Løsninger vil måtte komme fra forskningen. Ny teknologi for fremtidig ressursutnyttelse må utvikles under betingelser om bærekraft. Til det trengs et grenseoverskridende samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene og et omstillingsberedt næringsliv. Det vil kreve vilje og nysgjerrighet på tvers av sektorer, men det er tross alt det omstilling handler om.

 

Dag Rune Olsen
Rektor

Rector Dag Rune Olsen welcomes the newly arrived international students – speech

Rector spoke to the newly arrived international students during their welcoming ceremony.
PHOTO/ILL.: Jørgen Thune Johnsen (left photo) & Vebjørn Granum Kjersheim (right photo), UiB.

“Culture and education are what link our history with our future. This is what makes us unique. Our soul, our culture, our diversity, our heritage.” So spoke the new president of the European Commission, Ursula von der Leyen, in her speech to the European Parliament in November last year.

Culture and education.
These two words will most likely also entail the most important experiences you will have here in Bergen. Hopefully, the time you spend here as exchange students will stand out as an important and formative period of your lives. I believe that you will have the opportunity to gain experiences here that you simply cannot gain from home or through other kinds of networking.

With this in mind, I welcome all of you – our international students, to the University in Bergen.

Now when I see you, I not only look upon students. I see representatives – from a great number of countries. You have travelled from Germany, Australia, China, USA, Romania, France, South-Korea, Sudan and Lithuania, to mention some.

You also represent an impressive span of knowledge,
as the range of subjects you will study is broad indeed. Thus, this welcoming ceremony not only carries symbolical importance.
It is also an important international and academical meeting place.

 

We live in a time where global challenges influence the whole world. To face these challenges, it is quite clear that we must cooperate and work together on all levels. Therefore, it is of utmost importance that we communicate respectfully and understand each other. International meetings and networks make up a vital foundation for this to happen, and so you all represent an important part of this international teamwork.

Our own students who travel abroad often tells us about their stay. And they highlight how their stay has given them a new understanding of other people. They tell us about how student exchange has let them increase their multi-cultural knowledge, and that they have become more tolerant and socially competent when interacting with their fellows. I think and hope you may have similar experiences with your stay here in Bergen.

Our University offers a broad range of disciplines and subjects. This in turn leads to a diverse student mass and many varying opportunities for groups to join, organisations to befriend or perhaps new creative environments to innovate in.

 

Some might say that Norwegians are tough to befriend, but once you get to know us we will remain for life. I am not entirely sure about the accuracy of this saying. We are not as cold as some people may believe. But, there might still be some wisdom there for you to learn from.

After all, we know that many of our international students often befriend each other rather than getting to know our resident Norwegian students. This is a trend I hope to change. And so, awareness of the fact is important. This goes both for our Norwegian students, and for you. Perhaps a bit of advice is to have some patience and persistence with us.

But I also heartily recommend that you involve yourself in student organizations, both those who are driven by our international exchange students and our Norwegian students. Student driven organizations are a great way to make new friends and establish both social and academic networks.

 

Another thing about Norwegians, and this one may be embarrassingly accurate, is that we quite like to boast about our beautiful natural landscapes.

I am no different in this regard, and I hope that between hours of studying you will find time to see our beautiful sights. After all, Bergen’s seven city mountains are probably just a short trek away from where you live.

However, you must remember to take care. Our mountains are wonderful to hike in, but we know from experience that they can also be dangerous, so please be careful as we have no one to lose.

You have arrived here during Norway’s dark period of the year. But as time goes by, light returns and spring comes, you will discover how the city awakens and blooms. Students will fill the parks, streets and campus areas when the air gets warm and the mountains will be easier to traverse.

All in all, Bergen is a city that has a lot to offer and you will find that our students shape the city into one with flavour. They influence the way the city feels and flows, which in turn makes it a lively place to live, work and study.

 

Many of you have probably seen the film Love Actually during Christmas. So let me now allow myself to burrow and modify a small quote from Hugh Grant’s character – the British Prime-minister:

‘We may be a small city, but we are a great one too. The city of Ludvig Holberg, the Ylvis brothers, the winner of the World Idol – Kurt Nilsen. We have lots of rain, sometimes extreme amounts of rain come to that.’

