EU-kommisjonen lanserte nylig sitt nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon Europe. EU er beredt til å bruke langt mer midler på området, men er det nok og er innretningen på pengebruken det Europa trenger?

Fra: Factsheet EU funding for Research and Innovation 2021-2027

Horizon Europe har et totalt budsjett på 100 milliarder euro. Det er en økning på 30% fra det inneværende rammeprogrammet. Det må kunne sies å være en frisk politisk prioritering. Likevel er det et godt stykke unna nivået som ble foreslått av en høynivågruppe ledet av Pascal Lamy, tidligere generaldirektør ved Verdens handelsorganisasjon. I sin rapport til EU-kommisjonær Carlos Moedas, foreslo de ambisiøst nok en dobling av budsjettet. En økning på 30% er heller ikke nok til å konkurrere med de massive investeringene Kina foretar innen forskning og innovasjon.

Etter at Horizon Europa ble lansert har en rekke europeiske universitetsnettverk oppfordret kommisjonen og EU-parlamentet til å styrke budsjettene ytterligere, og da i tråd med anbefalingene fra høynivågruppen. For noen uker siden hadde jeg samtaler med representanter fra EUs ITRE-komité som har ansvar for industri, energi og forskning. Representantene, fra ulike politiske fløyer, ga klart uttrykk for at de ville kjempe for en enda mer ambisiøs satsning på forskning. Resultatet får vi når EU-parlamentet har behandlet forslaget og tautrekning mellom ulike politiske prioriteringer skal samles til ett budsjett.

Rammeprogrammet Horizon Europa deles inn i de tre søylene ‘Open Science’, ‘Global Challenges and Industrial Competitiveness’ og ‘Open Innovation’. ‘Open Science’ er den søylen som i all hovedsak finansiere grunnleggende forskning av høy kvalitet og omfatter European Research Council (ERC). ERC får en svak budsjettstyrking og lander på 16,6 milliarder euro. Samtidig lanseres det som nok er kommisjonær Moedas hjertebarn, European Innovation Council (EIC), med et budsjett på 10 milliarder euro. Økte bevilgninger til innovasjon er både forventet og rimelig med de ambisjoner kommisjonen har for forskningsdrevet vekst og velferd i Europa. Spørsmålet er om en slikt dreining tjener formålet. Kollega ved UiO, Svein Stølen, påpeker i et blogginnlegg at nær 1/3 av alle patentene som kan knyttes til EU-finansiering kommer fra ERC- prosjekter. Dersom målet er mer innovasjon, gir det altså mening å styrke ERC.  Hva EIC kan utrette gjenstår å se. I et innspill fra norske universitetsrektorer til EU-kommisjonen understreket vi betydningen av fortsatt solid satsning på grunnleggende forskning av høy internasjonal kvalitet, samt en sunn balanse mellom forskning og innovasjon.  Vi kan vel slå fast at vi bare delvis er hørt!

‘Global Challenges and Industrial Competitiveness’ får den største delen av budsjettet med 52,7 milliarder euro; det overrasker ikke. Prioriterte områder er helse, inkluderende og sikkert samfunn, digitalisering, industri, klima, energi, mobilitet, mat og naturressurser. Dette er områder som passer godt for en rekke forskningsmiljøer ved UiB og som også er i tråd med store deler av vår strategi.

I storsatsinger som dette tydeliggjøres det hvilket enormt samfunnsutviklende potensiale som finnes i forskningsaktiviteten ved UiB. For eksempel tilrettelegger Horizon Europe i større grad for marin forskningsaktivitet ved å gjøre ‘Sea and Oceans’ til et selvstendig område i budsjettet. Dette er en viktig endring som viser at internasjonale fellesskap og stormakter ser verdien av kunnskap om havet for en god samfunnsutvikling. Med våre verdensledende marine forskningsmiljøer ligger vi i forkant, og dette er bare ett eksempel.

 

Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen