Skip to main content

Humaniora – sett søkelys på kvalitet snarere enn organisering

Må humanistisk forskning foregå innenfor rammen av organiserte forskningsgrupper?  Spørsmålet opptar fagpanelet som har evaluert norsk humanistisk forskning på oppdrag av Forskningsrådet, og kommenteres av Toril Moi og Christen Krogh i innlegg i Morgenbladet. Forskningsrådets evaluering legger til grunn at forskningen foregår i organiserte grupper av forskere. Moi er kritisk og påpeker at dette er en uvanlig måte å organisere forskningen på innen en rekke humanistiske fag.

Forskning må organiseres etter behov og ut fra hva som belyser forskningstematikken og problemstilling best. Av og til er forskningsgrupper den klart beste arbeidsformen, andre ganger kan enkeltforskeren i dialog med sitt internasjonale kontaktnett være suverent best. Her er vi også enige: Forskningsgrupper må etableres ut fra behov og av forskningsmiljøene selv. Det er betryggende at Christen Krogh slår fast at: «Forskningsrådet har ingen ambisjoner om å tvinge norske humanister til å organisere seg i grupper».  Diskusjonen om hvordan humanioraevalueringen skal følges opp må ikke reduseres til en debatt om forskningsgrupper.

Evalueringen av norsk humanistisk forskning avdekker – som for de fleste andre fagområder ved norske universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner – varierende kvalitet. Det pekes på at norske humanister publiserer for lite. Toril Moi skriver i sitt innlegg: «Skriving er tenking. Å skrive er viktig for å danne kunnskap, og derfor er det betenkelig når evalueringen viser at mange av norske humanister ikke skriver.»  Her deler jeg Mois syn helt og fullt: innsikt formes gjennom arbeid med tekst og står sentralt i enhver forskers arbeid. Evalueringen er også kritisk til at mange publiserer sine arbeider i mindre viktige publikasjonskanaler med liten rekkevidde.  Monografier står sterk i den humanistiske publikasjonstradisjonen – det er det all mulig grunn til. Samtidig ser vi en økende tendens til publisering av forskningsartikler i internasjonale tidsskrifter. Forskningspolitikken og institusjonsledelse må stimulere til publisering i de beste internasjonale tidsskriftene og gjennom solide monografier.

Moi skriver at vi burde kunne forvente oss mer av norske humanister. Ved Universitetet i Bergen tar vi naturligvis humanioraevalueringen på alvor; samtidig er det viktig å understreke at mange av miljøene er solide. Sammen med humaniorameldingen danner –evalueringen et godt utgangspunkt for arbeidet med en egen humaniorastrategi ved Universitetet i Bergen, hvor humanioras betydning for samfunn, lokalt og internasjonalt, dens rolle i de sentrale samfunnsutfordringene, samt vitenskapelig kvalitet vil belyses.

Dag Rune Olsen

Rektor, Universitetet i Bergen

Innlegget stod først på trykk i Morgenbladet 22.september 2017.

Digitalisering er en viktig strategisk satsing for UiB

Kunnskapsdepartementets nye strategi for digitalisering i høyere utdanning og forskning kommer med klare mål og forventninger om at høgskoler og universitet løfter digitalisering til et strategisk nivå, og integrerer denne i all faglig og administrativ virksomhet.

Det er svært viktig at det nå er lansert en samlet digitaliseringsstrategi for UH-sektoren, med signal fra departementet om hvilke prioriteringer som er viktigst. Digitalisering er en viktig satsing for oss, og den nye strategien understøtter arbeidet som alt er godt i gang ved UiB.

Som ledende innen sektoren har vi høy bevissthet om digitalisering som et viktig strategisk verktøy for å nå vårt overordnede mål: høy studiekvalitet, aktiv læring og fremragende forsking. Allerede i oktober 2016 vedtok vi vår egen digitaliseringsstrategi. Der har vi satt strategiske mål for hvordan vi skal utnytte mulighetene digitalisering gir, sammen med de strukturelle endringene digitalisering medfører.

UiBs digitaliseringsstrategi er delt inn i fem grunnleggende strategier: 1. En gjennomgående digitalisert infrastruktur, 2. Brukerorienterte digitale tjenester, 3. Det digitalt inviterende universitetet, 4. Det administrativt selvbetjente universitetet, og 5. En kultur for endrings- og gjennomføringsevne.

All vår infrastruktur skal utformes og tilrettelegge for digitalisering, slik at den støtter digital innsamling, bearbeiding og formidling av stadig større mengder data og informasjon, samt digital drift og forvaltning. Vi tar i bruk og utvikler ny teknologi som gjør det mulig å hente inn, produsere og dele svært store datamengder. Vi har etablert Medborgerlaben, et nytt forskningslaboratorium som brukes av flere fagfelt ved UiB og andre institusjoner, og Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. I 2016 tok vi også i bruk en ny elektronisk løsning for å sikre trygg behandling av sensitive personopplysninger i forskning.