But even if Bergen might be small compared to other cities in the world, we have a tight knit community and are known for our vivid student culture.

 

I hope you will learn a lot from your stay with us, not just academically, but socially and culturally as well. In return, I hope that you may exchange your knowledge and culture with us.

Maybe you will find friends here who would like to come visit your home countries. After all, our Norwegian students are always on the lookout for a place to travel to as exchange students themselves.

We are grateful and proud of the fact that you chose to come to us. Now we look forward to hosting you, and to do our best to make your stay rewarding.

Yet again, welcome to the University of Bergen!

 

 

 

Rekordtall for UiB – folk leter opp pålitelig kunnskap

God start på nyåret for kunnskapsformidling. Vår kunnskap skal ut i samfunnet, og UiBs leksikonartikler leses som aldri før.

Møte mellom sjefredaktør for Store norske leksikon, Erik Bolstad, og rektor Dag Rune Olsen under Arendalsuka. Copyright: Store norske leksikon

Det snakkes for tiden mye om polarisering av samfunnet og hvordan blant annet ekkokamre, falske nyheter og alternative fakta på internett bidrar til dette. Jeg er selv opptatt av temaet og tar det for eksempel gjerne opp i taler og debatter, men jeg mener absolutt ikke at det ser mørkt ut for fremtiden. Den oppfatningen fikk jeg nylig nok et godt argument for.

I sin årlige rapport til oss kunne Store norske leksikon (SNL) fortelle at UiBs artikler i det digitale leksikonet ble lest ca. 5,5 millioner ganger i 2019. Det er en økning på 18 prosent fra 2018 og svært gledelig lesning i starten av 2020.

Det er fristende å tolke slike tall til å vise at folk, ja de ønsker pålitelig kunnskap. Og ikke minst kan de vise at folk stoler på kunnskap fra forskere. Dette må vi også huske på når vi bekymrer oss for skepsis mot akademia og at folk villedes av mindre pålitelige kunnskapskilder.

En viktig del av vårt samfunnsoppdrag er nettopp at kunnskapen vår skal formidles. Det er festet ved lov. For hva er verdien i kunnskap som ikke leses? Dette spørsmålet rokker for så vidt ved en omfangsrik, interessant og spennende debatt med viktige argumenter på begge sider. Men, vi kommer ikke unna at kunnskap som når ut til folk har påvirkning. Og når vår kunnskap skal formidles så er det nettopp fordi det er sett som hensiktsmessig for samfunnet. Derfor må vi være bevisst på hvordan vi når ut, og ikke minst på hvilke plattformer og hvem de treffer.

Formidling fra UiB skjer naturligvis på svært mange måter. Forskerne våre uttaler seg stadig i media, vi ser rekordhøye besøkstall ved Universitetsmuseet og studentene våre tar selvfølgelig med seg kunnskap fra oss når de skal videre etter endt utdanning. Men, kunnskapen som formidles via Store norske leksikon er interessant fordi folk i alle aldre aktivt går inn og leter den frem selv. Det treffer folk i hverdagen og vitner om en kunnskapstørst i samfunnet.

Det er en plattform folk stoler på. Dette understøttes også i en stor spørreundersøkelse hvor 84 prosent svarte at de stoler på leksikonet i stor eller svært stor grad. SNL forteller også at den største brukergruppen deres er unge, skoleelever og studenter. Dette viser nok også at den yngre generasjonen er habile nettbrukere og vet hvordan de skal forholde seg til informasjon på verdensveven. Alt dette forteller meg til syvende og sist at samarbeidet med SNL er veldig viktig for UiB.

Ettersom internettet har vevd seg inn i våre liv har det åpnet og tilgjengeliggjort diskusjonsfora og informasjonssider, på godt og på vondt. Det har vist at folk – ja de tørster etter kunnskap og slår gjerne opp for å lære. Da er steder som SNL utrolig viktig. Derfor vil jeg også rette en stor takk til alle ved UiB som har rollen som fagansvarlige eller som bidrar til artikkelskriving i Store norske leksikon. Dette er et enormt viktig verktøy for samfunnet vårt og det er helt avhengig av dere for å holde sin høye kvalitet.

Målet vårt skal være å fortsette med den positive trenden og øke den ytterligere fremover.

Dag Rune Olsen
Rektor