Foto: Dag Rune Olsen

 

Jeg legger veien over Kong Christian Fredriks plass på min vandring til kontoret oppe på Nygårdshøyden. Her passerer jeg Arne Mælands minnesmerke over grunnloven. Tre paragrafer er hogd inn i solid og bestandig stein. «Trykkefrihed bør finde sted», lyder §100 i Norges Grunnlov av 17. mai 1814. Grunnlovsfedrene skrev med det inn ytringsfrihet som en lovfestet rett for alle borgere av nasjonen Norge.

Forrige uke, under Nordiske Mediedager, hadde jeg gleden av å møte journalist og forfatter Flemming Rose. Som kulturredaktør i Morgenavisen Jyllandsposten besluttet han å publisere de mye omtalte Muhammedkarikaturene, ledsaget av en artikkel han også forfattet. Publiseringen skapte betydelig debatt og Rose mottok en rekke trusler. I 2015 mottok han Fritt Ords Honnør. I dag lever han med konstant politibeskyttelse. Mens vi snakket sammen var han omgitt av flere polititjenestemenn og båten vi var om bord på ble tett fulgt av godt synlig politibåt. Det er prisen han hver dag betaler for å ha benyttet seg av sin rett til å ytre seg. Ytringsfriheten er nedfelt i vår grunnlov, men må ikke tas for gitt og må alltid forsvares.

De fleste av oss vil mene at ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for et reelt og levende demokrati. I akademia er vi i tillegg helt avhengig av meningsbrytning for å komme frem til ny innsikt og erkjennelse.
Uten et mangfold i syn og meningsbrytning, fremmer vi ingen ny kunnskap. Derfor er grunnlovens §100 så uendelig viktig.

Om litt svinger jeg forbi Universitetsmuseet, går i retning statuen av Wilhelm Frimann Koren Christie og er fremme til kransnedleggelse ved monumentet over Eidsvollsmannen og Norges første Stortingspresident. Fremsynte grunnlovsfedre ga oss §100. Det er vår oppgave å forvalte og beskytte den.

Hurra for 17. mai!