Rektor Dag Rune Olsen under Universitetsmuseets åpnings- og nøkkelseremonien. Foto: UiB

Henrik Wergeland sa at: «Bokhyllen er den stige hvorved du bliver din overmanns lige».

Ha meg unnskyldt for at jeg, på en dag som denne, siterer Wergeland istedenfor Bergens egen Welhaven. Men han formulerer slående godt at kunnskap – ja, det fører med seg uante muligheter.

Kunnskap er veien til samfunnets utvikling. Det er veien til kloke beslutninger og til løsningen på de største utfordringene. Og som Wergeland poengterer, er det veien til sosial utjevning og stabilitet, til frihet og selvstendighet.

Kunnskapsveien er vårt samfunns aller viktigste vei. Og den må naturligvis vedlikeholdes. For det gror kratt og høyt gress på den vei som ikke vandres. Derfor er universitetenes arbeid gjennom forskning, utdanning, innovasjon og formidling av kunnskap også noe av samfunnets aller viktigste virke.

 

I dag har vi hatt gleden av å gjenåpne en av universitets-Norges aller mest toneangivende arenaer for formidling av kunnskap.

Universitetsmuseet kombinerer forskning og formidling. Her drives all aktivitet frem av undring og nysgjerrighet. Og ikke minst av verdien ved å stille kunnskap til veie for samfunnet. Denne verdien tar vi med oss helt fra året 1825. For da Wilhelm Frimann Koren Christie grunnla Bergen Museum, så var det med en klar visjoner og inspirasjon fra opplysningstiden.

Christie trodde på kraften i folkeopplysning, og dette resulterte i at Bergen fikk en institusjon og et midtpunkt for byens akademiske miljøer. Og etter en stund – for om lag 150 år siden – sto museumsbygget ferdig her på høyden. Da det Norske Storting besluttet å etablere Norges andre universitet, ble Bergen valgt nettopp med utgangspunkt i den vitenskapelige virksomheten som Bergen Museum hadde stått for i flere årtier.

Siden da har dette vært Bergens både symbolske og reelle høyborg for kunnskapsforvaltning. Det er i forlengelse av disse dype røttene og stolte tradisjonene at vi står her i dag – i et skjæringspunkt mellom fortid og fremtid.

 

Etter seks år med oppussing har museet virkelig blitt et monument for vår utvikling.
Som dere så i den korte filmen så har vi bevart det gamle preget og følelsen av museets ærverdige historie. Fargevalgene, materialene og håndverket under oppussingen har vært viktige elementer for å få til nettopp dette. For nå kan dere fornemme museets fortid mens dere går i utstillingene. Og på samme tid vil dere ta del i fremtiden.

Universitetsmuseet er tross alt blitt et moderne museum – hvor vi skal lære gjennom flere sanser enn bare ved å se – for eksempel vil dere høre dyresang og – lyder som fyller de 150 år gamle salene. Og dere vil kunne oppleve våre interaktive utstillinger side om side med de gamle vernede glassmontrene.

Et moderne museum er en arena for offentlig diskusjon og kulturutveksling. Og Universitetsmuseet vil kunne lede an som en av Bergens viktigste kunnskapsarenaer. Vi vil fylle museet med foredrag og debatter. Vi vil spørre og grave, og invitere mennesker fra fjern og nær. Og ikke minst skal unge får komme å lære, la seg inspirere og begeistre, og unders.

Universitetsmuseet vil akkompagnere Aulaen.  Og med det har Universitetet i Bergen for alvor fått en fysisk arena hvor vi møter og inviterer hele samfunnet inn til oss. Dette er et stort grep for vårt arbeid med å både forvalte og bygge ut Norges kunnskapsvei.

 

For en tid tilbake reiste jeg sammen med universitetsstyret over Atlanteren. Da rakk vi å dra på besøk til Boston Museum of Fine Arts – et av USAs største museer.

Der henger blant annet mesterverket til den franske maleren Paul Gauguin. Verket forestiller livets gang og øverst i hjørnet har kunstneren formulert tre spørsmål:
Hvor kommer vi fra?
Hva er vi?
Hvor skal vi?

Disse tre fundamentale spørsmålene er dypest sett det som driver vårt akademiske arbeid. Det er de store spørsmålene vi alle grubler over i blant. Og ikke minst er det spørsmål som ligger til grunne for Universitetsmuseets eksistens.

Siden 1825 og inn i en uant fremtid har alle kunnet komme hit for å gruble over Gauguins spørsmål –  og her i museet så vil man også finne noen svar. Her inne vil man kunne klatre videre på Wergelands kunnskapsstige, for i vår tid fins den naturligvis ikke kun i form av bokhyllen.

Formidlingen fra Universitetsmuseet vil prege hele nasjonen fordi kunnskapsformidling har store ringvirkninger. Det er også derfor det er så viktig. Slik, skal vår kunnskap forme samfunnet.

Tusen takk til alle de som har jobbet for dette i mange år, og hjertelig velkommen til en festdag for Universitetet, Bergen og Norge!

Det spektakulære 3D-lysshowet vist på Universitetsmuseets fasade. Foto: UiB