Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken.

 

«Innovasjon, innovasjon og innovasjon» sa statsminister Shinzō Abe da han åpnet Science and Technology for Society (STS) Forum i Kyoto denne uken. I Europa er han kanskje mest kjent for økonomiske reformer, omtalt som «abenomics», som skal få fart på den japanske verdiskapningen etter at boblen sprakk på 1980-tallet og medførte 20 påfølgende år med høyst moderat økonomisk utvikling. Ett av tiltakene er innovasjonsprogrammet ImPACT. Programmet fokuserer på «disruptive» innovasjoner som kan bidra til radikale endringer, snarere enn på inkrementell innovasjon. Dette er et bevisst strategisk og politisk valg og hvor listen legges høyt og fallhøyden er stor. Da norsk teknologisk forskning ble evaluert av Forskningsrådet for en del år siden ble vi kritisert for det motsatte – å legge listen for lavt, og ikke satse tilstrekkelig på utvikling av radikalt nye teknologier. Her har vi noe å lære av Japan, ikke minst fordi vi har økonomiske muligheter til å legge listen høyt.

Teknologi har i løpet av noen få tiår hatt en transformativ effekt på samfunnet og få er uenig i at teknologi også vil være viktig for å møte de store globale utfordringene. Langsiktighet i forskning og teknologiutvikling er viktig, men evne til å ta moden teknologi i bruk er også avgjørende. Ved åpningen av STS-Forum ble det kjent at det internasjonale klimapanelet, IPPC, avholdt pressekonferanse i Icheon, Korea, og budskapet var alt annet en oppløftene. Langt mer radikale tiltak enn hva som så langt er igangsatt er nødvendig, dersom målsetning om maksimalt 1,5 grad global oppvarming skal innfris. Raskere innfasing av fornybar energi, ny teknologiutvikling, men også politikk og lovreguleringer synes presserende. STS-Forum entes derfor om en uttalelse som fastslår følgende: «Harnessing existing and emerging scientific technological knowledge for new energy solutions will be essential to rapidly reach a Zero Net Emission future.”

Ny teknologi og vitenskapelige oppdagelser gir grunnlag for optimisme, men ikke betingelsesløst. Mulighetene for å modifisere arvematerialet vårt kan bidra til å utradere sykdommer, men kan denne teknologien også misbrukes? Det samme kan sies om den formidable utviklingen innen kunstig intelligens. Digitaliseringen av samfunnet har åpenbare fordeler, men gjør oss også sårbare på nye måter. En viktig del av STS-Forum er da også å diskutere alle sider av ny innsikt og teknologi, og hvordan den best kan komme samfunnet til nytte.

STS-Forum i Kyoto har klare likheter med World Economic Forum i Davos ved at akademikere, politikere og næringslivsledere møtes for å drøfte globale utfordringer. Møteformatet er naturligvis krevende. Det er ikke nødvendigvis slik at styrelederne for Toyota og Huawei, statsråder for økonomisk utvikling og for forskning og utdanning fra Russland og Egypt, og presidenter for ulike vitenskapsakademier og nobelprisvinnere deler samme språk, kultur og utgangspunkt for samtalene. Men her deler de viljen til å drøfte globale utfordringer og de store spørsmålene som forskning kan bidra til å belyse. Og felles er oppfatningen av at forskning og teknologiutvikling skal bidra til samfunnsutvikling og bidra med kunnskap til politikkutvikling.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved UiB