Skip to main content

UiB har tatt nasjonalt ansvar for å sikre kunnskap om studentmobilitet

Ny rapport gir verdifull kunnskap om studentflyt og sektorfrafall i høyere utdanning.

For første gang får norske universiteter og høgskoler innsikt i hvordan studentene flytter seg mellom institusjoner. Dette er viktig fordi vi som utdanner i liten grad har hatt kunnskap om hva som skjer når en student slutter hos oss: Flytter studenter til andre institusjoner eller faller de ut fra høyere utdanning?

Rapporten «Analyse av studentflyt og sektorfrafall i høyere utdanning i Norge» er utformet på oppdrag fra Universitetet i Bergen. Gjennom dette initiativet får ikke bare UiB, men hele sektoren, informasjon vi trenger for å kunne sette inn riktige tiltak, og få flest mulig studenter til å fullføre en grad.

UiB har lenge sett behovet for å sikre kunnskap på området. Dette er ikke bare viktig for utdanningsinstitusjonene, men selvsagt også for storsamfunnet. Vi har ansvar for å utdanne fremtidens arbeidstakere, med den kompetansen og ferdighetene samfunnet trenger.

Rapporten gir innsikt i andel studenter som fullfører et utdanningsløp eller som faller ut av den høyere utdanningssektoren. Analysene viser at 63,6 prosent av studentene som startet på et 3-årig bachelorprogram høsten 2010, oppnådde en grad. Av studentene som startet sin utdanning hos UiB, oppnådde 63,2 prosent en bachelorgrad, enten hos oss eller ved en annen utdanningsinstitusjon. Gradsoppnåelsesandelen til UiB er høyere enn hos de andre BOTT-universitetene (UiO, NTNU og UiT).

UiB scorer også lavere på sektorfrafall enn resten av sektoren: 17,7 prosent av studentene ved UiB slutter, uten å gå over til en annen utdanningsinstitusjon. Det samlede sektorfrafallet for alle institusjoner som gir høyere utdanning (andel studenter som avslutter studiet uten å oppnå bachelorgrad) er på 23,8 prosent. Dette er et tall som må tas på alvor. Når nesten en fjerdedel av studentene som begynner å studere i sektoren, ikke oppnår en grad, må vi som utdanner spørre oss: Har vi gjort en god nok jobb i rekrutteringen for å formidle hva det vil si å ta en høyere utdanning og har vi gjort en god nok jobb i oppfølging av studentene underveis i deres studier?

Selv om frafallstallene for UiB er bedre enn for sektoren samlet, må også vi se både på rekrutteringsarbeidet og studietilbudet vårt. God kommunikasjon med potensielle studenter er avgjørende for at de skal kunne ta utdanningsvalg som svarer til forventningene. Vi vil vurdere om inngangen til bachelorprogrammene våre kan bli breiere, slik at en har flere muligheter til å velge løp etter et årsstudium. Innen 2019 skal alle våre studenter ha tilbud om en mentor, som kan gi veiledning på det faglige, videre utdanningsplaner, men også støtte opp om det sosiale. Vi jobber også for å sikre muligheten til praksis for alle studenter. Disse tiltakene mener vi vil være viktige for å øke sannsynligheten for at studenter fullfører en grad.

Vi håper og tror rapporten vil bli et godt, kunnskapsbasert grunnlag for hele den høyere utdanningssektoren i det videre arbeidet mot vår felles mål: Å sikre at flest mulig studenter lykkes og fullfører et utdanningsløp som vil ruste for framtidens arbeidsliv.

Oddrun Samdal

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen

 

En megafon for kunstbyen Bergen

Nybygget på Møllendal vil, som det største kulturbygget i Bergen på 40 år, gi kulturbevisstheten i Bergen og på Vestlandet et løft.

Bergen har visjon om å være en internasjonal kunstby; synlig, samfunnsrelevant og fremtidsrettet. Ambisjonene om å være i forkant internasjonalt, sette dagsordenen og satse både spisst og bredt, er høye. Hva har så et bygg å si for Bergen og for denne visjonen? En hel del, vil vi påstå.