UiB skal ha brukerorienterte digitale tjenester. Vi viderefører og forsterker vår satsing på nye og innovative digitale lærings-, vurderings- og formidlingsformer gjennom DigUiB-programmet, og legger til rette for at studenter og ansatte får utviklet sin digitale kompetanse og modenhet. Fra og med høsten 2017 var alle våre digitaliserbare skoleeksamener digitale, og i fjor innførte vi også den nye digitale læringsplattformen Mitt UiB ved hele universitetet. Denne er utviklet med fokus på pedagogiske muligheter og aktiv læring for studentene, og finnes også som app. Videre arbeider Program for universitetspedagogikk med å utvikle aktiv læring og vurdering knyttet til mulighetene i læringsplattformen og den digitale eksamensløsningen TALIDA.

UiB skal være et digitalt inviterende universitet. Vi bruker digitalisering for å legge til rette for lokalt, nasjonalt og globalt forsknings og utdanningssamarbeid, og for å åpne oss mot samfunnet rundt oss. Her er våre nye klyngesatsinger sentrale, da disse gir grunnlag for utvikling og samarbeid med andre aktører i samfunns- og næringsliv. I vår nye helseklynge vil digitalisering være et viktig virkemiddel for å skape innovative helse- og omsorgsløsninger i primærhelsetjenestene for hele mennesket.  I Media City Bergen har vi blant annet etablert en egen læringslab der tverrfaglige administrative miljøer arbeider tett sammen med fagmiljøene og klyngepartnerne om å utvikle prosesser, verktøy og tjenester for digital læring, vurdering og formidling.

Vi har selvbetjening og automatisering som en gjennomgående målsetning for administrative systemer og tjenester ved UiB. Alle administrative prosesser skal være papirfrie innen 2020. Vi vil også videreføre BOTT-samarbeidet med de andre breddeuniversitetene om anskaffelser av felles administrative støttesystemer.

I vår femte delstrategi for digitalisering, har vi satt mål for hvordan vi skal oppnå en kultur for endrings- og gjennomføringsevne. Vi vet at nye digitale verktøy, systemer og tjenester medfører endring i arbeidsmetoder, prosesser, kultur og organisering. Vi jobber kontinuerlig med å styrke den digitale kompetansen hos de ansatte. Her er Digital myldredag som vi arrangerer for alle ansatte i oktober ett konkret tiltak. Arrangementet skal vise det store mangfoldet av digitaliseringsarbeid som foregår ved UiB, og har som mål å informere, inspirere og motivere alle ansatte, og å gi ansatte muligheten til å videreutvikle sin digitale kompetanse sammen.

I samarbeid med Norgesuniversitetet inviterer vi også til Nasjonal konferanse for digitalisering i høyere utdanning i november. Dette er en konferanse på ledernivå, som vil omfatte temaer knyttet til digitalisering av undervisning, vurdering og formidling, nasjonale føringer og rammeverk, institusjonelle støttestrukturer, digitale verktøy som støtte for studentaktive læringsformer, og digital kompetanse og arbeidslivsrelevans i studieprogrammene.

Dette er bare noe av den pågående aktiviteten knyttet til digitalisering ved Universitetet i Bergen. Vi har tatt høyde for at nye nasjonale føringer vil kunne gi rammer for digitaliseringsarbeidet ved UiB. Det har vært viktig for oss at våre strategiske veivalg skal kunne tåle organisatoriske endringer og endrede rammevilkår. Den nasjonale digitaliseringsstrategien understreker viktigheten av grep vi har tatt og gir oss ny drakraft på veien mot det som er universitetets overordnede mål, også i digitaliseringsarbeidet: høy studiekvalitet, aktiv læring og fremragende forsking.

Dag Rune Olsen

Rektor

Universitetet i Bergen

Nei til forbud er ikke ja til nikab

Hver enkelt institusjon bør ut fra faglig behov selv kunne vurdere et forbud.

«Det fremstår som en gåte at det vi regner som åndseliten i vårt land, «går utenom» når det gjelder nikab», skriver Inger-Margrethe Lunde i Aftenposten, 14.september.

Det er bred oppfatning i universitets- og høgskolesektoren om at et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg ikke støttes. Vi går ikke utenom. Tvert imot tørr vi å regulere dette selv, uten å måtte lene oss på et nasjonalt lovverk.

Departementet viser til at det bare er noen få kjente tilfeller av nikab-bruk ved universitet og høgskoler i dag. På grunn av erfaringene med det ene tilfellet av nikab-bruk ved HiOA, ble det utviklet et regelverk ved institusjonen, der studieprogrammene har mulighet til å forby ansiktsdekkende plagg ut fra fire kriterier: identifikasjon, helse og hygiene, sikkerhet og kommunikasjon. Det har ikke vært tilfeller med nikab-bruk etter at regelverket kom på plass, og tilbakemeldingene tyder på at lokale regler fungerer bra.

