Det er på Sør- og Vestlandet vi finner mange av de mest produktive og teknologisk ledende bedriftene i landet.

Næringslivet langs kysten fra Agder til Hordaland er blant de store driverne av norsk økonomi. Etablering av et nytt, stort forskningsselskap vil styrke våre landsdeler ytterligere.

Her er paradokset: Trøndelag, Oslo og Akershus har i en årrekke blitt vurdert til å være lengre fremme enn Sør- og Vestlandet på innovasjon, ifølge European Innovation Scoreboard som hvert år kartlegger ulike regioners evne til innovasjon og omstilling. Samtidig er det på Sør- og Vestlandet vi finner mange av de mest produktive og teknologisk ledende bedriftene i landet. Det er dette kunnskapsparadokset vi som leder universitetene langs «Gullkysten» ønsker å endre på.

Og her er medisinen: Universitetene og forskningsinstituttene langs «Gullkysten» etablerer nå et nytt forskningsselskap som skal gjøre Sør- og Vestlandet sterkere på oppdragsforskning, innovasjon og verdiskapning. Selskapet, som får hovedkontor i Bergen og vil være operativ fra nyttår, skal gjøre de to landsdelene bedre rustet til å ta opp konkurransen med forskningsinstitutter i inn- og utland.

Målsetningen er at Sør- og Vestlandet skal ta en fremtredende norsk og internasjonal rolle innen innovasjon og oppdragsdrevet forskning. Jeg mener at det er særlig næringslivet langs kysten vår som vil kunne lede an i omstillingene i årene fremover, i takt med teknologiutvikling og i møte med globale utfordringer innen klima, energi og samfunn. Vi ønsker å spille en sentral rolle i å sikre norsk omstilling og å styrke Norge som forsknings- og verdiskapingsnasjon, og her vil det nye forskningsselskapet kunne være en drivende samarbeidspartner for et arbeids- og næringsliv som trenger all den drahjelpen det kan få.

Samlet vil selskapet seile opp som en av de store aktørene innen norsk oppdragsforskning, og forhåpentligvis også kunne puste SINTEF i nakken. Selv om hovedkontoret skal ligge i Bergen vil den lokale faglige forankringen på forskjellige lokasjonene fortsatt stå sterkt. Ett sterkt forskningsselskap vil kunne være betydelig mer slagkraftig, bedre koordinert og posisjonert enn partene hver for seg. Oppdragsforskning skjer i økende grad i et internasjonalt marked, og da er det en fordel å være en stor aktør.

Hver for seg har forskningsselskapene allerede over lang tid hatt et utstrakt samarbeid med industrien og bidratt til en imponerende teknologiutvikling over mange år. For at hele kyststripen, fra sør og opp til Hordaland blir sterkere på forskning, innovasjon og verdiskaping, vil det likevel være viktig at det nye selskapet fører til enda sterkere faglig og administrativ kraft ved alle de geografiske lokasjonene. Et samlet forskningsselskap vil, sammen med universitetene, stå sterkere også i arbeidet med å hente forskningsprosjekter og – midler fra EU og Norges forskningsråd.

Utfordringen blir nå å få næringslivet med på laget. Det er ingen hemmelighet at det norske næringslivets investeringer i forskning og innovasjon over tid har vært høyst moderat og er én av forklaringene på hvorfor Norge har vært betraktet som en under middels innovativ nasjon, ifølge EUs European Innovation Score Board.

En annen faktor er stor andel av svært små og mellomstore selskaper som naturlig nok ikke har kapasitet til egen forskning og utvikling.

En tredje faktor – som henger sammen med de to foregående – er lav andel ansatte med forskerkompetanse i næringslivet. Det er disse hullene det nye forskningsselskapet søker å tette, og med det få til et solid løft for norsk forskningsinnsats.

Dag Rune Olsen,

Rektor ved Universitetet i Bergen

Dette innlegget ble først publisert i Bergens Tidende, 16.august 2017.