Kunst- og designmiljøene i Bergen har til nå vært spredt utover byen i mange ulike lokaler. Det sier seg selv at dette gjorde samarbeidet vanskelig, og at potensialet i å utvikle ett sterkt og samlet miljø ikke kunne utnyttes fullt ut. Med samlokaliseringen i Møllendal, har vi fått en synlig og slagkraftig arena der fagfeltene eksponeres for hverandre på tvers. Dette får også ringvirkninger for kunst- og kulturbyen Bergen.

Bygget er viktig i seg selv. Lokalene er skreddersydd for å drive kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå innen kunst og design, og vil huse en av Nordens mest fremtidsrettede utdanninger på feltet. En satsing på en milliard kroner, sier noe om forventningene til hva fakultetet skal bidra med, og om verdien dette har for samfunnet.

Dette er også første gang kunst- og designutdanningene i Bergen er samlet under samme tak, som en spydspiss i en ny kunstbydel. En slik samlokalisering gir store muligheter, ikke minst i å utvikle nye grenseoverskridende kunstneriske uttrykk i områdene mellom kunst, musikk og design, og i å skape forbindelser mellom kunstnerisk og vitenskapelig forskning. Det nye ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid med 15 nye stipendiatstillinger er et godt eksempel på dette.

Bygget står stødig på en akse som strekker seg fra Møllendal, via Grieghallen og Kode, til Den Nationale Scene. Med 600 studenter og 130 ansatte, er fakultetet et stort apparat sett i et byperspektiv. Fakultetet har allerede tett kontakt med byens mangfoldige kunstmiljø, men samlokaliseringen gjør at vi bedre koordinert og mer målrettet kan videreutvikle våre forbindelser til de store kunst- og kulturinstitusjonene. For eksempel med Kode, Festspillene, Bergen Assembly og Borealis Festival. Som prodekan for forskning, Anne-Helen Mydland, sa i et intervju: Bergen er ikke størst eller mest sentralt, men dette bygget er som en megafon inn i Bergens kulturliv og viser ambisjoner.

Vi tror også at nybygget gjør oss til en mer synlig samarbeidspartner internasjonalt, og i neste omgang Bergen til et mer attraktivt sted å studere, utvikle og forske på kunst. Våre ansatte er aktive i internasjonale nettverk som genererer forskningsprosjekter, konserter, utstillinger og utveksling. Dette nettverket bringer vi til Bergen. Også disse, i tillegg til våre egne studenter og ansatte, drar ut som ambassadører for kunst- og kulturbyen Bergen.

Nettopp å åpne seg mot verden, har vært viktig for alle involverte aktører i utviklingen av det nye Snøhetta-bygget. Kunsten skal ha rom til å utvikle seg på egne premisser, men den skal også formidle og vende seg ut mot samfunnet. Fakultetet har mellom annet fått en egen offentlig sone som gir publikum tilgang til de store prosjekthallene, galleri, bibliotek, materialbibliotek og kafé. Det er viktig for å åpne oss mot byen og publikum.

Men vi er enda ikke i mål. Skal vi lykkes fullt i å realisere ambisjonen om å skape et fakultet som er en premissleverandør for den internasjonalt orienterte kulturbyen Bergen, må vi få samlet alle miljøene i Møllendal. Vi trenger videre støtte fra Bergen kommune for å realisere et nytt bygg for Griegakademiet på nabotomten, og er spente på å se bevilgninger over statsbudsjettet. Vi er optimister i så måte. Statsbygg eier tomten og planleggingen har allerede kommet langt.

Gjennom sammenslåingen av Kunst- og designhøgskolen og musikkmiljøet ved universitetet, har vi tatt et viktig skritt mot et fullverdig fagmiljø. Dette vil bidra til at Bergen som kunst- og kulturby blir enda mer attraktiv; for de som skaper og forsker på kunst, design og musikk, men også for Bergen som en internasjonal møteplass. Slik vil nybygget på Møllendal, som det største kulturbygget i Bergen på 40 år, gi kulturbevisstheten i Bergen og på Vestlandet et løft, og være avgjørende i å nå visjonen om kunstbyen Bergen.

Dag Rune Olsen

Rektor

Universitetet i Bergen

Innlegget ble først publisert hos BT, 11.10.2017.