I en rapport som er utarbeidet for departementet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, vises det til forskning som tyder på at kategoriske forbud kan øke symbolverdien av plagg som nikab og burka, og bidra til at det blir en kampsak. Et forbud kan også bidra til stigmatisering og utenforskap, som mange muslimske kvinner allerede opplever i dag. Det vil i tilfellet være svært uheldig om et lovforbud skulle bidra til økt stigmatisering, utenforskap og styrket symbolverdi av heldekkende ansiktsplagg.

Universiteter er sekulære institusjoner, men vi skal like fullt ha respekt for ulike religiøse og kulturelle utrykk og symboler. Religiøse klesplagg skal i utgangspunktet ikke være til hinder for å ta høyere utdanning, og et generelt forbud kan være uforenlig med prinsippet om lik rett til utdanning.

Bruk av heldekkende ansiktsplagg er utfordrende i en rekke undervisningssituasjoner, noe vi har erfart også ved Universitetet i Bergen. Vi mener likevel at utdanningsinstitusjonen selv kan og bør regulere dette; ikke minst av hensynet til universitetenes frie og uavhengige stilling og rolle i samfunnet.

Dag Rune Olsen,

Rektor ved Universitetet i Bergen

Dette innlegget stod først på trykk i Aftenposten 20.september 2017.

Tanken må være fri

Øremerking og føringer vil før eller senere utfordre universitetenes faglige uavhengighet.

Akademisk frihet er nedfelt i Universitets- og høgskoleloven og gir institusjonene stor autonomi med hensyn på forsking og utdanning. Slik kan samfunnet feste lit til den kunnskapen vi frembringer. Men stadig oftere ser vi at den akademiske friheten og respekten for kunnskap utfordres, også i våre nærområder. Det er dårlig nytt for en verden som i økende grad er avhengig av kunnskap for å håndtere sine utfordringer.

Viseadministrerende direktør ved Simula Research Laboratory, Kyrre Lekve, skriver i en kronikk i Aftenposten tidligere i sommer at «universitetene er slaver av finansieringssystemet». At norske universiteter er lite finansielt uavhengige sammenlignet med andre europeiske universiteter, stemmer. Spørsmålet er om dette påvirker vår akademiske frihet?

Sammenslutningen av europeiske universiteter (EUA) publiserte tidligere i år en oversikt over universitetenes autonomi i nærmere 30 regioner i Europa. I vurderingen av institusjonenes autonomi inngår fire forhold: organisatorisk, finansiell, personalmessig, og faglig uavhengighet. Norske universiteter nyter godt av høy faglig autonomi, skårer middels høyt på organisatorisk og personalmessig autonomi, men rangeres som tredje sist i Europa med hensyn på finansiell uavhengighet.

Årsaken er sammensatt og dels knyttet til at norske universiteter ikke tar skolepenger. Viktigere er imidlertid at budsjettene ikke er flerårige, at man ikke kan ta opp lån eller overføre overskudd til neste års budsjett. Dette reduserer institusjonens mulighet til langsiktig planlegging og budsjettering.

Bildet må imidlertid nyanseres. Norske universiteter har de siste årene hatt en vedvarende og substansiell økning i sine budsjetter der hvor andre nasjoner har måttet kutte. Sammenlignet med verden for øvrig har norske universiteter dessuten en høy grunnfinansiering, og jevnt over liten andel konkurranseutsatt og resultatbasert finansiering.

Finansiell autonomi er viktig fordi den legger grunnlaget for den faglige uavhengigheten. Øremerking og føringer reduserer den finansielle autonomien og vil før eller senere kunne utfordre institusjonens faglige uavhengighet. Universiteter som i begrenset grad rår over sine økonomiske midler vil heller ikke kunne realisere egne prioriteringer fullt ut. Derfor er det velkomment når kunnskapsministeren tar til orde for flerårige budsjetter. Et mangfold i kilder til finansiering av universitetets aktiviteter vil også kunne bidra til finansiell – og dermed faglig – autonomi.

Norske universiteter er en del av staten, og Stortinget bevilger rundt 30 milliarder kroner hvert år til forskning og undervisning ved disse institusjonene.  Da er det legitimt at våre folkevalgte interesserer seg for resultatet av investeringene. Like fullt har skiftende regjeringer sett viktigheten av den akademiske frihet loven gir og respektert denne. Derfor, men også bare derfor, kan norske universiteter nyte godt av en høy grad av faglig uavhengighet på tross av lavere finansiell autonomi.

