Hva kan vi lære om kunnskapsøkonomi fra delegasjonsreisen til Japan og Sør-Korea?

 

Hvordan motiveres næringslivet til å foreta omfattende investeringer i forskning og innovasjon? Spørsmålet ble rettet til toppledere i næringsliv, politikk og offentlige finanseringsinstitusjoner i Seoul og Tokyo av statsråd Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning. Hun ledet nylig en delegasjon til Sør-Korea og Japan for å hente ideer til samspill mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Spørsmålet fra statsråden er høyst berettiget. Norge bruker omlag 2% av sitt BNP til forskning. Det offentlige og det private næringsliv står for rundt 1% hver av forskningsinvesteringene. I Japan er bildet et ganske så annet. Mens det offentlige også her investerer 1% av BNP i forskning, bidrar det private næringslivet hele 3%. Det Koreanske selskapet Samsung bruker hele 6% av budsjettet til forskning. Deler av dette finansierer forskningssamarbeid med de aller beste universitetene globalt. Hvorfor? Jo, fordi en kunnskapsbasert økonomi fordrer kontinuerlig forskning og innovasjon for å overleve i markedet.

Hvert år bruker Norge godt over 10 milliarder offentlige kroner på å stimulere til forskning og innovasjon i det private næringslivet. Hvor stor den offentlige støtten bør være kan naturlig nok diskuteres. Professor i økonomi og innovasjon ved University College of London, Mariana Mazzucato, og forfatter av bl.annet boken «The Entrepreneurial State», er av den formening at statlige virkemidler er helt avgjørende og at investeringer i innovasjon ikke kan overlates det private næringsliv alene. Uansett omfanget av den offentlige støtten bør virkemidlene organiseres slik at de gir best mulig resultat. Virkemiddelapparatet i Norge er mangslungen og oppfattes delvis som uoversiktlig. Forrige uke mottok Nærings- og fiskeridepartementet en rapport fra konsulentselskapet Deloitte med anbefalinger om hvordan det statlige virkemiddelapparatet bør organiseres for best å styrke forsknings- og innovasjonskreften. Her bør det ligge ideer til bedre ressursutnyttelse.

Offentlige investeringer og et velfungerende virkemiddelapparat er imidlertid ikke tilstrekkelig. Uten en velutviklet kultur for forskning og innovasjon, med høyt utdannede medarbeidere og tydelig ledelse er det vanskelig å bygge en kunnskapsbasert økonomi. I motsetning til Sør-Korea og Japan har Norge rikelig med naturressurser; disse må likevel ikke bli en hvilepute for omstilling til en mer kunnskapsbasert økonomi.

 

Dag Rune Olsen
Rektor