Dag Rune Olsen

Rektor, Universitetet i Bergen

Teksten ble først publisert i Klassekampen 18.september 2017.

UiB tar sikkerhet på alvor

I midten av august ble det begått et innbrudd ved Universitetsmuseet i Bergen og uvurderlige kulturskatter ble stjålet. Det har naturlig nok medført en diskusjon om sikkerheten ved museet var tilstrekkelig. Universitetet i Bergen har ansvar for en omfattende samling av kulturminner og –skatter; et ansvar som også er nedfelt i universitets- og høgskoleloven. Forsvarlig lagring og sikring av kulturminnene er sentrale oppgaver i dette forvaltningsansvaret.

Universitetet i Bergen (UiB) tar selvkritikk på at sikringen ikke var tilstrekkelig god til at tyveriet kunne forhindres. Jeg vil likevel understreke at dette konkrete innbruddet kunne skje fordi flere uheldige omstendigheter oppsto på en og samme tid. Vi har både omfattende rutiner og sikkerhetsopplegg som normalt skal hindre nettopp slike innbrudd.

Hvordan kunne dette skje? Gjenstandene som ble stjålet fra de arkeologiske samlingene ved Universitetsmuseet hadde vært oppbevart i magasiner siden 17. mars. Sikkerheten ved magasinene er i utgangspunktet god. Bygningen har sikringer i flere ledd, blant annet skallsikring, bevegelsessensorer og vektertjeneste. I juni ble det imidlertid satt opp stillas i forbindelse med rehabilitering, noe som kunne gjøre det mulig å ta seg inn i de øverste etasjene av bygget. Derfor ble det i forkant av oppussingen gjort en grundig sikkerhetsanalyse. Stillasalarm ble rutinemessig montert og tilbud på ytterligere sikring ble innhentet. Omfattende sikringstiltak utover alarmsikring av stilas var planlagt, men ikke gjennomført. At tiltakene ikke ble iverksatt er en klar systemsvikt hos oss. Universitetet har nå satt i gang et eget prosjekt for å gjennomgå rutiner og system for interkontroll og sikkerhet.

Historien er ellers kjent. Stillaset var utstyrt med alarm tilknyttet vaktsentral. Denne alarmen ble utløst to ganger lørdag kveld den 12. august og bygget ble begge ganger undersøkt utvendig av vaktselskap uten at noe mistenkelig var og se. Etter innbruddet ble det umiddelbart iverksatt en rekke tiltak for å bedre sikkerheten ytterligere, blant annet gjennomgår vi alle museets lokaler for å sikre at romsikkerheten er god nok.

I 2007 gjennomførte Riksrevisjonen tilsyn av universitetsmuseene i Norge, der det ble pekt på behovet for å sikre bedre forvaltning av samlingene, og styring av universitetsmuseene. Dette har vi fulgt opp, og de siste ti årene har det blitt gjort betydelige investeringer for å trygge og sikre bygg og gjenstander ved UiB.

Budsjettene til Universitetsmuseet i Bergen er økt, og ledelsen ved museet er styrket med flere ressurser. Det er etablert nye sikre magasin med klimastyring for god samlingsforvaltning i Realfagbygget og i fjellhaller, og moderne konserveringslaboratorium er etablert i Realfagsbygget. Det er satt i gang rehabilitering av bygget til De naturhistoriske samlinger der byggeprosjektet ferdigstilles neste år, med åpning av utstillingene i 2019. Adgangskontrollanleggene til alle universitetets bygg, inkludert museene, har blitt oppgradert, og UiB har styrket sin vektertjeneste. Planlegging av oppgradering av bygget til De kulturhistoriske samlinger ble satt i gang i 2014, og skal gjennomføres etappevis over en fireårs-periode. Første del omfatter tårnbygningen, der innbruddet i august fant sted. Det er også utarbeidet romprogram for et nytt magasinbygg for museet og øvrige samlinger ved Det humanistiske fakultet og Universitetsbiblioteket. Samlet har vi satt i gang sikring og ombygging for flere hundre millioner kroner.

Dette er likevel ikke nok når en vet at nær 400 gjenstander, hovedsakelig fra jernalderen (500 f.Kr til 1030 e.Kr), og særlig perioden vikingtid (800-1030 e.Kr), nå er på avveie. Det er et ansvar som hviler på universitetsledelsens skuldrer. Ved siden av arbeidet med å oppgradere sikkerheten ytterligere, legger vi vekt på å få ut informasjon om de stjålne skattene, både nasjonalt og internasjonalt. Håpet er at publikum, museer og samlere rundt om i verden skal være så kjent med verdiene at gjenstandene aldri lar seg omsette, og at skattene finner veien hjem til Universitetsmuseet i Bergen.

Dag Rune Olsen, Rektor ved Universitetet i Bergen

Dette innlegget ble først publisert i BT, 30.august.